Sammendrag
Departementet legger med dette frem forslag om endringer i selskapsskatteloven § 1-7 om kredit for skatt betalt i utlandet av utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap.
Departementet foreslår å utvide retten til fradrag (kredit) for skatt betalt i utlandet av utenlandsk datterselskap på utbytte som er utdelt til et norsk morselskap. For det første foreslås anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 utvidet ved å senke kravet til eierandel i det utenlandske datterselskapet fra 25 % til 10 %. Det er behov for en nedre grense for å utelukke skattemessig integrasjon for aksjeposter som mer har karakter av finansiell plassering fremfor direkte investering. For det annet foreslås de gjeldende bestemmelser utvidet slik at det gis fradrag i norsk skatt for utenlandsk selskapsskatt som er betalt i tidligere år, når det deles ut tilbakeholdt overskudd i et senere år. I dag gis det bare fradrag for skatt som datterselskapet betaler i det året utbyttet deles ut. Denne adgangen foreslås tidsbegrenset til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til, slik at en tar hensyn til skatt betalt i til sammen fem år ved beregningen av kreditfradraget. For det tredje foreslår departementet at skatt betalt av datterdatterselskap tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt. I dag er det ikke slik adgang. Det legges til grunn at morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet må være minst 25 %, og at datter- og datterdatterselskapet må være hjemmehørende i samme stat. Også for skatt betalt av datterdatterselskap foreslås adgangen til fradrag i norsk skatt tidsbegrenset til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til.
Alt i alt innebærer forslagene at det blir lettere for norske selskaper å delta i prosjekter i andre land, samtidig som det blir gunstigere å ta hjem utbytte fra slike prosjekter til Norge. Det kan føre til at morselskapet finner det mer lønnsomt å ta hjem utbytte fremfor å investere overskuddet i det land datterselskapet er hjemmehørende, eller eventuelt i andre land. Forslagene vil også gjøre det enklere å få en hensiktsmessig konsernstruktur på norskeid virksomhet i utlandet.
Det er i proposisjonen redegjort for bakgrunnen for endringene. Departementet har videre omtalt høringsinstansenes merknader samt gjeldende norsk og utenlandsk rett på området. I proposisjonens kap. 8 er det gitt eksempler på beregninger med de nye reglene.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Signe Øye, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at en norsk skattyter etter globalinntektsprinsippet som utgangspunkt er skattepliktig til Norge for hele sin inntekt, uansett hvor i verden den er opptjent og at inntekt derved kan beskattes både i Norge og i utlandet. Gjennom alminnelige regler om kredit for utenlandsk skatt tas det sikte på å beskytte norske skattytere mot dobbeltbeskatning ved investeringer i utlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, legger vekt på at de skattemessige betingelsene for norske investorers investeringer i Norge og i utlandet bør være mest mulig like.
Flertallet har merket seg at Regjeringen bl.a. fremholder at forslagene i proposisjonen vil føre til at det blir lettere å delta i prosjekter i andre land samtidig som det blir gunstigere å ta hjem utbytte fra slike prosjekter til Norge og at forslagene vil gjøre det lettere å få en hensiktsmessig konsernstruktur på norskeide virksomheter i utlandet.
Flertallet viser for øvrig til merknader til enkelthetene i forslagene under punktene nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen argumenterer med at forslaget vil føre til at det blir skattemessig gunstigere for norske selskaper å hente hjem utbytte fra virksomhet i utlandet. Dette vil stimulere til større norske investeringer i utlandet. I dag unnlater mange norske konserner å hente hjem utbytte fordi dette blir skattlagt både i utlandet og i Norge. Disse medlemmer støtter som hovedregel prinsippet om å unngå dobbeltbeskatning, men viser til at dette ikke er noe ufravikelig eller overordnet politisk prinsipp. Skattepolitikken er et sentral verktøy for å fremme den samfunnsutvikling som er mest tjenlig og hvis de politiske mål kan nås raskere ved å akseptere dobbeltbeskatning av noe omfang, så er disse medlemmer villig til å akseptere dette. For øvrig er det et snevert perspektiv å omtale dobbeltbeskatning som et problem i et samfunn som fullt ut aksepterer at samme inntekt skattlegges flere ganger ved bruk av flere skattearter og avgifter.
Lovendringen hevdes å kunne føre til at en større andel av selskapenes overskudd i utlandet hentes hjem og eventuelt investeres i Norge. Lovforslaget innebærer også større handlefrihet når det gjelder hvilken struktur norske konserner med virksomhet i utlandet kan velge uten negative skattekonsekvenser. Regjeringens forslag vil få stor betydning for store statlige bedrifter som Statoil og Norsk Hydro. Finanskomiteen har fått henvendelse fra en rekke bedrifter som i hovedtrekk er enig i lovforslaget bl.a.: Saga Petroleum ASA, Orkla ASA, Nycomed ASA, Norske Skogindustrier ASA, Kværner ASA, Elkem ASA, Dyno Industrier ASA. Disse bedriftene har omfattende virksomhet i utlandet.
Disse medlemmer viser til at Dagens Næringsliv 21. april 1997 rapporterte at norske bedrifter, med det gjeldende regelverk, i stadig større grad investerer i utlandet. Ved utgangen av 1995 hadde norske bedrifter plassert 142,3 mrd. kroner i direkte investeringer i andre land. Ifølge referert statistikk fra Norges Bank er de norske direkte-investeringer i utlandet fordoblet siden 1990. Dette viser at det i dagens situasjon er lite behov for å stimulere norske investeringer i utlandet ytterligere. Disse medlemmer er også kritisk til om Regjeringens forslag vil føre til at kapital faktisk hjemføres og brukes på fornuftig og samfunnsmessig vis, og om dette kan oppveie det provenytap lovendringene åpenbart vil medføre.
