1.1 Proposisjonens hovedinnhold
I proposisjonen legger Sosial- og helsedepartementet fram forslag til endringer i
| - |
lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn |
| - |
lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere |
| - |
lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. |
Departementet foreslår en lovendring, slik at ordinære alderspensjoner og krigsfartstillegg fra pensjonstrygden for sjømenn skal reguleres automatisk i takt med folketrygdens grunnbeløp (G). Videre foreslås det en lovteknisk oppfølging av en økning av statstilskuddet som er vedtatt i budsjettet for 1997.
Forslagene til endringer i fiskerpensjonsloven innebærer at man går over fra årlig til halvårlig innbetaling av medlemspremien.
Endringen i samordningsloven er en lovteknisk justering av omfangsbestemmelsen.
1.2 Pensjonstrygden for sjømenn
Stortinget vedtok den 15. november 1996 å nedsette et utvalg for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene. Departementet viser til at et slikt utvalg vil bli nedsatt våren 1997, og det tas sikte på at utvalgets arbeid skal være avsluttet innen 1. juli 1998.
Stortinget vedtok også å be Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer en automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1. mai 1997. Dette vedtaket følges opp i proposisjonen her.
Et utkast til bestemmelser som lovfester pensjons- og avgiftssatsene som funksjoner av folketrygdens og og avgiftssatsene som funksjoner av folketrygdens grunnbeløp (G) har vært forelagt for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og berørte parter.
Det er full tilslutning til det lovtekniske systemet som er valgt, men organisasjonene uttrykker bekymring for pensjonstrygdens økonomi. Pensjonstrygden for sjømenn uttaler i brev av 23. desember 1996 at Pensjonstrygdens styre har bedt om at det midlertidige statstilskuddet blir økt til 150 mill. kroner pr. år.
1.2.1 Forslag om automatisk grunnbeløpsregulering (G-regulering) av sjømannspensjoner m.v.
1.2.1.1 Alderspensjon
Med hensyn til regulering av pensjonssatser gjelder en ordning med « halvautomatisk G-regulering » som ble innført i 1975. Fra da av har Stortinget etter forslag fra Regjeringen uten unntak vedtatt å forhøye sjømannspensjonene og krigsfartstillegget i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G), siste gang fra 1. mai 1996.
Pensjonssatsene fastsettes som årspensjon pr. fartsmåned opptjent i tjeneste som overordnet eller underordnet arbeidstaker.
Departementet foreslår at satsene for årspensjon pr. fartsmåned lovfestes som funksjoner av grunnbeløpet (G). Man vil da beholde systemet med at samlet årspensjon framkommer ved at antallet opptjente måneder (maksimalt 360) multipliseres med aktuelle satser. Denne beregningsmåten, som er innarbeidet gjennom mange år, er hensiktsmessig i en pensjonsordning der forskjellige kategorier tjenestetid gir pensjon etter faste beløp. Av informasjonshensyn kan det dessuten være hensiktsmessig at årlig pensjon som funksjon av G ved full opptjening i overordnet eller underordnet tjeneste framgår av loven.
Det foreslås i proposisjonen at de G-relaterte pensjonssatsene fastsettes i prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) med to desimaler, og så nær som mulig opp til det gjeldende satser utgjør i prosent av gjeldende grunnbeløp (41.000 kroner). Pensjonsnivået blir dermed tilnærmet det samme som i dag.
Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr. 1 første ledd bokstav a.
1.2.1.2 Krigsfartstillegg
I tillegg til ordinær alderspensjon gis det et krigstillegg for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945 som dekkes fullt ut av staten. Det gis også krigsfartstillegg når det ytes pensjon etter overgangsregler etter fastlåste satser for fartstid før 1. januar 1967.
Departementet foreslår at satsene for krigsfartstillegg lovfestes som funksjoner av G på samme måte som de ordinære pensjonssatsene.
Avrundingen av prosentsatsene medfører en ubetydelig økning av krigsfartstilleggene.
Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 5 nr. 1 annet ledd og § 7 annet ledd første punktum.
1.2.1.3 Pensjonsavgift
Departementet viser til at ved G-regulering av pensjonssatsene vil satsene for arbeidstakeravgift (og rederavgift i fiske og fangst m.v.) bli G-regulert automatisk. Selv om det ikke er nødvendig med lovendring for å få G-regulert disse avgiftssatsene, vil det gi bedre informasjon om satsene framgår direkte av loven. Departementet foreslår at månedlig arbeidstakeravgift for gruppe 1 (overordnede) fastsettes til 1,17 % av G og for gruppe 2 (underordnede) til 0,91 % av G. Dette gir samme avgiftsnivå som i dag.
Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 27 nr. 2.
1.2.1.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås i proposisjonen at lovendringen med automatisk G-regulering av pensjoner m.v. trer i kraft 1. mai 1997, dvs. ved nærmeste regulering av folketrygdens grunnbeløp.
Forslaget til avrunding av pensjonssatsene vil ikke gi merutgifter av betydning for pensjonstrygden.
Merutgiftene ved avrundingen av krigsfartstillegget vil utgjøre om lag 500.000 kroner årlig, men vil minke etterhvert i takt med antallet pensjonister med krigsfartstillegg. Merutgiftene til krigsfartstillegg vil bli fulgt opp budsjettmessig i forbindelse med grunnbeløpsreguleringen i mai.
G-reguleringen vil ellers ikke føre til merutgifter i forhold til den praksis som har vært fulgt etter 1975.
Ved pensjonsreguleringen fra 1. mai 1996 ble de ordinære alderspensjonene og krigsfartstillegget forhøyet i takt med grunnbeløpet, dvs. med ca 4,5 %. Merutgiftene ved full årsvirkning (dvs. for 1997) ble anslått til brutto 28 mill. kroner.
Økte inntekter i 1997 fordi arbeidstakeravgiftene øker automatisk i samme forhold som pensjonene, ble anslått til 5,5 mill. kroner. Netto utgiftsøkning for pensjonstrygden blir da 14 mill. kroner. Det anses realistisk å regne med at rederavgiftene øker minst tilsvarende, og gir en merinntekt for trygden på minst 10 mill. kroner i 1997. Tar man også hensyn til dette, kan netto utgiftsøkning i 1997 som følge av siste forhøyelse av pensjonssatsene anslås til høyst 4 mill. kroner.
Administrativt vil automatisk G-regulering av pensjonene bety en forenkling.
1.2.2 Økning av midlertidig statstilskudd
Etter sjømannspensjonstrygdloven § 32 nr. 2 skal årlige underskudd i pensjonstrygden for sjømenn dekkes av reguleringsfondet. Reguleringsfondet var på 845 mill. kroner pr. 31. desember 1996.
Departementet peker på at pensjonstrygden for sjømenn nå går med over 100 mill. kroner i underskudd hvert år fordi det stadig har blitt færre sjøfolk i forhold til pensjonister. Beregninger framlagt i Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) viser at med uendret regelverk vil trygdens reguleringsfond være brukt opp i løpet av få år. Deretter vil den lovbestemte statsgarantien komme til anvendelse. Pensjonstrygdens beregninger viser at staten deretter kan komme til å måtte dekke årlige underskudd på omlag 300 mill. kroner.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997 ble statstilskuddet etter sjømannspensjonstrygdloven øket.
Departementet foreslår at bevilget statstilskudd for 1997 følges opp lovteknisk ved at det tas inn en ny bestemmelse i pensjonstrygdloven § 33 nr. 4 om et tilskudd på 43,75 mill. kroner.
Som nevnt innledningsvis skal det settes ned et utvalg som skal foreta en nærmere vurdering av sjømannspensjonen.
På denne bakgrunn foreslår departementet at det gis et midlertidig statstilskudd på 43,75 mill. kroner også i 1998.
