9.1 Gjeldende rett
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett vedrørende tilbudsplikt og regler om frivillige tilbud.
9.2 Endringsforslag
9.2.1 Anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt.
Departementet slutter seg til lovutvalgets og høringsinstansenes vurdering av at det bør videreføres regler om tilbudsplikt ved erverv av aksjer i norsk selskap hvis aksjer er notert på norsk børs. Dersom det etableres andre regulerte markeder i Norge, vil det etter forslaget kunne gis forskrifter om reglenes anvendelse på selskaper hvis aksjer omsettes i slike markeder. Som påpekt av lovutvalget er det en rekke land som ikke har regler om tilbudsplikt. En rekke land, herunder USA, Storbritannia og Sverige har imidlertid slike regler. Det foreligger heller ikke harmoniserte regler om tilbudsplikt innen EU. Regler om tilbudsplikt tar i første rekke sikte på å sikre likebehandling, samt hindre at minoritetsaksjonærene i et overtatt selskap lider økonomisk tap som følge av selskapsovertakelsen. For aksjonærer som får tilbudsplikt, vil tilbudsplikten kunne anses som en ulempe idet den kan medføre at vedkommende må investere en større sum i selskapet enn de ellers ville gjort. Dette kan medføre at aksjekjøpere blir mer tilbakeholdne med å erverve store eierandeler, og at aksjene dermed spres på flere mindre eiere. Stor eierspredning kan på sin side føre til større grad av administrasjonsstyring idet eiernes kontroll og innsyn i virksomheten kan svekkes. Departementet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på hensynet til minorietsaksjonærene og konstaterer samtidig at et bredt sammensatt lovutvalg har gått inn for en videreføring av regler om tilbudsplikt, samt at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette. Departementet viser for øvrig til utvalgets opplysning om at utvalget ikke er kjent med « motforestillinger mot prinsippet om tilbudsplikt fra markedsaktørenes side ».
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at børsen kan gjøre unntak fra reglene om tilbudsplikt hvis et selskaps aksjer er notert på flere børser. Det legges bl.a. vekt på at det foreløpig ikke er gitt harmoniserte regler om tilbudsplikt innen EØS-området. Det bør derfor legges til rette for at eventuelle regelverkskonflikter kan finne sin løsning gjennom praksis. Departementet viser for øvrig til at EU-kommisjonen har fremsatt et nytt forslag til direktiv om overtakelsestilbud 7. februar 1996. Det er foreslått regler om fremsettelse av tilbud m.v. Det er imidlertid ikke foreslått regler om plikt til å fremsette tilbud dersom en aksjonær blir eier av en viss del av aksjekapitalen.
Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag å presisere at tilbudsplikten utløses uavhengig av om det er de stemmeberettigede aksjene eller en annen av selskapets aksjeklasser som er børsnotert. Departementet antar imidlertid at det i de færreste tilfelle vil foreligge en situasjon der et selskap kun har ikke-stemmeberettigede aksjer som er børsnotert. Videre foreslås det å videreføre gjeldende regler om at tilbudet skal gjelde alle selskapets aksjer, dvs. også aksjer med begrenset eller ingen stemmerett.
Departementet slutter seg til Oslo Børs forslag om en særskilt bestemmelse som gir tilbyder en generell likebehandlingsplikt i forbindelse med at det blir satt fram tilbud. I likhet med børsen anser departementet det vanskelig å fastsette noe kriterium i loven som kan sikre at ikke enhver uvesentlig forskjellsbehandling anses i strid med bestemmelsen. Børsforskriften § 7-2 inneholder allerede en generell likebehandlingsplikt ved frivillige tilbud. Børsen har ikke påpekt problemer knyttet til avgrensningen eller håndhevelsen av denne bestemmelsen. Departementet legger derfor til grunn at et generelt krav til likebehandling av aksjonærene ikke kan antas å medføre praktiske problemer.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende anvendelsesområdet for regler om tilbudsplikt, jf. lovforslagets § 4-1 første ledd, § 4-4 og § 4-10 niende ledd.
9.2.2 Prosentgrense for tilbudsplikt
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende prosentgrense for tilbudsplikt.
Utvalget har foreslått å senke grensen for tilbudsplikt fra 45 % til 40 %. Utvalget legger til grunn at kontroll i norske børsnoterte selskaper i mange tilfeller vil kunne oppnås med 40 % av stemmene i selskapet. Det er bl.a. vist til at det tradisjonelt har vært vanskelig å organisere mindre aksjonærer mht. fremmøte og avgivelse av stemmer på generalforsamlinger. Det er videre vist til at lov- og vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger, utenlandske aksjonærers andel av aksjene, samt forvalterregistrerte aksjer, vil kunne påvirke hvilket nivå som rent faktisk gir kontroll.
Høringsinstansene har svært ulike syn på utvalgets forslag. Enkelte ønsker å beholde dagens grense på 45 %. Andre slutter seg til utvalgets forslag om å senke grensen til 40 %. Andre igjen går inn for en grense på rundt 33 %.
