Til Odelstinget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, avgir herved innstilling til Ot.prp.nr.18 (1996-1997) om endringer i skattelovgivningen, unntatt kap. 3 om skattehandsaminga av erstatning ved ekstraordinær nedslakting av buskap på gardsbruk på grunn av sjukdom.
1.1 Endringar av aksjerabattane
Samandrag
For å unngå at det oppstår auka press i økonomien gjer departementet framlegg om enkelte innstrammingar i skatte- og avgiftsopplegget for 1997.
Som eit ledd i innstrammingane gjer departementet framlegg om endringar i selskapsskattelova § 2-2. Ikkje-børsnoterte aksjar, grunnfondsbevis og andelar i aksjefond skal etter framlegget verdsetjast til 70 % (mot no 30 %) av den forholdsmessige andelen av selskapet sin samla skattemessige formuesverdi. Børsnoterte aksjar skal verdsetjast til 100 % av kursverdien (mot no 75 %). Dette inneber også at arveavgiftsgrunnlaget for ikkje-børsnoterte aksjar aukar frå 30 % til 70 % av aksjeselskapet sin samla skattemessige formuesverdi, dersom arvingane vel redusert verdi i staden for full formuesverdi.
Departementet viser elles til omtale i avsnitt 1.2.2 i salderingsproposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at formuesskatten på aksjer drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning. Flertallet går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag under selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og 2.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at Regjeringen foreslår å endre verdsettelsen av aksjer i forhold til formuesskatt. Bakgrunnen for forslaget er ifølge Regjeringen behovet for å trekke inn privat kjøpekraft. Disse medlemmer vil peke på at forslag om å øke formuesskatten gjennom å øke verdifastsettelsen av aksjer er en svært lite egnet måte å trekke inn privat kjøpekraft på. Dette understrekes ytterligere av at effekten av forslaget først inntrer i annet halvår i 1978 og at Regjeringen derfor ikke har budsjettert med økte skatteinntekter for formuesskatten for 1997. Disse medlemmer vil peke på at en økning av formuesskatten uansett vil virke mot sin hensikt hvis man ønsker å begrense den private etterspørselen. Økt formuesskatt gjør sparing dyrere, og i en situasjon med lav rente burde Regjeringen ha laget et skatteopplegg som stimulerte til sparing - ikke som nå straffe sparing.
Disse medlemmer valgte å legge inn forslag om økte AMS-beløp, økt BSU-beløp, bedre vilkår for pensjonssparing og redusert formuesskatt som et ledd i sitt budsjettopplegg for 1997, bl.a. for å bidra til å kanalisere privat etterspørsel over til spareformål. Disse medlemmer vil videre vise til at dagens « rabatt » på aksjer ble fastsatt i forbindelse med saldering av budsjettopplegget for 1992. Ved den behandlingen argumenterte Regjeringen Brundtland for at man burde fastsette ligningsverdien til 30 % av formuesverdien for aksjer i ikke børsnoterte selskaper for ikke å tappe de ikke børsnoterte selskap for egenkapital. Fastsettelsen av aksjerabatten må også ses på bakgrunn av at skattereformen av 1992 synliggjorde større formuesverdier. Rabatten ble derfor innført for at ikke formuesskatten skulle øke dramatisk som et resultat av skattereformen. Disse medlemmer kan ikke se at hverken egenkapitalsituasjonen eller andre forhold for små og mellomstore bedrifter har endret seg slik at det skulle begrunne en radikal økning - totalt på 133 % av den formuesskatten som ikke børsnoterte selskaper skal betale. Disse medlemmer vil understreke at økt formuesskatt vil innebære et press på økt utbytte i de fleste familieeide selskaper og vil bidra til å tappe egenkapital ut av bedriftene. Disse medlemmer viser til at den totale formuesskatteøkningen fra ikke børsnoterte selskaper anslås til å bli på over 800 mill. kroner med Regjeringens opplegg. Disse medlemmer vil understreke at det er en vesentlig effekt av en økt formuesbeskatning av aksjer i ikke børsnoterte selskaper vil være å svekke den langsiktige vekstkraften i norsk økonomi i en tid hvor vekstkraften burde styrkes, ikke svekkes.
Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til forslaget om økt formuesskatt på eierskap vil kunne medføre store økonomiske merbelastninger ved generasjonsskifter i bedrifter. Dette skyldes at formuesverdien for ikke børsnoterte aksjer også er verdsettelsesgrunn for arveavgift. Disse medlemmer vil vise til at spørsmålet om endringer i arveavgiften ble drøftet i forbindelse med Innst.O.nr.72 (1994-1995) hvor komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen uttalte følgende:
|
« Disse medlemmer kan ikke se at det foreligger omstendigheter som tilsier ny gjennomgang med sikte på tilstramninger. Sentrale næringspolitiske mål tilsier forsiktighet med uro og uklarhet om rammevilkårene på dette følsomme området. Regjeringens varsel om en ny gjennomgang er også uheldig for tilliten til rammebetingelsenes stabilitet når de sees i sammenheng med proposisjonens føringer knyttet til formuesskatt, begrensningsregel og verdsettelsesrabattene på aksjer. » |
Disse medlemmer vil understreke at disse partier i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) klart ga uttrykk for at man ved behandlingen av Innst.O.nr.47 (1991-1992) gjennomgikk området knyttet til arveavgift meget grundig, og at skattebelastningen på den delen av regelverket ble sett i sammenheng med de øvrige elementer i beskatning av personlig eid næringsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at flertallet i Stortinget i forbindelse med denne behandlingen godtok en kobling mellom kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen og formuesskattegrunnlaget. På denne bakgrunn vil delingspliktige selskap fremstå med høyere formuesverdi enn andre ikke børsnoterte selskaper. Verdsettelsesspørsmålet om aksjer kan ikke sees uavhengig av denne sammenkoblingen. Disse medlemmer vil videre konstatere at forslagene om å øke beskatningen av børsnoterte selskaper betyr en vesentlig skjerpelse av beskatningen av norsk eierskap, og vil forsterke diskriminering av norske eiere idet utlendinger som eier bedrifter og aksjer i Norge stort sett er fritatt for formuesskatt.
Disse medlemmer har merket seg at departementet ikke engang kan svare på hvor stor del av aksjene i norske børsnoterte selskaper som eies av utlendinger som er fritatt for formuesskatt. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at også departementet har registrert at det gjennom mange år har vært en utvikling som kraftig har økt utlendingers og store finansielle investorers eierandeler på Oslo Børs, mens norske husholdningers eierskap, som ensidig rammes av formuesskatten, relativt sett har gått kraftig tilbake.
Disse medlemmer ser positivt på utenlandske investeringer i Norge, men ser også positivt på et omfattende norsk eierskap. Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringen har fremført et eneste argument for skattemessig å favorisere utlendinger og diskriminere norske eiere.
Disse medlemmer har merket seg at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre i sin avtale om saldering av statsbudsjettet gir uttrykk for at verdsettelsesspørsmål av aksjer skal drøftes i 1997 for å bidra til en bedre fordelingsvirkning. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringens forslag derved ikke får flertall, men finner det samtidig uheldig at titusenvis av norske bedrifter og deres eiere må finne seg i å ha usikkerheten og denne skattetrusselen hengende over, stikk i strid med de generelle politiske utsagn om hvor viktig det er med stabile og forutsigbare rammevilkår for bedriftene. Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende at partier som sier de verdsetter nasjonalt, norsk eierskap trenger betenkningstid for å ta standpunkt til om det er fornuftig å gjøre den skattemessige diskrimineringen av slikt eierskap enda større.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endring av § 2-2 nr. 1 og 2 i selskapsskatteloven.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til B.innst.S.nr.I (1996-1997) hvor disse medlemmer foreslo at de gjeldende rabattbestemmelser for verdsetting av børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer oppheves med virkning fra 1. januar 1997. Disse medlemmer betrakter ulik verdsetting av ulike formuesobjekter som ett av hovedproblemene i formuesskattesystemet.
