8.1 Skatt på konsesjonskraft
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, ser at det er oppstått enkelte uklarheter om behandling av skatt på konsesjonskraft og mener derfor det er behov for klargjøring på dette punkt.
Flertallet mener at konsesjonskraft er en del av inntektene som kommunen ble forespeilet å få i forbindelse med utbygging av kraftressursene. Flertallet mener det er rimelig at kommunene får beholde disse inntektene uten at det innføres generell skattlegging av inntektene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fant under Odelstingets behandling av Innst.O.nr.39 (1996-1997) at den foreslåtte endringen i skattelovens § 26 bokstav c ikke var tilstrekkelig vurdert med hensyn til rekkevidde og avgrensninger. Flertallet fant derfor på det tidspunkt å måtte gå imot innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at skattefritak for overskudd av kommunenes videresalg av konsesjonskraft innebærer at inntekter og utgifter knyttet til en kommunes omsetning av konsesjonskraft må skilles fra inntekter og utgifter som må henføres til kommunenes eventuelle skattepliktige kraftomsetning. Dersom det ikke lages klare regler for henføring av inntekter og utgifter på henholdsvis omsetning av konsesjonskraft og annen kraft, vil det oppstå muligheter til også å redusere skatten på den skattepliktige kraftomsetningen. Mulighetene er spesielt store i tilfeller der det er en nær kobling mellom de aktuelle kommunene og de kraftforetakene som står for videresalg av konsesjonskraften, uansett om de er organisert som forvaltningsbedrifter eller selvstendige skattesubjekter. Departementet bes derfor i forskrift gi nærmere regler for den skattemessige behandlingen av inntekter og utgifter knyttet til omsetning av konsesjonskraft.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at spørsmålet om skatt på konsesjonskraft ble reist under Stortingets behandling av Ot.prp.nr.10 (1996-1997). Det vises til Innst.O.nr.39 (1996-1997) der finanskomiteen la til grunn at konsesjonskraft er « vederlag utbyggingskommunen mottar for de inngrep utbygging av kraftproduksjon har medført ». Til tross for enstemmigheten i finanskomiteen valgte Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet i Odelstinget å stemme imot skattefritak for den gevinst kommunen eventuelt får ved videresalg av konsesjonskraft til egne innbyggere, eget kraftverk eller andre. Kristelig Folkeparti stemte for komiteens innstilling, men opplyste at dette var feilaktig. Det ble signalisert fra Høyre og Kristelig Folkeparti, under behandlingen av samme sak i Lagtinget seinere, at man ønsket å ta dette spørsmålet opp igjen. Utbyggingskommuner med kraftverk hevder at innføring av skatt på konsesjonskraft kan innebære inntil 100 mill. kroner i reduserte inntekter.
Disse medlemmer vil innledningsvis peke på at kommuners inntekter ved salg av konsesjonskraft har fram til i dag ikke vært skattepliktig. Det er heller ikke grunnlag for å hevde at dette utgangspunkt ble endret i og med Stortingets vedtak om omlegging av reglene for skattlegging av offentlig eide kraftforetak, jf. Innst.O.nr.62 (1995-1996). Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i sitt brev til Senterpartiets stortingsgruppe av 31. januar 1997 hevder at det « ikke ble etablert noe unntak for omsetning av konsesjonskraft ». Disse medlemmer er uenig i at dette betyr at overskudd knyttet til videresalg av konsesjonskraft skal likebehandles med overskudd fra annen omsetning av kraft. Dette ble presisert av Rolf Terje Klungland fra Arbeiderpartiet i debatten i Odelstinget 18. juni 1996 som følger:
|
« Til slutt vil jeg si noen ord om konsesjonskraft. Hensikten med konsesjonskraftordningen er å sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til alminnelig el-forsyning til rimelig pris. Ordlyden i § 26 c blir av noen tolket som at det vil bli skatt på konsesjonskraft for mottakerkommunene. |
|
Jeg vil presisere at det ikke finnes noe grunnlag for en slik tolkning, og at konsesjonskraft ikke blir berørt av dette forslaget til skattlegging av kraftforetak. » |
Disse medlemmer vil slutte seg til denne representantens forståelse av det Stortinget vedtok, og vil derfor i denne omgang sørge for at saken blir endelig avklart i loven.