Dersom tilbudsplikten utløses på et lavt nivå, vil dette kunne føre til at kjøp av større aksjeposter blir mindre attraktivt. For noen investorer vil dette oppfattes som et problem og det vil derfor dempe tilgangen av egenkapital. Andre investorer vil legge mer vekt på hensynet til beskyttelse av minoritetsaksjonærene. Det er dermed vanskelig å fastslå hvordan ulike utforminger av tilbudsplikten vil virke inn på investors interesse for det norske aksjemarkedet og dermed på kapitaltilførselen til næringslivet.
Etter en helhetsvurdering slutter departementet seg til utvalgets forslag om å senke den alminnelige tilbudspliktgrensen fra 45 % til 40 %
Departementet har vurdert i hvilken grad det bør gis adgang til å fastsette en høyere grense i vedtektene (begrenset oppad til 45 %). Departementet har ikke funnet å kunne gå inn for en slik mellomløsning. Som påpekt av utvalget bør det imidlertid etter departementets syn legges stor vekt på at det fastsettes en klar grense som markedsaktørene kan innrette seg etter. Det vil ikke være mulig å utforme tilbudspliktsregler som dekker ethvert tilfelle der den faktiske kontroll i børsnoterte selskaper skifter. En adgang for selskapene til å vedtektsfeste en høyere grense enn lovens hovedregel, ville etter departementets syn kunne vanskeliggjøre kontrollen med overholdelsen av tilbudspliktsreglene, og ville dessuten kunne føre til ulike former for overgangsproblemer i forbindelse med vedtektsendringer som nevnt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om å senke grensen for tilbudsplikt fra 45 til 40 %, jf. Regjeringens forslag til § 4-1 første ledd.
Flertallet har merket seg at flere land har en lavere grense, for å sikre de øvrige aksjonærenes interesser når en enkelt eier, eller en gruppe som opptrer som en enhet, overtar den reelle kontroll med selskapet. Flertallet viser til at Norges Bank anbefaler en grense på 33 1/3 % som en mer passende grense, fordi det gir formell negativ kontroll med et selskap og i praksis kontroll over de fleste norske selskapene. Flertallet finner likevel den endring departementet foreslår som tilstrekkelig nå, men forutsetter at departementet vurderer disse spørsmål nærmere i lys av utviklingen i Norge og internasjonalt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at nedre grense for tilbudsplikt kan være avgjørende for å oppnå spredt eierskap i aksjeselskaper. En rekke høringsinstanser har påpekt dette forhold. Sparebankforeningen skriver:
|
« En nedre grense på 40 % slik utvalget foreslår er høyt i internasjonal sammenheng. For så vidt kunne en tenkt seg grensen bli satt ved 33,4 % (negativt flertall) ». (side 66). |
Samme synspunkt framføres av Oslo Børs:
|
« Et mer naturlig nivå kan være en tredjedel av stemmene i selskapet fordi dette er et nivå investorene likevel må forholde seg til etter lov om erverv av næringsvirksomhet og utvalgets forslag til flaggingsregler. » |
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 4-1 første ledd skal lyde:
Den som gjennom erverv blir eier av aksjer (eller opsjoner på aksjer?) som representerer mer enn 1/3 av stemmene i et norsk aksjeselskap hvis aksjer er notert på norsk børs (børsnoterte aksjeselskap), plikter å gi tilbud om kjøp av de øvrige aksjene i selskapet. Tilbudsplikten bortfaller dersom det foretas salg i samsvar med § 4-8, jf. 4-9. »
9.2.3 Stemmerettsbegrensninger
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende stemmerettsbegrensninger.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at tilbudsplikten også i fremtiden bør være knyttet til det antall aksjer det er knyttet stemmerett til. Departementet er enig i at det ville være vanskelig å knytte grenser for tilbudsplikt til den reelle stemmevekt som på bakgrunn av f.eks. lov- eller vedtektsfestede stemmerettsbegrensninger til enhver tid vil utøves i et selskap.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til dette.
9.2.4 Tilbudsplikt gjennom erverv
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudsplikt gjennom erverv.
Departementet slutter seg til de foreslåtte unntak fra tilbudsplikten ved erverv i form av arv, gave, skifte samt vederlagsaksjer ved fusjon eller fisjon. På bakgrunn av Oslo Børs høringsuttalelse foreslås det at børsen i særlige tilfeller kan pålegge tilbudsplikt i forbindelse med alle de nevnte ervervsformer, dvs. også ved fusjon eller fisjon. Departementet antar at slikt pålegg i praksis vil være mest aktuelt i forbindelse med erverv i form av arv, gave eller skifte.
Når det gjelder tilbudsplikt ved etterfølgende erverv, slutter departementet seg til utvalgets forslag. I samsvar med børsens høringsuttalelse foreslås det presisert at tilbudsplikt ikke vil utløses der en aksjonær allerede har mer enn 45 % av aksjene før lovens ikrafttredelse. De øvrige aksjonærene i selskapet kan i en slik situasjon ikke antas å ha noen forventning om at det fremsettes et tilbud.
