Komiteen viser til at det foreslåtte DNA-registerets analysemetode skal gjøres slik at profilen ikke er egnet til noe annet enn identifikasjon.
Komiteen er enig i at det av rettssikkerhetsmessige grunner i utgangspunktet bør stilles krav om at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke før en DNA-analyse foretas. Departementet legger til grunn at det etter gjeldende rett er adgang til å foreta DNA-analyse uavhengig av dette kravet dersom det foreligger samtykke, men at det kan være tvil om hvor langt denne adgangen går. Komiteen er enig i at det bør presiseres i loven at samtykke kan tre i stedet for krav om skjellig grunn til mistanke, og at det legges opp til skriftlig samtykke.
Komiteen viser til at analysen ikke skal registreres der personene er frifunnet eller saken er henlagt. Registeret skal for øvrig kun inneholde DNA-profiler av personer som er domfelt for nærmere bestemte forbrytelser, evt. har begått slike forbrytelser men er frifunnet etter utilregnelighetsreglene.
Forslaget er i overensstemmelse med Europarådets vedtatte rekommandasjon om hvordan et nasjonalt lovverk bør utformes når det gjelder DNA-analyser i straffesaker.
Komiteen er enig i at DNA-analyser først og fremst skal nyttes ved sedelighets- og voldsforbrytelser, men ser også nytten av å bruke dette nye hjelpemiddelet ved allmennfarlige forbrytelser og ran og forsøk på slike forbrytelser.
Komiteen mener det er svært viktig for rettssikkerheten at DNA-analyser kan fastslå med stor sikkerhet hvem som har begått en forbrytelse, og på den måten også utelukke uskyldige mistenkte.
Det skal også opprettes et sporregister, der sporfunn på ofre eller på åstedet som ikke kan knyttes til en identifisert person, skal registreres. Dette blir støttet av flere høringsinstanser og komiteen har ingen innvendinger mot dette forslaget. Komiteen understreker at heller ikke det materialet som registreres i sporregisteret kan brukes til annet enn identifikasjon. Dersom en utvidet bruk skulle bli aktuelt i fremtiden, vil det etter komiteens oppfatning kreve særskilt lovhjemmel.
Etter komiteens mening aktualiserer etableringen av et DNA-register en vurdering av sletterutiner for de forskjellige registre som inneholder opplysninger om straffede personer. Det er hensyn som taler for at en straffbar handling begått i ungdommen ikke nødvendigvis skal medføre at en skal figurere i strafferegisteret til sin dødsdag. Komiteen vil derfor be om at Regjeringen på egnet måte vurderer muligheten for å etablere regler om sletting, og regler som begrenser tilgjengeligheten til opplysningene.