9.1 Samandrag
I Innst.O.nr.72 (1994-1995) s. 166-167 uttalar dei ulike fraksjonane i finanskomiteen seg om adgangen til å omklassifisere utbytte til lønn. På grunnlag av fleirtalets utsegner, kan det leggjast til grunn at omklassifisering berre kan finne stad når den utrekna personinntekta er positiv. Dette inneber at omklassifisering frå utbytte til lønn så å seie berre blir eit spørsmål om det skal betalast arbeidsgivaravgift av inntekta. Spørsmålet er dermed om likningsstyresmaktane kan foreta ei gjennomskjering og omklassifisere utdelt utbytte til lønn.
Etter departementet sitt syn står ulike prinsipielle omsyn mot kvarandre. Desse prinsipielle omsyna er det gjort greie for under pkt. 9.3 i proposisjonen.
Departementet finn at praktiske omsyn taler klart mot ein gjennomskjeringspraksis på dette området. Dette gjeld òg i dei tilfella hvor den aktive aksjonærens arbeidsforhold ligg nært opp til eit ordinært tenesteforhold.
Ein gjennomskjeringspraksis må vere så einsarta som mogleg. Dette krev at dei vilkåra som blir lagt til grunn for ei eventuell gjennomskjering, må praktiserast så likt som mogleg på alle likningskontor i landet. For å oppnå dette, må det enkelte likningskontor ta stilling til om omklassifisering skal finne stad for det aktuelle selskapet, og kor mykje som i så fall skal omklassifiserast. Denne vurderinga må ein foreta for alle selskap med aktive aksjonærar, for å avgjere om arbeidsforholdet ligg nært opp til eit ordinært tenesteforhold. Dette vil påføre dei enkelte likningskontora ei betydeleg arbeidsbelastning, samstundes som det vil innebere stor fare for vilkårleg forskjellsbehandling.
Vidare finn departementet at teknikken ved omklassifisering er særs tungvint. Aksjonærens berekningar av personinntekt, allmenn inntekt og godtgjersle må endrast. Vidare må selskapet sine lønnsutgifter og grunnlag for arbeidsgivaravgift endrast. I tillegg vil både nettoinntekta og den totale utrekna personinntekta i selskapet måtte endrast, noko som òg kan føre til endring for andre aksjonærar i selskapet. I praksis kunne det ha blitt naudsynt å forenkle dette til ei rein etterutrekning av arbeidsgivaravgift, utan likningsmessige konsekvensar ellers.
Departementet finn at mykje taler mot ein gjennomskjeringspraksis ved at ein omklassifiserar frå utbytte til lønn i delingspliktig selskap. Dette inneber at når selskapet blir omfatta av delingsreglane, må ein godta at aktive aksjonærar arbeider slik dei vil i sitt eige aksjeselskap, utan at dei blir ansett som lønnstakarar for meir enn det dei faktisk tar ut som lønn. Departementet finn at ein bør godta at delingsmodellen si klassifisering av personinntekt (næringsinntekt) er tilstrekkeleg i slike tilfelle, slik at ein ikkje i tillegg omklassifiserar utbytteuttak til lønn. Dette kan ein oppnå gjenom ein instruks til Skattedirektoratet om unnlating av gjennomskjering.
Departementet held likevel fast ved at den alminnelege gjennomskjeringsregel fortsatt skal kunne nyttast i klåre misbrukstilfelle, der selskapets klassifisering av ei utbetaling som utbytte representerer ei illojal tilpassing til skattereglane. Ein vil ta dette opp med Skattedirektoratet.