Departementet legger til grunn at tilbudsplikten ved etterfølgende erverv medfører at aksjonær som omfattes av bestemmelsen og som har redusert sin prosentandel ved salg eller utvanning, ikke kan kjøpe seg opp til den gamle grensen uten at tilbudsplikt utløses. En aksjonær som eier 44 % ved lovens ikrafttredelse og som senere selger seg ned til f.eks. 41 %, vil dermed få tilbudsplikt dersom vedkommende senere kjøper ytterligere aksjer. Departementet finner for øvrig grunn til å understreke at det vil bero på en konkret vurdering om « lån » av aksjer skal anses som et slikt erverv kan utløse tilbudsplikt. Etter det departementet er kjent med er det pr. i dag ikke etablert organiserte ordninger for lån av aksjer i det norske markedet. Det foreligger derfor ikke noe grunnlag for en nærmere vurdering av hvilke typer ordninger som må anses som ordinære erverv, eventuelt med tilbakesalgsavtale og hvilke ordninger som eventuelt må anses som lån som faller utenfor ervervsbegrepet. Det vises for øvrig til den tilsvarende problemstilling som foreligger i forhold til innsidereglene, jf. pkt. 4.2.1.3 og flaggingsreglene, jf. pkt. 7.2.1 i proposisjonen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudsplikt gjennom erverv, jf. § 4-1 første ledd, § 4-2 første og tredje ledd, samt § 4-6.
9.2.5 Rettigheter til aksjer
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende rettighet til aksjer.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at rettigheter til aksjer ikke skal kunne utløse tilbudsplikt med mindre « rettighetene » må anses som reelt erverv av aksjene. Det anses hensiktsmessig at børsen i slike tilfeller gis kompetanse til å pålegge tilbudsplikt. Prisen erververen har betalt for aksjene må i tilfelle settes til innløsningskurs pluss opsjonspremie.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet ikke følger opp NOU 1991:25 angående tilbudsplikt ved opsjonskjøp. Komiteen mener at i slike tilfeller bør rett til å bli eier av aksjene likestilles med eiendomsrett til aksjene, og således utløse tilbudsplikt. Departementets forslag til mellomløsning vil innebære vanskelige og omstridte vurderinger mellom reelt og ikke-reelt erverv av aksjer i et selskap.
Komiteen viser videre til at en opsjon til å bli eier av aksjer reelt ofte vil innebære bindinger eller påvirke atferden til partene på en måte som vil være nær beslektet med utøvelse av eierinnflytelse.
Komiteen ber Regjeringen fremme forslag i samsvar med dette.
9.2.6 Konsolidering
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende konsolidering.
Departementet slutter seg til forslaget om en videreføring av gjeldende konsolideringsbestemmelse med de presiseringer utvalget har foreslått. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at det er vanskelig å konkretisere i loven hvilket samarbeid som vil kunne gi grunnlag for konsolidering. Det anses imidlertid som en fordel at det benyttes tilsvarende formuleringer som i finansieringsvirksomhetsloven § 2-6. Departementet foreslår for øvrig å bruke uttrykket « identifikasjon » fremfor « konsolidering » i lovteksten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-5.
9.2.7 Utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjonerSammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjoner.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag når det gjelder utløsning av tilbudsplikt ved konsolidering, indirekte erverv og interne transaksjoner. Etter departementets syn representerer utvalgets forslag en hensiktsmessig avklaring i forhold til gjeldende regler. Spesielt gjelder dette forslaget om utløsning av tilbudsplikt ved indirekte erverv. Forslaget innebærer at tilbudsplikt vil kunne utløses ved kjøp av mer enn 50 % av aksjene i selskap A når dette selskapet har sin vesentlige virksomhet i å eie aksjer i det børsnoterte selskapet B. En forutsetning for utløsning av tilbudsplikt vil være at selskap As aksjer i det børsnoterte selskapet B med tillegg av eventuelle aksjer i det børsnoterte selskapet B vedkommende som ervervet mer enn 50 % av aksjene i selskap A eier, til sammen utgjør mer enn 40 % av stemmene. Departementet er enig i at indirekte erverv bør utløse tilbudsplikt når aksjonær i det andre selskap som eier aksjer i det børsnoterte selskapet B, har mulighet til å ha reell kontroll over disse aksjene.
Etter departementets syn bør det videre konsolideres dersom flere personer med nær tilknytning til hverandre, jf. definisjonen av « nærstående » sammen eier mer enn 50 % av aksjene i det tenkte selskap A.
I likhet med utvalget foreslår departementet at erverv av et ansvarlig selskap som eier aksjer i det børsnoterte selskapet skal regnes som et erverv som kan utløse tilbudsplikt. Videre slutter departementet seg til at dette bør gjelde tilsvarende der det ansvarlige selskapet eies av flere personer med nær tilknytning til hverandre, jf. definisjonen av « nærstående ».
