Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås opprettelsen av et politidirektorat
underlagt Justisdepartementet, og delegasjon av oppgaver og funksjoner
fra Justisdepartementets Politiavdeling til direktoratet.
Direktoratet skal ledes av en direktør som beskikkes
på åremål. Direktøren gis politimyndighet, mens
departementet bestemmer hvilke andre ledere og ansatte i Politidirektoratet
som skal ha politimyndighet. Politidirektoratet vil ikke bli tillagt
påtalemyndighet. Direktoratet vil bli etablert i Oslo med
en bemanning på ca. 100-120 personer fra og med 1. januar 2001.
Justisdepartementets Politiavdeling vil bli omorganisert og nedbemannet
fra ca. 100 til 30-35 personer.
Politidirektoratets hovedoppgaver vil være etatsledelse,
tilsynsfunksjoner, internasjonalt politisamarbeid, strategisk og
operativ planlegging og koordinering, beredskap, lov- og forskriftsarbeid
og behandling av klagesaker fra politidistriktene og særorganene.
Politidistriktene, Grensekommissæren og politiets særorganer,
med unntak av Politiets overvåkingstjeneste (POT), skal
i politifaglige og administrative spørsmål rapportere
til Politidirektoratet. POT skal fortsatt rapportere til Justisdepartementet. Utrykningspolitiets
organisasjon beholdes i hovedsak som i dag.
Proposisjonen er bl.a. en delvis oppfølging av forslagene
i NOU 1999:10 «En bedre organisert politi- og lensmannsetat» (Politidistriktsutvalget).
Politidistriktsutvalgets forslag vil bli fulgt opp videre i form av
en melding til Stortinget høsten 2000 om politiets oppgaver,
ressurser og om den regionale og distriktsvise organisering av etaten.
Utgangspunktet for reformen er et demokratisk og desentralt styrt
politi, et hensiktsmessig ledelses- og organisasjonsapparat og en
samordnet og god kriminaletterretning. En sentral del av reformarbeidet
vil være å avlaste Justisdepartementets Politiavdeling. Justisdepartementet
er av den oppfatning at å fortsette som nå snarere
vil svekke enn styrke den ønskede politiske styring og
kontroll av etaten.
I proposisjonen kap. 7 gjennomgås de lovendringer som
er nødvendige som følge av opprettelsen av Politidirektoratet.
Komiteen er enig i at det opprettes
et Politidirektorat (POD) underlagt Justisdepartementet. Komiteen mener
en viktig begrunnelse for opprettelsen er behovet for bedre politifaglig
styring av praktiske politioppgaver slik at tid frigjøres
i departementet til bedre overordnet politisk styring, og derigjennom
bedre muligheter for parlamentarisk kontroll. Den kritikk som har
vært rettet mot politiet knyttet til måloppnåelse
ved kriminalitetsbekjempelse, må møtes med konkrete
forslag til endringer i så vel organisering som bevilgninger
slik at resultater kan oppnås. Det er viktig at politiet
får en ny og moderne organisasjonsform med en mer handlekraftig
og effektiv sentralledelse. Komiteen ser at dagens
kombinasjon av politiske vurderinger og politifaglige vurderinger
i Justisdepartementets politiavdeling gir uklare signaler utad og
forsinkede signaler til de operative ledd.
Komiteen viser til at organiseringen og oppgavefordelinger
mht. politiets sentrale ledelse har vært gjenstand for
en rekke utredninger og praktiske tiltak. Det har vært
fokusert på klarere ansvarsforhold, utskillelse av faglige/administrative
oppgaver og mer effektivt ledelsesapparat.
Politiavdelingen i departementet har flere ganger vært
omorganisert, både i forhold til struktur og styringsform.
Likevel er den nåværende organisasjonsform ikke
godt nok tilpasset den samlede etats oppgaver og utfordringer. Det
har også vært lagt vekt på delegasjon
av myndighet til politidistriktene, og i 1986 ble politiets landsdelsordning
etablert. Dette har heller ikke fungert etter forventningene.
Komiteen er derfor enig med departementet i opprettelsen
av et politidirektorat og at dette bedre vil ivareta ovennevnte
hensyn enn andre alternativer.
Komiteen mener dette vil styrke den politiske styring
og kontroll med politietaten.
Komiteen understreker at Politidirektøren
vil inneha en svært viktig stilling, og at funksjonen stiller store
krav til personlige egenskaper, resultatorientering og effektivitet.
Det er derfor riktig at stillingen besettes på åremål,
med muligheter til forlengelse. Også landets politimestre
bør ansettes på åremål, med mulighet
for forlengelse.
Komiteen er tilfreds med at det høsten
2000 fremlegges en melding om politiets oppgaver, ressurser og den
regionale og distriktsvise organiseringen av etaten. Komiteen vil
her får anledning til å behandle de spørsmål
fra Politidistriktsutvalget (NOU 1999:10), Bemanningsutvalget m.v.
som ikke tas opp i den foreliggende proposisjonen.
Justisministeren er politiets øverste leder, og har både
konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar for politiets virksomhet.
Justisministeren har også det overordnete faglige, operative
og administrative ansvar for politiet, men mye av den operative
utøvelsen og ressursdisponeringen tilligger det enkelte
politidistrikt. Dette lokale fordelingsprinsippet legges også til
grunn i reformforslaget. I påtalemessige saker er politiet
underlagt riksadvokaten og statsadvokatene, og riksadvokaten er
direkte underlagt Kongen i statsråd.
I direkte organisatorisk linje under Justisdepartementet er det
opprettet sentrale særorganer for bestemte politigjøremål.
Det gjelder Kriminalpolitisentralen, ØKOKRIM, Politiets
overvåkingstjeneste, Utrykningspolitiet, Politiets materielltjeneste,
Politiets datatjeneste, Politihøgskolen og Statens innkrevingssentral.
To av særorganene; Politiets overvåkingstjeneste
og ØKOKRIM har påtalekompetanse.
I proposisjonen pkt. 2.2.3 gis en oversikt over ressursutvikling
og utviklingstiltak i politi- og lensmannsetaten det siste tiåret.
Det gis i proposisjonen videre en oversikt over de viktigste forvaltningsenheter
og institusjoner som politiet samarbeider med; Sysselmannen, Grensekommissæren,
Generaladvokaten, Kystvakten, Utlendingsdirektoratet og ulike kontrollmyndigheter.
Det redegjøres videre for politiets arbeid innen beredskap
og redning.
I proposisjonen gis dessuten en oversikt over organisering av
den sentrale politiledelse i Sverige, Danmark og Finland. Det fremgår
bl.a. at både Danmark og Sverige har sentrale forvaltningsmyndigheter for
politiet organisert utenfor Justisdepartementet, hhv. Rikspolitisjefembetet
og Rikspolisstyrelsen. I Finland er ansvaret for politiet delt mellom
to departementer, og det er opprettet 5 regionale forvaltningsenheter.
Komiteen viser til at så vel
Danmark som Sverige allerede har opprettet sentrale forvaltningsmyndigheter
for politiet utenfor Justisdepartementet, og er enig i at Norge
foretar den nødvendige deling av politifaglige og politiske
oppgaver knyttet til politiet.
I proposisjonen kap. 3 gis et historisk tilbakeblikk på behandlingen
av spørsmålet om organisasjonsendringer i den
sentrale ledelse for politiet. Organiseringen av politiets sentrale
ledelse har vært utredet en rekke ganger siden mellomkrigsårene.
Under den politiske behandlingen av forslagene har spørsmålet
om den demokratiske kontrollen med politiet vært viktig.
Forslagene om et politidirektorat har tidligere ikke oppnådd
tilstrekkelig politisk tilslutning.
Gjennom hele etterkrigstiden har det vært en klar tendens
til at tekniske og rutinepregede forvaltningsoppgaver og den løpende,
daglige ledelse av store etater har blitt ført ut av departementene
og over til andre, gjerne nyopprettede sentraladministrative organer.
Justisdepartementet har til nå ikke vært tilstrekkelig
med i den nevnte utviklingen.
For Politidirektoratet vil de saker som hører under riksadvokaten
være unntatt fra statsrådens instruksjons- og
avgjørelseskompetanse, idet bare Kongen i statsråd
kan gi bindende pålegg om utføringen av riksadvokatens
verv.
Komiteen viser til en trend innenfor
flere departementer med å skille tekniske og rutinepregede forvaltningsoppgaver
ut i egne sentraladministrative organer. Komiteen er
tilfreds med at Justisdepartementet nå tar sikte på å gjennomføre
en omorganisering som naturlig følger av endrede og mer
omfattende oppgaver, samt ønske om bedre politisk styring
gjennom overordnede retningslinjer og evaluering av resultatoppnåelse.
To viktige utviklingstrekk har vært av stor betydning
for utformingen av reformforslaget: Kriminalitetsutviklingen, herunder
behovet for internasjonalt politisamarbeid, og endrede samarbeidsrelasjoner mellom
den sentrale politiledelsen, særorganene og politidistriktene.
De problemene samfunnet står overfor når det gjelder
organisert kriminalitet, krever en koordinert innsats av politiet,
og et nært samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Den norske
modellen med politiets sentralledelse integrert i Justisdepartementet,
har vist seg å være stadig mer uhensiktsmessig
i denne sammenheng.
Politidirektoratet er tiltenkt en sentral rolle når
det gjelder utviklingen av internasjonalt politisamarbeid. Politisamarbeidsavtalen
mellom de nordiske lands politiledelser, som omfatter etterforsking,
straffeprosessuelle prosedyrer og fullbyrdelse, legger opp til et effektivt
og desentralisert samarbeid. Østersjøregionen
er også et prioritert samarbeidsområde for de
nordiske land. Det er videre inngått en avtale med Russland
om å samarbeide om bekjempelsen av visse typer forbrytelser.
Politisamarbeid skjer også i forbindelse med internasjonale
straffedomstoler, i FNs regi, samarbeid med FBI, gjennom Interpol,
Schengen og Europol.
I de siste årene har Justisdepartementet i samarbeid
med politidistriktene og særorganene arbeidet for å forbedre
etatsstyringen. Departementets egen erfaring er imidlertid at styringsdialogen
er vanskelig å få til, ikke minst på grunn
av den strukturen og den oppgaveportefølje som Politiavdelingen
har. Resultatet blir lang saksbehandlingstid, utålmodighet
og andre generelle problemer knyttet til samhandling.
Komiteen understreker at så vel
internasjonal kriminalitetsutvikling som behovet for bedre og tettere
samarbeid mellom ulike organer i politiet taler for opprettelsen
av et politidirektorat.
Politidirektoratet må gis en sentral rolle knyttet til utviklingen
av internasjonalt politisamarbeid, og komiteen viser
til sine merknader i Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (1999-2000) om behovet for å la ett organ koordinere
samarbeidet med Europol, Schengen og Interpol. Komiteen støtter
på denne bakgrunn departementets forslag om at så vel
Kripos, som Økokrim og Oslo politidistrikt i politifaglige
og administrative spørsmål skal sortere inn under
Politidirektoratet. Komiteen er for øvrig enig
i at POT fortsatt skal rapportere direkte til Justisdepartementet.
Komiteen er enig i at styringen med politietaten
må utvikles til i mindre grad å være
regelstyring og i større grad konsentreres om lokalt ansvar
for resultater, rapportering og måloppnåelse.
Dette krever en helt annen koordineringsinnsats fra sentral politimyndighet,
med krav om samarbeid og rask tilbakemelding, enn det dagens politiavdeling
har vært i stand til å yte.
Den nye sentrale politiledelsen skal bygge videre på prinsippet
om en desentralisert politi- og lensmannsetat. Statsråden
skal styre Politidirektoratet gjennom rammestyring, og departementet
skal vektlegge sterkere rollen som faglig sekretariat for den politiske
ledelsen.
Politidirektoratet skal være Justisdepartementets sentrale,
strategiske og utøvende ledelsesorgan og støttespiller
når det gjelder iverksetting og koordinering av kriminalpolitiske
tiltak. Direktoratet skal være et forvaltningsorgan med
myndighetsutøvende funksjoner. Politidirektoratet skal
støtte politidistriktene og særorganenes virksomhet,
bl.a. gjennom bistand til analyse, metode- og kompetanseutvikling
og operativ planlegging. Politidirektoratet skal dessuten virke som
en katalysator for politisamarbeid på nasjonalt og internasjonalt
plan.
Direktoratet skal organiseres uten påtalemyndighet,
men med politimyndighet tillagt direktoratets direktør,
og eventuelt andre etter departementets beslutning. Politiets særorganer
(med unntak av POT) og politidistriktene skal i politifaglige og
administrative spørsmål rapportere til Politidirektoratet.
POT skal fortsatt rapportere politifaglig og administrativt til
Justisdepartementet.
Komiteen legger vekt på at
forslaget til ny sentral organisering av politi- og lensmannsetaten
bygger på prinsippet om at norsk politi skal være
en desentralisert etat under betryggende demokratisk og politisk styring
og kontroll.
Komiteen viser til at Politidirektoratet skal være
et forvaltningsorgan direkte underlagt Justisdepartementet, og at
departementet fortsatt skal være den øverste politiledelse.
Statsråden beholder det fulle konstitusjonelle og parlamentariske
ansvar, slik som i dag, og vil ha instruksjonsmyndighet og adgang
til omgjøring av vedtak i enkeltsaker.
Komiteen er enig i at det legges inn de nødvendige
forutsetninger for at den myndighet som delegeres direktoratet kan
etterprøves av departementet.
Komiteen merker seg for øvrig at Regjeringen beholder
dagens ansettelsesmyndighet for politietatens ledere.
Komiteen er enig i at prinsippet om en desentralisert
politi- og lensmannsetat legges til grunn, at statsråden
skal styre Politidirektoratet gjennom rammestyring og at departementets
politiavdeling skal ivareta rollen som faglig sekretariat for politisk
ledelse og den overordnede styring og kontroll av etaten.
Komiteen viser til at Politidirektoratets muligheter
til å fungere som et strategisk og utøvende ledelsesorgan,
som raskt skal iverksette og koordinere kriminalpolitiske tiltak,
avhenger av at det utvikles en dynamisk organisasjonskultur som
atskiller seg fra de politiske avveiningsprosesser som har funnet
sted og fortsatt skal finne sted i departementet. Dette stiller også strenge
krav til utvelgelsen av de personene som skal inneha stillinger
i det nye politidirektoratet. Det er viktig å sikre at
det rekrutteres kompetente mennesker fra ulike miljøer,
og at det nye direktoratet ikke bare viderefører dagens
politiavdeling under nytt navn.
Komiteen ser behovet for en rask gjennomføring
av arbeidet med å opprette politidirektoratet.
I proposisjonen gjengis de sentrale deler av høringsuttalelsene
for såvidt angår spørsmålet
om etableringen av Politidirektoratet.
Riksadvokaten mener det er betydelige mangler i Politidistriktsutvalgets
utredning, men vil likevel ikke gå imot at det opprettes
et politidirektorat. Det forutsettes bl.a. at det tosporede system,
med skille mellom påtalefunksjon og andre funksjoner, skal
opprettholdes som i dag, og at direktoratet ikke skal ha påtalemyndighet.
Med visse forbehold slutter også et flertall av statsadvokatene
seg til forslaget om et politidirektorat uten påtalemyndighet.
Etterforskningsvirksomheten skal fortsatt styres av en uavhengig
påtalemyndighet. To statsadvokater mener den beste løsningen
ville være å opprette en regional politiledelse
underlagt Justisdepartementet.
Samtlige av politiets særorganer støtter forslaget om å opprette
et politidirektorat.
Langt de fleste politimestrene støtter utvalgets forslag,
men det understrekes at politidistriktene fortsatt må ha
ansvar for den primære oppgaveløsning og feltarbeid.
Det er delte meninger blant politimestrene om direktoratet bør
ha ansvar for operativ styring av politiets samlede ressurser.
Også fagorganisasjonene innen politi- og lensmannsetaten
støtter forslaget om et politidirektorat, men disse etterlyser
en nærmere vurdering av hvorvidt et direktorat vil gi en
bedre løsning på dagens situasjon.
Et flertall av fylkesmennene som har uttalt seg, støtter
også forslaget.
Justisdepartementet ønsker å vente med å fastsette organisasjonsstrukturen
i det nye politidirektoratet til den nye direktoratsledelsen er
utpekt og kan delta i dette arbeidet. Politidistriktsutvalget og
en del av høringsinstansene foreslår at Norge
følger de andre nordiske land med tilsvarende ordninger,
og at sjefen for Politidirektoratet får tittelen rikspolitisjef.
Departementet støtter ikke dette forslaget, og foreslår
at Politidirektoratet ledes av en direktør. Departementet støtter
imidlertid Politidistriktsutvalgets forslag om å gi direktøren
politimyndighet, men ikke påtalemyndighet.
Komiteen viser til at det er massiv
støtte til opprettelsen av et politidirektorat, og at så vel
organisasjonene som politimestrene og Riksadvokaten støtter forslaget.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter departementet
i at lederen av Politidirektoratet bør benevnes direktør.
Dette er i tråd med stillingsbenevnelsen for ledere av
andre statlige direktorater, og flertallet kan ikke
se at betegnelsen direktør skulle skape misforståelser
i forhold til andre land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at så vel Politidistriktsutvalget
med sine representanter fra politimesterne, Politiets Fellesforbund
og lensmennene, som en del andre høringsinstanser, mener
sjefen for Politidirektoratet (POD) bør få tittelen
rikspolitisjef. Disse medlemmer ser fordelen med å bruke
samme benevnelse som andre land, herunder Sverige. Disse
medlemmer forstår den historiske begrunnelse for å konstruere
den nye tittelen politidirektør, og mener innholdet i stillingen
er viktigere enn navnet.
Disse medlemmer tar departementets valg av stillingsbenevnelse
til etterretning.
Politiet står under kontroll og ledelse av overordnet
påtalemyndighet for såvidt gjelder etterforskning og
annen behandling av straffesaker, men er undergitt Justisdepartementets
kontroll og ledelse i andre spørsmål. Det eksisterer
således to kommando- eller rapporteringslinjer som først
forenes hos Kongen i statsråd. Det er et grunnprinsipp
for organiseringen av påtalemyndigheten, at den i behandlingen
av enkeltsaker skal være uavhengig Justisdepartementet.