Disse medlemmer er opptatt av at det norske skattefundamentet ikke må uthules uten at det entydig tjener fellesskapets interesser. Med en økonomisk politikk basert på fri flyt av kapital, hvor fortjenestemulighetene ofte er større i land med svakere fellesskapsløsninger enn Norge, vil kapitalen i økende grad strømme ut av landet. Tallene referert ovenfor viser dette. Den forretningsmessige praksis i de selskap som har tilskrevet finanskomiteen i anledning saken underbygger dette tydelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag vil stimulere til ytterligere kapitalflukt. Det kan ikke påvises samfunnsøkonomisk nytte knyttet til de foreslåtte endringer. Tvertimot vil forslagene føre til et svekket skattefundament og til at norske skattemyndigheter vil få store kontrollproblemer som vil utløse behov for økte ressurser. På viktige punkt går for øvrig forslaget lenger enn det anbefalte regelverk innenfor EU. Regjeringens forslag gir ingen garanti for at lavere skatt på utbytte fra utlandet vil øke konsernenes investeringer i Norge. Den eneste sikre konsekvens av Regjeringens forslag er lavere skatter på utbytte innvunnet i utlandet og vil ikke ha avgjørende betydning for næringslivets investeringsbeslutninger i Norge. Disse bestemmes av helt andre økonomiske forhold.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen legger stor vekt på at skattereglene tilpasses en utvikling i retning av en stadig sterkere internasjonalisering av norsk næringsliv i en verden der næringsvirksomhet får en stadig mer global karakter. Norske skatteregler bør ikke stå i veien for en fornuftig forretningsstrategi for norske konserner. Skatteregler som hindrer bedriftene i å utvikle seg i tråd med en slik forretningsstrategi vil på sikt kunne svekke næringslivets utvikling, kompetanse og konkurranseevne. Disse medlemmer er opptatt av at skattereglene må sikre norske bedrifter rammebetingelser som gjør det gunstig å kombinere en internasjonal forretningsstrategi med utvikling av deres sterke forankring i Norge. Disse medlemmer mener de endringer som Regjeringen legger opp til i denne saken er viktige tilpasninger til en slik utvikling, men vil peke på enkelte områder der reglene som foreslås er for restriktive. Disse medlemmer vil derfor foreslå enkelte mindre endringer som vil gjøre reguleringen mer treffsikker uten å redusere det innenlandske skattegrunnlaget i betydelig grad.
2.1 Kravet til eierandel
Sammendrag
Etter gjeldende rett er det et vilkår for kreditfradrag etter selskapsskatteloven § 1-7 at det norske aksjeselskapet m.v. eier minst 25 % av det utenlandske datterselskapet og har en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Hovedbegrunnelsen for å ha en nedre grense med hensyn til eierandel er å utelukke skattemessig integrasjon for aksjeposter som mer har karakter av finansiell plassering enn direkte investering. Grensen på minst 25 % samsvarer med EU-direktivet om beskatning av mor- og datterselskaper, som setter kravet til eierandel til 25 % for at særreglene skal komme til anvendelse. Norsk næringsliv blir stadig mer internasjonalt orientert, og norske selskaper investerer i stadig større utstrekning i utenlandske selskaper. Norske bedrifter er likevel ofte små i internasjonal sammenheng, slik at det i mange tilfeller kan være vanskelig for norske bedrifter å oppnå en eierandel på minst 25 %. I enkelte tilfeller kan norske bedrifter mangle finansiell styrke til å oppnå en slik eierandel. I andre tilfeller kan det være unødvendig med så stor eierandel for å oppnå de fordeler som ønskes ved samarbeidet med andre bedrifter, f.eks. dersom det norske selskapet ønsker å sikre seg styrerepresentasjon. Det kan også tenkes tilfeller hvor det kan være vanskelig å oppnå så stor eierandel, f.eks. hvor det er mange samarbeidspartnere i et prosjekt og det er forutsatt at alle parter skal ha like stor eierandel. Dersom de norske deltakerne i slike prosjekter ikke får rett til kreditfradrag for den skatt det utenlandske selskapet har betalt, vil det kunne gjøre det uaktuelt for norske selskaper å delta i slike prosjekter.
Flere andre land har lavere krav til eierandel for å få rett til kreditfradrag for skatt betalt av utenlandsk datterselskap, enn det Norge har. Det gjelder bl.a. USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Alle disse landene setter kravet til eierandel til 10 %. På denne bakgrunn foreslår departementet at eierkravet i selskapsskatteloven § 1-7 endres slik at norske aksjeselskaper m.v. får rett til kreditfradrag dersom de eier 10 % eller mer av et utenlandsk datterselskap, samt har en tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at det i dag gjelder en nedre grense på 25 % eierandel i utenlandsk datterselskap for å komme inn under reglene for kreditfradrag etter selskapsskatteloven § 1-7. Regjeringen foreslår å senke denne grensen til 10 %.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endring av selskapsskatteloven § 1-7 nr. 1.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til selskapslovens § 1-7, hvor det forutsettes at det norske aksjeselskapet eier minst 25 % av det utenlandske datterselskapet for at kreditfradrag kan oppnås. Når dette minstekravet til eierandel ble innført var begrunnelsen å trekke en klar grense mellom direkte investeringer og rene finansielle plasseringer. Disse medlemmer går mot å redusere eierandelkravet fra 25 % til 10 %, som representerer en ytterligere liberalisering av fradragsbestemmelsene i skattelovgivningen. I denne forbindelse kan det refereres til at Sverige og Danmark og EU-direktivet om felles skatteordning for mor- og datterselskaper opprettholder 25 % eierandel som nedre grense. Disse medlemmer går på dette grunnlag mot endring av selskapsskatteloven § 1-7 nr. 1.
2.2 Sammenhengen mellom betalt skatt og utbytteutdelingen
Sammendrag
Fradrag etter selskapsskatteloven § 1-7 nr. 2 b siste punktum kan bare kreves for en forholdsmessig del av inntektsskatten på datterselskapets overskudd, tilsvarende den andel av datterselskapets overskudd etter skatt som det norske selskapet har mottatt som utbytte.
Etter departementets oppfatning innebærer dette at det er skatten som betales for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, slik selskapsretten i vedkommende land bestemmer det, som skal krediteres ved beskatningen av utbyttet. Det understrekes at det ikke siktes til det (eller de) året(ne) hvor overskuddet økonomisk sett måtte anses opptjent, men det inntektsåret utbytte regnskapsmessig må tilordnes etter vedkommende lands system.
Etter departementets oppfatning bør lovteksten presiseres, slik at det kommer klarere frem at det er skatten som betales for det inntektsåret som utbyttet skal henføres til som skal krediteres ved beskatningen av utbyttet.
Skatten er krediterbar ved beskatningen av utbyttet. Det innebærer at den utenlandske skatten kreves fradratt i norsk skatt for det året vedkommende utbytte er skattepliktig til Norge. Vilkåret om at skatten må være betalt for at det skal gis kredit gjelder uavhengig av dette.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til presisering i lovteksten at det er skatten som betales for det inntektsåret som utbyttet skal henføres til som skal krediteres ved beskatningen av utbyttet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 2.