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til § 4-1 annet og tredje ledd og § 4-2 annet ledd.
9.2.8 Gjentatt tilbudsplikt
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende gjentatt tilbudsplikt.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at minoritetsaksjonærenes interesser må anses tilstrekkelig ivaretatt ved hovedregelen om tilbudsplikt ved passering av 40 % av stemmene i selskapet. Departementet kan i likhet med utvalget ikke se at det skulle være behov for å innføre nye regler om gjentatt tilbudsplikt ved passering av en høyere andel av stemmene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad under avsnitt 9.2.2.
9.2.9 Særlige regler for enkelte institusjoner
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende særlige regler for enkelte institusjoner.
Departementet slutter seg til å videreføre unntaket fra tilbudspliktreglene for finansinstitusjon som erverver aksjer for å unngå eller begrense tap på engasjement. På bakgrunn av finanslovgivningens virksomhetsregler antar departementet, i likhet med utvalget, at det vil være lite praktisk at finansinstitusjoner i etterkant av en dekningstransaksjon vil beholde over 40 % av aksjene i et børsnotert selskap på permanent basis. I den grad det skulle oppstå slike situasjoner, er departementet enig i at børsen bør kunne gi pålegg om tilbudsplikt eller nedsalg. Ettersom slike situasjoner ikke kan antas å oppstå annet enn i unntakstilfeller, antar departementet at Sparebankforeningens merknad om at bestemmelsen vil gi bankene usikkerhet mht. mulighetene til å begrense sitt tap på engasjement, ikke kan tillegges avgjørende betydning.
Bankforeningen har foreslått et nærmere spesifisert unntak for investorer som skyter inn kapital for å rekapitalisere et selskap. Det er vist til at tilbudsplikten i gitte situasjoner vil kunne begrense tilførsel av ny kapital til selskaper som er i en vanskelig egenkapitalsituasjon.
Departementet har i samsvar med utvalgets forslag foreslått å videreføre gjeldende regler om at tegning av aksjer skal anses som et erverv som kan utløse tilbudsplikt. Det vises til pkt. 9.2.4 i proposisjonen. Som påpekt i NOU 1996:2 s. 110-111 vil utløsning av tilbudsplikt i første rekke være aktuelt der det foretas en rettet emisjon eller en offentlig emisjon uten fortrinnsrett. Utvalget kan ikke se at gjeldende regler om utløsning av tilbudsplikt i slike situasjoner har skapt problemer. Etter departementets syn vil hensynene bak tilbudspliktreglene i utgangspunktet gjøre seg gjeldende der en aksjonær (eller en konsolidert gruppe) får kontroll i selskapet, uavhengig av selskapets egenkapitalsituasjon. Det vil kunne hevdes at det er nettopp i de situasjoner Bankforeningen beskriver, at vedkommende aksjonær vil benytte sin innflytelse til eksempelvis omstruktureringer i selskapet, slik at minoritetsaksjonærene har en interesse i å kunne komme ut av sin eierposisjon. På den annen side vil det kunne hevdes at hensynet til de øvrige aksjonærene kan bortfalle ved at disse frasier seg de rettigheter som følger av tilbudspliktsreglene. Bankforeningen har eksempelvis foreslått at « generalforsamlingen skal vedta at emisjonen rettes mot eller garanteres av en identifisert investor, og at denne investoren som følge av generalforsamlingens beslutning fritas fra tilbudsplikten ». Bankforeningens forslag kan synes å forutsette at fritak fra tilbudsplikten skal besluttes med samme flertall som beslutningen om emisjon. Etter departementets syn bør ikke et to tredjedels flertall kunne avskjære minoritetsaksjonærenes rettigheter etter tilbudspliktsreglene. Departementet legger til grunn at eventuell fraskrivelse av aksjonærenes rettigheter etter tilbudspliktreglene må forutsette samtykke fra hver enkelt aksjonær. Dette synes lite praktisk i et børsnotert selskap. Departementet går derfor ikke inn for noe unntak slik som foreslått av Bankforeningen.
Departementet viser til at unntaket for Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond er særskilt begrunnet i den funksjon fondene skal ha i forbindelse med banker i krise. Departementet legger til grunn at unntaket bør videreføres i påvente av en nærmere gjennomgang av de to fondenes virksomhet. Det vises i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 63 (1995-1996) om lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner, der departementet varsler at det vil fremlegges forslag om å oppheve lov om Statens Banksikringsfond.
I Innst.O.nr.3 (1996-1997) tok finanskomiteens flertall departementets merknader vedrørende Statens Banksikringsfond til etterretning. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viste til sine tidligere merknader bl.a. i Innst.S.nr.213 (1993-1994) vedrørende bankkrisen og opplyste at de vil gå mot det varslede forslaget om å oppheve Statens Banksikringsfond.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende særlige regler om tilbudsplikt for enkelte institusjoner, jf. lovforslagets § 4-3.