Til tross for at nøytralitets- og likebehandlingsprinsippet ble fremholdt som et viktig grunnlag for skattereformen, ble det allerede høsten 1992 vedtatt ikke bare lavere verdsetting av aksjer, men også ulik behandling ved ligningen. Det nåværende skattesystem for aksjeutbytte og aksjeformue forsterker ulikhetene i samfunnet. Formuesfordelingen som i utgangspunktet er skjev, er enda skjevere når man betrakter aksjer. I 1994 mottok de 5 % av personene med høyest bruttoinntekt hele 91 % av utdelt aksjeutbytte.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn oppta forslag om endring av selskapsskatteloven § 2-2 nr. 1 og nr. 2 med sikte på at både børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av kursverdien/skattemessige markedsverdi.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) blir det gjort disse endringene:
I.
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 100 % av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret, eller for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 100 % av aksjenes antatte omsettingsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. »
1.2 Endringar i satsen og fribeløpet ved formuesskatten til kommunane
Samandrag
Departementet gjer framlegg om at fribeløpet for formuesskatten til kommunane blir auka frå 120.000 kroner til 140.000 kroner og at høgste sats ved utrekninga blir sett ned frå 1 % til 0,9 %. Departementet viser elles til omtale i salderingsproposisjonen. Som ei forenkling gjer ein også framlegg om at høgste sats skal gjelde når kommunar ikkje har vedteke lågare sats. Dermed slepp kommunane å måtte gjere nytt skattevedtak på grunn av lovendringa.
Komiteens merknader
Til § 79
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom disse partier av 14. desember 1996 pkt. 6 og går imot Regjeringens forslag til skatteloven § 79.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag under § 79.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.
II.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. »
Til § 72 første ledd
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til avtalen mellom disse partier av 14. desember 1996 pkt. 6 og går imot Regjeringens forslag til skatteloven § 72 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under punkt 1.2.2 i B.innst.S.nr.II (1996-1997) hvor de går imot å endre den relative andelen av formuesskatten mellom stat og kommune og hvor disse medlemmer gir tilslutning til å øke fribeløpet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme imot endringene i § 72 første ledd i skatteloven.
Sammendrag
På bakgrunn av forslag i Innst.O.nr.13 (1996-1997) har Odelstinget fatta vedtak om å endre folketrygdlova § 16-3 slik at det blir innført fritak for arbeidsgjevaravgift for lønn og anna godtgjersle til lærlingar på kontrakt under lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet. Endringa skal gjelde frå og med 1997.
Departementet viser til omtale av arbeidsgjevaravgifta for lærlingar i avsnitt 1.2.2 i salderingsproposisjonen, og legg på denne bakgrunn fram forslag om å oppheve fritaket for arbeidsgjevaravgift for lærlingar på kontrakt under lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet.
Forslaget i salderingsproposisjonen inneber at tilskottet til lærlingar blir auka istadenfor å innføra fritak for arbeidsgjevaravgift. Forslaget har same provenymessige verknad som fritak for arbeidsgjevaravgift.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen går imot Regjeringens forslag om å oppheve folketrygdloven § 16-3 første ledd tiende punktum.
Samandrag
Etter aksjelova § 2-15 kan styret i eit morselskap som eig « mer enn ni tiendedeler av aksjene i et datteraksjeselskap og har ... en tilsvarende andel av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen . . beslutte at morselskapet skal innløse de øvrige aksjer i datterselskapet ». Minoritetsaksjonærane kan ikkje motsette seg slik tvangsinnløysing. Tvangsinnløysing etter aksjelova § 3-15 kan såleis innebere at AMS-aksjar blir ufrivillig realiserte i bindingstida. AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis kan likeins bli ufrivillig realiserte i bindingstida som følgje av selskapet sin konkurs.