2.3 Skatt på tidligere års (tilbakeholdt) overskudd
Sammendrag
Etter gjeldende rett gis det, som tidligere nevnt, ikke kredit for skatt betalt i tidligere inntektsår, det vil si kredit for skatt på tilbakeholdt overskudd i selskapet. Når fradragsretten begrenses til skatt som er betalt i ett inntektsår, vil dette kunne virke bestemmende på selskapenes utdeling av utbytte. Reglene kan gi en uheldig innlåsningseffekt, fordi det blir skattemessig ugunstig å ta hjem tilbakeholdt overskudd fra tidligere år. For å få maksimal nytte av kreditadgangen, stimulerer gjeldende regler selskapene til hvert år å ta ut hele det årlige overskudd som utbytte. En slik kontinuerlig utdeling fra selskapene vil ikke nødvendigvis være forretningsmessig hensiktsmessig, bl.a. fordi det kan være behov for en viss oppbygging av egenkapital i selskapet gjennom tilbakeholdelse av overskudd.
Utbetaling av et « for stort » utbytte, som følge av de norske skattereglene, kan i prinsippet tilbakeføres til selskapet som ny aksjekapital. Dette vil imidlertid ikke alltid være like aktuelt for andre (utenlandske) investorer i selskapet. En slik løsning kan dermed forutsette at det norske selskapet har full kontroll over det utenlandske datterselskapet.
Begge disse virkningene strider mot det nøytralitetsprinsippet som ellers er tillagt stor vekt ved utformingen av skattereglene for selskap og aksjonærer.
Kontroll- og ligningstekniske hensyn kan anføres som begrunnelse for å avskjære kreditering av skatt som er betalt i et annet år enn det året overskuddet utdeles.
Departementet foreslår å utvide de gjeldende bestemmelser, slik at det gis adgang til å kreditere utenlandsk selskapsskatt som er betalt i tidligere år når selskapet et senere år deler ut tilbakeholdt overskudd. Av kontroll- og ligningstekniske hensyn gikk departementet i høringsnotatet inn for at adgangen skulle tidsbegrenses til tre år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til, slik at skatt betalt i til sammen fire år medregnes ved beregningen av kreditfradraget.
En rekke høringsinstanser uttaler at en tidsbegrensning til tre år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til, etter deres oppfatning er for kort tid.
Etter departementets oppfatning er det nødvendig å sette en grense for hvor langt tilbake en skal kunne gå. Selv om et morselskap ved fremsettelse av krav om fradrag i norsk skatt gir alle relevante opplysninger til ligningsmyndighetene, er det likevel slik at jo lenger tilbake i tid skatten ble betalt av det utenlandske datterselskapet, jo vanskeligere vil det vanligvis være for ligningsmyndighetene å verifisere de opplysninger som gis i dokumentasjonen.
Etter en helhetsvurdering finner departementet at hensynet til skattyter tilsier at adgangen til å kreve fradrag i norsk skatt for skatt betalt av utenlandsk datterselskap kan utvides noe i forhold til det departementet la opp til i høringsnotatet. Departementet foreslår derfor at det gis adgang til å kreditere utenlandsk selskapsskatt som er betalt inntil fire år forut for det inntektsår utbyttet skal henføres til, slik at skatt betalt i til sammen fem år medregnes ved beregning av kreditfradrag.
Etter departementets oppfatning er det to metoder som fremtrer som mest aktuelle ved beregningen av kreditfradrag ved utdeling av tilbakeholdt overskudd.
Den ene metoden innebærer at en beregner kreditfradraget særskilt for hvert enkelt år i forhold til overskudd etter skatt i det enkelte år.
Etter den andre metoden krediteres skatt på tilbakeholdt overskudd ved at overskudd og skatt i den relevante perioden ses under ett. Metodene er nærmere omtalt i proposisjonen pkt. 6.3.3.2.
Departementet finner at beregningen av kreditfradrag ved utdeling av tilbakeholdt overskudd, bør gjennomføres ved at overskudd og skatt i den relevante perioden ses under ett.
Dersom det relevante utbyttet overstiger skattemessig overskudd etter skatt i perioden, vil det bare kunne kreves fradrag for den delen av utbyttet som svarer til overskudd etter skatt i perioden. Ettersom overskudd og skatt i perioden ses under ett, må det ved beregning av hvor stort utbytte som skal gi grunnlag for kredit for underliggende selskapsskatt også gjøres fradrag for utbytte som er utdelt tidligere i perioden. Det må derfor først beregnes hvor stort utbytte det kan gis kredit for totalt, og deretter må det gjøres fradrag for utbytte som er utdelt tidligere i perioden. Uten slike begrensninger ville det være mulig å oppnå kreditfradrag utover det som foreslås her.
Kreditadgangen vil fortsatt være begrenset til den andel av skatten som vedkommer det mottatte utbytte, dvs. samme andel av samlet skatt i perioden som utbytte utgjør av samlet overskudd etter skatt i perioden. Videre vil kreditadgangen fortsatt være begrenset til den norske skatten som faller på mottatt utbytte. I punkt 8.1.2 i proposisjonen er det gitt et eksempel på slik beregning.
Det som skal inntektsføres på morselskapets hånd er det utbytte som morselskapet mottar fra datterselskapet i det året det kreves kreditfradrag, og den krediterbare skatt som knytter seg til dette utbyttet. Dersom den utenlandske skatten er høyere enn den norske skatten, skal inntektsføringen av skatten begrenses til den norske skatten som faller på mottatt utbytte.
Som det fremkommer nedenfor foreslår departementet å innføre en begrenset rett til kreditfradrag for underliggende selskapsskatt betalt av datterdatterselskap i utlandet. Også for underliggende datterdatterselskaps skatt bør det kunne gis kredit for skatt betalt i tidligere år, innenfor den samme tidsrammen som er foreslått for datterselskap. Skatt i datterdatterselskap bør imidlertid kun være krediterbar i den grad det er delt ut utbytte fra datterdatterselskapet til datterselskapet i den aktuelle perioden.
Begrunnelsen for å gi kredit for skatt betalt av datterselskapet ved utbytteutdeling til morselskapet, er at datterselskapets virksomhet anses som en integrert del av morselskapets virksomhet. Etter departementets opplegg er vilkåret for at virksomhetene skal anses integrert, at morselskapet eier minst 10 % av datterselskapet. Det bør ikke gis kredit for skatt betalt i år hvor selskapenes virksomheter ikke kan anses som integrerte. Kravet til eierandel bør derfor være oppfylt hvert enkelt år som det kreves kredit for.
