1. Sammendrag

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmes forslag om endringer i straffeprosessloven m.m. som opprinnelig ble lagt frem i Ot.prp.nr.85 (1996-1997). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av det daværende Storting og forslaget ble fremmet på nytt i Ot.prp.nr.17 (1997-1998).

       I proposisjonen foreslås det at påtalemyndigheten gis adgang til å forby personer som hører til voldelige grupperinger å oppholde seg på bestemte eiendommer. Vilkåret er at det på grunn av deres opphold der er fare for skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av eiendommen som følge av voldsutøvelse som er et ledd i et gjensidig oppgjør mellom voldelige grupperinger.

       Forbudet skal kunne nedlegges overfor enkelte medlemmer av de aktuelle gruppene, og når særlige grunner taler for det, overfor gruppen som helhet. Det skal kunne gjelde for en eller begge gruppers tilholdssted, og når særlige grunner taler for det, for én eller flere andre bestemte eiendommer. Oppholdsforbud skal kunne nedlegges for inntil ett år av gangen.

       Lovforslaget har ikke vært på høring. Ordningen med oppholdsforbud ble innført fra 18. juli 1997 ved provisorisk anordning.

1.2 Bakgrunnen for lovforslaget

       I proposisjonen redegjøres det for etableringen og utviklingen av rivaliserende motorsykkelklubber i Norden som er involvert i volds- og vinningskriminalitet. Miljøet i disse motorsykkelklubbene er meget lukket. Dette har skapt problemer for politiets arbeid med å overvåke miljøene og oppklare forbrytelser som er begått av medlemmer av klubbene.

       De nordiske justisministrene har besluttet å styrke det nordiske samarbeidet om bekjempelse av kriminalitet i motorsykkelmiljøene, blant annet er informasjons- og etterretningsutvekslingen mellom de nordiske land styrket, og det er etablert et lovgivningssamarbeid.

       Det vurderes ulike tiltak for å bekjempe kriminaliteten i tilknytning til motorsykkelmiljøene. Spørsmålet om politiet bør få ta i bruk nye etterforskningsmetoder vil bli vurdert under oppfølgingen av Metodeutvalgets delutredning II, NOU 1997:15 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet. Reglene om inndragning av vinning har vært vurdert av Inndragningsutvalget i NOU 1996:21 Mer effektiv inndragning av vinning, og departementet arbeider for tiden med en proposisjon om inndragning. Videre nevnes at det nylig er fremmet et forslag til endringer i våpenlovgivningen ( Ot.prp.nr.19 (1997-1998)).

       Utviklingen av MC-krigen i Norge der uskyldige mennesker rammes, gjør det nødvendig med tiltak for å beskytte lokalbefolkningen i de områdene hvor de kriminelt belastede motorsykkelklubbene holder til. Justisdepartementet foreslår derfor i proposisjonen en lovhjemmel som åpner for å ilegge oppholdsforbud på bestemte eiendommer, i hovedsak etter mønster av den danske loven om oppholdsforbud.

1.3 Gjeldende rett om oppholdsforbud

       Straffeloven § 33 gir adgang til ved dom å forby en person å oppholde seg i bestemte områder. Forutsetningen er at vedkommende har begått en straffbar handling som viser at lovbryterens opphold i det aktuelle området kan være til særlig fare eller plage for andre. Også straffeloven § 53 nr. 3 om betinget dom kan brukes for å ilegge oppholdsforbud. De nevnte bestemmelsene kan bare brukes som ledd i en straffereaksjon, ikke preventivt for å forhindre straffbare handlinger. Politiloven § 7 om politiets generalfullmakt gir derimot politiet en viss adgang til å ilegge et begrenset oppholdsforbud før noe lovbrudd er begått for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet.

       I proposisjonen gis videre en oversikt over rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland på dette området.

1.4 Nærmere om lovforslaget

       En bestemmelse om oppholdsforbud er et inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Det er dessuten tale om et preventivt tiltak der det nedlegges forbud før noen kriminell handling er begått. Av rettssikkerhetsmessige hensyn må en slik bestemmelse derfor søkes utformet så presist som mulig, og det må etableres et system som sikrer en mest mulig betryggende saksbehandling.

       Et oppholdsforbud vil kunne føre til at klubbene driver sin virksomhet enda mer i det skjulte. Dette vil kunne gjøre politiets arbeid med å overvåke miljøene vanskeligere enn i dag. Departementet har imidlertid ikke holdepunkter for å anta at disse ulempene vil være så store at et forbud av den grunn ikke bør innføres.

