16. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike

vedtak til lover:

A.

vedtak til lov

om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).

I.

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 18 tiende ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i § 19 bokstav b, c og e, § 26 bokstav b og c, jf. § 27 bokstav b og § 36 fjerde ledd gjelder ikke ved skattlegging av elektrisitetsverk som benytter gass som er utvunnet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel til produksjon av elektrisk kraft.

§ 19 bokstav d skal lyde:

d) Formue i vannkraftanlegg skal fordeles mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme forhold som formuen blir fordelt etter bestemmelsene i bokstav b og c ved ligningen for inntektsåret 1996.

§ 19 bokstav e skal lyde:

e) Bruttoinntekt ved produksjon og omsetning av elektrisk kraft tilordnes det enkelte kraftverk på følgende måte:
1. Bruttoinntekt som kan henføres til et bestemt kraftverk tilordnes dette verket.
2. Bruttoinntekt som ikke kan henføres til et bestemt kraftverk fordeles på det enkelte verk etter den andelen verkets takserte brutto salgsinntekt, etter § 19 A-4 nr. 2, fratrukket inntekt etter pkt. 1, utgjør av skattyterens totale takserte brutto salgsinntekter, fratrukket inntekt etter pkt. 1, tillagt brutto kraftkjøpskostnad.

§ 19 bokstav e annet ledd skal lyde:

       Nettoinntekten i et kraftverk fordeles til beskatning i forhold til de skattemessige formuesverdiene i hver kommune, jf. § 19 d. Tilsvarende gjelder for inntekt ved overføring og distribusjon av elektrisk kraft i henholdsvis sentral-, regional- og distribusjonsnett. Annen inntekt fordeles etter de vanlige regler. Fordeling skjer i alle tilfeller før fradrag for gjeldsrenter og generalomkostninger (jf. § 45 tredje ledd).

§ 19 ny bokstav f skal lyde:

f) Naturressursskatt etter § 19 A-2 fordeles mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i vannkraftanlegget, jf. § 19 d. Naturressursskatt etter § 19 A-3 fordeles mellom berettigede fylkeskommuner i forhold til skattemessige formuesverdier i hver fylkeskommune.

Nye § 19 A-1 til § 19 A-4 skal lyde:

§ 19 A. Særregler ved beskatning av kraftforetak

§ 19 A-1. Særregler ved beskatning av offentlig eide kraftforetak

       1. Bestemmelsene i nr. 2 gjelder ved inntektsligningen av virksomhet som går ut på produksjon, overføring, distribusjon eller omsetning av vannkraft og som drives av stat, kommune eller fylkeskommune. Bestemmelsene gjelder videre for aksjeselskap, andelslag eller annen sammenslutning som driver virksomhet som nevnt i første punktum, og hvor staten, kommuner eller fylkeskommuner direkte eller indirekte eier minst to tredjedeler av aksjene eller andelene.

       2. Når skattyters faktiske netto finansomkostninger overstiger beregnede maksimale netto finansomkostninger, skal fradragsberettigede brutto finansomkostninger for skattepliktige som nevnt i nr. 1 reduseres med det samme beløp. Beregnede maksimale netto finansomkostninger skal utgjøre 70 % av gjennomsnittet av inntektsårets inngående og utgående skattemessige verdi av skattyters driftsmidler, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift. Med netto finansomkostninger menes gjeldsrenter, tap som følge av kurssvingninger på valuta samt andre finansielle utgifter, etter at det er gjort fradrag for renteinntekter, gevinst som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Når skattyteren har inntekt i flere kommuner, fordeles fradragsberettigede brutto finansomkostninger, redusert med fradrag for eventuell positiv differanse mellom faktiske og maksimale netto finansomkostninger, forholdsmessig etter størrelsen av nettoinntekten i hver kommune.

§ 19 A-2. Naturressursskatt til kommunen

1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de kommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19.
2. Naturressursskatten fastsettes for hvert kraftverk på grunnlag av 1/15 av kraftverkets samlede produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og de 14 foregående år.
3. Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,0 øre pr. kilowattime.
4. Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt.
5. Ved utligning og betaling av naturressursskatt gjelder ligningsloven og skattebetalingsloven.
6. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 19 A-3. Naturressursskatt til fylkeskommunen

1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de fylkeskommuner som kan skattlegge kraftanleggsformuen i henhold til § 19.
2. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowattime.
3. Bestemmelsene i § 19 A-2 nr. 2, 4, 5 og 6 får tilsvarende anvendelse for naturressursskatt til fylkeskommunen.