Eit alternativ til ei reinvesteringsplikt er å gjere unntak frå reglane om at det skal gjerast tillegg i skatten for visse former for realisasjon i bindingstida. Ei slik løysing vil ikkje gjere AMS-regelverket særleg meir komplisert, og etter departementet sitt syn heller ikkje komplisere bruken av AMS-ordninga merkbart for korkje skattytarane eller skatteetaten. Skatteetaten kan til dømes få melding frå Verdipapirsentralen om kvar einaste realisasjon som er ei følgje av tvangsinnløysing etter aksjelova § 3-15 eller av selskapet eller føretaket sin konkurs.
Departementet viser òg til at det er svært få tilfelle av ufrivillig realisasjon av AMS-aksjar eller -grunnfondsbevis. Ifølgje Verdipapirsentralen er det i perioden januar - september 1996 berre eit einskild tilfelle av ufrivillig realisasjon av AMS-aksjar eller - grunnfondsbevis, med totalt 15 brot på AMS-kontraktar. Departementet meiner såleis at provenyverknaden av eit unntak for visse former for realisasjon ikkje vil bli merkbar.
På denne bakgrunn foreslår departementet eit unntak for visse former for realisasjon frå reglane om at det skal gjerast tillegg i skatten ved realisasjon i bindingstida. Ei slik løysing er etter departementet sitt syn rimeleg overfor skattytarane, og enkel å praktisere for likningsstyresmaktene.
Ved utviding av AMS-ordninga til òg å omfatte investering i enkeltaksjar eller enkeltgrunnfondsbevis blei det lagt vekt på at ordninga skulle vere likningsteknisk enkel. Dette for at ordninga skulle tilpassast eit system med maskinell likning. AMS-ordninga inneber masseoperasjonar som må gjerast i automatisert form, utan manuell sakshandsaming. I eit slikt system er det ikkje plass for ei nærare vurdering av den einskilde realisasjonen. Dette gjer at skattytarane sine subjektive tilhøve ikkje kan avgjere om realisasjonen i bindingstida skal føre med seg tillegg i skatten eller ikkje. Etter departementet si vurdering må « ufrivillig realisasjon » avgrensast til tilfelle der realisasjon er ei følgje av omstende skattytarane ikkje kan kontrollere. Eit formelt frivillig sal før ei mogleg tvangsinnløysing etter aksjelova § 3-5 kan såleis ikkje reknast som ufrivillig realisasjon. Det må vere tilstrekkelege « objektive » haldepunkt for å fastslå om ein realisasjon er frivillig eller ufrivillig. Etter ei totalvurdering finn departementet at berre realisasjon som følgje av tvangsinnløysing etter aksjelova § 3-15 eller som følgje av at selskapet eller føretaket sin konkurs, bør reknast som ufrivillig realisasjon i AMS-samanheng.
Departementet gjer framlegg om dette med verknad frå og med inntektsåret 1996. Departementet viser til utkastet til endring i skattelova § 44 ellevte ledd nr. 2 b.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring i skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 b.
Samandrag
Departementet går inn for at det blir lagt til rette for konto til konto-overføring av tilgodebeløp ved skatteavrekninga, ved at bankar m.v. vert pålagde å merke visse av dei innskotskonti dei i dag gir rente- og saldoopplysningar om. Dette gir både betre service, betre tryggleik og vil vere kostnadssparande. Den gjeldande ordninga med generell bruk av betalingskort i posten er ikkje lenger tidsmessig.
Fleire av høyringsinstansane meiner at det ved ei direkteoverføring av tilgodebeløp burde vere skattytar sjølv som oppgjev til skattestyresmaktene kva konto eit slikt beløp skal overførast til.
Dersom skattytar sjølv skulle gje opplysningar om konto for eventuell kreditering av for mykje betalt skatt, måtte registreringa skje manuelt. Ei kvar form for manuell registrering vil innebere at potensialet for reduserte kostnader vert vesentleg mindre. Manuell registrering vil generelt stille store krav til trygging, m.a. rutiner som kan redusere faren for feil og misbruk. Under ei ordning med heilt ut manuell registrering er det grunn til å tru at oppslutninga om ordninga vil bli vesentleg redusert. Ordninga vil då måtte byggjast opp over tid, slik tilfellet har vore i andre etatar som har teke manuell registrering i bruk.