I denne forbindelse oppstår spørsmål om tidligere år i denne perioden bør medregnes dersom kravet ikke oppfylles i mellomliggende år. Kravet til eierandel kan f.eks. være oppfylt i det tidligste året som kan medregnes og i utdelingsåret, men ikke i de mellomliggende år. Spørsmålet blir da om en i slike tilfeller bør gi kredit for skatt betalt i det tidligste året og eventuelt også for skatt betalt i de mellomliggende årene.
Departementet er av den oppfatning at det bør kreves en viss kontinuitet i eierandelen for at det skal kunne gis kredit for tilbakeholdt skattlagt kapital. Departementet foreslår derfor at kravet til eierandel må være oppfylt ved utgangen av hvert inntektsår fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet. Departementet antar at dette kravet normalt vil være oppfylt når det norske morselskapet har eiet aksjer i det utenlandske selskapet i flere år, og at det er sjelden at eierandelen i et utenlandsk selskap fra år til annet svinger over og under 10-prosent grensen.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til departementets forslag om å utvide bestemmelsene slik at det kan gis fradrag i norsk skatt for selskapsskatt som er betalt i tidligere år når det deles ut tilbakeholdt overskudd i et senere år. Flertallet viser til at det i dag bare gis fradrag for skatt som datterselskapet betaler i det året utbyttet deles ut. Flertallet er enig med Regjeringen i at fradragsadgangen begrenses til fire år forut for det inntektsåret utbyttet skal henføres til.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 og nr. 4 første punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine generelle merknader under pkt. 1. Regjeringen har ikke gitt noen prinsipiell begrunnelse for forslaget til utvidet fradragsrett som kan bety en vesentlig skattelette i forhold til dagens regler. Det kan være vanskelig for norske likningsmyndigheter å verifisere dokumentasjonen når fradragsperioden utvides til fem år. Betydelige selskaps-, regnskaps- og skattemessige endringer kan komplisere likningen og kreve store ressurser. Derfor er det betydelige kontroll- og likningsadministrative argumenter for å avskjære kreditering av skatt som er betalt i et annet år enn det året overskuddet utdeles. Disse medlemmer vil opprettholde dagens konsekvente lovregler, dvs. at det ikke innrømmes fradrag for skatt betalt i tidligere inntektsår.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn inn for forslag til endring av selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 og nr. 4 første punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til brev fra Næringslivets Hovedorganisasjon 21. april 1997 der det blant annet fremholdes at:
|
« En slik « under et »-metode innebærer imidlertid at dersom selskapet skal sikre seg fradrag for skatt betalt til utlandet for fem år siden, må det ikke bare hjemhente dette årets overskudd, men et beløp lik hele overskuddet i siste femårsperiode. Skatteregler som gir slike incentiver er uheldige, i det en slik hjemføring vil kunne være i konflikt med andre forretningsmessig baserte hensyn. » |
Disse medlemmer er enig i at beregningen isolert sett kan gi slike incentiver som beskrevet, og mener at systemet for beregningen av skatt på tidligere års overskudd bør være med i en evaluering av den alminnelige kreditmetoden i skatteloven § 22 A slik finansministeren skisserer i brev til finanskomiteen av 23. april 1997.
3.1 Vilkår knyttet til datterdatterselskapet
Sammendrag
Konsernbeskatningen kan variere fra land til land, og det kan derfor være noe tilfeldig om et norsk selskap etter gjeldende rett kan få fradrag i norsk skatt etter selskapsskatteloven § 1-7. For at selskapene skal kunne benytte seg av bestemmelsen, må vedkommende land tillate en overføring av overskudd til holdingselskapet, hvor overskuddet også skattlegges. For de tilfeller at den utenlandske konsernbeskatningen leder til at det ikke er det utenlandske datterselskapet som betaler skatt, men de utenlandske datterdatterselskapene, kan det derfor være behov for kreditfradrag for skatt betalt av et utenlandsk datterdatterselskap. Dette vil være tilfelle hvor mottatt utbytte i den fremmede stat er skattefritt eller beskattes lavt.
Det er imidlertid nødvendig å se en eventuell utvidelse av anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 i relasjon til hvor oversiktlig eierstrukturen i konsernet er. Dessuten må ligningsmyndighetene ha tilfredsstillende kontrollmuligheter. For å ivareta disse hensyn finner departementet det hensiktsmessig å utvide anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 til datterdatterselskap i samme land. Departementet anser det imidlertid ikke ønskelig å omfatte flere ledd i konsernkjeden enn datterdatterselskap.
Departementet foreslår at skattyter i utgangspunktet bare skal kunne kreve kreditfradrag for underliggende selskapsskatt betalt av utenlandsk datterdatterselskap når datterselskapet og datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme land. Forholdene blir ligningsteknisk vesentlig mer kompliserte dersom datterselskapet er hjemmehørende i et tredjeland. Om slike tilfeller, se nedenfor.
Som nevnt ovenfor bør morselskapet etter departementets syn eie minst 10 % av datterselskapet for at selskapsskatteloven § 1-7 skal komme til anvendelse. Etter departementets oppfatning tilsier ligningstekniske grunner at kravene til integrasjon bør bli strengere for hvert ledd i konsernkjeden som anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 utvides med.
Av ligningstekniske grunner er det etter departementets syn nødvendig å begrense den krets av datterdatterselskaper som omfattes av selskapsskatteloven § 1-7. En slik begrensning er etter departementets oppfatning nødvendig av hensyn til ligningsmyndighetenes totale arbeidsbyrde. Departementet gikk i høringsnotatet inn for at datterselskapet må eie minst 50 % av datterdatterselskapet for at skatt betalt av datterdatterselskapet skal kunne hensyntas ved beregning av kreditfradrag for morselskapet, og at morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet må være minst 25 % for at selskapsskatteloven § 1-7 skal komme til anvendelse.
Etter en helhetsvurdering finner departementet at hensynet til skattyter tilsier at eierkravene kan lempes noe i forhold til det departementet gikk inn for i høringsnotatet. Departementet foreslår derfor at det ikke oppstilles noe absolutt krav til datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, men at morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet må være minst 25 % for at selskapsskatteloven § 1-7 skal komme til anvendelse.
Av ligningstekniske grunner foreslår departementet at det også ved beregningen av morselskapets indirekte eierandel kun skal tas hensyn til andeler som eies direkte av morselskapet og direkte av det utenlandske datterselskapet. Det medfører at andeler i datterdatterselskapet som eies av andre selskaper som morselskapet har eierinteresser i, ikke skal medregnes.