§ 19 A-4. Grunnrenteskatt til staten

       1. Skattepliktig som eier vannkraftverk eller som er berettiget til uttak av kraft, skal svare skatt til staten på grunnlag av en grunnrenteinntekt som fastsettes etter bestemmelsene i nr. 2 til 7 for hvert kraftverk. Skatt på grunnrenteinntekt beregnes etter en sats som for det enkelte år vedtas av Stortinget.

       2. Årlige brutto salgsinntekter settes til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt, med følgende unntak:

a) Kraft som tas ut av verket i henhold til vilkår for konsesjon verdsettes til oppnådde priser.
b) Kraft som leveres i henhold til langsiktig kontrakt inngått før 1. januar 1996 med uavhengig kjøper og med varighet på 7 år eller mer, verdsettes til kontraktsprisen. Dette gjelder tilsvarende for kraft levert i henhold til tilsvarende fremtidige kontrakter på vilkår fastsatt av Stortinget og andre kontrakter som nevnt i samsvar med avgrensninger og retningslinjer fastsatt av departementet i forskrift.
c) Kraft som forbrukes i produksjonsvirksomhet innen den skattepliktiges eget foretak, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap i samme konsern, verdsettes til prisen på kraft levert i henhold til Statkrafts 1976-kontrakter.

       Departementet fastsetter i forskrift nærmere regler om tilordning av kraft som nevnt i bokstav b og c til den skattepliktiges enkelte kraftverk og om uttaksprofilen for slik kraft. Gevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i kraftproduksjon tillegges brutto salgsinntekter. § 44 A-6 til § 44 A-8 gjelder tilsvarende ved inntektsføring av gevinst som nevnt. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at det i enkelte verk kan benyttes andre tidsavsnitt for produksjonen enn nevnt i første punktum og om avgrensning av anvendelsesområdet for bestemmelsene i bokstav b og c.

       3. I brutto salgsinntekter etter nr. 2 fradras følgende påløpte omkostninger som har sammenheng med produksjonen ved kraftverket:

a) Driftsomkostninger som regulært følger av kraftproduksjonen, herunder arbeidslønn og andre personalomkostninger, omkostninger til vedlikehold, forsikring, administrasjon, erstatninger til grunneiere, pumping, tap ved realisasjon av driftsmidler som fradragsføres etter bestemmelsene i § 44 A-6 til § 44 A-8 og andre produksjonsomkostninger som er henførbare til verket. Det gis ikke fradrag for salgs-, overførings- eller finansomkostninger. Det gis likevel fradrag for omkostninger som påløper ved innmating av kraft til nettet. Omkostninger som etter sin art faller inn under første punktum og som er til nytte ved produksjonen i flere kraftverk som den skattepliktige driver, skal fordeles på en måte som er egnet til å gi samsvar mellom omkostningsandel og nytte for hvert verk. Tilsvarende fordeling skal foretas for omkostninger som er til nytte både for kraftproduksjon og annen virksomhet som den skattepliktige driver.
b) Konsesjonsavgift samt eiendomsskatt for verket.
c) Inntektsårets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til kraftproduksjonen.

       I tillegg gis det fradrag for en friinntekt, tilsvarende gjennomsnittet av inntektsårets inn- og utgående skattemessige verdi av driftsmidler, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i verket, multiplisert med en normrente som departementet fastsetter i forskrift.

       4. Dersom fradragene i brutto salgsinntekter fører til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremføres til fradrag i neste års grunnrenteinntekt. Differansen fremføres med rente som nevnt i nr. 3 annet punktum. Negativ grunnrenteinntekt ved et kraftverk kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et annet kraftverk skattyteren eier eller i skattyterens øvrige inntekter.