Ei ordning der bankane m.v. vert pålagde å markere visse typar konti når dei oppgir innskotskonti til likningssstyresmaktene, vil etter departementet sitt syn vere den klart beste og sikraste måten å innhente slike opplysningar på.
Etter departementet sitt syn er det viktig at skattytaren har valrett både med omsyn til oppgjersform og med omsyn til kva kontonummer som i tilfelle skal nyttast. Skattytaren vil bli tilskriven med opplysningar m.a. om det kontonummeret som skattestyresmaktene vil bruke og om høvet til å reservere seg mot ordninga. Departementet foreslår at bankane spesifiserer konti der det regelmessig går inn lønn eller pensjon. Kriteria for utplukking vil bli utarbeidd av Skattedirektoratet i samråd med bankane. Dersom det ut frå dei kriteria som bankane skal nytte finst fleire aktuelle konti på ein og same skattytar, vil Skattedirektoratet gjere eit tilfeldig val à konto og opplyse om skattytaren sitt høve til å velje ein annan konto eller eventuelt å reservere seg mot å vere med på ordninga. Det vil ikkje vere bankane sitt ansvar dersom dei ikkje finn ein eigna konto etter dei plukkriteriane som vert utarbeidd. Personar som ein ikkje finn eigna kontonummer på, vil som før få tilgodebeløpet ved utbetalingskort.
For ytterlegare å sikre at tilgodebeløpet vert overført til rett konto, vil Skattedirektoratet køyre ein maskinell kontroll der fødselsnummer knytte til skattytar og kontohavar blir samanlikna i Skattedirektoratet sitt rente- og saldoregister. Der det ikkje er samsvar, vil det i staden bli sendt ut utbetalingskort. Utbetalingskort vil også verte nytta ved tilbakebetaling av tilgodebeløp som følgje av endring av likning.
Departementet syner til vedlagte framlegg til endring av likningslova § 6-4 nr. 4. Departementet gjer framlegg om at endringane skal gjelde med verknad for oppgåver som skal gjevast frå og med inntektsåret 1996.
For inntektsåret 1995 var det om lag 2,2 millionar skattytarar som hadde tilgodebeløp ved skatteavrekninga. Ved ein overgang til konto til konto-overføring er det grunn til å tru at kostnadane ved tilbakebetaling av tilgodebeløp på noko lengre sikt vil kunne reduserast med mellom 10 og 20 mill. kroner årleg. Ordninga vil representere ein kostnad for bankane ved utvikling og køyring av dataprogram der eigna konti er merka. På den andre sida vil bankane ha fordel av at tilgodebeløp kjem rett inn på skattytar sin konto. Samla sett kan det leggjast til grunn at det ikkje vil bli meirkostnader for bankane av noko særleg omfang.
Bankane har frå før av plikt til å gje m.v. til likningsstyresmaktene. Merkinga av eigna konto for tilbakebetaling av skatt som det vert gjort framlegg om her, vil derfor berre vere eit lite tillegg i deira oppgåveplikt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens opplegg for ordningen med konto til konto-overføring av tilgodebeløp ved skatteavregningen. Flertallet vil bemerke som det står i proposisjonen at skattyter har full anledning til å reservere seg mot ordningen.