9.2.10 Adgangen til å sette vilkår for tilbudet
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende adgangen til å sette vilkår for tilbudet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det ikke skal kunne settes som vilkår for et pliktig tilbud at tilbyder til sammen blir eier av aksjer som representerer to tredjedeler av stemmene i selskapet. Departementet viser til at det vil kunne fastsettes vilkår om oppnåelse av en viss andel av aksjene i et frivillig tilbud, dvs. et tilbud som fremsettes før grensen for tilbudsplikt passeres. Dersom den frivillige tilbyder ikke oppnår den ønskede prosentandel vil vedkommende kunne la være å godta akseptene av tilbudet. Dersom tilbyder oppnår den ønskede prosentandel, vil det normalt måtte fremsettes pliktig tilbud på det tidspunkt vedkommende som følge av det frivillige tilbudet overstiger grensen for tilbudsplikt. Tilbyderen vil på dette tidspunkt være sikret den ønskede minimumsandel av aksjene gjennom de som har akseptert det frivillige tilbudet. Noe behov for å fastsette et tilsvarende vilkår i det pliktige tilbudet skulle derfor ikke være tilstede. Departementet er videre enig i at gjeldende regler om at det heller ikke kan tas andre forbehold i et pliktig tilbud, bør videreføres. Det legges til grunn at hensynet til tilbyder er tilstrekkelig ivaretatt ved at vedkommende kan ta konsesjonsforbehold og andre forbehold i et frivillig tilbud.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til dette, jf. lovforslagets § 4-10 tredje ledd.
9.2.11 Tilbudet
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudet.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag å videreføre gjeldende bestemmelse om at dersom ervervet er avhengig av styrets godkjennelse etter selskapets vedtekter, skal styret anses å ha samtykket hvis ikke saken er avgjort innen tre uker etter at melding om ervervet er mottatt av selskapet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til regler om melding til børsen og offentliggjøring av slik melding. Det anses videre hensiktsmessig at børsen treffer de nødvendig vedtak vedrørende de spørsmål saken reiser, dersom det ikke gis melding i samsvar med den foreslåtte bestemmelsen, eller tilbudsplikten på annen måte bestrides.
I samsvar med Oslo Børs » merknader foreslår departementet at det fastsettes en frist for å fremsette tilbud. Det foreslås at tilbud skal fremsettes uten ugrunnet opphold, og senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
Oslo Børs har stilt spørsmålet ved om nedsalgsmelding bør kunne endres til tilbud. Det er vist til at tilbyder vil kunne gi melding om nedsalg, og at dette kan presse kursene nedover i markedet. Den tilbudspliktige vil dermed kunne kjøpe billig i markedet og deretter likevel fremme tilbud. Departementet legger til grunn at en ikke-reell melding om nedsalg, med det formål å kjøpe billig i markedet før tilbud fremsettes, vil være uredelig kursmanipulasjon etter den særskilte bestemmelse som er foreslått om dette. Etter departementets syn bør det derfor ikke legges avgjørende vekt på eventuelle muligheter for kursmanipulasjon, sett på bakgrunn av det behov den tilbudspliktige kan ha for å skifte standpunkt i spørsmålet om å selge seg ned. Departementet viser for øvrig til at tilbudsprisen etter forslaget skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Det antas at et eventuelt prispress i en fire ukers periode i begrenset grad vil kunne gi seg utslag i tilbudsprisen. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om at melding om salg kan endres til melding om fremsettelse av tilbud. Det foreslås presisert at tilbud også i slike situasjoner må fremsettes senest innen fire uker etter at tilbudsplikten inntrådte.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger av at den tilbudspliktige ikke skal kunne omgjøre melding om fremsettelse av tilbud til melding av salg. Dersom det ikke fremsettes tilbud i samsvar med meldingen, bør børsen benytte de sanksjonsmuligheter som foreligger, for å tvinge frem et tilbud.
Departementet slutter seg til forslaget om å videreføre gjeldende regler om at tilbudsperioden ikke kan være lengre enn 6 uker og ikke kortere enn 3 uker. Departementet slutter seg videre til at tilbudsperioden bør forlenges dersom det fremsettes nytt tilbud i løpet av denne perioden. Dersom aksjonærene skal gis en reell mulighet til å velge mellom flere tilbud fremsatt av samme tilbyder, må det etter departementets syn fastsettes en periode der begge tilbudene kan aksepteres. Det kan ikke uten videre legges til grunn at tilbyder ønsker å gi aksjonærene en slik periode og at vedkommende gjør dette i medhold av alminnelige avtalerettslige regler. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbudsperioden forlenges slik at det gjenstår minst 2 uker til fristens utløp der det fremsettes nytt tilbud.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudet, jf. lovforslagets § 4-7 når det gjelder styrets samtykke til aksjeerverv, samt § 4-8 første til tredje ledd, § 4-9 og § 4-10 første ledd.