       5. Underskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt ved et kraftverk.

       6. Ved realisasjon av kraftverk og fallrettighet gjelder følgende:

a. Overdrager skal i realisasjonsåret svare skatt på grunnrente av en gevinst tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i kraftproduksjonen, aktiverte utgifter til erverv av vannfall og eventuell negativ grunnrenteinntekt til framføring, jf. nr. 4. Negativ differanse kan tilbakeføres og fradras med tillegg av rente i grunnrenteinntekt for samme eller tidligere inntektsår. Departementet fastsetter rentesatsen i forskrift.
b. Når kraftverk og fallrettighet overdras til ny eier i løpet av inntektsåret, skal grunnrenteinntekt fastsettes særskilt for overdrager og erverver på grunnlag av den enkeltes forhold. Fradrag for friinntekt etter nr. 3 reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av året den enkelte har eid verket.

       7. Naturressursskatt etter § 29 A-2 og § 19 A-3 kan kreves fratrukket i utlignet skatt på grunnrenteinntekt for den skattepliktige for samme inntektsår. Dersom naturressursskatten overstiger skatt på grunnrenteinntekt som nevnt i inntektsåret, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år etter nærmere regler som departementet fastsetter i forskrift.

       8. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

§ 20 annet ledd skal lyde:

       Selskap hvor minst en av deltakerne har et ubegrenset, personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser, lignes ikke som selskap. Deltakerne lignes hver for seg for sin andel av selskapets formue og inntekt. Det samme gjelder selskap hvor samtlige deltakere har et ubegrenset ansvar for deler av selskapets forpliktelser når disse deler til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser. Interkommunale selskaper som nevnt i selskapsloven § 1-1 femte ledd, der deltakerne har delt ansvar for selskapets forpliktelser (jf. selskapsloven § 1-1 første ledd annet punktum), lignes likevel som selskap.

§ 26 bokstav c skal lyde:

c. Fylkes-, herreds- og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskap eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak.

§ 36 fjerde ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.

§ 37 bokstav a nytt tredje, fjerde og femte ledd skal lyde:

       Kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg eller rettigheter i slike anlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over uendelig tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr. 3 bokstav a og b, samt nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt og naturressursskatt for verket. Fastsettelse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift. Formue i kraftverk som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret. Departementet kan i forskrift gi overgangsregler og nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i dette ledd, herunder om hvordan fradrag for framtidig utskifting av driftsmidler skal fastsettes.

       Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem års spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved verket i de tilhørende tidsavsnitt i de enkelte år, med de unntak som følger av bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2. Har verket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Markedsverdien av produksjonen fra de foregående år justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om at det i enkelte verk kan benyttes andre tidsavsnitt for produksjonen enn nevnt i første punktum.

       Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig bokført verdi pr. 1. januar i ligningsåret.

§ 44 A-2 første ledd bokstav g skal lyde:

g. Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertingssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftforetak.

§ 44 A-5 første ledd bokstav g skal lyde:

g. Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertingssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning i kraftforetak, 5 %.

Ny § 44 A-11 skal lyde:

§ 44 A-11. Lineære avskrivninger for særskilte driftsmidler i kraftverk

       1. Følgende særskilte driftsmidler i kraftvirksomhet skal avskrives lineært med inntil angitt andel av anskaffelsesverdi som årlig avskrivningsbeløp over angitt levetid:

a. Dammer, tunneler, rørgater (ekskl. rør), kraftstasjoner (inkl. adkomsttunneler): 1,5 % årlig over 67 år.
b. Maskinteknisk utrustning i kraftstasjon, generatorer, rør, foring i sjakt/tunnel, luker, rister, etc.: 2,5 % årlig over 40 år.

       2. Driftsmidler i kraftverk som hjemfaller til staten kan avskrives med en høyere sats i den grad det er nødvendig for at driftsmidlene skal være helt avskrevet ved konsesjonstidens utløp. Avskrivningene skal i så fall foretas med like store beløp fra ervervsåret eller det året avskrivningene endres, frem til året for hjemfall.

       3. For hvert driftsmiddel føres egen konto. Ved realisasjon av driftsmiddel m.v. gjelder bestemmelsene for driftsmidler som angitt i § 44 A-2 saldogruppe e-h tilsvarende.

§ 136 annet ledd oppheves.

II.
Ikrafttredelse

       Endringene under I trer i kraft med virkning for inntektsåret 1997.