Det følger av dagens påtalesystem at Politidirektoratet
vanskelig kan tillegges påtalemessige oppgaver. Innenfor
ett saksfelt, den alvorlige økonomiske kriminalitet og
miljøkriminalitet, er i dag statsadvokatnivået
inkorporert i ØKOKRIM. Ikke på noe saksfelt er
imidlertid en del av politiet gitt overordnet påtaleansvar
for andre deler av politiet. Å legge påtalemyndighet
til Politidirektoratet i denne situasjonen vil snarere forsterke
uklare ansvarsforhold enn å klargjøre dem. De
fleste påtalemessige avgjørelser bør
dessuten treffes lokalt. Den høyere påtalemyndighets
administrative tilknytning bør fortsatt være til Justisdepartementet.
Komiteen deler Riksadvokatens og proposisjonens
syn på at det tosporede system, med skille mellom påtalefunksjon
og andre funksjoner, opprettholdes som i dag slik at POD ikke gis
påtalemyndighet. Dette sikrer at etterforskningsvirksomheten fortsatt
styres av en uavhengig påtalemyndighet.
Departementet ønsker at flest mulig av politiets særorganer
skal rapportere til Politidirektoratet i politifaglige og administrative
spørsmål, da dette vil gi den beste ressursutnyttelsen
i etaten.
Politidistriktsutvalget foreslår at Kripos skal rapportere
til Politidirektoratet.
Riksadvokaten er enig i at Kripos bør underlegges Politidirektoratet,
eventuelt kan Kripos’ funksjoner legges inn i direktoratet,
for eksempel som en egen avdeling. Den strategiske etterretning
som nå drives ved Kripos, bør under enhver omstendighet
overføres til direktoratet. Kripos mener de må forbli
et sentralt politiorgan utenfor direktoratet, og organiseres på samme
måte som ØKOKRIM, med påtalemyndighet.
Etter departementets syn bør Kripos rapportere faglig
og administrativt til Politidirektoratet.
Politidistriktsutvalget foreslår at sjefen for Økokrim
skal rapportere til rikspolitisjefen med unntak for påtalemessige
spørsmål. Det foreslås ingen endringer
i Økokrims ansvarsområde.
Etter riksadvokatens og statsadvokatenes oppfatning bør
ikke ØKOKRIM legges inn under Politidirektoratet. Faglig
sett er virksomheten i det alt vesentlige riksadvokatens ansvar.
Også ØKOKRIM selv fremholder at enheten bør
organiseres under Justisdepartementet, eventuelt under riksadvokaten.
Departementet mener det vil være uheldig om en så viktig
enhet som ØKOKRIM skal gis en annen administrativ tilknytning
til den sentrale politiledelsen enn de øvrige særorganene. ØKOKRIM
bør derfor i politifaglige og administrative spørsmål
rapportere til Politidirektoratet, mens det i påtalespørsmål
rapporterer - som nå, til riksadvokaten.
For POT gjelder egne rapporteringsrutiner til den politiske ledelsen.
Sjefen for overvåkingstjenesten skal etter regelverk og
instruks rapportere til justisministeren i fastsatte saker. Utvalget
foreslår ingen endringer her, men forutsetter at POT i
administrative spørsmål rapporterer til sjefen
for Politidirektoratet.
Riksadvokaten har forståelse for at POT, som i dag,
bør rapportere direkte til Justisdepartementet. Statsadvokatene
viser til at forslaget medfører at POT får hele
tre kanaler å rapportere gjennom: riksadvokat, rikspolitisjef
og departementet. Flertallet mener derfor at POT ikke bør
legges under direktoratet. Overvåkingstjenestens syn er
at «POT skiller seg fra de øvrige særorganer» og
at tjenesten ikke bør underlegges et politidirektorat.
Departementet mener at ved å legge POT administrativt
under Politidirektoratet uten å endre de øvrige rapporteringslinjene,
kan man få et uryddig system. Det har vært bred
politisk enighet om behovet for en nær politisk oppfølging
av POT. Ut fra disse betraktninger mener departementet at POT både
politifaglig og administrativt fortsatt bør rapportere
til Justisdepartementet. Den påtalemessige rapporteringslinjen til
statsadvokaten blir som nå.
Politidistriktsutvalget foreslår at den faste staben
i UP på 30 stillingshjemler integreres i Politidirektoratet.
De innbeordrede 253 polititjenestemenn/-kvinner fra politidistriktene
og 40 fra lensmannskontorene tilbakeføres til distriktene
for trafikksikkerhetsarbeid.
Statsadvokatene og ca. halvparten av politimestrene er enig i
Politidistriktsutvalgets forslag. De politimestrene som går
imot at UP legges ned, mener det bør gjøres en
grundigere vurdering og gis bedre dokumentasjon for om en eventuell
nedleggelse vil gi gevinster. UP støtter ikke Politidistriktsutvalgets forslag,
men foreslår at det samlokaliseres med direktoratet. Trygg
Trafikk går inn for at UP opprettholdes.
