Reglene i lovutkastet om forholdet mellom betaler og mottaker
ved betalingsoverføringer vil også gjelde for
det offentlige som betaler eller mottaker. For enkelte institusjoner
vil dette kunne kreve visse administrative ressurser.
Banklovkommisjonen uttaler bl.a. at innføring av en
ny lov basert på forslaget vil kreve en omlegging av institusjonenes
rutiner, omskrivning av standardavtaler m.v. Dette vil i en overgangsfase
kreve administrativ og økonomisk innsats fra institusjonenes
side. Videre pålegger lovforslaget at institusjonene i
en del tilfeller gir meldinger, varsler og informasjon til kundene.
Dette vil medføre en del kostnader, men det er usikkert
om kostnadsøkningen vil bli særlig vesentlig.
På den annen side vil loven kunne forebygge tvister
og hindre at kunder inngår kontrakter de senere angrer
på. Det er således grunn til å anta at
lovutkastet i en viss grad vil kunne redusere antall mislighold.
Bankene har i de senere år oppnådd betydelige float-inntekter
i tilknytning til kundenes innskudd og belastning av konti, samt
ved betalingsoppdrag. Forslagene til nye regler om renteberegning
vil isolert sett redusere disse float-inntekter. Bortfall av float-inntekter
vil kunne bli kompensert - i alle fall i en viss utstrekning - ved
en fortsatt økt bruk av moderne betalingstjenester.
Når det gjelder samfunnsøkonomiske forhold,
viser Banklovkommisjonen til at forslaget vil bidra til større
klarhet og forutberegnelighet. Kommisjonen mener at forslaget samlet
sett må antas å ville gi samfunnsøkonomiske
gevinster.