Det vises til lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 33 nr. 4.
1.3 Pensjonstrygden for fiskere
Departementet viser til at pensjonstrygden for fiskere er en førtidspensjonsordning som yter alderspensjon fram til pensjonsalderen i folketrygden, 67 år. Fra 1. januar 1996 er trygdekontorenes oppgaver overlatt til Garantikassen for fiskere i Trondheim, foreløpig som en prøveordning for tre år.
Det har i de senere år vært nødvendig å øke medlemspremien mer enn det som svarer til endringene i grunnbeløpet. For 1997 ble premien ved kgl. resolusjon den 29. november 1996 fastsatt til 2 300 kroner.
Norges Fiskarlag og Styret i Garantikassen for fiskere tilrår at man går over til to årlige innbetalinger av medlemspremien. Også Rikstrygdeverket er enig i en slik omlegging.
Fra 1. januar 1994 ble det innført en reaksjonsbestemmelse ved manglende betaling av medlemspremie knyttet til retten til å stå på blad B i fiskermanntallet. Opptak på blad B sikrer rett til forskjellige sosiale ordninger og andre fordeler for fiskere.
I Dok.nr.1:03 (1993-1994) fra Riksrevisjonen Om forvaltning m.v. av fiskernes sosiale ordninger s. 4, slås det fast at manglende innbetaling av premie til pensjonstrygden for fiskere har påført trygden et ikke ubetydelig tap.
Reaksjonsbestemmelsen har medvirket til at langt flere fiskere enn tidligere betaler medlemspremien. Slik bestemmelsen er utformet vil en fisker likevel i praksis kunne betale premie annethvert år uten å bli strøket av manntallet. På bakgrunn av Riksrevisjonens uttalelse, vil departementet foreslå et endret opplegg ved manglende betaling av medlemspremien.
1.3.1 Deling av årspremien
Departementet foreslår at årspremien skal innbetales i to terminer som omfatter tidsrommet 1. januar - 30. juni og tidsrommet 1. juli - 31. desember. Bestemmelsen om at det ikke godskrives tjenestetid (premieuker) som det ikke er betalt premie for justeres tilsvarende. Det vises til lovutkastet, fiskerpensjonsloven § 6 nr. 1 femte ledd og § 16 nr. 2.
1.3.2 Tilpasning av reaksjonsbestemmelsen
Etter departementets vurdering bør reaksjonsbestemmelsen ved manglende betaling av medlemspremien tilpasses dette.
Det foreslås at manglende betaling av premie for én termin skal føre til at vedkommende strykes fra fiskermanntallet når premien ikke er betalt etter purring. Ordningen med at vedkommende gjenopptas i manntallet straks innbetaling skjer, foreslås beholdt.
Det foreslås at fristen for innbetaling av premie for å unngå å bli strøket fra fiskermanntallet settes til 1. april for første halvår og 1. august for andre halvår. Det vises til lovutkastet, fiskerpensjonsloven § 1 annet ledd.
1.3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Det foreslås at endringene i fiskerpensjonsloven trer i kraft 1. januar 1998.
En overgang til halvårspremie vil føre til vesentlige endringer i Garantikassen for fiskeres edb-programmer i innkrevingssystemet og rettighetsregisteret. Tidsforbruket er anslått til to til tre månedsverk. Edb-utgiftene vil være en engangskostnad.
Omleggingen vil føre til økte utgifter til utsendelse av krav, purringer m.v.
Etter noe merarbeid i forbindelse med gjennomføringen, vil endringene ikke få administrative konsekvenser av betydning.