9.2.12 Tilbudspris og oppgjør
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudspris og oppgjør.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at tilbudsprisen i utgangspunktet skal være minst like høy som det høyeste vederlag tilbyderen har betalt eller avtalt i perioden 6 måneder før tilbudsplikten inntrådte. Når det gjelder opsjonspremier og rentekompensasjon vises det til utvalgets vurderinger i NOU 1996:2 s. 122. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at opsjonspremier ved standardiserte opsjoner bør anses å reflektere et markedsbestemt kursnivå og dermed ikke skal inkorporeres i den tilbudspris tilbyder plikter å gi når det er ervervet aksjer ved utøvelse av slike opsjoner. Departementet slutter seg videre til utvalgets vurdering av at rentekompensasjon til dekning av eventuelle markedsmessige tap i perioden fra f.eks. aksept av et frivillig tilbud og til oppgjør finner sted, ikke bør anses som del av et vederlag ved et eventuelt senere pliktig tilbud. En forutsetning vil være at rentekompensasjonen utgjør en reell markedsmessig kompensasjon for likviditetssavn fra det tidspunkt oppgjør ville bli gitt dersom det ikke var satt forbehold for tilbudet, og frem til tidspunktet for oppgjør.
Høringsinstansene har ulike syn på utvalgets forslag om at markedskursen på det tidspunkt tilbudsplikten inntrer, skal legges til grunn dersom det er klart at denne er høyere. Departementet legger i likhet med utvalget til grunn at det er av stor betydning at tilbyder på forhånd kan beregne hva tilbudsprisen vil være. Som påpekt av Fondsmeglerforbundet vil tilfellet der det er klart at markedskursen er høyere enn tilbudsprisen, sannsynligvis være sjeldent forekommende i praksis. Departementet antar på denne bakgrunn at utvalgets forslag i første rekke vil være egnet til å ivareta aksjonærenes interesser i de rene omgåelsestilfeller. Det vises til utvalgets drøftelse i NOU 1996:2 s.122-123. Departementet foreslår etter dette at tilbudsprisen skal være minst like høy som markedskursen når tilbudsplikt inntrer, dersom det er klart at denne er høyere enn det høyeste vederlag tilbyder har betalt eller avtalt i perioden seks måneder før tilbudsplikten inntrådte. For at markedskursen skal anses klart høyere, legger departementet til grunn at denne bør ha vært stabilt høyere gjennom en periode. Den foreslåtte regel skal ikke føre til økt tilbudspris i perioder der den aktuelle markedskursen er svært varierende.
På bakgrunn av Oslo Børs høringsuttalelse foreslår departementet en bestemmelse om at oppgjør i henhold til tilbudet skal foretas senest innen 14 dager etter tilbudsperiodens utløp. Departementet slutter seg for øvrig til Oslo Børs » vurdering av at tilbudsprisen skal korrigeres for endringer i aksjekapitalen som f.eks. nedsettelse, fondsemisjon m.v., i samsvar med det som følger av gjeldende regler.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudspris og oppgjør og slutter seg til lovforslagets § 4-10 sjette, syvende og åttende ledd.
9.2.13 Tilbudsdokumentet
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende tilbudsdokumentet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regelen om plikt til å utarbeide tilbudsdokument samt krav til informasjon i dokumentet, bør fastsettes i loven. I likhet med det som gjelder prospekter i forbindelse med f.eks. emisjoner foreslår departementet en generell hovedregel om opplysninger i tilbudsdokumenter. Dokumentet foreslås, i samsvar med utvalgets forslag, å skulle gjengi tilbudet og gi riktige og fullstendige opplysninger om forhold av betydning ved vurderingen av tilbudet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til spesifisering av opplysninger som særskilt skal angis i tilbudsdokumentet. Når det gjelder opplysninger om formålet med oppkjøpet, antar departementet at spesifiseringsnivået vil måtte variere noe. I den grad det utarbeides « fraser » slik Bankforeningen frykter, vil det være opp til børsen å vurdere om disse oppfyller lovens krav. Det vises for øvrig til at det å gi villedende eller uriktige opplysninger i prospekt kan gi grunnlag for krav og innsigelser i samsvar med alminnelige avtalerettslige regler.
I likhet med utvalget legger departementet til grunn at børsen skal kontrollere at tilbudsdokumentet oppfyller lovens krav. Børsens kontroll vil omfatte både at det er gitt de opplysninger som kreves i tilbudsdokumentet og at tilbudet er i samsvar med lovens krav for øvrig.
Etter at tilbudet er godkjent, skal det gjøres kjent for aksjonærene og de ansatte i selskapet. I samsvar med Oslo Børs » merknader foreslår departementet en presisering i loven av at den tilbudspliktige skal sende tilbudet til alle aksjonærene i selskapet med kjent oppholdssted. Det foreslås videre tatt inn i loven at selskapet plikter å medvirke til at slik utsendelse kan finne sted.
Departementet foreslår at det tas inn en bestemmelse om at børsen kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved den kontroll børsen skal utføre i forbindelse med godkjennelse av tilbudet. Tilsvarende bestemmelse er foreslått for så vidt gjelder børsens kontroll med offentlige tilbud, jf. kap. 10.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende tilbudsdokumentet, jf. lovforslagets §§ 4-13, 4-14 og 4-15.