Kreditadgangen bør videre etter departementets oppfatning begrenses til de tilfeller der datterdatterselskapet har samme selskapsform som datterselskapet. Etter gjeldende rett må datterselskapet ha en selskapsform tilsvarende aksjeselskap eller likestilt selskap eller sammenslutning.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at det ved utformingen av reglene er viktig å påse at endringene ikke innebærer en uthuling av det norske skattefundamentet. Komiteen mener det er avgjørende at kreditregelens anvendelsesområde ikke utvides i så stor grad at lovreguleringen blir vanskelig å praktisere for skattemyndighetene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, er imidlertid opptatt av at skattesystemet utformes på en måte som muliggjør en hensiktsmessig organisering av norske investorers investeringer i Norge og i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til avgrensning av kreditregelen i forhold til datterdatterselskaper, jf. merknader nedenfor samt merknader vedrørende forhold til tredjeland under pkt. 4 nedenfor.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om at det kun skal kunne kreves kreditfradrag for datterdatterselskap når datterselskap og datterdatterselskap er hjemmehørende i samme land. Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 annet punktum.
Flertallet er videre enig med Regjeringen i at det er nødvendig å begrense kretsen av datterdatterselskaper som omfattes av selskapsskatteloven § 1-7 og at dette kan fastsettes ved at morselskapets indirekte eierandel i datterselskapet må være minst 25 % Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 sjette punktum. Flertallet vil likevel be Regjeringen foreta en fornyet gjennomgang av eierkravene, herunder se hen til utviklingen i andre land for å se om det eventuelt er grunnlag for å gå videre, når en har høstet tilstrekkelig erfaring med de foreslåtte endringer. Flertallet finner at en slik vurdering bør kunne foretas etter at endringene har vært praktisert i to inntektsår.
Flertallet er enig i at kreditadgangen bør begrenses til de tilfeller der datterdatterselskapet har samme selskapsform som datterselskapet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse kan ikke godta at anvendelsesområdet for selskapsskatteloven utvides til også å omfatte datterselskaper riktignok hjemmehørende i samme land som datterselskapet. Etter disse medlemmers oppfatning bør det trekkes klare grenser i skattelovgivningen i forhold til i hvilken utstrekning regelverket skal tilpasses bedriftenes organisatoriske og eiermessige konstruksjoner som også er skattemessig motiverte. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til endring av selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 sjette punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener Regjeringens forslag til avgrensning i kreditregelen for datterdatterselskaper kan vise seg å være for snever i enkelte tilfeller. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til brev til finanskomiteen av 19. april 1997 fra Dyno Industrier, Elkem, Kværner, Norske Skogindustrier, Norsk Hydro, Nycomed, Orkla og Saga Petroleum der det heter:
|
« Vi vil også peke på at kravet om 25 % indirekte eierskap i et utenlandsk datterdatterselskap er svært restriktivt i forhold til det som gjelder i andre land. Norsk næringsliv er små aktører internasjonalt som ofte ikke er i stand til å påvirke den selskapsmessige organisering for eksempel ved inngåelse av et partnerskap. » |
Disse medlemmer mener et krav om en såvidt høy indirekte eierandel som 25 % kan være uhensiktsmessig i en rekke enkelttilfeller der myndighetene dermed krever et større engasjement i et prosjekt enn det som eller synes forretningsmessig riktig og forsvarlig. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endring:
§ 1-7 nr. 3 åttende punktum skal lyde:
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon fra eierkravet i datterdatterselskap ved en indirekte eierandel over 10 %. »
Disse medlemmer mener Regjeringen ikke fører tilstrekkelige argumenter for at det kun skal kunne kreves kreditfradrag for datterdatterselskaper når datterselskap og datterdatterselskap er hjemmehørende i samme land. Gitt de omfattende dokumentasjonskrav på skattyter er det vanskelig å se at det skal være vesentlig mer komplisert for ligningsmyndigheten om selskapenes datterselskap og datterdatterselskap er hjemmehørende i samme land eller ikke. Disse medlemmer er bekymret for at denne begrensingen kan vise seg å hindre ekspansjon ved oppkjøp av utenlandske konsern fordi disse i regelen har datterselskap i tredjeland. Disse medlemmer går derfor imot forslaget til endring av selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 annet punktum.
3.2 Når må kravene være oppfylt
Sammendrag
Som tidligere nevnt må kravet til eierandel i datterselskapet være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret som utbytte mottas av morselskapet. Kravet til integrasjon av virksomhetene tilsier at kravet til eierandel i datterdatterselskapet bør være oppfylt på det samme tidspunktet som kravet til eierandel i datterselskapet må være oppfylt.
Departementet foreslår derfor at eierandelskravet i datterdatterselskapet bør kreves oppfylt slik at morselskapet eier minst 10 % av datterselskapet og morselskapets indirekte eierandel i datterdatterselskapet er minst 25 % ved utgangen av det inntektsår morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om at kravet til eierandel i datterdatterselskapet bør være oppfylt på det samme tidspunktet som kravet til eierandel i datterselskapet må være oppfylt.
Flertallet slutter seg til forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 siste punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.1 der man går imot adgang til kreditfradrag for skatt betalt i datterdatterselskap, men disse medlemmer vil subsidiært støtte krav til samtidig eierandel iht. forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 siste punktum.
3.3 Beregningen av kreditfradrag
Sammendrag
Kreditadgangen er etter opplegget for det første begrenset til den skatt som vedkommer utbytte som er utdelt fra datterdatterselskapet til datterselskapet. Videre er kreditadgangen begrenset til den skatt som vedkommer den delen av dette utbyttet som er utdelt videre som utbytte til det norske morselskapet, og som dermed er kommet til beskatning i Norge. Det er bare slik inntekt fra datterdatterselskapet som indirekte har tilflytt det norske morselskapet. I dette ligger at skattyter får anledning til å kreve at den forholdsmessige delen av datterdatterselskapets skatt regnes som betalt av datterselskapet.
Maksimalt kreditfradrag vil fortsatt være begrenset til den andel av skatten som vedkommer det mottatte utbytte, dvs. den samme andel av samlet skatt i perioden som utbytte utgjør av samlet overskudd etter skatt i perioden. Kreditadgangen er også begrenset til norsk skatt på det mottatte utbyttet.
Dette medfører at det utbytte som datterselskapet har mottatt fra datterdatterselskapet skal inngå i størrelsen « overskudd etter skatt » som fastsettes for datterselskapet, og som skal være grunnlaget for beregningen av maksimalt kreditfradrag. I de fleste land vil « overskudd etter skatt » i datterselskapet inkludere utbytte fra datterdatterselskapet, men i de tilfeller datterselskapets hjemland fastsetter datterselskapets skattepliktige overskudd uten å inkludere mottatt utbytte (f.eks. der mottatt utbytte er skattefritt hos datterselskapet), må størrelsen « overskudd etter skatt » korrigeres ved å legge til mottatt utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom inntektsfastsettelsen i datterselskapet inkluderer godtgjørelse for datterdatterselskapets skatt, må det videre gjøres fradrag for slik godtgjørelse.