Flertallet vil understreke at dette er en frivillig ordning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til automatisk overføring mellom konti for tilgodebeløp i forbindelse med for mye betalt skatt. Disse medlemmer legger vekt på skattyternes rett til å selv bestemme hvordan slike utbetalinger fra skattemyndighetene skal plasseres. Disse medlemmer viser bl.a. til høringsuttalelser om at skattyter selv bør oppgi hvor pengene skal gå. Disse medlemmer finner heller ikke at Regjeringen har fullt ut avklart problemene en automatisk overføringsordning kan medføre; herunder spørsmål om konti som disponeres av flere personer enn skattyter selv, innbetaling til konti som er båndlagt av kreditorer m.v. Disse medlemmer er opptatt av individets beskyttelse mot overdreven automatisk og maskinell behandling av alle formuesforhold. Selv om feilprosenten kan være liten med slike automatiske systemer er konsekvensene ved feilposteringer store for skattyter. De muligheter skattyter har til å reservere seg mot ordningen vil i praksis bare bli benyttet av ressurssterke skattytere som begriper konsekvensene av de nye reglene. Disse medlemmer vil derfor, på prinsipielt grunnlag, gå imot Regjeringens opplegg for en ordning med konto-overføring av tilgodebeløp ved skatteavregningen.
Samandrag
I samanheng med Stortingets vedtak om å leggje ned Skattefordelingsfondet, jf. Ot.prp.nr.1 (1996-1997) og Innst.O.nr.13 (1996-1997), er det naudsynt å endre lov av 1. mars om Den Norske Stats Husbank § 3. Skattefordelingsfondet har eit tilgodehavande på Husbanken på 4 mill. kroner, som saman med eit tilgodehavande frå staten på 6 mill. kroner utgjer risikofondet til Husbanken. Med heimel i husbanklova § 3 kan ein ikkje krevje at fondet blir betalt attende før banken er lagt ned og skulda er innfridd.
Ved avskipinga av lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet blir det tilgodehavande på 4 mill. kroner som Skattefordelingsfondet har skote inn i risikofondet til Husbanken ført over til staten. Såleis vil det totale innskot frå staten nå utgjere til saman 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til endring i husbankloven.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Rød Valgallianse gikk imot å legge ned Skattefordelingsfondet, og stemmer følgelig imot den endring av husbankloven som er en oppfølging av vedtaket.
6.1 Aksjesparing med skattefradrag (AMS)
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader i salderingsinnstillingen hvor det understrekes behovet for å innføre økte stimulanser til sparing i dagens økonomiske situasjon. Disse medlemmer vil foreslå å øke AMS-beløpet for 1997 med 5.000 kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 26 000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. »
|
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er positive til dagens AMS-ordning og viser bl.a. til at Senterpartiet sammen med andre partier i Stortinget foreslo en utvidelse av ordningen i forbindelse med statens salg av aksjer i DnB for å stimulere til spredt og nasjonalt eierskap. En generell utvidelse av AMS-ordningen mener likevel disse medlemmer vil forsterke en forskjellsbehandling mellom sparing i bank kontra sparing i aksjer. Disse medlemmer har fremmet forslag om opprettelse av en tilsvarende SMS-ordning som dagens AMS-ordning. Dette fikk ikke flertall i samband med behandlingen av finansinnstillingen i år.
6.2 Fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader i salderingsinnstillingen om behovet for å avhjelpe økt foreldrebetaling gjennom økt fradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn.
Disse medlemmer vil derfor ta opp følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 sjette ledd niende punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.
§ 44 sjuende ledd fjerde punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er åpen for å se på en utvidelse av fradragsmulighetene for legitimerte utgifter til pass og stell av barn, men vil se på dette i sammenheng i forbindelse med Stortingets kommende behandling av Longva-utvalgets innstilling. Disse medlemmer viser også til Senterpartiets forslag til økt driftstilskudd samt økt stimuleringstilskudd som vil føre til lavere priser og bedre dekning av småbarnsplasser enn i dag, samt til forslag om ekstra småbarnstillegg.
Disse medlemmer viser for øvrig til Senterpartiets forslag i B.innst.S.nr.2 (1996-1997).
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 1
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 79 skal lyde:
Skattepliktige som etter § 75 har krav på skattefritt fradrag i inntekten, skal ha et skattefritt fradrag i formuen på kr 140.000. Når skattyteren er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i § 75 siste ledds første og annet punktum tilsvarende for formuen.