III.
Overgangsregler

       Ved ikrafttredelsen av endringene under I gjelder følgende overgangsregler til de nedenfor angitte bestemmelser:

Overgangsregel til § 26 c tredje punktum:

       Inngangsverdi på aksjer og selskapsandeler som nevnt i skatteloven § 26 c tredje punktum, settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av selskapets skattemessige verdier pr. 1. januar 1997.

Overgangsregel til § 19 e, § 26 c og § 136 annet ledd:

A.

       For fastsettelse av inngangsverdier i skattemessig åpningsbalanse for driftsmidler i kraftforetak ved overgang til regnskapsligning fra og med inntektsåret 1997, når driftsmidlene har inngått i virksomhet som enten har vært prosentlignet etter skatteloven § 19 e, eller fritatt for skatteplikt etter skatteloven §§ 26 c eller 136 annet ledd gjelder følgende:

       1. Inngangsverdi for driftsmidler i kraftanlegg settes til gjenanskaffelsesverdi, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Gjenanskaffelsesverdi beregnes av Norges vassdrags- og energiverk på grunnlag av tekniske data om kraftanlegget og Norges vassdrags- og energiverks kostnadsgrunnlag for vannkraftanlegg. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

       Den skattepliktige kan velge at inngangsverdien for driftsmidlene i kraftanlegg alternativt settes til driftsmidlenes anskaffelsesverdi med tillegg for senere påkostninger, redusert med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Som anskaffelsesverdi for driftsmidler i kraftforetak som er blitt omorganisert ved omdannelse, fusjon eller fisjon, regnes driftsmidlenes anskaffelsesverdier i det opprinnelige foretaket. Dokumentasjon for anskaffelsesverdi og eventuell påkostning må kunne fremlegges på ligningsmyndighetenes anmodning.

       Valg mellom gjenanskaffelsesverdi og anskaffelsesverdi må foretas innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997.

       2. Inngangsverdi for driftsmidler som brukes i virksomhet underlagt Norges vassdrags- og energiverks monopolkontroll av overførings- og distribusjonstjenester, settes til regnskapsmessige verdier pr. 1. januar 1997. Dersom tariffene beregnes på annet grunnlag enn de regnskapsmessige, skal grunnlaget for tarifferingen benyttes som inngangsverdi. Når Norges vassdrags- og energiverk gir pålegg om justering av de regnskapsmessige verdier for driftsmidler som nevnt, skal de skattemessige verdier justeres tilsvarende med samme virkningstidspunkt.

       3. Inngangsverdi for andre driftsmidler enn de som er nevnt i nr. 1 og 2, settes enten til

a. anskaffelsesverdi, tillagt senere påkostninger, eller
b. forsikringsverdi, forutsatt at driftsmiddelet er spesifisert i forsikringsavtale som er inngått før 1. januar 1996.

       Anskaffelsesverdi eller forsikringsverdi etter a) og b) reduseres med beregnede avskrivninger etter nr. 4 for eiertiden fram til og med inntektsåret 1996. Inngangsverdi for aksjer, obligasjoner og andre finansielle eiendeler, settes til anskaffelsesverdi.

       4. Beregning av avskrivninger med sikte på fastsettelse av inngangsverdi etter nr. 1 og 3 skjer etter de avskrivningsregler og avskrivningssatser som gjelder for vedkommende driftsmiddel fra og med inntektsåret 1997.

       5. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregelen i forskrift.

B.

       Eier av kraftforetak som har vært regnskapslignet, kan kreve at det som ny skattemessig verdi for driftsmidler i kraftverk fra og med inntektsåret 1997 legges til grunn inngangsverdi fastsatt etter bestemmelsene i bokstav A nr. 1 første ledd. Slikt krav må fremsettes innen selvangivelsesfristen for inntektsåret 1997.

C.

       Eier av overførings- og distribusjonsanlegg som har vært skattlagt etter skattelovens alminnelige regler, kan kreve at det som ny skattemessig inngangsverdi for driftsmidler som brukes i virksomhet underlagt Norges vassdrags- og energiverks monopolkontroll av overførings- og distribusjonstjenester, legges til grunn driftsmidlenes regnskapsmessige verdier pr. 1. januar 1997. Bestemmelsene i bokstav A nr. 2 annet punktum gjelder tilsvarende.