Beskatningen av utbytte mellom beslektede selskaper varierer fra land til land. Departementets forslag baserer seg på dokumentert betalt skatt. I utgangspunktet er det derfor uten betydning om det bare betales skatt for datterdatterselskapets overskudd i datterselskapet (konsernligning), om det bare betales skatt for datterdatterselskapets inntekt i datterdatterselskapet (skattefrihetsmetoden eller full godtgjørelsesmetode), eller om det betales skatt i begge selskaper (delvis skattefrihet eller delvis godtgjørelsesmetode). Hvorvidt fastsettelsen av datterselskapets skattepliktige inntekt i vedkommende land inkluderer utbytte fra datterdatterselskapet eller ikke, blir derfor et av de forhold som må dokumenteres ved beregningen av kreditfradraget.
Ved praktisk anvendelse av reglene må det norske morselskapet gi dokumenterte svar på hvilken metode som er benyttet i det enkelte tilfelle, for å oppnå kredit for underliggende selskapsskatt.
Basert på justerte tall for skatt i datterselskapet, og eventuelt justerte tall for overskudd etter skatt i datterselskapet, beregnes deretter kredit i henhold til gjeldende regler. Kreditadgangen er også i slike tilfeller begrenset til den andelen av samlet skatt som svarer til den andelen utbyttet utgjør av samlet overskudd etter skatt. Videre er kreditadgangen begrenset til den norske skatten som faller på det mottatte utbyttet (tillagt skattepliktig kredittbeløp).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener at den skatten datterdatterselskapet har betalt, men som skal regnes som betalt av datterselskapet, skal begrenses både av skatten på utbyttet betalt fra datterdatter til datter og av skatten på utbyttet betalt fra datter til mor. Flertallet mener videre at skatten må være begrenset av norsk skatt på mottatt utbytte.
Flertallet viser for øvrig til Regjeringens forslag til avgrensning og beregning av kreditfradraget.
Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 tredje, fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.1 der man går imot adgang til kreditfradrag for skatt betalt i datterdatterselskap, men vil subsidiært støtte krav til samtidig eierandel iht. forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-7 nr. 3 tredje, fjerde og femte punktum.
3.4 Kredit for skatt på tilbakeholdt overskudd i datterdatterselskap
Sammendrag
Som nevnt ovenfor foreslår departementet at skattyter skal kunne kreve kredit for skatt på tilbakeholdt overskudd i fire år forut for det året utbyttet skal henføres til. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for skatt betalt av datterdatterselskaper.
Departementet foreslår at adgangen skal være begrenset til de tilfeller der det i den aktuelle perioden er utdelt utbytte fra datterdatterselskapet til datterselskapet, slik at det bare gis fradrag i den utstrekning tidligere tilbakeholdt overskudd i et senere år er utdelt som utbytte fra datterdatter- til datterselskapet. Er det ikke utdelt slikt utbytte, vil det heller ikke kunne oppstå noen dobbeltbeskatning av datterdatterselskapets overskudd ved utdeling av utbytte fra datterselskapet til den norske skattyter.
I utgangspunktet kan skatt i datterdatterselskapet regnes som betalt for det inntektsåret utbyttet mottas i datterselskapet, jf. ovenfor. Når skattyter kan kreve at det beregnes kredit basert på skatt og overskudd i fire år før det året utbyttet skal henføres til, innebærer reglene at skattyter kan kreve at skatt betalt av datterdatterselskapet som vedkommer utbytte som datterselskapet har mottatt i de fire årene, skal regnes med som betalt av datterselskapet i det enkelte år.
Videre er departementet av den oppfatning at også datterdatterselskapets overskudd og skatt bør kunne ses under ett for utbytteåret og de foregående årene. Adgangen bør imidlertid begrenses til å gjelde bakover inntil det året som faller sammen med det tidligste året som kan medregnes for datterselskapet. Departementet understreker at det etter forslaget bare er anledning til å medregne skatt/overskudd i det året det skjer en utbytteutdeling fra datterdatterselskapet til datterselskapet og tidligere år, og derfor ikke nødvendigvis for alle fire år forut for utbytteutdelingen fra datterselskapet til morselskapet. Dette følger av vilkåret om at det skal være utdelt utbytte fra datterdatterselskap til datterselskap for at det skal gis kredit for underliggende selskapsskatt i datterdatterselskap.
Det vil også ved beregningen av kreditfradraget for skatt betalt av datterdatterselskapet være nødvendig å begrense fradraget for underliggende selskapsskatt på utbytte, til kun å gjelde det utbytte som er innenfor overskudd etter skatt i datterdatterselskapet i perioden. Det må også gjøres fradrag for tidligere utdelt utbytte i perioden fra datterdatterselskapet til datterselskapet.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknadene under pkt. 2.3 foran.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, mener det bør være samsvar mellom de reglene som gjøres gjeldende for datterselskaper og for datterdatterselskaper. Flertallet mener derfor at skattyter skal kunne kreve kredit for datterdatterselskapers skatt på tilbakeholdt overskudd i fire år forut for det året utbyttet skal henføres til.
Flertallet slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 4 tredje og fjerde punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til foranstående merknader under pkt. 3.1 og 3.2 og vil gå imot endringen foreslått i selskapsskatteloven § 1-7 nr. 4 tredje og fjerde punktum.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser spesielt til sine merknader under pkt. 2.3, der man ber om at disse reglene bør være med i en evaluering av den alminnelige kreditloven i skatteloven § 22 A slik finansministeren skisserer i brev til finanskomiteen av 23. april 1997.
3.5 Dokumentasjonskrav
Sammendrag
Tilstrekkelig dokumentasjon er en forutsetning for at morselskapet i Norge skal kunne oppnå kreditfradrag etter selskapsskatteloven § 1-7, jf. formuleringen « godtgjøres å være betalt » i § 1-7 nr. 1 a.
Departementets forslag til endringer i selskapsskatteloven § 1-7 medfører at morselskapet i Norge må gi ligningsmyndighetene ytterligere dokumentasjon enn etter gjeldende rett. Dersom morselskapet i Norge krever at skatt betalt av datterdatterselskap i utlandet skal tas med ved beregningen av den utenlandske skatten som kan kreves fradratt i norsk skatt, gjelder dokumentasjonskravene tilsvarende vedrørende datterdatterselskapet. I tillegg må morselskapet dokumentere datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet, og det utbyttet datterselskapet har mottatt fra datterdatterselskapet.