Utrykningspolitiet er organisert med en sentralledelse og en
distriktsorganisasjon. Ordningen bør etter departementets
syn i hovedsak opprettholdes som i dag, men UP bør rapportere
politifaglig og administrativt til Politidirektoratet. Spørsmålet
om samlokalisering av sentralledelsen for UP og Politidirektoratet vil
bli vurdert.
Utvalget foreslår at det igangsettes en vurdering av
sammenslåing eller minimum samlokalisering mellom Politiets
materielltjeneste og Politiets datatjeneste, og eventuelt også Politidirektoratet.
Politiets materielltjeneste viser til at de for tiden undergår
en organisasjonsundersøkelse, og at det derfor er vanskelig å ta
stilling til spørsmålet. Politiets datatjeneste
går inn for at datatjenesten opprettholdes som egen virksomhet
og styringsmessig underlegges Justisdepartementet.
Etter Justisdepartementets syn bør avgjørelsen
av spørsmål om samlokalisering av de to organer
utstå inntil det er behandlet i stortingsmeldingen om politiets
oppgaver, ressurser og organisering. Både Politiets datatjeneste
og Politiets materielltjeneste forutsettes ellers å rapportere
faglig og administrativt til direktoratet.
Politidistriktsutvalget foreslår ikke konkrete endringer
i Politihøgskolens ansvarsområde, men peker på at
det vil være behov for et nært samarbeid mellom Politidirektoratet
og Politihøgskolen.
Departementet går inn for at nåværende
ordning med et styre for Politihøgskolen opprettholdes,
selv om høgskolen etter reformen foreslås å rapportere
til Politidirektoratet.
Utvalget foreslår ikke endringer i SIs oppgaver og ansvar.
SI bør etter utvalgets vurdering rapportere til Justisdepartementet.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark er enig med utvalget. De få politimestere
som kommenterer forslaget, er delt i spørsmålet.
Departementet foreslår at SI inntil videre faglig og
administrativt skal rapportere til Politidirektoratet. SI er imidlertid
et særorgan med oppgaver og funksjoner som ikke nødvendigvis
utpeker Justisdepartementet som overordnet departement. Justisdepartementet
vil derfor ta initiativ til en diskusjon om dette særorgans
fremtidige tilknytning, blant annet med Finansdepartementet.
Utvalget går ikke konkret inn på fordelingen
av oppgavene mellom direktoratet og distriktene.
De politimestrene som uttaler seg om oppgavefordeling, går
inn for at man må delegere flere oppgaver fra den sentrale
politiledelsen til politidistriktene, og støtter Politidistriktsutvalgets
forslag om å organisere direktoratet i regionaler avdelinger,
samt spesialavdelinger med ansvar for særorganene og deres
virksomhet.
Departementet viser til at politidistriktene i politifaglige
og administrative spørsmål skal rapportere til Politidirektoratet.
Politidirektoratet skal i utgangspunktet ikke gripe inn i områder
som er definert som politimesterens ansvar.
Når det gjelder de landsdekkende bistandsfunksjoner
som i dag ivaretas av Oslo politidistrikt innenfor narkotikaetterforsking
og terrorberedskap, vil man ikke foreslå endringer under
denne fasen av reformarbeidet, men vil ta spørsmålene
opp under det videre arbeidet med reformen.
Landet er inndelt i 5 landsdelspolitidistrikter som hvert ledes
av en særskilt utpekt landsdelspolitimester. Landsdelsstabene
har administrativt/faglig ansvar for hundetjeneste, datatjeneste,
sambandstjeneste og sjøtjeneste, samt ulike samordningsoppgaver.
Landsdelsordningen har etter manges oppfatning ikke fungert etter
forventningene. Den forutsatte avlasting for og delegasjon fra departementet
og særorgan har uteblitt. Utvalget foreslår at
landsdelsordningen nedlegges i sin nåværende form,
og at oppgaver og ressursene i første omgang tilføres
Politidirektoratet.
Et flertall politimestre støtter Politidistriktsutvalgets
forslag. Politimestre i Nord-Norge, Midt-Norge og på Vestlandet
er imidlertid skeptiske til at landsdelsordningen legges ned. Det
vises bl.a. til at det er nødvendig å opprettholde
og videreutvikle fagtjenester i regionale ledd. Særorganene
har delte meninger om Politidistriktsutvalgets forslag.
Departementet viser til at de funksjoner politiets landsdelsordning
ble etablert for å ivareta etter etableringen av Politidirektoratet
i stor grad vil kunne bli ivaretatt der. Departementet vil ikke
tilrå en inndeling av Politidirektoratet i «regionale avdelinger» slik
Politidistriktsutvalget foreslo, men legger i stedet opp til en
funksjonell inndeling. Behovet for regional oppgave- og ansvarstildeling
kan ivaretas ved at særskilte politidistrikt utpekes som
regionansvarlige for nærmere definerte fellesoppgaver. Politiets
landsdelsordning i sin nåværende form vil dermed
kunne avvikles.
Komiteen er enig i at Kripos faglig
og administrativt bør rapportere til POD, og at dette særlig
er viktig knyttet til den strategiske etterretning som Kripos driver. Komiteen støtter
også at Økokrim i politifaglige og administrative
spørsmål rapporterer til POD, men at Økokrim
fortsetter å rapportere til Riksadvokaten i påtalespørsmål
som nå.
Komiteen har merket seg at så vel Kripos
som Økokrim selv ønsker å fortsette å rapportere
til Justisdepartementet fremfor POD, men støtter departementets
vurdering av at en slik løsning vil redusere den koordineringsgevinsten
som er målsetningen bak opprettelsen av POD.
Komiteen støtter at POT fortsetter å rapportere til
Justisdepartementet, så vel for administrative spørsmål
som i andre saker.
Komiteen viser til at skillet mellom Politidirektoratet
som øverste politifaglige nivå, og politiavdelingen
i departementet i større grad som et støtteapparat
for den politiske ledelsen, kan innebære utfordringer for
POT. Så lenge POT skal rapportere direkte til departementet
og ikke til POD, er det viktig at det finnes tilstrekkelig politifaglig
kompetanse i departementet til å håndtere dette. Komiteen forutsetter
at dette legges til grunn, og at ordningen gis en evaluering i ettertid
for å avdekke eventuelle behov for endringer. Komiteen er
kjent med at det kan oppstå praktiske problemer knyttet
til at POT ikke lenger har egne tjenestemenn ved en rekke politidistrikter,
men skal benytte seg av ordinære tjenestemenn med POD som øverste
administrative ledd. Komiteen viser til at dette
og andre spørsmål knyttet til POT vil få en
bred gjennomgang i inneværende år i så vel
den varslede stortingsmeldingen om organisering av polititet m.v.
som en egen lovproposisjon om overvåkningstjenesten.
Komiteen har merket seg at spørsmålet
om samlokalisering m.v. av Politiets datatjeneste, Politiets materielltjeneste
og POD utgår til den varslede stortingsmeldingen.
Komiteen er enig med departementet i at Statens
Innkrevingssentral (SI) er et særorgan med oppgaver og
funksjoner som ikke nødvendigvis utpeker Justisdepartementet
som overordnet departement, og at bl.a. Finansdepartementet kan
være en mer naturlig overordnet myndighet.
Komiteen har merket seg at det på det nåværende
tidspunkt ikke foreslås endringer i rutinene for de landsdekkende
bistandsfunksjoner som i dag ivaretas av Oslo politidistrikt innenfor
narkotikaetterretning og terrorberedskap, men at departementet arbeider
videre med dette. Oslo politidistrikt rapporterer som alle andre
politidistrikter til POD.
Komiteen støtter at landsdelsordningen
legges ned i sin nåværende form og at oppgaver
og ressurser overføres POD. Dette er i tråd med
anbefalingen fra Politidistriktsutvalget. Komiteen er
enig i at det må unngås å lage for mange
forvaltningsledd, og at en ordning hvor regionale oppgave- og ansvarstildelinger
skjer ved at særskilte politidistrikt utpekes som regionansvarlig,
vil være en mer fleksibel måte å løse
koordineringsbehovet på i det enkelte tilfelle.
Komiteen har merket seg at Politidistriktsutvalget
foreslår at den faste staben til UP integreres i Politidirektoratet,
mens de innbeordrede tjenestemennene fra politidistrikt og lensmannskontor
tilbakeføres til de samme distriktene for trafikksikkerhetsarbeid.
Dette vil gi samme antall personer, men forankre trafikksikkerhetsarbeidet
enten lokalt eller i POD.
Komiteen konstaterer at departementet ikke følger
opp dette forslaget fra Politidistriktsutvalget, men vil vurdere
en samlokalisering av POD og sentralledelsen for UP.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter departementets
vurdering av at UP i hovedsak bør opprettholdes som en
egen enhet innen politiet. Flertallet viser i likhet
med departementet til de gode erfaringer som er gjort knyttet til
særskilte politimannskaper avsatt for trafikktjeneste. Flertallet viser
videre til de store trafikksikkerhetsmessige utfordringer som finnes
i dag, og mener det i en slik situasjon ikke er uten betydning at
vi har et eget trafikkpoliti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at statsadvokatene støtter utvalgets
forslag. Disse medlemmer mener det i større
grad er behov for å se UP i sammenheng med det øvrige
politiarbeid, og ber departementet legge til rette for en sammenslåing
slik Politidistriktsutvalget har skissert i den varslede stortingsmeldingen
om politiets oppgaver og organisering m.v. høsten 2000.
