Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om Schengen informasjonssystem (SIS).
§ 1 Formål og definisjon
Formålet med denne loven er å regulere
behandlingen i Norge av opplysninger innenfor Schengen informasjonssystem
(SIS), herunder å ivareta hensynet til personvern.
SIS er et informasjonssystem knyttet til Schengensamarbeidet.
Systemet består av en nasjonal del for hver stat og en
felles støttefunksjon for de statene som deltar i Schengensamarbeidet.
Informasjonssystemet gir mulighet for registrering av personopplysninger
og opplysninger om gjenstander innenfor de formål som følger
av denne loven §§ 7 til 9. De offentlige myndighetene
som er angitt i §§ 12 og 13, har adgang til registrerte
opplysninger for å ivareta disse formålene.
§ 2 Ansvar for registeret. SIRENE
Kriminalpolitisentralen (SIRENE) skal føre et
register som er den norske delen av SIS. Registeret skal være
tilsluttet den sentrale enheten av SIS. Kriminalpolitisentralen
er registeransvarlig for opplysninger om personer og gjenstander
i registeret, og skal bl.a. sørge for at opplysninger som
legges inn av norske myndigheter i SIS, er korrekte, oppdaterte
og registrert på lovlig måte.
§ 3 Informasjonssikkerhet
Den registeransvarlige og databehandleren skal gjennom
planlagte og systematiske tiltak sørge for tilfredsstillende
informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet
og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger i SIS.
For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet
skal informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene dokumenteres. Dokumentasjon
skal være tilgjengelig for medarbeiderne hos den registeransvarlige
og databehandleren. Dokumentasjonen skal også være
tilgjengelig for Datatilsynet. De ansatte i Datatilsynet eller andre
som utfører tjeneste for tilsynsmyndigheten, skal hindre
at uvedkommende får tilgang til opplysninger om sikkerhetstiltakene.
Dersom den registeransvarlige gir andre tilgang til personopplysninger,
som f.eks. en databehandler eller andre som utfører oppdrag
i tilknytning til informasjonssystemet, skal den registeransvarlige
påse at disse oppfyller kravene i første og annet
ledd.
§ 4 Internkontroll
Den registeransvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte
og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle
kravene i eller i medhold av denne loven.
Den registeransvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen
skal også gjøres tilgjengelig for medarbeiderne
hos den registeransvarlige og dennes databehandler.
§ 5 Generelle vilkår for registrering
Det kan bare registreres opplysninger som nevnt i § 6
når det er nødvendig for å oppnå et
av formålene som nevnt i §§ 7 til 9 og
den konkrete sakens betydning tilsier at opplysningene bør
registreres.
Registreringen av opplysningene må være
besluttet av kompetent myndighet før meldingen kontrolleres
og legges inn av den registeransvarlige.
Ved registrering av melding med anmodning om pågripelse,
jf. § 7 nr. 1, skal det kontrolleres om den nasjonale lovgivningen
hos de konvensjonspartene som anmodningen rettes til, gir hjemmel
for pågripelse.
§ 6 Opplysninger som kan registreres
Om personer kan det bare registreres
a) etternavn og fornavn, med henvisning til eventuelt
særskilt registrert aliasnavn
b) særlige fysiske kjennetegn av objektiv og uforanderlig
art
c) første bokstav i andre fornavn
d) fødselsdato og fødested
e) kjønn
f) statsborgerskap
g) angivelse av om vedkommende er bevæpnet
h) angivelse av om vedkommende anses som voldelig
i) begrunnelse for meldingen
j) hvilke tiltak som skal iverksettes.
Det kan også registreres opplysninger om følgende
gjenstander:
a) stjålne eller på annen måte
forsvunne motorkjøretøyer med et sylindervolum
på over 50 ccm
b) stjålne eller på annen måte
forsvunne tilhengere og campingvogner med en egenvekt på over
750 kg
c) stjålne eller på annen måte
forsvunne skytevåpen
d) stjålne eller på annen måte
forsvunne blankodokumenter
e) stjålne eller på annen måte
forsvunne legitimasjonsdokumenter (pass, identitetskort, førerkort)
f) pengesedler (med registrerte nummer).
§ 7 Vilkår for å registrere
opplysninger om personer
Det er adgang til å registrere
1. opplysninger om personer som ettersøkes
med henblikk på pågripelse og utlevering
2. opplysninger om personer som ikke skal gis tillatelse
til innreise fordi
a) det i forbindelse med utvisning
etter utlendingsloven § 29 første ledd bokstav
a er truffet vedtak om innreiseforbud, og vedtaket fortsatt er gjeldende, eller
b) det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven § 29
første ledd bokstav b, c eller d er truffet vedtak om innreiseforbud
som fortsatt er gjeldende, og som bygger på at vedkommendes
opphold i Norge kan utgjøre en fare for den offentlige
orden eller sikkerhet eller statens sikkerhet.
3. opplysninger om personer som er savnet eller som av hensyn
til sin egen sikkerhet eller for å forebygge farer må bringes
midlertidig i forvaring
4. opplysninger om vitner, personer som er innstevnet for
en domstol for egne handlinger i en straffesak eller om personer
som vil få forkynt straffedom, eller innkalles til soning
av frihetsstraff, for å få kjennskap til oppholdssted
eller bopel.
§ 8 Vilkår for å registrere
opplysninger om personer og kjøretøyer med henblikk
på observasjon eller målrettet kontroll
Det er adgang til å registrere opplysninger om
personer eller kjøretøyer med henblikk på observasjon eller
målrettet kontroll
1. for å bekjempe straffbare handlinger
og forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet
a) når det foreligger
konkrete holdepunkter for å anta at vedkommende person
planlegger å begå eller begår et større
antall og særdeles alvorlige straffbare handlinger, eller
b) når det ut fra en samlet vurdering av vedkommende
person, særlig på grunnlag av tidligere begåtte straffbare
handlinger, må antas at vedkommende også i fremtiden
vil begå særdeles alvorlige straffbare handlinger.
2. når det foreligger konkrete holdepunkter for å anta
at opplysninger om tilholdssted, reiserute, bestemmelsessted, passasjerer,
medbrakte gjenstander eller omstendigheter knyttet til gjenfinning
av personen eller kjøretøyet er nødvendig
for å forebygge en alvorlig trussel fra vedkommende persons
side eller andre alvorlige trusler mot statens indre eller ytre
sikkerhet.
§ 9 Vilkår for å registrere
opplysninger om gjenstander
Det er adgang til å registrere opplysninger om gjenstander
som ettersøkes for beslag eller som bevis i en straffesak.
§ 10 Begrenset adgang til å benytte
opplysningene for andre formål
Opplysningene som er registrert i SIS, kan ikke benyttes
til andre formål enn det som er fastsatt for den enkelte
registrering i henhold til §§ 7 til 9.
Uten hinder av første ledd kan man benytte opplysninger
til et annet formål som nevnt i §§ 7
til 9 når det er nødvendig for å forebygge
a) en overhengende fare for den offentlige orden
og sikkerhet,
b) en alvorlig trussel mot rikets sikkerhet, eller
c) en alvorlig straffbar handling,
og det er innhentet tillatelse fra den staten som har lagt
inn opplysningene.
§ 11 Overføring av opplysninger
som ikke formidles via SIS
Overføring av supplerende opplysninger som ikke formidles
via SIS og som hentes fra andre politiregistre, reguleres av strafferegistreringsloven
og personregisterloven.
§ 12 Tilgang til SIS/bemyndigelse
Følgende myndigheter har tilgang (rett til direkte søk)
til SIS:
a) politimyndighet når den utøver
grensekontroll og annen kontroll
b) utlendingsmyndighet med ansvar for behandling av visumsøknader,
behandling av tillatelser til opphold, og ellers ved håndheving
av utlendingsloven med hensyn til de opplysninger som er lagt inn
i medhold av § 7 nr. 2 for å gjennomføre
bestemmelsene om personbevegelse i konvensjonen om gjennomføring
av Schengenavtalen.
Tilgang til registeret skal kun gis til personer som har
fått særskilt bemyndigelse. Brukerne kan bare søke
etter de opplysninger som er nødvendige for å ivareta
deres oppgaver.
§ 13 Utlevering av opplysninger fra SIS
Opplysninger om personer og gjenstander kan etter begjæring
utleveres fra registeret til:
a) politi- og tollmyndighet samt Kystvakten når
den utøver grensekontroll
b) politi- og tollmyndighet når den foretar annen kontroll
enn grensekontroll, samt Kystvakten når den utøver
oppgaver som ellers er tillagt politi- og tollmyndighet
c) utlendingsmyndighet i saker som nevnt i § 12
første ledd bokstav b
d) departementet i forbindelse med utøvelse av
overordnet myndighet.
Det kan bare utleveres opplysninger som er nødvendig
for å ivareta mottakerens oppgaver.
§ 14 Taushetsplikt
Enhver som under utøvelse av tjeneste eller arbeid får
adgang eller kjennskap til opplysninger fra SIS, plikter å hindre
at uvedkommende får kjennskap til disse.
Forvaltningsloven §§ 13 - 13 d gjelder
ikke.
§ 15 Innsyn
Den registrerte har rett til å få opplyst
hvilke opplysninger om seg selv som er registrert i SIS.
Den registrerte kan ikke få innsyn i opplysninger dersom
det kan skade gjennomføringen av det tiltaket det er anmodet
om, eller dersom vernet av andre personer tilsier det. Innsyn skal
alltid nektes i det tidsrommet det er anmodet om observasjon.
Begjæring om innsyn fremsettes for den registeransvarlige
eller den myndighet som har besluttet registrering, men avgjøres
av den registeransvarlige. Dersom meldingen det begjæres
innsyn i, er lagt inn av en annen konvensjonspart, plikter den registeransvarlige å gi
denne konvensjonsparten anledning til å uttale seg før
innsyn gis.
§ 16 Retting og sletting av uriktige opplysninger
Den registrerte kan kreve rettet uriktige eller ufullstendige
opplysninger om seg selv eller få slettet opplysninger
beheftet med rettslige feil. Det samme gjelder opplysninger det
ikke er adgang til å registrere.
Dersom det er registrert opplysninger som er uriktige,
ufullstendige eller som det ikke er adgang til å registrere,
skal den registeransvarlige på begjæring av den
registrerte eller av eget tiltak sørge for at opplysningene
rettes, suppleres eller slettes.
Den registeransvarlige skal så vidt mulig sørge
for at feilen ikke får betydning for den registrerte, f.eks. ved å varsle
mottakere av utleverte opplysninger.
Dersom registrerte opplysninger som nevnt i annet ledd
er lagt inn av en annen konvensjonspart, skal den registeransvarlige
uten opphold underrette denne konvensjonsparten med anmodning om å rette,
supplere eller slette opplysningene. Dersom anmodningen ikke blir
etterkommet, kan den registrerte bringe saken inn for departementet
som klagesak.
Begjæring om retting eller sletting fremsettes
for den registeransvarlige eller den myndighet som har besluttet
registrering, men avgjøres av den registeransvarlige.
§ 17 Krav til behandling av begjæringer
om innsyn, retting eller sletting
Begjæringer om innsyn eller om retting og sletting
skal besvares skriftlig uten ugrunnet opphold og senest innen 30
dager fra den dagen henvendelsen kom inn.
Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare
på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen utsettes
inntil det er mulig å gi svar. Det skal i så fall gis
et foreløpig svar med angivelse av sannsynlig tidspunkt
for når svar kan gis.
Den registrerte kan pålegges å legge
frem en skriftlig og undertegnet begjæring.
§ 18 Erstatning
En person har krav på erstatning for skade som
er påført som følge av at opplysninger
er registrert eller brukt i strid med reglene for behandling av
opplysninger i SIS. Dette gjelder uten hensyn til om det er utvist skyld
av den registeransvarlige eller dennes databehandler eller av noen
annen som har truffet beslutning eller lagt inn melding om registrering.
Erstatningen skal svare til det økonomiske tap som
den registrerte er påført ved den ulovlige registreringen
eller bruken av opplysningene. Erstatningen kan også omfatte
erstatning for krenkelse eller annen skade av ikke-økonomisk
art (oppreisning) i den utstrekning dette finnes rimelig.
Krav om erstatning fremsettes for den registeransvarlige
eller den myndighet som har besluttet registrering, men behandles
av den registeransvarlige. Krav om erstatning må fremsettes
senest ett år etter at den skadelidte er blitt kjent med
registreringen. Når krav fremsettes etter at en person
har vært siktet i en straffesak, gjelder likevel behandlingsreglene
i straffeprosessloven kapittel 31. Straffeprosessloven § 444, § 445
og § 446 gjelder ikke for krav om erstatning etter bestemmelsen
her.
§ 19 Klageadgang
Den registrerte kan påklage avgjørelse
om innsyn, retting eller sletting og erstatning til departementet.
Ved klagebehandling i saker som gjelder innsyn, retting
eller sletting, skal departementet forelegge saken for Datatilsynet
til uttalelse før klagesaken avgjøres.
Forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende så langt
det passer.
§ 20 Sletting
Opplysninger om personer eller gjenstander som er lagt
inn av den registeransvarlige, skal ikke oppbevares lenger enn det
som er nødvendig for formålet med registreringen.
Opplysninger som er registrert i medhold av § 7, skal
den registeransvarlige senest tre år etter registreringen
ta stilling til om det er nødvendig å oppbevare.
Opplysninger som er registrert i medhold av § 8, skal
den registeransvarlige senest ett år etter registreringen
ta stilling til om det er nødvendig å oppbevare.
Hvis oppbevaringen forlenges, gjelder tilsvarende frister
som nevnt i annet og tredje ledd for den forlengede registreringen.
Opplysninger om legitimasjonsdokumenter og pengesedler
som er registrert i medhold av § 9, skal ikke oppbevares
lenger enn fem år.
Opplysninger om motorkjøretøyer, tilhengere
og campingvogner som er registrert i medhold av § 9, skal
ikke oppbevares lenger enn tre år.
Andre opplysninger enn de som er omhandlet i annet, tredje,
femte og sjette ledd kan ikke oppbevares lenger enn ti år.
Den registeransvarlige skal etablere rutiner for å sikre
at behovet for å slette opplysninger blir jevnlig vurdert.
§ 21 Datatilsynets oppgaver
Datatilsynet skal kontrollere at loven og forskrifter gitt
i medhold av loven blir fulgt, og at feil eller mangler blir rettet.
Datatilsynet kan etter begjæring fra den registrerte kontrollere
om opplysningene om vedkommende i SIS er riktige, og om opplysningene
er registrert og brukt i samsvar med denne loven. Dersom opplysningene
er lagt inn i systemet av en annen konvensjonspart, skal kontrollen
foretas i samråd med denne konvensjonspartens kontrollorgan.
§ 22 Datatilsynets tilgang til opplysninger
Datatilsynet kan kreve de opplysningene som trengs for å gjennomføre
sine oppgaver.
Datatilsynet kan som ledd i sin kontroll med at lovens
regler etterleves kreve adgang til de steder der personopplysningene
behandles og der det finnes hjelpemidler for behandlingen. Tilsynet
kan gjennomføre de prøver eller kontroller som
det mener er nødvendige og kreve bistand fra personalet
på stedet i den grad dette må til for å få utført
prøvene eller kontrollene.
Rett til å kreve opplysninger eller tilgang til
lokaler og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd
er ikke begrenset av bestemmelser om taushetsplikt.
§ 23 Pålegg om endring eller opphør
av ulovlige behandlinger
Datatilsynet kan gi den registeransvarlige pålegg om
at behandling av opplysninger i strid med denne loven skal opphøre
eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen
skal være i samsvar med loven. Datatilsynet kan likevel
ikke gi innsyn i opplysninger som er registrert etter § 7
nr. 1 eller § 8 når den registeransvarlige avslår å gi
innsyn under henvisning til § 15 annet ledd.
Datatilsynets vedtak etter første ledd kan ikke
påklages.
§ 24 Særregler om meldinger lagt
inn av en annen konvensjonspart
Dersom Datatilsynets pålegg eller vedtak truffet av
departementet gjelder en melding som er lagt inn av en annen konvensjonspart,
skal den registeransvarlige oversende avgjørelsen til denne
konvensjonsparten med anmodning om fullbyrdelse.
Den registeransvarlige skal fullbyrde endelige avgjørelser
truffet av andre konvensjonsparters myndigheter som gjelder meldinger
lagt inn av norske myndigheter.
§ 25 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om:
a) beslutningskompetanse og saksbehandlingsregler,
jf. § 5
b) bemyndigelse av personell som skal ha tilgang til registeret,
jf. § 12
c) saksbehandlingsregler, jf. §§ 14 -
20 og 24
d) informasjonssikkerheten, herunder bl.a. om organisatoriske
og tekniske sikkerhetstiltak, jf. § 3
e) gjennomføring av internkontroll, jf. § 4.
§ 26 Geografisk virkeområde
Denne loven gjelder ikke for Svalbard.
§ 27 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
B.
Vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover som
følge av Schengensamarbeidet.
I.
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 6 annet ledd annet og tredje punktum
skal lyde:
Opphold i annet land som deltar i Schengensamarbeidet likestilles
med opphold i riket. Kongen kan ved forskrift gi regler
om opphold ut over tre måneder der dette følger
av internasjonal avtale og nærmere regler om
beregning av oppholdstid.
§ 17 første ledd ny bokstav e skal
lyde:
e) kan kreves mottatt av et annet land
som deltar i samarbeidet i henhold til Dublinkonvensjonen 15. juni
1990,
Nåværende bokstav e blir bokstav f.
§ 17 annet ledd skal lyde:
Adgangen til å returnere flyktning til annen stat
i medhold av første ledd bokstav c, d og e skal
ikke benyttes dersom flyktningen har en tilknytning til riket som
gjør at Norge er nærmest til å gi flyktningen
beskyttelse.
§ 23 skal lyde:
§ 23 Grensepassering og grensekontroll
Enhver som kommer til riket, skal straks melde seg for
passkontrollen eller nærmeste politimyndighet. Enhver
som reiser fra riket, er underlagt utreisekontroll og skal ved utreisen
melde seg for passkontrollen eller nærmeste politimyndighet. Unntak
gjelder ved passering av indre Schengen-grense,
og ellers når departementet bestemmer.
Inn- og utreise skal skje over godkjente grenseovergangssteder
dersom ikke annet er bestemt. Departementet avgjør hvor
det skal være godkjente grenseovergangssteder. Uten
hinder av denne lov kan indre Schengen-grense passeres hvor som
helst. Tollovgivningen gjelder ved passering av indre grense.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om inn-
og utreisekontroll og om unntak fra bestemmelsene i første
og annet ledd om passering av indre Schengen-grense. Kongen
kan ved forskrift også gi politiet myndighet til å foreta
innkreving av pass og andre reisedokumenter fra utlending før
innreisen til riket samt pålegge fører av skip
eller luftfartøy å kontrollere at reisende har
gyldig reisedokument.
§ 25 skal lyde:
§ 25 Visum
Utlending må ha visum for å kunne reise
inn i riket med mindre Kongen ved forskrift har gjort unntak fra
visumkravet. Utlending som har oppholdstillatelse utstedt
av et land som deltar i Schengensamarbeidet, er unntatt fra visumplikt.
Med oppholdstillatelse menes her tillatelse av en hvilken som helst
art som gir rett til opphold på utstederlandets territorium.
Utlending som har midlertidig oppholdstillatelse utstedt av et land
som deltar i Schengensamarbeidet med sikte på behandling
av en søknad om asyl eller opphold, må for å være
unntatt fra visumplikten i tillegg ha reisedokument utstedt av det
land som har utstedt oppholdstillatelsen.
Visum utstedt av land som deltar i Schengensamarbeidet
er gyldig for innreise og opphold i riket i den angitte tidsperiode,
når dette fremgår av visumet.
Kongen kan ved forskrift gi regler om plikt til å ha lufthavntransittvisum.
Visum gis ved påtegning i pass eller annet legitimasjonspapir
eller ved særskilt dokument, etter nærmere regler
fastsatt av Kongen, som også gir regler om fremgangsmåten
ved søknad.
Visum for besøk gis for en innreise og for opphold av
bestemt varighet inntil tre måneder. Ved særlig
behov kan slikt besøksvisum gis med gyldighet for flere innreiser.
Kongen kan gi nærmere regler om behandlingen av søknader
om besøksvisum.
Søknad om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet.
Myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum kan
også legges til utenrikstjenesten. Kongen kan
gi nærmere regler ved forskrift.
§ 27 første ledd bokstav c skal
lyde:
c) som mangler slik tillatelse som er nødvendig
etter kapittel 2 eller ikke kan sannsynliggjøre
det oppgitte formålet med oppholdet,
§ 27 første ledd bokstav i og j
skal lyde:
i) som er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS)
med henblikk på ikke å tillate innreise,
j) når det er nødvendig av hensyn
til Norges eller annet Schengen-lands nasjonale sikkerhet, offentlige
orden eller internasjonale forbindelser.
§ 27 nytt fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi regler om unntak fra bestemmelsene
i første ledd for innehaver av visum eller oppholdstillatelse
utstedt av land som deltar i Schengensamarbeidet. Med oppholdstillatelse
menes her tillatelse som nevnt i § 34a første
ledd.
§ 31 første ledd første
punktum skal lyde:
Vedtak om bortvisning etter § 27 første
ledd bokstav a til i treffes av politimesteren
eller den politimesteren bemyndiger.
Ny § 34a skal lyde:
§ 34a Oversending av opplysninger
I den utstrekning Norge er forpliktet til det
som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til
Dublinkonvensjonen 15. juni 1990, kan utlendingsmyndighetene uten
hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner
til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid, som ledd i
eller til bruk ved behandling av sak om visum, asyl eller oppholdstillatelse.
Med oppholdstillatelse menes i denne paragrafen tillatelse av en
hvilken som helst art som er utstedt av et land som deltar i Schengensamarbeidet
og som gir rett til opphold på dets territorium. Midlertidig
tillatelse til opphold med sikte på behandling av en søknad
om asyl eller oppholdstillatelse omfattes likevel ikke.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler
om hvilke forhold det kan opplyses om og vilkår som må være
oppfylt før oversending kan finne sted.
§ 45 første ledd bokstav b og c
skal lyde:
b) at føreren av luftfartøy som
kommer fra eller går til utlandet, skal gi politiet fortegnelse
over reisende og mannskap,
c) at føreren av skip som passerer grensen
på vei til eller fra norsk havn, skal gi politiet fortegnelse over
reisende og mannskap,
Nåværende bokstav c til g blir bokstav
d til h.
§ 46 tredje ledd skal lyde:
Når utlending som er kommet med skip eller luftfartøy, eller
som er brakt til riket av transportør som utfører
yrkesmessig landtransport av personer, blir bortvist etter §§ 27,
28 eller 57, plikter transportmiddelets eier
eller leier, og på dennes vegne dets fører eller
agent i riket, enten å ta utlendingen om bord igjen, på annen
måte bringe utlendingen ut av riket, eller å dekke
utgifter som måtte bli påført det offentlige
ved at utlendingen føres ut. På samme måte
foreligger plikt til å ta om bord og dekke utgifter til
eskorte av utlendingen ut av riket når politiet finner
dette nødvendig.
§ 46 nytt sjette ledd skal lyde:
Ansvaret etter tredje og femte ledd gjelder ikke ved
innreise over indre Schengen-grense.
§ 47 nytt tredje ledd skal lyde:
Med bøter eller med fengsel inntil tre år
straffes den som
a) i vinnings hensikt hjelper
utlending til ulovlig opphold i riket eller i annet land som deltar
i Schengensamarbeidet; eller
b)i vinnings hensikt hjelper
utlending til ulovlig å reise inn i riket eller i annet
land som deltar i Schengensamarbeidet.
Nåværende tredje til sjette ledd blr
nye fjerde til syvende ledd.
II.
I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr.
10 gjøres følgende endringer:
Innledningen i § 12a første
ledd skal lyde:
Når det overfor en person er avsagt endelig dom som
går inn under
1.lov 20. juli 1991
nr. 67 om overføring av domfelte
2.lov 25. mars 1977 nr. 22
om overføring av straffeforfølging fra eller til
annet europeisk land eller
3.internasjonal avtale innenfor
Schengensamarbeidet
kan ikke straffesak reises eller straffedom avsies her
i riket for samme straffbare forhold, såframt
Innledningen i § 12a andre ledd skal lyde:
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde
etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første
ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 1 og 2
§ 12a nytt tredje ledd skal lyde:
Med mindre strafforfølgningen i domslandet skjedde
etter begjæring av norske myndigheter, gjelder første
ledd ikke for saker som nevnt i første ledd nr. 3, når
a)den handlingen
som lå til grunn for den utenlandske dommen, helt eller
delvis ble begått i Norge. Ble handlingen bare delvis begått
i Norge, gjelder unntaket likevel ikke dersom handlingen delvis
ble begått på territoriet til konvensjonsparten
der dommen ble avsagt;
b)den handlingen som lå til
grunn for den utenlandske dommen, er straffbar i Norge etter kapittel
8, 9 eller 14 i denne loven eller etter lov 18. august 1914 nr.
3 om forsvarshemmeligheter; eller
c)den handlingen som lå til
grunn for den utenlandske dommen, ble begått av en norsk
tjenestemann, og var et brudd på vedkommendes tjenesteplikter.
III.
I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 5 nr. 1 nytt andre punktum skal
lyde:
Kongen kan inngå overenskomst med fremmed stat
om at bestemte typer lovbrudd ikke skal anses som politiske.
§ 9 nytt andre punktum skal lyde:
Med hensyn til avbrytelse av foreldelsesfristen
er det den anmodende stats bestemmelser som kommer til anvendelse
dersom utleveringsbegjæringen er fremmet av en stat som
deltar i Schengensamarbeidet.
Ny § 17a skal lyde:
1.Hvis den som begjæres
utlevert av en stat som deltar i Schengensamarbeidet har samtykket
i utlevering og samtykket ikke senere er kalt tilbake, kan utleveringsbegjæringen
behandles og avgjøres av den stedlige statsadvokat. Utlevering
skal skje hvis vilkårene i loven er oppfylt og det ikke
foreligger forhold som tilsier at begjæringen bør
avslås. Finner statsadvokaten at begjæringen må avslås,
eller det er tvil om utleveringsbegjæringen skal etterkommes,
eller det foreligger konkurrerende begjæringer om utlevering,
skal saken sendes via Riksadvokaten til departementet for avgjørelse.
2.Hvis den som har avgitt samtykke
som nevnt i nr. 1, har erklært at den anmodende stat kan
sette i verk straffeforfølgning eller fullbyrde straff
for en annen straffbar handling enn den utleveringsbegjæringen
gjelder, kan en slik erklæring bare kalles tilbake hvis
samtykke som nevnt i nr. 1 kalles tilbake.
3.Samtykke som nevnt i nr.
1 og erklæring som nevnt i nr. 2 skal avgis skriftlig i
rettsmøte. Det skal i rettsmøtet orienteres om
virkningen av samtykket. Dersom samtykket kalles tilbake, skal saken
oversendes forhørsretten for behandling etter de ordinære
regler om behandling av utleveringssaker i dette kapittel.
§ 24 nr. 3 skal lyde:
3. Begjæringen kan ikke etterkommes dersom
den handling forfølgningen gjelder, eller en tilsvarende
handling, ikke er straffbar etter norsk lov, eller dersom den etter
bestemmelsene i §§ 4-6 ikke kan begrunne utlevering. Første
punktum, andre alternativ gjelder ikke for stater tilsluttet Schengensamarbeidet. Ved
begjæring fra Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder
første punktum første alternativ bare når
den handlingen forfølgningen gjelder, er et politisk lovbrudd.
IV.
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 20a skal lyde
§ 20a Utenlandsk polititjenestemann
Utenlandsk polititjenestemann kan på norsk
territorium fortsette observasjon og forfølgelse av og
om nødvendig anholde en person som mistenkes for en straffbar
handling som ellers kan begrunne utlevering. Dette gjelder inntil
norsk politimyndighet har overtatt ansvaret for observasjonen eller
forfølgelsen eller krevd denne stanset, og bare så langt
det følger internasjonal avtale innenfor Schengensamarbeidet.
Under utøvelse av tjenestehandlinger
som nevnt i første ledd, er utenlandsk polititjenestemann å anse som
offentlig tjenestemann i forhold til straffelovens bestemmelser.
V.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.