II.
Endringa under I tek til å gjelde frå og med inntektsåret 1997.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:
Forslag 2
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 44 sjette ledd niende punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.
§ 44 sjuende ledd fjerde punktum skal lyde:
Når utgifter til pass og stell av barn legitimeres, forhøyes beløpsgrensene ovenfor til kr 25.000 for ett barn, og til kr 28.900 for to eller flere barn.
Forslag fra Høyre og representanten Stephen Bråthen:
Forslag 3
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
| a) |
Fradrag i skatten skal gis med 15 % av innskudd i verdipapirfond, jf. bokstav d, ellers av kostpris ved kjøp av eller tegning av aksjer eller grunnfondsbevis i selskap eller foretak registrert i Verdipapirsentralen. Departementet kan gi bestemmelser om at enkelte selskap registrert i Verdipapirsentralen ikke skal omfattes av foranstående punktum. Fradraget regnes ikke av et høyere beløp enn kr 10.000 i klasse 1 og kr 26 000 i klasse 2. Grensebeløpet i klasse 2 gjelder også for skattepliktige i klasse 1 som nevnt i § 76 og § 77 nr. 1-4, og for ektefeller hvor den ene lignes etter § 16 fjerde eller femte ledd. |
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:
Forslag 4
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) blir det gjort disse endringene:
I.
§ 2-2 nr. 1 skal lyde:
Ved ligningen av børsnoterte aksjer legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret i alminnelighet til grunn. Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges 100 % av kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn. Verdien av grunnfondsbevis som nevnt i § 2-1 nr. 2 ansettes til kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret, eller for så vidt kurs ikke noteres eller kjennes, til den antatte salgsverdi. Verdien av andeler i verdipapirfond ansettes til andelsverdien pr. 1. januar i ligningsåret, forutsatt at minst 90 % av fondets midler er plassert i aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innen 20 børsdager etter at midlene er innskutt i eller ervervet av fondet.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for ligningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk ved beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 100 % av aksjenes antatte omsettingsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 1997.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slike
vedtak til lover:
A.
vedtak til lov
om endringar i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort desse endringane:
§ 44 ellevte ledd nr. 2 b siste punktum skal lyde:
Tillegget beregnes ikke når eierskiftet skjer ved arv, eller når aksje eller grunnfondsbevis blir ufrivillig realisert som følge av tvangsinnløsning etter aksjeloven § 3-15 eller som følge av selskapets eller foretakets konkurs.
II.
Endringa under I tek til å gjelde frå og med inntektsåret 1997.
B.
vedtak til lov
om endring i lov av 1. mars 1946 nr. 3 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven).
I.
I lov av 1. mars 1946 om Den Norske Stats Husbank (husbankloven) blir det gjort denne endringa:
§ 3 første ledd skal lyde:
Banken skal ha et risikofond på ti millioner kroner, som skytes inn av staten. Risikofondet kan økes ved ytterligere innskudd etter bestemmelse av Stortinget. Fondet kan ikke kreves tilbakebetalt før banken er oppløst og dens gjeld dekket.
II.
Endringa under I trer i kraft frå og med 1. januar 1997.
C.
vedtak til lov
om endring i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven).
I.
I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd (folketrygdloven) blir det gjort denne endringa:
§ 16-3 første ledd tiande punktum blir oppheva.
II.
Endringa under I trer i kraft med verknad frå og med inntektsåret 1997.
D.
vedtak til lov
om endring i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) blir det gjort denne endringa:
I.
§ 6-4 nr. 4 skal lyde:
Oppgavepliktige som nevnt i nr. 2 og 3 plikter etter nærmere spesifikasjon fra Skattedirektoratet ukrevet å gi opplysninger om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp etter skatteavregning.
II.
Endringa under I trer i kraft med verknad frå og med dei oppgåvene som skal gjevast for inntektsåret 1996.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 1996.
|
| Bjørnar Olsen, |
Tore Nordtun, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |