Postdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens
beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998. Stortingets
samtykke til godkjenning av beslutningen vil bli innhentet gjennom
en egen stortingsproposisjon, jf. St.prp. nr. 12 (1998-99). På denne
bakgrunn må direktivet implementeres i norsk rett.
Direktivet innebærer innføring av et felles
regelverk for posttjenester i hele det europeiske økonomiske
samarbeidsområdet (EØS). Enkelte lovendringer er
nødvendige for å harmonisere postloven med direktivets
bestemmelser.
Formålet med postdirektivet er å skape felles
rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked.
Sentrale punkter i direktivet er bl.a. at det fastsettes krav om
at landene må sikre en universell posttjeneste, at hvert
enkelt land gis rett til å reservere enkelte posttjenester
til den eller de postoperatører som utfører den
universelle tjenesten, dvs. adgang til å fastsette et enerettsområde,
og videre har direktivet fastsatt en videre tidsplan for nærmere
utredninger og eventuelle beslutninger om en ytterligere gradvis
liberalisering av postmarkedet. Videre uttrykkes det prinsipper
for hvordan de enkelte lands posttakster skal fastsettes, og hvilke
regnskapsprinsipper som skal legges til grunn for at enerettsvirksomhetene
ikke skal foreta kryssubsidiering av konkurranseutsatte tjenester.
Bestemmelser om en ordning for hvordan landene skal fastsette og
harmonisere kvalitetsstandarder og tekniske standarder for posttjenester
og at det bestemmes at landene skal utpekte en nasjonal reguleringsmyndighet
som er uavhengig av postvirksomhetene er to andre punkter.
Ny postlov (lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling
av landsdekkende postsendinger) og postforskrift (forskrift av 1. juli
1997 om formidling av landsdekkende postsendinger), som begge trådte
i kraft 1. juli 1997, er i det vesentlige i samsvar med postdirektivet.
Ordningen med enhetsporto i Norge kan videreføres i
tråd med direktivets bestemmelser. Det synes imidlertid
nødvendig å fastsette et prinsipp om at landsdekkende
formidling av postsendinger skal tilbys allmennheten til priser
som står i forhold til kostnadene.
Postens konsesjon krever at Posten skal opprette et produktregnskap,
slik at kryssubsidiering unngås. Posten arbeider med å utarbeide
et slikt system som skal gjelde fra og med 1998.
Post- og teletilsynets virksomhet anses å være
i samsvar med postdirektivets krav om en uavhengig reguleringsmyndighet.
Artikkel 3 nr. 3 i postdirektivet fastsetter minimumskrav til
hyppigheten av innsamling og utlevering av de postsendinger som
inngår i den universelle posttjenesten.
Postdirektivet fastsetter et minimumskrav om at innsamling og
utlevering av postsendinger skal foregå på alle
hverdager, dvs. minst fem dager i uken. For å sikre at
direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett,
foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven
om at innsamling og utlevering skal utføres en gang pr.
virkedag. Begrepet virkedag er nærmere definert i Postens
konsesjon som mandag til og med lørdag.
I samsvar med direktivets bestemmelser må det imidlertid
tas forbehold om ekstraordinære omstendigheter eller særlige
geografiske forhold.
Videre er det i artikkel 3 nr. 3 fastsatt at utlevering skal
skje til fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske adresse,
eller unntaksvis til egnede innretninger. For å sikre at
direktivets bestemmelse er tilstrekkelig implementert i norsk rett,
foreslår departementet at det fastsettes krav i postloven
om at utlevering skal skje til fysiske og juridiske personers bosted
eller fysiske adresse eller i særlige tilfeller til egnede
innretninger.
Artikkel 3 nr. 4 i postdirektivet beskriver hvilke minimumsytelser
som skal inngå i den universelle posttjenesten, og fastsetter
at landene plikter å påse at denne tjenesten omfatter
minst innsamling, sortering, transport og utlevering av postforsendelser
på inntil 2 kg, samt for lettgods inntil 10 kg. Postens
tilbud for brevpost gjelder i dag inntil 1 kg for innenlands post.
Departementet foreslår at det i samsvar med postdirektivet
fastsettes et krav om formidling av brevpost inntil 2 kg, og at
dette kravet fastsettes ved en endring i postloven. Minimumskravet
på inntil 2 kg må gjelde også for aviser
og blad i abonnement.
I denne forbindelse orienterer departementet om at omfanget av
departementets godkjenning av Postens portotakster vil bli endret.
I dag er det i utfyllende forskrift til postloven fastsatt at departementet
skal godkjenne Postens portotakster for prioritert brevpost innenlands,
noe som innebærer at departementet godkjenner takster for
all prioritert brevpost innenlands (inntil 1 kg). Det synes hensiktsmessig å endre
dette slik at departementet kun skal godkjenne takster for prioritert
brevpost innenlands innenfor Postens enerettsområde (inntil
350 gram). En slik endring vil gjøres gjeldende for takster
fra 1. januar 2000.
Artikkel 3 nr. 4 fastsetter minimumskrav til hva som skal inngå i
den universelle posttjenesten. Sammenholdt med artikkel 2 nr. 6
framgår det at direktivet kun setter krav om landsdekning
for adresserte postsendinger. Siden direktivets bestemmelse i denne sammenheng
er formulert som et minimumskrav, er det imidlertid ikke noe i veien
for at det enkelte land kan omfatte også uadresserte postsendinger
i sitt krav om landsdekning. I Norge er kravet om landsdekning gjort
gjeldende også for uadresserte postsendinger. Departementet
anser det som ønskelig å sikre at brukere av posttjenester
har et landsdekkende tilbud også for denne kategorien postsendinger,
og foreslår derfor ingen endringer på dette punktet.
Artikkel 3 nr. 4 fastsetter også at det skal foreligge et
universelt tilbud av rekommandert postsending og verdipostsending.
I Norge har Posten i mange år hatt et tilbud om framsending
av slike spesielle sendingskategorier. For at det ikke skal være
noen tvil om at vi i Norge til enhver tid skal ha rett til å benyttes
oss av rekommandert postsending og verdipostsending, foreslår
departementet å fastsette særskilt krav om dette
i postloven.
Artikkel 3 nr. 5 første ledd fastsetter en maksimumsgrense
på 20 kg for den universelle posttjenesten. I postloven § 3
er begrepet landsdekkende postsending definert som brevpost, aviser
og blad i abonnement eller lettgods inntil 25 kg. Det synes klart
at lovens krav om slike landsdekkende postsendinger må senkes
fra inntil 25 kg til inntil 20 kg. Departementet antar at senking
av vektgrensen fra 25 til 20 kg vil ha relativt små konsekvenser.
Artikkel 12 i postdirektivet setter krav om at prisene for den
universelle posttjenesten skal stå i forhold til kostnadene,
men tillater bruk av samme takst for hele landet. Formålet
med et slikt krav er å sikre reell konkurranse på de
tjenesteområder som faller utenfor enerettsområdet.
Kostnader som knytter seg til konkurranseutsatte tjenester skal
dekkes av inntektene fra disse tjenestene, ikke av inntekter fra
tjenester innenfor enerettsområdet. For uttrykkelig å sikre
at direktivets bestemmelser om kostnadsorienterte priser er implementert,
er det imidlertid nødvendig å ta inn en bestemmelse
om dette prinsippet i postloven, og departementet fremmer derfor
forslag om dette.
Departementet vil følge utviklingen i markedet for konkurranseutsatte
posttjenester for å sikre lovens formål om et
landsdekkende formidlingstilbud til rimelig pris og til god kvalitet.
Artikkel 7 nr. 1 i postdirektivet fastsetter grensene for omfanget
av eneretten. Postlovens bestemmelse om enerett ligger i hovedsak
innenfor de grensene som direktivet fastsetter. I direktivets artikkel
2 nr. 7 defineres imidlertid brevpost slik at formidling av bøker,
kataloger, aviser og tidsskrifter ikke anses å være brevpost.
Direktivet tillater derfor ikke at disse kategoriene av postsendinger
omfattes av eneretten.
Departementet foreslår at det i postlovens bestemmelse
om enerett foretas endring slik at formidling av bøker,
kataloger, aviser og tidsskrifter ikke omfattes av eneretten.
Komiteen viser til at postdirektivet
ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens
beslutning nr. 91/98 av 25. september 1998. Komiteen viser
til Stortingets behandling av St.prp. nr. 12 (1998-99) og Innst.
S. nr. 94 (1998-99), vedrørende samtykke til godkjenning
av nevnte direktiv. Komiteen viser videre til at
dette innebærer at direktivet må implementeres
i norsk rett.
Komiteen viser til artikkel 3 nr. 4 i postdirektivet
som beskriver hvilke minimumsløsninger som skal inngå i
den universelle posttjenesten og som fastsetter at landene plikter å påse
at denne tjenesten omfatter minst innsamling, sortering, transport
og utlevering av postforsendelser på inntil 2 kg, samt
for lettgods inntil 10 kg. Komiteen viser videre
til at Postens tilbud i dag bare gjelder inntil 1 kg for innenlands
post. Komiteen er enig med departementet at vektgrensen
på 1 kg økes til 2 kg og at dette kravet på 2
kg også må gjelde for aviser og blad i abonnement.