1.4 Lovteknisk justering av samordningsloven
Samordningsloven § 1 har bestemmelser om hvilke pensjons- og trygdeordninger som går inn under loven. For å unngå tvil om hvilke AFP-ordninger som omfattes av bestemmelsen, foreslår departementet at det presiseres i loven at bestemmelsen omfatter avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger og tilsvarende ordninger, eksempelvis pensjonsordningen for ansatte i apotek. Det vises til lovutkastet, samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Komiteen viser til at pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet i 1948, etter utligningsprinsippet, som vil si at løpende avgiftsinntekter skal dekke løpende pensjonsutgifter. Sett under ett har rederiene siden trygden ble etablert dekket noe over 3/5 av avgiftene, mens sjøfolkene har dekket nær 2/5 av avgiftene. Staten er medansvarlig for finansieringen ved at trygden fra 1963 er garantert av staten.
Komiteen viser til sin behandling av saken i Innst.O.nr.5 (1996-1997). Utgangspunktet for komiteens behandling var et ønske om å bedre økonomien i pensjonstrygden for sjømenn. Komiteen peker på at strukturendringer i skipsfarten har ført til at økonomien i pensjonstrygden for sjømenn (PTS), etter hvert er kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter skal finansiere et langt høyere antall pensjonister. I tillegg har det vært redusert avkastning av trygdens fond på grunn av rentenedgangen.
Komiteen viser til vedtak i Stortinget 15. november 1996:
|
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer automatisk G-regulering av sjømannspensjonene slik at dette kan tre i kraft fra 1. mai 1997. » |
Komiteen mener at en automatisk G-regulering fjerner den usikkerhet som har vært knyttet til ordningen grunnet den tidligere kompliserte behandlingsmåte og at endringen innebærer en likestilling av sjømannspensjonsordningen med andre pensjonsordninger.
Komiteen viser til de endringer som er gjort i lov av 28. mai 1993 nr. 53, med virkning fra 1. januar 1994, for å forbedre pensjonstrygden for fiskere. Tiltakene synes å ha virket som forutsatt. Komiteen støtter innfrielsen av Fiskarlagets ønske om at innkrevingen av medlemspremien skal deles opp i to terminer. Reaksjonsbestemmelsen ved manglende betaling av medlemsavgiften bør som foreslått bli tilpasset dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, påpeker at en automatisk G-regulering fører til en svekkelse av trygdens reguleringsfond så lenge de statlige garantier ikke dekker trygdens økonomiske ubalanse som skyldes flere utbetalinger enn innbetalinger. Flertallet viser i denne forbindelse til uttalelse fra Pensjonstrygden for sjømenn i brev av 23. desember 1996 hvor Pensjonstrygdens styre ber om at det midlertidige statstilskuddet blir økt til 150 mill. kroner pr. år. Styret uttaler at det er behov for en resultatforbedring på 100-200 mill. kroner pr. år over en 10-års periode for å få balanse i økonomien. Pensjonskassen har de siste årene gått med et underskudd på vel 100 mill. kroner pr. år med de pensjonssatser som har vært gjeldende. Underskuddet forventes å øke i årene fremover bl.a. som følge av synkende rentenivå. Flertallet viser videre til at organisasjonene uttrykker bekymring for pensjonskassens økonomi. Flertallet er enig i at departementets forslag om en økning av de statlige tilskudd på 43,75 mill. kroner for 1997 og 1998 ikke er tilstrekkelig for å sikre økonomien i pensjonskassen.
For å bringe balanse i økonomien raskere og for å gjøre overgangen til eventuelle nye modeller/ordninger enklere, fremmer flertallet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bevilgninger på 100-200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode. »
Flertallet viser til vedtak i Stortinget 15. november 1996:
|
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg der ansattes organisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner er representert for å foreta en nærmere utredning og fornyet vurdering av sjømannspensjonene både når det gjelder fortsatt offentlig pensjonsordning, en eventuell privat tjenestepensjonsordning eller en eventuell AFP-lignende ordning. En overgang til forsikringsmessig beregning av pensjonen må også vurderes. » |
Flertallet merker seg at utvalget vil bli nedsatt våren 1997. Flertallet anser dette utvalget som viktig for å belyse alternative løsninger for å sikre fremtidige pensjoner for norske sjøfolk. Det understrekes at utvalget har mandat til å vurdere alle sider ved pensjonstrygden. Automatisk G-regulering må også bli vurdert i en slik helhetlig sammenheng. Flertallet forutsetter en bred gjennomgang i Stortinget når utvalgets anbefalinger foreligger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til behandling av endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn i Innst.O.nr.5 (1996-1997) hvor hensikten med Ot.prp. nr. 59 (1995-1996) var å bedre økonomien i sjømannspensjonen ved å foreta innstramminger. Flertallet i komiteen støttet ikke disse innstramminger, men konkluderte i stedet med å foreslå å nedsette et utvalg som skulle utrede alternativer til dagens sjømannspensjonsordning. Disse medlemmer viser til at dette nå følges opp av departementet.
