1.1 Sammendrag
Kommunal- og arbeidsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om lov om endring i lov av 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting. Forslaget går ut på at departementet får utvidet sin myndighet til å gi forskrifter om arbeidsmarkedstiltak. Forslaget kommer som en konsekvens av at departementet ønsker å bedre tilbudet om arbeidsmarkedstiltak og inntektssikringen for ledige som har gått ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode og senere en 3-års dagpengeperiode.
Departementet viser til at beregninger foretatt av OECD tyder på at Regjeringens aktive arbeidsmarkedspolitikk med et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene har bidratt til å redusere det langsiktige ledighetsnivået i Norge.
Departementet peker på at arbeidsmarkedet har bedret seg betydelig de siste årene. En må likevel regne med at enkelte langtidsledige ikke kommer i fast arbeid før utløpet av deres dagpengeperiode, eller ikke har hatt en arbeidsinntekt i løpet av dagpengeperioden som kan kvalifisere til en ny dagpengeperiode. Ved endringen av folketrygdloven kap. 4 ble det i Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) derfor forutsatt følgende:
|
« I gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken legges det derfor til grunn at de som er i ferd må å gå ut en 3-års dagpengeperiode uten å ha kommet i arbeid og som vil stå uten dagpengerettigheter, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak. » |
Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak og forbedre inntektssikringen for den gruppen av langtidsledige som har hatt en relativt god tilknytning til arbeidsmarkedet. Departementet viser i den forbindelse til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) (Salderingsproposisjonen) hvor det omtales en midlertidig ordning innført fra 1. januar 1997 om et nytt tiltakstilbud til de som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid.
I forhold til den midlertidige ordningen innebærer departementets forslag til nytt tiltakstilbud bl.a. høyere ytelser til ledige som deltar på arbeidsmarkedstiltak samt mulighet for å motta disse ytelsene i oppholdsperioder når ledige ikke deltar aktivt på arbeidsmarkedstiltak, men venter på å bli tilbudt et arbeidsmarkedstiltak. Et slikt tiltakstilbud krever at departementet får fullmakt i sysselsettingsloven til å kunne gi ytelser i oppholdsperioder mellom dagpenger og arbeidsmarkedstiltak og i oppholdsperioder mellom arbeidsmarkedstiltak.
1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at den generelle arbeidsmarkedspolitikken, herunder regelverk for dagpenger under arbeidsløshet, utgjør en viktig rammebetingelse for arbeidsmarkedet. Dagpengeordningen påvirker arbeidsgivers, arbeidstakers og arbeidslediges tilpasninger i arbeidsmarkedet. Komiteen viser til den gjennomgang komiteen gjorde våren 1996, og hvor regelverket for dagpenger under arbeidsløshet ble endret, jf. folketrygdloven kap. 4. Dagpengeperioden ble gjort sammenhengende og fikk et endelig sluttpunkt etter maksimalt 3 år.
Komiteen viser til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) , endringer i dagpengeordningen. Samlet innebar forslagene at en prioriterer å gi økonomisk støtte til personer som har hatt relativt god tilknytning til arbeidsmarkedet, men som går lenge ledige før de kommer i arbeid igjen. Komiteen har merket seg at det i St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) (Salderingsproposisjonen) bl.a. er sagt følgende:
|
« I 1997 vil det bli satt i verk et nytt tiltakstilbud til de som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid. Ledige som passerer sin andre 80-ukers dagpengeperiode, og som står uten dagpengerettigheter, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak. » |