9.2.14 Selskapets plikter i tilbudsperioden
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende selskapets plikter i tilbudsperioden.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at målselskapets styre skal avgi en uttalelse om tilbudet. Det antas at en rekke aksjonærer vil kunne føle behov for styrets vurdering av tilbudet før vedkommende selv tar stilling til dette. Departementet vil peke på at styret ikke vil ha plikt til selv å ta stilling til tilbudet. Styrets plikt er begrenset til å opplyse om de ansattes syn og andre forhold av betydning ved vurderingen av om tilbudet bør aksepteres. Dersom enkelte styremedlemmer eller daglig leder har tatt konkret standpunkt til tilbudet i egenskap av aksjonær, skal vedkommendes standpunkt imidlertid opplyses.
Departementet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig å gjøre styrets uttalelse kjent gjennom børsmelding, pressemelding, annonse e.l. Departementet foreslår at uttalelsen skal sendes børsen, samt gjøres kjent for aksjonærene og de ansatte. En plikt til å sende uttalelsen til alle aksjonærene, anses ikke nødvendig.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til begrensninger i målselskapets handlefrihet i tilbudsperioden. Etter utvalgets forslag kan selskapets styre eller daglig leder ikke treffe vedtak om utstedelse av aksjer m.v., fusjon, salg eller kjøp av vesentlige virksomhetsområder, eller andre disposisjoner av vesentlig betydning for arten eller omfanget av virksomheten. I likhet med Oslo Børs mener departementet at begrensningene i selskapets handlefrihet også bør omfatte selskapets salg av egne aksjer. Det vises for øvrig til at det i Ot.prp.nr.23 (1996-1997) er foreslått en utvidet adgang for allmenne aksjeselskaper til å erverve egne aksjer.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende selskapets plikter i tilbudsperioden, jf. lovforslagets §§ 4-16 og 4-17.
9.2.15 Frivillige tilbud
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag til høringsuttalelsene vedrørende frivillige tilbud.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en særskilt regulering av frivillige tilbud som innebærer at tilbudsplikt inntrer hvis tilbudet aksepteres av de som kan benytte det.
Utvalgets vurdering av hvilke regler som bør komme til anvendelse ved slike frivillige tilbud, bygger i stor grad på hensynet til at tilbyder bør kunne utforme tilbudet fritt. Samtidig er det lagt vekt på at aksjonærene skal gis beskyttelse i form av opplysningskrav og børskontroll. Etter departementets syn må hensynet til aksjonærene anses tilstrekkelig ivaretatt ved de regler utvalget foreslår. Ettersom departementet har foreslått en særskilt bestemmelse om tilbyders plikt til likebehandling av aksjonærene, foreslås imidlertid også denne gjort gjeldende ved de aktuelle frivillige tilbud. Det vises til at en tilsvarende bestemmelse er fastsatt i børsforskriften § 7-2.
Oslo Børs har lagt til grunn at målselskapets styre bør underlegges de samme begrensninger ved frivillige tilbud som ved pliktige tilbud. Etter departementets syn kan det imidlertid ikke legges til grunn at de samme hensyn foreligger ved frivillige tilbud. Ved pliktige tilbud kan det ikke tas forbehold om f.eks. å oppnå en viss andel av aksjene. Tilbyder bør derfor ha den beskyttelse som ligger i å forhindre selskapets styre i å foreta endringer i virksomheten av betydning, i en situasjon der tilbyder er forpliktet til å overta aksjene fra de av aksjonærene som aksepterer tilbudet. I et frivillig tilbud vil tilbyder stå fritt til å sette vilkår/ta forbehold, herunder at det ikke foretas endringer av betydning i selskapets virksomhet i løpet av tilbudsperioden.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende frivillige tilbud, jf. lovforslagets § 4-1 femte ledd, § 4-9 og § 4-18.
9.2.16 Opplysningsplikt og sanksjoner
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende opplysningsplikt og sanksjoner.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre gjeldende regler om opplysningsplikt overfor børsen om forhold som kan ha betydning for spørsmålet om tilbudsplikt. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til dette.
I likhet med utvalget anser departementet at det bør presiseres at avhendelse av aksjer vil være et alternativ til å fremme tilbud. Det foreslås i samsvar med utvalgets forslag at salg skal foretas i så stor utstrekning at tilbudsplikten bortfaller. Salg skal foretas innen fire uker fra det tidspunkt tilbudsplikten inntrådte.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag at aksjeeier som forsømmer sin tilbudsplikt ikke skal kunne utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse. Forsømmelse av tilbudsplikt vil i denne sammenheng foreligge der det ikke er fremsatt tilbud og der fristen for å selge seg ned er overskredet. Begrensningene i adgangen til å utøve aksjonærrettigheter vil gjelde den tilbudspliktiges samlede aksjeinnehav.