Disse medlemmer mener at det avgjørende for spørsmålet om konsesjonskraft skal skattlegges er konsesjonskraftens karakter, dvs. om inntekter fra salg av konsesjonskraft er ordinære inntekter, skatteinntekter eller kompensasjon/erstatning for naturinngrep. Disse medlemmer viser til NOU 1997:8 « Om finansiering av kommunesektoren » (Rattsø-utvalgets delinnstilling II) side 47, der det står følgende om konsesjonskraft:
|
« For det tredje har utbyggingskommunene inntekter fra salg av konsesjonskraft. Bakgrunnen for reglene om konsesjonskraft er ønsket om å sikre utbyggingskommunene tilstrekkelig kraft til den alminnelige elektrisitetsforsyning til en rimelig pris. Kommunens uttak av konsesjonskraft er da også begrenset til behovet for kraft til alminnelig forsyning. Kraftintensiv industri og treforedling faller utenfor begrepet alminnelig forsyning. Ordningen er en del av den kompensasjon utbyggingskommunen får for å stille naturressurser til disposisjon for kraftutbyggingen. » (komiteens understreking av siste setning). |
Disse medlemmer deler denne forståelsen av konsesjonskraftens karakter som erstatning for naturinngrep. Dette fører til at eventuell gevinst på salg av konsesjonskraft til egne innbyggere, eget kraftverk eller andre ikke bør utløse skatteplikt. Det er et hevdvunnet prinsipp i norsk skatterett at erstatning ikke inntektskattlegges. Det er for øvrig flere grunner til at eventuell gevinst ved salg av konsesjonskraft ikke bør utløse skatteplikt. For det første regnes kommunens inntekter fra konsesjonskraft ifølge Kommunaldepartementets regnskapsforskrifter som skatteinntekt. Det er kunstig å beregne ordinær skatt av en kommunal skatteinntekt. For det andre bør utbyggingskommuner i så stor grad som mulig utnytte egne inntektsgrunnlag. Det har utbyggingskommuner gjort, bl.a. ved avståelse av vannfall for å oppnå økonomiske fordeler; herunder konsesjonskraft. Hvis inntekter ved omsetning av konsesjonskraft skattlegges, svekkes motivasjonen for kommuner til å skaffe seg egne inntekter.
Komiteen fremmer følgende forslag:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:
§ 26 bokstav c skal lyde:
Fylkes-, herreds-, og bykommuner, for så vidt angår eiendommer og innretninger innen kommunens område. Dette gjelder likevel ikke inntekt knyttet til produksjon, omsetning, overføring eller distribusjon av elektrisk kraft utover omsetning av konsesjonskraft. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder om fordeling av inntekter og utgifter mellom den skattefrie og den skattepliktige del av kraftomsetningen. Fylkes-, herreds- og bykommuner er videre skattepliktige for gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i aksjeselskaper eller likestilt selskap som driver virksomhet som nevnt i foregående punktum. Fylkes-, herreds- og bykommuner er ikke skattepliktige for formue i kraftforetak. »
8.2 Kapitaliseringsrenten
Komiteens flertall, medlemmerne fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg eller rettigheter i slike anlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over uendelig tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter, fratrukket driftsutgifter samt nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler. Videre fratrekkes pliktig skatt på grunnrenteinntekt og naturressursskatt for verket. Fastsettelse av nåverdi av kraftverkets kostnader til utskifting av driftsmidler skal skje hvert tiende år, men ny taksering kan kreves når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt. Rentesats ved kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift.
Flertallet mener at rentesatsen ved kapitalisering må fastsettes slik at kapitalisert verdi samsvarer i størst mulig grad med objektivisert salgsverdi. Flertallet mener det er hensiktsmessig at departementet gjennom fullmakt kan regulere denne slik at rentesatsen til enhver tid er i best mulig samsvar med dette. Fastsettelse i Stortingets årlige skattevedtak vil gi et mindre fleksibelt system for rentefastsettelse.
Flertallet mener at hensynet til situasjonen på kraftmarkedet og hensynet til næringsliv og bosetting i distriktene er ivaretatt via det nye kraftbeskatningssystemet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at rentesatsen ved taksering av kraftverk for eiendomsskatteformål fastsettes av departementet i forskrift, se skatteloven § 37 bokstav a, tredje ledd, femte punktum. Prinsippene for fastsettelsen av normrenter er knyttet opp til nivået for markedsrenten. Fastsettelsen av kapitaliseringsrenten kan ha virkninger i millionbeløp for de kommuner det gjelder. Disse medlemmer er enig i at det ikke er heldig at kapitaliseringsrenten avviker for mye fra markedsrenten. Det er likevel slik at både situasjonen på kraftmarkedet og hensynene til næringsliv og bosetting i distriktene kan i gitte situasjoner tilsi en kapitaliseringsrente som avviker noe fra markedsrenten. For mange kommuner som er avhengig av skatteinntekter fra kraftsektoren vil dessuten en stabil og forutsigbar rente på et rimelig nivå være viktigere enn at rentesatsen punkt for punkt følger utviklingen av renten i markedet. Dette er del av et helhetlig politisk skjønn som krever en noe større styring med kapitaliseringsrenten fra Stortingets side enn dagens forskriftshjemmel tillater.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
« Satsen for kapitaliseringsrenten for taksering av kraftverk for eiendoms- og formuesskatteformål fastsettes av Stortinget i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket. »