9.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at den store forskjellen i marginalskatt på arbeids- og kapitalinntekter kan medføre store gevinster for skattyter ved å få utbetalt arbeidsvederlag i form av utbytte. Denne gevinsten reduseres for delingspliktige selskap fordi det her beregnes en personinntekt for de aktive aksjonærene hvor det skal svares toppskatt og trygdeavgift med høy sats for de første 12 G av den beregnede personinntekten. Imidlertid vil det for delingspliktige kunne være en skattemessig gevinst ved å få så mye som mulig utbetalt som utbytte fordi det bare er lønnsutbetalinger som danner grunnlag for betaling av arbeidsgiveravgiften på 14,1 %. For lønnsinntekter over 16 G som i tillegg skal svare ekstra arebidsgiveravgift, kan besparelsen bli opptil 17 % av det aktuelle beløpet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at spørsmålet om å bruke gjennomskjæringsregelen for å omklassifisere utbytte til lønn ble behandlet i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Et flertall uttalte da klart at det ikke skulle være mulig for ligningsmyndighetene å benytte seg av gjennomskjæring av utbytte til lønn når delingsreglene resulterte i negativ personinntekt. Disse medlemmer mener at delingsreglene må sees som et virkemiddel for å skattlegge av de aktive eieres arbeidsinnsats. En mulighet for at ligningsmyndighetene selv om delingsreglene nyttes kan omklassifisere utbytte til lønn ville medføre at delingsreglene som en sjablonmessig fastsettelse av arbeidsinntekt ble supplert med en subjektiv bedømmelsesmulighet for ligningsmyndighetene. Disse medlemmer mener dette ville være lite heldig, og mener derfor prinsipielt at når delingsreglene nyttes for å beregne personinntekt, kan ikke ligningsmyndighetene samtidig benytte gjennomskjæringsregler for å omklassifisere utbytte til lønn. Disse medlemmer mener dette er et prinsipp uansett om beregningen gir negativ eller positiv personinntekt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at både praktiske og prinsipielle hensyn taler mot en gjennomskjæringspraksis for delingspliktige på dette området. Disse medlemmer vil spesielt vise til at fritaket for arbeidsgiveravgift for beregnet personinntekt i noen grad motsvares av at det for slike inntekter skal svares høy sats for trygdeavgift og at problemet reduseres i soner med lavere arbeidsgiveravgiftssats. Videre vil disse medlemmer peke på at reell praktisering av likebehandling ved ulike ligningskontor vil innebære en omfattende ligningsadministrativ merbelastning.
Disse medlemmer viser til at spørsmålet om gjennomskjæring for å omgjøre utbytte til lønn i delingsselskap ble omtalt i Innst.O.nr.72 (1994-1995). Flertallet uttalte her at slik gjennomskjæring ikke skulle foretas i tilfeller hvor det er beregnet negativ personinntekt.
Disse medlemmer peker på at adgang til gjennomskjæring fremdeles vil gjelde tilfeller der det er avdekket klart misbruk i form av skattemessig tilpassing.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Innst.O.nr.72 (1994-1995) s. 167 hvor disse medlemmer anførte følgende:
|
« Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at prinsippet om at såkalt alminnelig ulovfestet skattemessig gjennomskjæring innebærer at gyldige rettshandlinger foretatt av skattyter kan bli satt til side av ligningsmyndighetene. Dette skjer gjerne fordi ligningsmyndighetene legger til grunn en annen realitet enn den som formen i seg selv innebærer. Når det gjelder skatteunndragelser i form av proforma transaksjoner, falske eierforhold, gjenkjøpsavtaler m.v. viser disse medlemmer til at omklassifisering av inntekten normalt bygger på de korrekte opplysninger som er fremskaffet og dermed ikke på muligheten for gjennomskjæring. |
| Disse |
medlemmer viser til departementets svar av 19. mai 1995 på spørsmål 20 i brev av 4. mai 1995 fra Venstres stortingsgruppe hvor det heter: |
|
«Erfaringene etter et delingsmodellen trådte i kraft har vist at flere aktive som tidligere tok ut lønn i tillegg til utbytte nå har gått over til å ta ut lite eller ingen lønn. Det har også vært eksempler på oppfordringer i media til å tilpasse seg på nettopp denne måten, for derved å spare arbeidsgiveravgift på lønnen. |
|
Uttalelsen i Lignings-ABC 1994 s. 823 har sin forankring i alminnelige ulovfestede prinsipper om gjennomskjæring. Disse prinsippene er ikke endraet gjennom vedtakelsen av delingsmodellen. |
|
En virkning av delingsmodellen er at det blir mindre behov for gjennomskjæring for å oppnå bruttobeskatning av arabeidsavkastning i blant annet aksjeselskap. Men det må fortsatt anses uakseptabelt at for eksempel vederlag for en eiers fulldags, ordinære arbeidsforhold omgjøres fra lønn til utbytte for å spare arbeidsgiveravgift. Uttalelsen i Lignings-ABC tar i første rekke sikte på slike tilfeller. » » |
Disse medlemmer viser til flertallets merknader om innskrenkning av mulighetene til å foreta gjennomskjæring ved omklassifisering av utbytte til lønn illustrerer delingsmodellens problemer. Ett av hovedformålene ved skattereformen var å fjerne grunnlaget for skattemessige transaksjoner. Imidlertid har delingsmodellen gitt opphav til vilkårlig klassifisering av inntekt med ulik skattebelastning på utbytte og lønn. Disse medlemmer vil påpeke at det i strid med skattereformens målsetting utvikles metoder for å unngå delingsplikt. Derved undergraves den tilsiktede likestilling mellom lønnsmottagere og næringsdrivende.