Disse medlemmer vil peke på at, som det er opplyst i proposisjonens punkt 2.2.1, har Stortinget regulert de ordinære sjømannspensjonene og krigsfartstillegget i takt med grunnbeløpet i Folketrygden siden 1995. En lovfestet automatisk G-regulering fører dermed ikke til merutgifter i forhold til praksis som er etablert gjennom mer enn 20 år.
Disse medlemmer peker på at forslaget om å øke det midlertidige statstilskuddet med 43,75 mill. kroner for 1997 er en lovteknisk oppfølging av vedtatte budsjett for 1997. Disse medlemmer viser videre til at det foreslås samme beløp for 1998, mens sjømannspensjonen er under utredning.
Disse medlemmer peker på at det økte tilskuddet vil dekke pensjonstrygdens utgifter til G-regulering av sjømannspensjonen for flere år fremover. Det vises til proposisjonens punkt 2.2.4 der det fremgår at netto utgiftsøkning pr. år ved siste pensjonsregulering ble anslått til 14 mill. koner når det tas hensyn til automatisk økning av arbeidsgiveravgiften. Forslaget tar således ikke sikte på å gi balanse mellom inntekter og utgifter, men å redusere underskuddet.
Disse medlemmer viser til at etter sjømannspensjonstrygdloven § 32 nr. 2 skal årlige underskudd dekkes av reguleringsfondet. Statsgarantien i lovens § 26 trer i kraft først når reguleringsfondet er oppbrukt.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det gis et midlertidig statstilskudd på 43,75 mill. kroner i 1998, og dermed forslaget i lovutkastet, sjømannspensjonstrygdloven § 33 nr. 4. Dette for å dekke opp noe av underskuddet i Pensjonstrygden for sjømenn for 1998, og spesielt for å dekke utgiftene ved automatisk G-regulering noen år fremover.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 33 nytt nr. 4 lyde:
I årene 1997 og 1998 yter staten et tilskott på 43,75 mill. kroner til trygden. »
2.1 Pensjonstrygden for fiskere
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at pensjonstrygden for fiskere er en pliktig pensjonsordning som nødvendigvis må ha en reaksjonsbestemmelse for å få inndrevet skyldig premie som ikke blir betalt. Flertallet peker på at ordningen med å knytte manglende medlemspremie til retten til å stå på blad B i fiskermanntallet ble innført ved lov av 28. mai 1993 nr. 53 som trådte i kraft 1. januar 1994. Flertallet viser til at hensikten med reaksjonsbetemmelsene er nettopp at strykning fra blad B skal medføre at man mister retten til andre fordeler som følger av å være manntallsført. Straks premien er betalt tas en opp i manntallet igjen.
Flertallet viser til at reaksjonsbestemmelsene ble nøye vurdert da de ble innført fra 1994. Det var bred enighet om å sikre innbetaling av pliktig medlemspremie ved å knytte retten til å være registrert på blad B i fiskermanntallet til at medlemspremien betales.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til § 1 annet ledd, og vil understreke det uheldige i å koble manglende innbetaling av premien for pensjonstrygden for fiskere opp mot retten til å stå i manntallet. Dette kan føre til at mislighold av ei ordning også rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for gjennom produktavgift.
Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringa legger frem forslag til ny § 1 annet ledd, som tar hensyn til dette forhold.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget henstiller til regjeringen å legge fram forslag til ny § 1 annet ledd slik at manglende innbetaling av premien for pensjonstrygd for fiskere ikke rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for. »
Komiteen har ingen merknader til departementets forslag til endringer i samordningsloven.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 1
I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 33 nytt nr. 4 skal lyde:
I årene 1997 og 1998 yter staten et tilskott på 43,75 mill. kroner til trygden.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 2
Stortinget henstiller til Regjeringen å legge fram forslag til ny § 1 annet ledd slik at manglende innbetaling av premien for pensjonstrygd for fiskere ikke rammer de krav en fisker har på andre ordninger som det er betalt lovpålagt avgift for.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov:
om endringer i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn og lov av 28. juni 1957 om pensjonstrygd for fiskere m.v.
I.
I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endringer:
§ 5 nr. 1 første ledd bokstav a skal lyde:
Til og med den kalendermåneden pensjonisten fyller 67 år utgjør full årlig alderspensjon for fartstid som
| - |
overordnet 3,276 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og som |
| - |
underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 2,340 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993. |
Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 27 nr. 1.
Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene utgjør for
| - |
overordnet 0,91 prosent av grunnbel&os og for |
| - |
underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
|
§ 5 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Det gis krigsfartstillegg for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945. Krigsfartstillegget utgjør pr. år 1,22 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for hver fartsmåned som overordnet og 0,87 prosent av grunnbeløpet for hver fartsmåned som underordnet.
§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:
Det gis krigsfartstillegg med 60 prosent av tillegget etter § 5 nr. 1 annet ledd.
§ 27 nr. 2 skal lyde:
Arbeidstakeravgiften utgjør pr. måned 1,17 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for arbeidstakere i gruppe 1 og 0,91 prosent av grunnbeløpet for arbeidstakere i gruppe 2.
§ 39 oppheves.
II.
I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd skal lyde:
Trygdepliktig medlem som tross særskilt varsel ikke har betalt skyldig medlemspremie for første halvår innen 1. april, skal strykes av manntallet. Det samme gjelder dersom medlemspremien for annet halvår ikke er betalt innen 1. august. Ved senere betaling av premie skal vedkommende gjenopptas i manntallet fra det tidspunkt betaling skjer.
§ 6 nr. 1 femte ledd skal lyde:
Premieuker godskrives ikke for tidsrom som det tross varsel ikke er betalt medlemspremie for innen utgangen av året.
§ 16 nr. 2 skal lyde:
Medlemspremien i pliktig trygd innbetales i to terminer i kalenderåret, henholdsvis for tidsrommet 1. januar - 30. juni og 1. juli - 31. desember. Departementet gir nærmere forskrifter om innbetaling av premien og kan herunder bestemme at det skal være høve til å frita medlem for å betale premien hvis særlige grunner gjør det rimelig.
III.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 1 nr. 1 første ledd bokstav d skal lyde:
Avtalefestet pensjon med statstilskott, avtalefestet pensjon mellom 64 og 65 år i statlige og kommunale pensjonsordninger samt tilsvarende ordninger.
IV.
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bevilgninger på 100-200 mill. kroner pr. år, for å bringe balanse i pensjonstrygden for sjømenn i løpet av en 10-års periode.
V.
Ikrafttredelse
| 1. |
Endringen i lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 trer i kraft straks. |
| 2. |
Endringene i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 33 trer i kraft straks. |
| 3. |
Endringene i lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 , 7 , 27 og § 39 trer i kraft 1. mai 1997. |
| 4. |
Endringene i lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 1 , 6 og 16 trer i kraft 1. januar 1998.
|
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 20. mai 1997.
|
| Grethe G Fossum, |
Roy N Wetterstad, |
Eli Sollied Øveraas, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |