Finansdepartementet legger i proposisjonen fram forslag til opphevelse
av lov 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel
og beskatning av øl (ølloven), samt endring i
lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk
m.v. (alkoholloven). Forslaget er først og fremst ment
som en lovteknisk opprydning. Med unntak av at forbudet mot tilvirking
og omsetning av øl over 7 volumprosent, og kravet om bruk
av egenprodusert malt for å oppnå avgiftsfritak
ved hjemmebrygging av øl foreslås opphevet, innebærer ikke
forslaget materielle endringer.
Regelverket knyttet til omsetning og skjenking av alkoholholdig
drikk er knyttet opp mot skillet mellom øl, vin og brennevin.
Hva som faller inn under varegruppene øl, vin og brennevin
er definert i alkoholloven. Når det gjelder definisjonen
av øl, henviser alkoholloven til ølloven av 1912.
Opphevelsen av ølloven gjør det derfor nødvendig
at også øl defineres i alkoholloven.
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig
drikk m.v. inneholder i § 1-3 annet ledd følgende
definisjon av øl:
«Med øl forstås slik drikk
som er beskrevet i lov av 28. juni 1912 om tilvirkning og beskatning
av øl, § 1 første ledd og annet
ledd, og som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol.»
I utkastet til ny definisjon av øl i alkoholloven § 1-3
annet ledd foreslås gjeldende definisjon av øl,
slik denne i dag fremstår i avgiftsregelverket, videreført
i en modernisert form. Det legges til grunn at øl fortsatt som
hovedregel vil være basert på ingrediensene vann,
malt, humle og gjær. Definisjonen er imidlertid ment å omfatte øl
som også inneholder andre stoffer som f.eks. ris og mais.
Dette er ikke uvanlig når det gjelder øl fra utenlandske
bryggerier.
I § 1-3 femte ledd foreslås gjeldende
forskriftshjemmel utvidet slik at Sosial- og helsedepartementet
kan gi utfyllende bestemmelser om definisjonen av øl. Formålet
med utvidelsen er å gi hjemmel til å trekke opp
grensen mellom øl og vin. Det følger av Finansdepartementets
forskrift 30. desember 1993 nr. 1357 om tilvirkning, innførsel
og beskatning av øl, jf. § 1, at drikk
med et karbohydratinnhold som overstiger 60 gram pr. liter ikke
anses som øl. På markedet finnes det enkelte fruktøltyper
hvor karbohydratinnholdet kan overstige 60 gram pr. liter. Forskriften fastsetter
derfor også at tradisjonelle øltyper som ikke oppfyller
dette kravet, likevel kan anses som øl. Sosial- og helsedepartementet
tar sikte på å videreføre bestemmelsen
med hjemmel i alkoholloven.
Tredje ledd i § 1-3, som definerer hvilke drikker som
følger reglene for vin, foreslås rettet, og samtidig gitt
en klarere utforming. Dette skyldes at tredje punktum i dette leddet
ved en inkurie falt bort da alkoholloven ble revidert med virkning
fra 1. januar 1998.
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har i åpningsbrev
10. september 1998 hevdet at forbudet i ølloven 99.
Ølloven inneholder særskilte overtredelses-
og straffebestemmelser. Disse avviker noe fra de parallelle bestemmelsene
i særavgiftsloven og tolloven. Departementet anser at sanksjonsbestemmelsene
som gjelder for de øvrige særavgifter er tilstrekkelige
også i forhold til særavgiften på øl.
Endringsforslagene forutsettes ikke å ha økonomiske
eller administrative konsekvenser av betydning. For de økonomiske
konsekvenser som følge av avgiftsinntekter også ved
salg av øl over 7 volumprosent, samt forslag til satser,
vises det til stortingsproposisjonen om Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet for 1999, som fremlegges i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 1999.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag
Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond
Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn,
fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet,
Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, øystein Djupedal, fra
Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar
Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om opphevelse
av ølloven og endringer i alkoholloven.
Komiteen viser for øvrig til Stortingets
behandling av St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet 1999, jf. avsnitt 2.3, vedrørende
produktavgift på øl.