Overgangsregel til § 37 bokstav a tredje og fjerde ledd skal lyde:

       For fastsettelse av brutto salgsinntekter ved verdsetting av formue i kraftverk etter skatteloven § 37 bokstav a tredje og fjerde ledd i inntektstårene 1997-2000 gjelder følgende:

       1. I inntektsåret 1997 settes brutto salgsinntekter til gjennomsnittet av

a. årets brutto salgsinntekter fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,
b. verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft og salgbar effekt nyttet ved formues- og inntektsligningen, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt i inntektsåret 1996, oppjustert med konsumprisindeksen til 1997,
c. verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt i inntektsåret 1995, justert med den gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret 1997.

       2. I inntektsåret 1998 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av

a. årets brutto salgsinntekter fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,
b. brutto salgsinntekter for 1997 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2,
c. verkets midlere produksjon, fordelt på sommer- og vinterkraft, multiplisert med Finansdepartementets prisanbefaling for lønnsomhetsberegning av kraftverk for formues- og inntektsskatt for inntektsåret 1996, justert med den gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret 1998.

       3. I inntektsåret 1999 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998 og 1999 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2.

       4. I inntektsåret 2000 settes brutto salgsinntekt til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 19 A-4 nr. 2.

       5. Finansdepartementets prisanbefalinger justeres slik at de refererer til samme punkt i nettet som spotmarkedsprisen.

       6. Verdien av produksjonen for tidligere år enn inntektsåret justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.

B.

vedtak til lov

om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 nr. 1 skal lyde:

       1. Reglene i kapittel 1 gjelder for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt selskap regnes sparebank, annet selveiende finansieringsforetak, gjensidig forsikringsselskap, samt selskap eller sammenslutning som noen eier formuesandeler i eller mottar inntektsandeler av, når ansvaret for selskapet eller sammenslutningens forpliktelser er begrenset til selskapets eller sammenslutningens kapital. Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, og for bank som eies av staten ved Postverket, så langt reglene passer. Reglene gjelder videre så langt de passer for interkommunalt selskap som nevnt i selskapsloven § 1-1 nr. 5, når samtlige deltakere har ubegrenset ansvar for deler av selskapets forpliktelser som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser.

§ 1-1 nr. 2 skal lyde:

       2. Reglene gjelder ikke for boligselskap som får inntekten ansatt etter reglene i skatteloven § 51 sjette og syvende ledd.

§ 1-2 skal lyde:

       Aksjeselskap er fritatt for å betale skatt av formue. Tilsvarende gjelder for likestilt selskap og sammenslutning hvor deltakerne tilsammen eier selskapets formue, for aksje- og obligasjonsfond samt statsforetak som produserer, omsetter, overfører eller distribuerer elektrisk kraft. Grunnfondsbeviskapital regnes ikke som skattepliktig formue. Sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak betaler formuesskatt til kommunen etter reglene i skatteloven. Annet selskap og sammenslutning betaler formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven.

§ 1-3 nytt nr. 4 skal lyde:

       4. Selskap som nevnt i skatteloven § 19 A-1 nr. 1 gis ikke fradrag for konsernbidrag som overstiger ligningsmessig underskudd i mottakerselskapet. Bestemmelsen i foregående punktum gjelder likevel bare for selskaper som direkte eller indirekte eies av kommuner og fylkeskommuner.

§ 6-1 nr. 3 skal lyde:

       3. Reglene gjelder ikke for samarbeidsavtaler i petroleumsvirksomheten som nevnt i selskapsloven § 1-1 fjerde ledd. Reglene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver kraftproduksjon, når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

II.
Ikrafttredelse

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1997.

C.

vedtak til lov

om opphevelse av lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft.
I.

       Lov av 8. januar 1993 nr. 3 om produksjonsavgift på elektrisk kraft oppheves med virkning fra 1. januar 1998.

II.

       Overgangsregel om produksjonsavgift på elektrisk kraft for inntektsåret 1997:

       Produksjonsavgift på elektrisk kraft kan ved ligningen for inntektsåret 1997 ikke kreves som fradrag i alminnelig inntekt.

Oslo, i finanskomiteen, den 28. mai 1996.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Per Olaf Lundteigen, Per-Kristian Foss,
leder. ordfører. sekretær.