       I 1994 ble det vedtatt regler om besøksforbud blant annet for å forhindre mishandling i familieforhold, jf. straffeprosessloven § 222 a. Et slikt forbud fastsettes av påtalemyndigheten, ikke politiet. Påtalemyndigheten må snarest mulig, og senest tre dager etter beslutningen, bringe saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. Tilsvarende bør gjelde for det forbudet som nå foreslås, jf. lovutkastet § 222 b.

1.5 Forholdet til de internasjonale menneskerettighetene og Grunnloven

       En lovhjemmel for å nedlegge forbud mot å oppholde seg på bestemte steder må vurderes i forhold til retten til bevegelsesfrihet og til fritt å velge sitt bosted, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll nr. 4 artikkel 2. Dersom det er tale om hjemmet til den som forbys opphold, må den også vurderes i forhold til retten til respekt for hjemmet, jf. EMK artikkel 8. Videre må den, for så vidt det dreier seg om forbud mot å oppholde seg i en eiendom man eier eller leier, vurderes i forhold til retten til å få nyte sin eiendom i fred, jf. EMK protokoll 1 artikkel 1. Endelig må den vurderes i forhold til forsamlings- og foreningsfriheten, jf. EMK artikkel 11. Reformen må også vurderes i forhold til Grunnloven § 105 om rett til erstatning ved ekspropriasjon.

       I henhold til EMK er det adgang til å gripe inn i retten til bevegelsesfrihet og til fritt å velge sitt bosted, og retten til respekt for hjemmet, hvis det skjer i samsvar med lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn, blant annet av hensyn til offentlig trygghet, for å forebygge forbrytelser eller for å beskytte andres rettigheter og friheter. Også de andre aktuelle bestemmelsene i EMK gir på visse vilkår adgang til å gjøre inngrep i de rettighetene de omhandler.

       Departementet konkluderer med at de foreslåtte lovendringer ikke vil være i strid med reglene i EMK eller med Grunnloven § 105.

       Det vises for øvrig til at oppholdsforbud ikke skal kunne nedlegges hvis det fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Konvensjonen krever også at innskrenkninger i rettighetene ikke må skje på en diskriminerende måte (artikkel 14). Dette må man ha for øye ved anvendelsen av bestemmelsen.

       Forslaget vil ikke ha nevneverdige negative økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige, og omkostningene vil bli dekket innenfor de gjeldende budsjettrammer.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Morten Olsen og Jan Petter Rasmussen, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, har med økende uro fulgt utviklingen vedrørende rivalisering mellom enkelte motorsykkelklubber i Norge og Norden for øvrig. Vi har de seneste to år sett episoder der medlemmer av forskjellige motorsykkelklubber har angrepet hverandre med skytevåpen, raketter og sprengstoff. Det har vært flere drapsforsøk i miljøet. En bilbombe som eksploderte i Drammen drepte en tilfeldig forbipasserende kvinne natt til 5. juni 1997. Komiteen mener at utviklingen av MC-krigen gjør det nødvendig med tiltak for å beskytte lokalbefolkningen i de områdene hvor de kriminelt belastede motorsykkelklubbene holder til.

       Komiteen støtter forslaget om å åpne for at det kan nedlegges oppholdsforbud overfor medlemmer av motorsykkelklubber eller andre grupper som utøver vold i oppgjør med andre klubber/grupper, som på sin side også tar i bruk voldelige midler. Komiteen registrerer at forbudet skal kunne ilegges hvis det er fare for voldsutøvelse som kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av gruppens tilholdssted. Forbudet skal kunne nedlegges overfor enkeltmedlemmer av de aktuelle gruppene og, når særlige grunner taler for det, overfor gruppen som helhet. Det skal kunne gjelde for en eller begge gruppers tilholdssted og, når særlige grunner taler for det, for en eller flere andre bestemte eiendommer. Oppholdsforbud skal kunne nedlegges for inntil ett år av gangen.

       Komiteen er enig i at gjeldende rett om oppholdsforbud i straffeloven § 33 ikke er tilstrekkelig for å møte utviklingen på området, idet bestemmelsen kun kan brukes som et ledd i en straffereaksjon, og ikke preventivt for å forhindre straffbare handlinger. Komiteen viser til at departementet arbeider med en proposisjon om inndragning av vinning.

       Komiteen er innforstått med at dette tiltaket kun er ett av flere i rekken av tiltak for å bekjempe slike gruppers kriminelle aktiviteter. Andre aktuelle tiltak er beskrevet i Metodeutvalgets utredning om etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet ( NOU 1997:15 ).

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag fra november 1996 ( Innst.S.nr.101 (1996-1997)) hvor Regjeringen ble bedt om å fremme forslag om nødvendige tiltak for å få kontroll med kriminaliteten i deler av MC-miljøet. Disse medlemmer støtter forslaget om innføring av oppholdsforbud, men understreker at det burde være unødvendig at det måtte skje en tragedie før departementet fikk fart på saksbehandlingen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det blir fremmet lovbestemmelser som gjør det mulig å bekjempe organisert kriminalitet generelt, og MC-kriminalitet spesielt. Dessuten er det spesielt viktig å beskytte uskyldige tredjepersoner. Disse medlemmer mener at dette tiltaket bare er ett skritt for å bekjempe kriminaliteten i MC-miljøene, og disse medlemmer forutsetter derfor at Regjeringen raskt kommer med flere tiltak. I denne sammenheng er politiets arbeidsforhold og metoder av avgjørende betydning. Disse medlemmer forutsetter at den viktige meldingen om etterforskningsmetoder blir fremlagt for stortingsbehandling i løpet av 1998.

       Disse medlemmer påpeker at denne loven vil gi beskyttelse i de tilfeller hvor det er grupper hvor begge utøver vold. Det kan i denne sammenheng synes noe underlig at grupper som ikke er voldelige, men som blir utsatt for vold fra andre grupper, ikke skal få noen beskyttelse, eller at tredjepersoner som befinner seg i nærheten av lokaler til ikke voldelige grupper som blir utsatt for vold ikke skal få noen beskyttelse. Disse medlemmer ber Regjeringen å vurdere denne problemstillingen, og eventuelt komme med et tilsvarende forslag for også å beskytte andre grupper.

       Disse medlemmer understreker at denne loven ligger i grenseområdet mot EMKs regler om bevegelsesfrihet. Dog støtter disse medlemmer den vurdering som departementet har gjort om hensynet til å forebygge kriminalitet. Disse medlemmer vil likevel advare mot en for utstrakt bruk av denne bestemmelsen. Den skal kun anvendes i klare kriminalitetsforebyggende tilfeller, og ikke til å bekjempe politiske miljøer myndighetene ikke liker.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

I.

I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endring:

§ 342 andre ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen innfinner seg på et sted der det er forbudt for vedkommende å oppholde seg, eller som krenker forbud etter straffeprosessloven § 222 a eller § 222 b.

II

I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

Overskriften til kapittel 17 a skal lyde:

       Besøksforbud, oppholdsforbud m.v.

§ 222 a annet ledd annet punktum skal lyde:

       § 174, § 175 første ledd, § 177, § 181 annet og tredje ledd, § 184 og § 187a gjelder tilsvarende så langt de passer.

Ny § 222 b skal lyde:

       Ved fare for voldsutøvelse som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper av personer der det på begge sider brukes voldelige midler, kan påtalemyndigheten forby en eller flere personer som tilhører eller har tilknytning til en av gruppene å oppholde seg på en eller flere eiendommer som er tilholdssted for en av gruppene, dersom det på grunn av vedkommendes opphold der er grunn til å frykte at voldsutøvelsen kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet. Når særlige grunner taler for det, kan forbudet som nevnt i første punktum også gjelde for en annen bestemt eiendom.

       Når særlige grunner taler for det, kan et forbud etter første ledd rettes mot enhver som tilhører eller har tilknytning til grupper som nevnt i første ledd. Forbudet kunngjøres ved oppslag.

       Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, høyst for ett år av gangen.

       Påtalemyndigheten må snarest mulig og senest 3 dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten som avgjør spørsmålet ved kjennelse. § 174 første ledd, § 175 første ledd, § 177, § 181 annet og tredje ledd, § 184 og § 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

III

       Loven trer i kraft straks.

       Forbud som før ikrafttredelsen er nedlagt med hjemmel i provisorisk anordning 18. juli 1997 om oppholdsforbud, skal fortsette å gjelde i kraft av loven her.

       Blir et forbud som er nedlagt med hjemmel i den provisoriske anordning, overtrådt etter at loven her trer i kraft, skal overtredelsen straffes etter straffeloven § 342 annet ledd.