Fra tidspunktet tilbudsplikt inntrer og frem til tilbud er fremsatt eller salg er foretatt, foreslår departementet en tilsvarende begrensning i adgangen til å utøve aksjonærrettigheter knyttet til de aksjer som overskrider tilbudspliktgrensen. En slik bestemmelse er i samsvar med utvalgets forslag for så vidt gjelder tilfelle der det er gitt melding om at det vil foretas salg. I samsvar med Oslo Børs » merknader legger departementet til grunn at tilsvarende begrensning bør gjelde i perioden fra tilbudsplikt inntrer til tilbud fremsettes. Det vises til at denne perioden etter forslaget ikke vil være lenger enn fire uker.
Oslo Børs har stilt spørsmål ved om de nevnte begrensninger bør omfatte samtlige av den tilbudspliktiges aksjer. Det er vist til at den tilbudspliktige i denne perioden, med flertall på generalforsamlingen vil kunne « foreta disposisjoner over selskapet som er i strid med de øvrige aksjonærers interesse ». Departementet viser til at denne muligheten vil foreligge for enhver aksjonær med et aksjeeie opp mot tilbudspliktgrensen. Departementet kan ikke se grunn til at en tilbudspliktig skal komme i en annen situasjon enn andre større aksjonærer i den aktuelle perioden.
Departementet slutter seg til at mangler ved tilbudsdokumentet m.v. bør kunne sanksjoneres med tvangsmulkt. Slike mangler vil dermed ikke regnes som en forsømmelse av tilbudsplikt som gir grunnlag for begrensninger i aksjonærrettighetene. Som foreslått av utvalget, går departementet inn for en videreføring av gjeldende regler om ileggelse av daglig mulkt. Adgangen til å ilegge slik mulkt foreslås imidlertid å omfatte enhver overtredelse av de regler som gjelder gjennomføringen av et tilbud. Dette medfører at det også kan ilegges mulkt ved f.eks. målselskapets forsømmelse av plikten til å avgi en uttalelse om tilbudet. Departementet viser for øvrig til at eventuelle avtale- eller selskapsrettslige virkninger av brudd på reglene om tilbudsplikt må vurderes ut fra de alminnelige regler som gjelder.
Departementet foreslår i samsvar med utvalgets forslag, en videreføring av gjeldende regler om tvangssalg. Utvalget har knyttet adgangen til tvangssalg til situasjoner der fristen for avhendelse overskrides. Oslo Børs har foreslått at hjemmelen for tvangssalg utvides til også å omfatte « forsømt tilbudsplikt ». Departementet legger til grunn at det skal være adgang til tvangssalg i de tilfeller hvor den tilbudspliktige forsømmer sin tilbudsplikt, dvs. der det ikke er fremsatt tilbud innen den fastsatte fristen og der det heller ikke er foretatt salg innen denne fristen. Det foreslås en presisering av dette i loven. Departementet slutter seg til de saksbehandlingsregler utvalget foreslår.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til redegjørelsen foran vedrørende opplysningsplikt og sanksjoner, jf. lovforslagets § 4-8 fjerde ledd og § 4-19, § 4-20 og § 14-1.
9.2.17 Innløsning av minoritetsaksjonærer
Sammendrag
Det er i proposisjonen redegjort for lovutvalgets forslag og til høringsuttalelsene vedrørende innløsning av minoritetsaksjonærer.
Etter departementets syn hører bestemmelser om innløsning av minoritetsaksjonærer hjemme i aksjeloven. Slike bestemmelser må anses som en del av aksjelovens regler om minoritetsrettigheter. De hensyn som ligger bak slike regler, antas å gjelde generelt for aksjeselskaper, uavhengig av om de er børsnoterte.
Departementet legger til grunn at det kan høre under børsens område å påse at minoritetsaksjonærene ikke avskjæres fra sine lovfastsatte rettigheter i forhold til børsnoterte selskap. Dette er i tråd med dagens praksis som beskrevet av utvalget. Departementet kan imidlertid ikke se at særlige verdipapirrettslige /markedsmessige hensyn skulle tilsi en særskilt innløsningsbestemmelse i verdipapirhandelloven. I tilfeller der det utløses tilbudsplikt, bør hensynet til de øvrige aksjonærene i utgangspunktet fullt ut kunne anses ivaretatt ved at disse kan akseptere et fremsatt tilbud. Dersom mer generelle minoritetsrettighetssynspunkter antas å gi grunnlag for en særskilt innløsningsregel ved passering av 90 % av aksjekapitalen, bør en bestemmelse om dette tas inn i aksjeloven. En utvidelse av den innløsningsrett som følger av aksjeloven § 3-15 er nå foreslått i forslaget til lov om aksjeselskaper § 4-25 og forslaget til lov om allmennaksjeselskaper § 4-26, jf. Ot.prp.nr.23 (1996-1997).
Komiteens merknader
Komiteen er enig i at bestemmelser om innløsning av minoritetsaksjonærer hører hjemme i aksjeloven og ikke i verdipapirhandelloven.