Departementet vil senere gi en egen forskrift vedrørende skattyters dokumentasjonsplikt ved krav om fradrag i norsk skatt etter selskapsskatteloven § 1-7.
Komiteens merknader
Komiteen har ingen merknader.
3.6 Krav til eierandel
Sammendrag
Departementet foreslår at det bør være den samme kontinuiteten i eierforholdene vedrørende datterdatterselskap som for datterselskap. Kravet til eierandel i datterdatterselskap bør derfor oppfylles etter de samme kriterier som er foreslått for datterselskap. Dette innebærer at det ikke kan kreves kredit for skatt betalt av datterdatterselskapet lenger tilbake enn fra det tidligste året i perioden som eierkravene i datter- og datterdatterselskapene er oppfylt kontinuerlig frem til utbytteåret.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. selskapsskatteloven § 1-7 nr. 4 siste punktum.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.1 der man går imot adgang til kreditfradrag for skatt betalt i datterdatterselskap, men vil subsidiært støtte krav til samtidig eierandel iht. forslag til endring i selskapsskatteloven § 1-7 nr. 4 siste punktum.
Sammendrag
Skatt betalt til tredjeland
Et datterselskap eller datterdatterselskap kan tenkes å ha inntekter som er beskattet i et tredjeland.
Etter gjeldende rett gis det bare kreditfradrag for skatt som er betalt til den stat selskapet er hjemmehørende i. Dette begrunnes bl.a. i lignings- og kontrollmessige hensyn. Skatteberegningen kan bli meget komplisert når man må ta hensyn til de forskjellige lands skattelovgivning og skatteavtaler. Å tillate slikt kreditfradrag vil derfor være uforholdsmessig ressurskrevende.
For ligningsmyndighetene vil det etter departementets oppfatning være forbundet med betydelige vansker å komme frem til den samlede skattebelastningen i utlandet når det skal tas hensyn til skatter og kildeskatter i flere land. Hver enkelt sak vil bli svært komplisert og arbeidskrevende for ligningsmyndighetene. Departementet finner det på denne bakgrunn ikke forsvarlig at det også skal tas hensyn til skatt betalt til tredjeland.
Departementet viser også til at de alminnelige kreditreglene i skatteloven § 22 A ikke gir rett til kredit for skatt betalt til tredjeland. Det følger av skatteloven § 22 A-1 nr. 2 at skattyter som nevnt i nr. 1 som må svare skatt av inntekt eller formue for deltakelse i selskap som nevnt i selskapsskatteloven kapittel 6 (ansvarlig selskap, kommandittselskap m.v.) eller kapittel 7 (NOKUS-selskap), bare kan kreve fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig del av den skatt som selskapet har betalt « i den stat selskapet er hjemmehørende ».
Datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland
Departementet la i høringsnotatet opp til at det ikke skal gis kredit for skatt betalt av et datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland. Flere høringsinstanser gir imidlertid uttrykk for at kreditreglene i selskapsskatteloven § 1-7 også bør omfatte datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland.
Dersom datterselskapet og datterdatterselskapet er hjemmehørende i forskjellige stater, vil etter departementets oppfatning spørsmålet om kredit bli vesentlig mer komplisert. En må forholde seg til flere skattesystemer og eventuelle skatteavtaler mellom andre stater for å fastslå hvilken skatt som rettmessig er betalt til tredjeland, samt hvilken inntekt denne er beregnet av. Departementet mener derfor at det ikke vil være forsvarlig å utvide anvendelsesområdet for selskapsskatteloven § 1-7 til også å omfatte datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland.
Departementet viser videre til at det kom svært få søknader om slik kredit knyttet til den nå opphevde skatteloven § 26 siste ledd.
Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til at skatt betalt av datterdatterselskap hjemmehørende i tredjeland skal hensyntas ved beregningen av kreditfradraget.
Departementet viser til utkast til selskapsskatteloven § 1-7 ny nr. 3 annet punktum.
Komiteens merknader
Komiteen er enig med Regjeringen i at kreditregelen ikke bør gis en for vid anvendelse. Komiteen mener hensynet til skattemyndighetenes kontrollmuligheter tilsier at det i tråd med gjeldende rett kun skal gis kreditfradrag for skatt som er betalt til den stat selskapet er hjemmehørende.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, er videre av den oppfatning at det vil medføre for store kontrollproblemer dersom en åpner for at § 1-7 også skulle få anvendelse for tilfeller hvor datterselskaper og datterdatterselskaper er hjemmehørende i forskjellige stater.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til selskapsskatteloven § 1-7 nr. 8. Komiteen viser til merknader vedrørende § 1-7 nr. 3 annet punktum under pkt. 3.1 foran.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine merknader under pkt. 3.1 der man går imot adgang til kreditfradrag for skatt betalt i datterdatterselskap, og vil derfor støtte at det avvises å åpne for at § 1-7 også gis anvendelse for tilfeller der datterselskap og datterdatterselskap er hjemmehørende i forskjellige stater.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under pkt. 3.1 der det redegjøres for at disse medlemmer ikke finner det rimelig å kreve at datterselskap og datterdatterselskap må være hjemmehørende i samme land for at kreditreglene skal komme til anvendelse for datterdatterselskap.
Sammendrag
Departementet foreslo i høringsnotatet at reglene skulle tre i kraft for utbytter fra datterselskap som skattlegges i inntektsåret 1996. Dette gjaldt også adgangen til å ta hensyn til underliggende skatt på tilbakeholdt utbytte.
Departementet foreslår nå at endringene i selskapsskatteloven § 1-7 skal tre i kraft fra og med inntektsåret 1997. Departementet antar at det ved ikrafttredelsen ikke er behov for spesielle overgangsregler. Departementet viser i den forbindelse til at endringene utelukkende er til gunst for skattyter, og kun anvendes etter krav fra skattyter.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om ikrafttredelse fra og med inntektsåret 1997.
Komiteen viser til at Regjeringen under § 1-7 nr. 5, 6 og 7 ikke har foreslått endringer i forhold til gjeldende lov.
Sammendrag
Departementets forslag vil øke mulighetene for å få fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av datterselskap m.v. Dette vil isolert sett føre til et visst tap av proveny. På den annen side vil endringene kunne føre til at en større andel av de underliggende selskapers overskudd tas hjem til Norge, og således tilføre fastlandsøkonomien ressurser den ellers ikke ville fått. Den endelige økonomiske effekt av forslagene lar seg ikke med sikkerhet beregne.
