Til Odelstinget.

       Stortingsrepresentantane Carl I Hagen og Jan Simonsen har den 30. september d.å. sett fram følgjande forslag:

       Vedtak til lov om endring i lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet (politiloven).

« I.

       I lov av 13. mars 1936 nr. 3 om politiet gjøres følgende endringer:

§ 20 nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

       Har det vært foretatt megling etter lov om offentlige tjenestetvister kap. 4 i en tvist mellom staten og en forhandlingsberettiget organisasjon av tjenestemenn som nevnt i første eller annet ledd, og megling ikke har ført frem, skal den meglingsmann som har ledet meglingen innen tre dager etter at meglingen er slutt, sende innberetning til formannen for Politiets faste lønnsnemnd.

       Politiets faste lønnsnemnd består av en formann og seks andre medlemmer, med personlige varamenn, oppnevnt av Høyesterett for tre år. Formannen og to andre medlemmer må ikke ha slik stilling at de kan ansees som partsrepresentanter, og skal oppfylle de krav som er foreskrevet for høyesterettsdommere. Vedkommende departement og polititjenestemannsorganisasjoner kan hver for seg fremsette forslag til to medlemmer med varamenn. De som foreslås må ha erklært seg villig til å motta vervet. Er konkurrerende forslag kommet fra forskjellige organisasjoner for tjenestemennene, oppnevnes fortrinnsvis en representant fra hver av de største organisasjonene. Er forslag ikke innkommet innen den frist som er fastsatt, skjer oppnevnelsen uten innstilling.

       Nemnda avgjør tvister med bindende virkning for partene. Reglene i lov om offentlige tjenestetvister § 27 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

II.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       I grunngjevinga for forslaget blir det vist til at politiet i 1959 vart fråteke streikeretten. Føresetnaden var at dette ikkje skulle føra til at politiet vart liggjande etter i sine løns- og arbeidsvilkår, men denne føresetnaden synest ikkje å vera oppfylt.

       Dagens tvisteløysar, Rikslønsnemnda, har 5 medlemer som vert oppnemnde av Kongen, medan to medlemer representerer arbeidsgjevar og arbeidstakarinteressene. Etter forslagsstillarane si oppfatning får Rikslønsnemnda ved dette ei samansetjing som kan oppfattast som skeiv når staten er part i lønstvisten. Det vert i staden gjort framlegg om å etablera ei fast nemnd for politi- og lensmannsetaten med stor grad av partsfridom for fastsetjing av løns- og arbeidsvilkår for desse gruppene. Politiet si faste lønsnemnd skal oppnemnast av Høgsterett for 3 år om gangen.