Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie
Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L. Stang,
fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og åse Wisløff Nilssen,
fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Magnhild Afseth Olrud
og fra Senterpartiet, Tor Nymo, vil innledningsvis peke
på at forslaget griper fatt i en sentral og sammensatt
problemstilling, nemlig spørsmålet om hvilken
betydning reguleringsplaner skal ha når det fastsettes
erstatning for ekspropriasjon. Etter Grunnloven § 105
har den det eksproprieres fra krav på full erstatning.
Prinsipper for ekspropriasjonserstatningen er nedfelt i lov av 6. april
1984 nr. 17 om vederlag ved oregning av fast eigedom og nærmere
utformet gjennom rettspraksis.
Komiteen har merket seg at forslaget som fremmes
av representantene Gabrielsen og Hernæs er identisk med
forslaget som ble fremmet i Dokument nr. 8:87 (1995-1996).
Komiteen mener at det er behov for en juridisk avklaring
før en tar endelig stilling til det framlagte lovforslaget. Komiteen viser
i denne sammenheng til kommentarene fra justisminister Odd Einar
Dørum til behandling av Dokument nr. 8:66 (1998-1999) i brev
til komiteen av 2. desember 1999, jf. vedlegg 1.
Komiteen vil videre peke på at rettstilstanden når
det gjelder forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonserstatning
er et vanskelig og kontroversielt spørsmål. Gode
grunner tilsier at det kan være behov for å trekke
opp en klarere grense som bidrar til å fjerne de mulige
uklarheter som i dag eksisterer. Komiteen er blant
annet kjent med at det i den svenske ekspropriasjonsloven på en
klarere måte knesettes hvilke prinsipper man skal avgjøre
erstatningen etter.
Komiteen ber departementet opprette et eget utvalg
som får i oppgave å se nærmere på de
problemstillinger som reiser seg i forbindelse med forholdet mellom
reguleringsplan og ekspropriasjonsertatning, og at saken deretter
forelegges Stortinget i egnet form.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, er enig i intensjonen bak forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
avvente resultatet av den juridiske utredning som skal foretas,
før en konklusjon trekkes.
Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader
i Innst. O. nr. 65 (1997-1998).