Komiteen slutter seg også til at departementet fra
1. januar år 2000 bare skal godkjenne takstene
for prioritert brevpost innenlands innenfor Postens enerettsområde
(inntil 350 gram).
Komiteen viser til artikkel 3 nr. 4 som fastsetter
at det skal foreligge et universelt tilbud av rekommandert postsending
og verdipostsending. For å sikre et tilbud om slike tjenester
over hele landet, er komiteen enig med departementet
at dette fastsettes som særskilt krav i postloven.
Komiteen viser til artikkel 3 nr. 5 første
ledd som fastsetter en maksimumsgrense på 20 kg for den universelle
posttjenesten. Komiteen viser til at det i postloven
i dag er maksimalgrense på 25 kg.
Komiteen er enig i at maksimumsgrensen på 20
kg blir gjort gjeldende i postloven.
Komiteen viser til artikkel 12 i postdirektivet. Komiteen forutsetter
at prinsippet med enhetstakst, innenfor enerettsområdet,
videreføres. Komiteen viser til at departementet
er av den mening at det bør slås fast at prinsipp
om at takstprisene skal stå i forhold til kostnadene, men
at dette ikke endrer kravet om geografisk enhetsporto for tjenester
som kommer inn under enerettsområdet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det i postloven § 5
om konsesjonsvilkår er fastslått at konsesjonsmyndighetene
kan sette som vilkår en plikt til landsdekkende formidling
av postsendinger. Flertallet er av den oppfatning
at prinsippet om enhetsporto også bør tas inn
i postloven.
Flertallet foreslår derfor at det i § 5
nytt annet ledd tilføyes et nytt andre punktum:
«Det skal være geografisk enhetsporto for tjenester
som kommer inn under enerettsområdet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det offentlige innehar ansvaret for at det finnes en riksdekkende
posttjeneste. Disse medlemmer viser til at statens
postselskap har enerett til mot vederlag å formidle lukket
adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram.
Disse medlemmer vil komme tilbake med merknader
om enhetstakst innenfor Postens enerettsområde i innstillingen
til St.meld. nr. 16 (1998-99) Virksomheten til Posten Norge BA.
Disse medlemmer slutter seg til forslaget i proposisjonen,
og vil derfor stemme mot flertallets forslag til nytt andre punktum.
Komiteen er enig med departementet at det i postlovens
bestemmelse om enerett foretas endring slik at formidling av bøker,
kataloger, aviser og tidsskrifter ikke lenger omfattes av eneretten.
Komiteen viser til artikkel 7 nr. 1 i postdirektivet
som fastsetter grensene for omfanget av eneretten. Komiteen viser
til at i artikkel 2 nr. 7 defineres brevpost slik at formidling
av bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke anses å være
brevpost.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre, har merket seg at det fremmes forslag om at det
skal være adgang til å legge ved brev i forsendelser
av bøker, kataloger, aviser og blad uten at sendingen dermed
skal omfattes av eneretten.
Flertallet ser det som hensiktsmessig at avsender
kan fortsette å legge ved brev f.eks. faktura i bokklubbforsendelser
som i dag, dvs. at vedlegg har samme avsender som boka, katalogen,
avisa, bladet, og at enerettsbestemmelsen i postloven ikke må forhindre slik
videreføring av dagens praksis.
Flertallet har imidlertid registrert at det fra
enkelte hold har vært uttrykt frykt for at den foreslåtte endringen
av enerettsbestemmelsen kan forstås slik at en uthuler
Postens enerettsområde.
Dette på bakgrunn av at andre distributører
enn posten skulle kunne ta over deler av postmarkedet ved å tilby å legge
lukket prioritert brevpost som innlegg i aviser eller visse typer
reklame med kontinuerlig distribusjon.
Flertallet foreslår derfor i forståelse
med departementet at foreslått, nytt tredje punktum i § 6
første ledd, om vedlegg, utgår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at departementet mener
det skal være adgang til å legge brev i forsendelser
av bøker, kataloger, aviser og brev selv om brevet alene
ville være omfattet av eneretten.
Disse medlemmer slutter seg derfor til forslaget
i proposisjonen og fremmer departementets forslag til § 6
første ledd tredje punktum:
«§ 6 første ledd tredje punktum skal
lyde:
Dette gjelder selv om postsendingen i tillegg inneholder brev
som alene ville vært omfattet av eneretten.
§ 6 første ledd tredje punktum blir
fjerde punktum.»