1. Proposisjonens hovedinnhold

Departementet legger i proposisjonen fram forslag om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og om endringer i utlendingsloven, utleveringsloven, politiloven og straffeloven. Lovforslagene er nødvendige som følge av Stortingets samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtalen mellom Norge, Island og Schen­gen-landene.

SIS er et databasert register til bruk i alle Schengen-land. Innen gitte rammer og fastlagte vilkår kan medlemslandene utveksle visse typer informasjon via registeret.

For så vidt gjelder utlendingsloven, fremmes det forslag til endringer vedrørende inn- og utreise. Forslagene innebærer at det innføres fast utreisekontroll, og vilkårene for innreise endres. Det fremmes forslag til flere endringer vedrørende visum. Det foreslås videre unntak fra retten til å få asylsøknad realitetsbehandlet for søker som kan kreves mottatt av land som er tilsluttet Dublinkonvensjonen. Opphold i annet Schengen-land skal likestilles med opphold i riket for så vidt gjelder retten til å oppholde seg i tre måneder uten oppholdstillatelse. Ansvaret for transportører som bringer utlendinger til riket der disse blir bortvist, foreslås utvidet. Det foreslås også utvidet meldeplikt for skip som passerer grensen og straffebestemmelsen i utlendingsloven utvides noe.

I utleveringsloven foreslås bl.a. at Norge kan inngå overenskomst med fremmed stat om at bestemte typer lovbrudd ikke skal anses som politiske.

I politiloven foreslår departementet at det gis en egen hjemmel for utenlandsk politis myndighetsut­øvelse på norsk jord i de tilfelle hvor politiet krysser grensen til Norge i medhold av Schengenkonvensjonen og bilateral avtale mellom Norge, Finland og Sverige.

I straffeloven fremmes forslag til endring i bestemmelsene som regulerer om strafferettslige forhold avgjort i et annet Schengen-land også skal kunne pådømmes i Norge.

De mest omfattende administrative og økonomiske konsekvenser av Schengen-regelverket følger av de foreslåtte endringene i utlendingsloven og av SIS-loven. Deltakelse vil innebære at Norge må gjennomføre yttergrensekontroll dvs. personkontroll og oppsyn med ytre grense også på vegne av de øvrige Schen­gen-land. Den norske sjøgrensen, landgrensen til Russland, samt flyplasser med flytrafikk og havner, med unntak for ferjetrafikk til og fra andre Schengen-land, vil utgjøre en Schengen-yttergrense.