Barne- og familiedepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd.
Det foreslås at ordinær barnetrygd for nyfødte barn skal tilstås automatisk på grunnlag av folkeregisteropplysninger. Forslaget innebærer at foreldre i de fleste tilfeller ikke trenger å sette frem krav om barnetrygd for nyfødte.
Det foreslås innført en landsdekkende edb-rutine for automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødte. Rutinen baserer seg på folkeregisterajourhold som oversendes fra folkeregisteret til det lokale trygdekontor ca en gang pr. uke. På grunnlag av opplysningene fra folkeregisteret vil ordinær barnetrygd for nyfødte tildeles automatisk, men bare i de tilfeller der gitte betingelser er oppfylte. Hvis ikke alle de gitte betingelsene er oppfylte vil tilfellet bli listet ut på egen rapport til trygdekontoret, slik at manuell behandling av saken kan foretas.
Hvis alle vilkårene for at barnetrygden skal tilstås automatisk synes oppfylte, blir det skrevet ut et foreløpig vedtaksbrev som blir sendt stønadsmottakeren. Sammen med vedtaksbrevet blir det skrevet et eget orienteringsbrev hvor stønadsmottakeren blir bedt om å melde fra til trygdekontoret innen tre uker hvis opplysningene vedtaket er basert på ikke stemmer.
Dersom stønadsmottakeren ikke henvender seg til trygdekontoret innen fristen, vil saken påny bli kontrollert mot vilkårene, og eventuelt bli listet ut til manuell behandling dersom betingelsene for automatisk tilståelse ikke lenger er oppfylte. Dersom alle vilkårene etter ny gjennomkjøring i systemet fremdeles er oppfylte, vil barnetrygdutbetalingen bli iverksatt automatisk.
En ordning med automatisk tilståelse av barnetrygd vil i noe større grad enn dagens system med kravsfremsettelse, basere seg på stønadsmottakerens meldeplikt. Også etter dagens regler er stønadsmottakerens meldeplikt det viktigste kontrollelementet.
Datarutinen er vurdert av Datatilsynet som ikke har merknader.
Rutinen for automatisk tilståelse vil ikke fange opp alle tilfellene der det kan foreligge rett til barnetrygd, se preposisjonens side 2 for nærmere omtale.
Det fremmes også forslag om å oppheve dagens særregel om at det ikke utbetales barnetrygd for barn som dør innen 30 dager etter fødselen. Hovedregelen i barnetrygdloven § 3 første ledd om at barnetrygd tilstås med virkning fra « den kalendermåned som følger etter den måned hvori rett til trygd inntrer » vil da gjelde også i disse tilfeller. Alle barn som lever over et månedsskifte vil som følge av dette være berettiget til barnetrygd for 1 måned.
Det redegjøres for forholdet til EØS-avtalens regler på side 3 i proposisjonen. Ifølge reglene i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 kan rett til barnetrygd opparbeides på grunnlag av forsørgerens arbeid i et annet EØS-land enn det landet barnet er bosatt i. Tilsvarende vil en nordmann som arbeider i et annet EØS-land kunne ha krav på barnetrygd derfra.
EØS-tilknyttede saker skal ikke omfattes av rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd. Hvis retten til barnetrygd foreligger på bakgrunn av reglene i forordning 1408/71 må krav fremsettes på eget skjema.
Der det foreligger rett til barnetrygd fra Norge i medhold av EØS-avtalens regler, vil det ikke være nødvendig med noen vurdering av hvorvidt personen er å regne som bosatt i Norge eller ikke. Rett til barnetrygd fra Norge vil da foreligge på grunnlag av at forsørgeren er å regne som arbeidstaker i Norge. Dette følger av artikkel 73 nr. 1 i forordning 1408/71.
EØS-tilknyttede saker vil således ikke kunne sies å medføre problemer i forhold til rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødte.
Spørsmålet om hvorvidt de nasjonale bosattreglene i barnetrygdloven § 1 er oppfylte eller ikke reiser generelle problemstillinger som gjør seg gjeldende også med dagens regelverk.
Departementet anser at kontrollhensynet er tilfredsstillende ivaretatt også ved innføringen av en rutine med automatisk tilståelse av barnetrygd. Hvis det allikevel skulle vise seg at feilutbetalinger på grunnlag av brudd på meldeplikten blir et større problem enn forutsatt, vil departementet foreslå en mer målrettet kontrollordning.
På bakgrunn av tidsstudier foretatt i regi av Rikstrygdeverket legges det til grunn at trygdeetaten med en landsdekkende rutine for automatisk tilståelse av barnetrygd vil kunne få en netto avlastning som tilsvarer i underkant av 7 stillinger. Det vil ikke påløpe store merkostnader ved å innføre rutinen ved alle landets trygdekontorer. Det som vil påløpe av ekstrakostnader i forbindelse med innføring av tiltaket på landsbasis vil være utgifter til informasjonstiltak. Det forutsettes at dette kan dekkes innenfor eksisterende budsjettrammer.
EØS-tilknyttede saker vil ikke medføre merutgifter og administrativt merarbeid av betydning. En opphevelse av 30 dagers regelen vil resultere i en liten merkostnad.