Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen, og Wennevold Osflaten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, mener det er nødvendig å vedta en slik særlov, både fordi gjeldende norsk lovgivning i dag ikke inneholder et uttrykkelig forbud mot omskjæring av kvinner, og for å markere at en tar sterk avstand fra kjønnslemlestelse av kvinner. Komiteen vil på denne måten si et klart nei til en kulturell praksis som rammer kvinners liv på en nedverdigende og helsefarlig måte. Komiteen er enig i at bruken av begrepet « kjønnslemlestelse » er en viktig markering av de alvorlige konsekvenser av slik praksis. En strafferettslig særlov betyr at lovverket brukes aktivt til å ta avstand fra slik mishandling av kvinner.

       En slik lov er også i tråd med internasjonale menneskerettsstandarder. Kvinnelig kjønnslemlestelse er internasjonalt definert som brudd på kvinners menneskerettigheter. I den første rapporten fra FNs Menneskerettighetskommisjons spesialrapport om vold mot kvinner, av november 1994, beskrives kvinnelig kjønnslemlestelse som instrument for å kontrollere kvinners seksualitet og det kanskje mest ekstreme eksempel på skadelige tradisjoner med formål å kontrollere kvinners seksualitet for å sikre korrekt farskap og videreføring av eiendom i ættelinjen.

       Omskjæring av kvinner er forbudt i en rekke europeiske land, og også i mange av de afrikanske landene hvor praksisen forekommer.

       Komiteen vil også vise til at Norge var med på å vedta den Regionale Handlingsplanen fra FNs 4. kvinnekonferanse i 1995 der regjeringene oppfordres til å aktivt motarbeide og utrydde vold mot kvinner som er resultatet av en skadelig tradisjon og sedvane, herunder å forby kvinnelig kjønnslemlestelse.

       Norge har etterhvert fått innvandrere fra land hvor omskjæring ikke er uvanlig. Komiteen finner ikke grunnlag for å støtte skikker som innebærer brudd på menneskerettighetene og tar avstand fra bl.a. undertrykkende, fysiske ødeleggende eller lignende normer, slik kjønnslemlestelse av kvinner er.

       Komiteen er kjent med at det kan tyde på at omskjæring foretas på stadig yngre piker. Dette er grov fysisk lemlestelse av småjenter fra helt nyfødte opp til sjuårsalderen, eller helt fram til puberteten. Disse jentene har ikke noe valg, og de vet ikke på forhånd hva det innebærer. Siktemålet med handlingen er å kontrollere den voksne kvinnens seksualitet. Det er derfor spesielt viktig å gi barna et særskilt vern også i forhold til denne type overgrep. Komiteen er derfor enig i at foreldre eller andre som medvirker eller bidrar til inngrep her i Norge eller i utlandet, kan straffes.

       Komiteen ser det som svært viktig at innvandrerne blir meddelet på et forståelig språk at kjønnslemlestelse nå blir forbudt i Norge og kan straffes med fengsel. Det kan også være nødvendig at helsemyndighetene går ut til de innvandrergrupper som praktiserer kjønnslemlestelse, med holdningsskapende informasjon om de fysiske og psykiske problemer som dette kan skape for kvinnene. Helsepersonell må få informasjon om hvordan de skal forholde seg til omskårne kvinner, slik at kvinnene det gjelder, ikke blir påført tilleggsbelastninger.

       Komiteen har merket seg at lovforslaget tar sikte på å ramme alle typer kjønnslemlestelse av kvinner.

       Komiteen støtter den strenge strafferammen med fengsel inntil 3, 6 eller 8 år.