Det antas at beregningen av fradrag i skatt på utbytte for skatt betalt av underliggende selskapsskatt vil kunne bli mer komplisert enn etter gjeldende regler, og således kan komme til å kreve noe økte ressurser for skattyterne og ligningsmyndighetene. Denne ulempen må veies opp mot den fordel det er for skattyterne å få anledning til å kreditere underliggende selskapsskatt i tidligere år og i datterdatterselskap.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at Regjeringen finner det vanskelig å beregne effektene av Regjeringens forslag til endringer i kreditregelen og at det således er usikkert hvilken effekt endringene vil få for samlet skatteproveny.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at saken er uoversiktlig. Regjeringen har ikke oversikt over økonomiske konsekvenser av forslaget og har ikke drøftet tilpasningsmulighetene for skattyter eller vurdert omfanget av behov for økte kontrollressurser. Dette er utilfredsstillende og et brudd med de krav til konsekvensanalyser som alltid skal følge Regjeringens forslag. Regjeringen er ikke i stand til å gi noen prognoser for provenytapet. Disse medlemmer har lagt stor vekt på dette når man går imot forslagene til lavere skatt på utbytte hentet i utlandet.
Disse medlemmer vil peke på den dobbeltargumentasjon som fremføres i proposisjonen. Den opprinnelige begrunnelsen for oppmykning av skattebestemmelsene var å legge til rette for at norske bedrifter ekspanderte i utlandet. De skattemessige rammebetingelsene må ifølge denne tankegangen tilpasses internasjonalisering og eksport av norsk kapital til lønnsomme investeringer i utlandet. Departementet innrømmer at den foreslåtte liberalisering av fradragsreglene for skatt betalt i utlandet, vil påføre staten et inntektstap. Imidlertid anføres et motgående argument, nemlig at hensikten med utenlandsinvesteringene er tilbakeføring av kapital og ikke reinvestering i utlandet. Disse medlemmer betrakter de foreslåtte endringer i selskapsskatteloven som et bidrag til forflytning av norsk virksomhet og verdiskapning til utlandet. Den overordnede hensikt med å innføre nye bestemmelser i selskapsskatteloven § 1-7 er å utvide mulighetene for at skatt som bedriftene har betalt i utlandet kan trekkes ved morselskapets skatteoppgjør i Norge.
Forslag fra Høyre og representantenStephen Bråthen:
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endring:
§ 1-7 nr. 3 åttende punktum skal lyde:
Departementet kan etter søknad gi dispensasjon fra eierkravet i datterdatterselskap ved en indirekte eierandel over 10 %.
Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-7 skal lyde:
§ 1-7. Fradrag i norsk skatt for utenlandsk skatt på utbytte mottatt fra utenlandsk datterselskap
1. I riket hjemmehørende aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning (morselskap) som eier minst 10 pst av kapitalen og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i tilsvarende selskap eller sammenslutning som ikke er skattepliktig til Norge (datterselskap), kan kreve fradrag i norsk skatt etter denne paragraf. Eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbyttet fra datterselskapet.
2. Selskap som nevnt i nr. 1 kan kreve fradrag i norsk skatt for:
| a. |
skatt av utbytte som godtgjøres å være betalt til fremmed stat, og |
| b. |
endelig fastsatt inntektsskatt av datterselskapets overskudd betalt til den stat datterselskapet er hjemmehørende i, for det inntektsåret som utbyttet kan henføres til. Det kan bare kreves fradrag for en forholdsmessig del som tilsvarer den andel av datterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt av det norske selskap som utbytte i inntektsåret. |
3. Morselskapet kan i det året datterselskapet mottar utbytte fra et datterdatterselskap kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterdatterselskapet for det inntektsåret utbyttet kan henføres til, regnes som betalt av datterselskapet. Dette gjelder bare når datterdatterselskapet er hjemmehørende i samme stat som datterselskapet. Datterdatterselskapets skatt som skal regnes som betalt av datterselskapet er begrenset til den andel av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andel av datterdatterselskapets overskudd etter skatt som er mottatt som utbytte av datterselskapet. Overskudd etter skatt i datterselskapet settes i tilfelle til skattlagt overskudd fastsatt av datterselskapets hjemstat, fratrukket skatt betalt av datterselskapet og fratrukket eventuelt inntektsført godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet ikke inngår i datterselskapets skattepliktige overskudd, skal dette utbyttet tillegges. Vilkåret for at datterdatterselskapets skatt skal regnes som betalt av datterselskapet er at morselskapet gjennom det datterselskapet som morselskapet mottar utbytte fra indirekte eier minst 25 % av datterdatterselskapet. Eierkravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.
4. Selskapet kan kreve at endelig fastsatt og betalt inntektsskatt i datterselskapet i inntil fire år forut for det år utbyttet skal henføres til, skal regnes som betalt det året det kreves fradrag i den utstrekning morselskapet ikke tidligere har krevet fradrag for denne skatten, og at inntekt etter skatt i samme periode skal regnes som opptjent dette år. For hvert av årene kan det kreves at skatt som vedkommer utbytte fra datterdatterselskapet som datterselskapet har mottatt i vedkommende år regnes som betalt av datterselskapet. Skatt og overskudd etter skatt i datterdatterselskapet ses under ett for det året utbyttet skal henføres til og inntektsår forut for utbytteutdelingen innen samme periode som nevnt ovenfor. Dersom det kreves fradrag for skatt betalt i tidligere år, må kravene til eier- og stemmeandel ved utgangen av hvert inntektsår være oppfylt i datter- og eventuelt datterdatterselskapet fra og med det året det kreves kredit for, til og med det året utbytte utdeles til det norske morselskapet.
5. Et beløp tilsvarende det som fradras etter nr. 2 bokstav b regnes som skattepliktig inntekt.
6. Fradrag i norsk skatt etter nr. 2 er begrenset til den norske skatt som faller på det mottatte utbytte, samt på det beløp som inntektsføres etter nr. 5. Det beløp som inntektsføres etter nr. 5 reduseres tilsvarende.
7. Godtgjørelse som mottas av det norske morselskapet fra den annen stat for selskapsskatt betalt av datterselskapet, reduserer skattefradraget uten å redusere det beløp som inntektsføres etter nr. 2.
8. Det gis ikke fradrag for skatt som datterselskap eller datterdatterselskap betaler til en annen stat enn hjemstaten.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning for inntektsåret 1997.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 29. april 1997
|
| Bjørnar Olsen, |
Tore Nordtun, |
Per-Kristian Foss, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |