1.1 Samandrag

       Det foreslås en pliktig avsetningsordning av skattepliktige virksomheters totale vederlag for arbeid. Skattefri virksomhet pålegges ikke avsetningsplikt, heller ikke privat barnepass for barn under 12 år eller sysselsetting i arbeidsgivers hjem eller fritidsbolig med lønn inntil kr  30.000 gir grunnlag for avsetning, da slike lønnsytelser er fritatt for arbeidsgiveravgiftsplikt, jf. folketrygdloven § 23-2 femte og sjette ledd. Skattefrie institusjoner som er begrenset skattepliktige etter skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt vil bare måtte foreta avsetning for lønn m.v. i den begrenset skattepliktige virksomheten. Dersom grensebeløpene for skattepliktig næringsvirksomhet i skatteloven § 26 første ledd bokstav k annet avsnitt nest siste og siste punktum ikke overskrides, vil det ikke foreligge avsetningsplikt.

       Grunnlaget for avsetningen vil tilsvare det grunnlag arbeidsgiver plikter å svare arbeidsgiveravgift av. Grunnlaget vil således utgjøre lønn eller annen godtgjørelse, skattepliktige naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser. Utbetalinger til frilansere vil således være omfattet av avsetningsplikten. Avsetningsplikten vil også omfatte utbetalinger til tidligere ansatte eller tidligere engasjerte oppdragstakere.

       Avsetningen utgjør 2 % av avsetningsgrunnlaget.

       Innbetaling av avsetningsbeløp skal skje terminvis til samme tid som innbetaling av arbeidsgiveravgift, og til samme skatteoppkrever. Første innbetaling skal foretas 15. september 1998, siste innbetaling 15. januar 2000.

       Ved svikt i innlevering av oppgave vil fastsettelse bli foretatt av ligningsmyndighetene etter tilsvarende regler som ved fastsettelse av arbeidsgiveravgift.

       Avsetningene skal stå på ikke rentebærende konto i Norges Bank. Eventuell for meget innbetalt avsetning vil bli tilbakebetalt uavhengig av bindingstiden og med renter.

       Avsatte midler er bundet i fem år regnet fra utløpet av det enkelte avsetningsår. Senest innen en måned etter utløpet av bindingstiden skal avsetning for det enkelte avsetningsår betales tilbake. Kongen er gitt fullmakt til å forkorte bindingstiden for avsatte midler og kan herunder frigi deler av de avsatte midler tidligere. Delvis frigivelse kan være aktuelt dersom det viser seg ønskelig å spre tilbakebetalingene i flere porsjoner i løpet av 5-års periode.

       Midlene vil ikke kunne pantsettes eller være grunnlag for utlegg eller arrest.

       Rettigheten til midlene vil følge den skattepliktige virksomheten ved overdragelse. Dette gjelder både ved overdragelse av enkeltmannsforetak og ved overdragelse av andeler i ansvarlige selskaper m.v. Ved fusjon av selskaper overtas det overdragende selskaps avsetning av det overtakende selskap. Ved fisjon av selskaper skal avsatte midler fordeles iht. nettoverdiene i selskapene, jf. selskapsskatteloven § 8-8 nr. 3 annet punktum.

       Det foreslås fullmakt for departementet til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder å gi regler om frigivelse av avsatte midler ved dødsfall og i konkurstilfeller.

       Departementet har lagt til grunn at avsetningsplikten må pålegges ved formell lov, ikke ved plenarvedtak. Avsetningsbeløpene er i seg selv ikke skatter eller avgifter, og lovformen er da nødvendig i henhold til legalitetsprinsippet. Det ligger et skatteelement i at avsetningene ikke er rentebærende for rettighetshaverne i bindingsperioden, men også denne renteavskjæringen bør følge loven. Ut fra avsetningsordningens formål og sammenheng med avgiftssystemet, og ut fra Stortingets kompetanse etter Grunnloven § 75 a legger departementet til grunn at avsetningsplikt uten forrentning kan pålegges uten at dette kommer i strid med Grunnloven § 105. Av hensyn til ettårsbegrensningen for skatte- og avgiftspålegg i Grunnloven § 75 a vil departementet innarbeide en henvisning til avsetningsloven i Stortingets kommende skattevedtak for hvert år i bindingsperioden.

       For nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslagene vises til omtale i St.meld. nr. 2 (1997-1998) Revidert nasjonalbudsjett 1998.

1.2 Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, og fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, mener Regjeringens forslag om en tvungen avsetningsordning for næringslivet på 2 % av all lønn og arbeidsgodtgjørelse har samme effekt som en økning av arbeidsgiveravgiften for næringslivet. Forslaget vil kunne slå svært ulikt ut i forhold til forskjellige bedrifter og i forhold til hvor arbeidsintensive de enkelte næringer er. Virkningene vil også kunne slå ulikt ut i forskjellige deler av landet. Disse medlemmer viser videre til at forslaget langt på vei nuller ut virkningen av forslaget om redusert arbeidsgiveravgift i St.prp. nr. 54 (1997-1998) om Grønne skatter. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om en tvungen avsetningsordning for næringslivet. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.II (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, er svært uenig i Regjeringens forslag om en pliktig avsetningsordning av skattepliktige virksomheters totale vederlag for arbeid. Disse medlemmer mener en slik ordning hardest vil ramme små bedrifter med en vanskelig likviditetssituasjon. I stor grad kan dette dreie seg om bedrifter lokalisert i distriktene. Videre antar disse medlemmer at større bedrifter gjennom en slik avsetningsordning, relativt lett kan få adgang til tilsvarende låneopptak gjennom finansinstitusjoner, og at man derfor ikke oppnår den tilsiktede effekt. Disse medlemmer vil derfor avvise forslaget.

       Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Randi Karlstrøm, leiaren Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, frå Senterpartiet, Jørgen Holte, og frå Venstre, Terje Johansen, har, under handsaminga i Stortinget, merka seg at det er konstatert usikkerhet om verknadane av å innføra ei pliktig avsetjingsordning av skattepliktige verksemder sitt totale vederlag for arbeid. I forståing med Regjeringa ber desse medlemene om at det vert sett nærare på kor vidt ordninga kan føra med seg utilsikta, negative følgjer, før det evt. vert vurdert å leggja saka fram på ny i samband med nasjonalbudsjettet for 1999.