Disse medlemmer peker på at en samordning
mellom UP lokalt og de ulike politidistriktene gir mulighet til økt
innsats mot trafikkovervåkning der det er særskilt
behov for det, samtidig som personell som i dag bare er avsatt til
trafikkovervåkning kan benyttes til annet prioritert politiarbeid
etter behov. Dette gir mulighet til økt og fleksibel innsats
fra politiets side både til trafikkovervåkning
og kriminalitetsbekjempelse.
I en del av høringsuttalelsene reises spørsmålet om
Politidirektoratet bør drive operativ virksomhet.
Flertallet av de politimestre som har uttalt seg, mener at Politidirektoratet
må ha kompetanse tilsvarende den Justisdepartementet har
i dag, men det bør være en høy terskel
for når Politidirektoratet kan engasjere seg i og ta kommandoen
i rene politioperative gjøremål. Økokrim
og Kripos er positive til at Politidirektoratet får operative
oppgaver.
Riksadvokaten derimot, fraråder at Politidirektoratet
gis operative oppgaver, bl.a. fordi man ved det vil avskjære
Politidirektoratet fra å opptre som kontroll- og klageinstans
for myndighetsutøvelsen. Det er heller ingen dokumentasjon
for at slik operativ og aksjonspreget virksomhet utøves
bedre av et sentralt og overordnet organ enn av den lokale politimester.
Det er imidlertid behov for en enhet på sentralt nivå som har
ansvar for av eget tiltak å iverksette og gjennomføre
etterforsking mot alvorlig kriminalitet som er organisert eller
som har tilknytning til flere politidistrikter og/eller
til utlandet. En slik enhet må ha påtalemyndighet,
noe som gjør det nødvendig å plassere enheten
utenfor Politidirektoratet. Riksadvokaten skisserer to alternativer;
ett knyttet til Kripos og ett knyttet til Oslo politikammer.
Departementet bemerker at bare i helt spesielle situasjoner bør
direktøren for Politidirektoratet ha mulighet til å gripe
inn i operativ virksomhet. Dette kan f.eks. gjelde i saker av vesentlig,
nasjonal betydning. Politidirektoratet bør imidlertid utføre
operative støttefunksjoner i forhold til politidistriktene
og særorganene.
En nasjonal enhet av den type som riksadvokaten foreslår,
reiser en rekke spørsmål, både hva angår
organisasjonsform og innplassering i politiets organisasjon- og
beslutningsstruktur. Departementet har oppnevnt en egen prosjektgruppe
som drøfter sentrale organers arbeid i bekjempelsen av
organisert og grenseoverskridende kriminalitet.
Komiteen er enig i at operative funksjoner
og politimyndighet primært skal ivaretas av politidistriktene
eller særorgan.
Komiteen legger vekt på Politidirektoratets funksjon
som strategisk koordinator og tilrettelegger av en samlet politiinnsats,
bl.a. ved å støtte politidistriktene gjennom å tilføre
kompetanse innen planlegging, kriminalitetsanalyse og metode.
Komiteen ser at det kan være behov for
en enhet på sentralt nivå som har ansvar for av
eget tiltak å iverksette og gjennomføre etterforskning
mot alvorlig kriminalitet som er organisert, eller som har tilknytning
til flere politidistrikter og/eller til utlandet. Komiteen viser
til at departementet har oppnevnt en prosjektgruppe av bl.a. Justisdepartementet, Økokrim,
Kripos og Oslo politidistrikt, som tilstreber økt effektivitet
og bedre koordinering mellom politiorganer som står sentralt
i bekjempelsen av organisert og grenseoverskridende kriminalitet. Komiteen forventer
at resultatet av dette arbeidet og departementets anbefaling kommer
tilbake til Stortinget senest i tilknytning til stortingsmeldingen
om politiets organisering m.v.
Komiteen viser til kapittel 1 i Innstilling fra Justisdepartementets
arbeidsgruppe for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet,
oversendt til komiteen 17. januar 2000. Kapitlet redegjør
for utvalgets mandat, sammensetning og målsetning, og opplyser
at innstillingen ble sendt til høring til landets politidistrikter
5. januar i år med høringsfrist 1. mars 2000. Innstillingens
kap. 9 foreslår organisering av ROK (Rådet for
samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet). Komiteen er
positiv til at det er igangsatt og pågår et arbeid
på dette området, og forutsetter at dette undergis
en bred politisk behandling så snart som mulig etter at
høringsrunden er avsluttet.
Justisdepartementet har kompetanse til å tildele politimyndighet,
men verken Justisdepartementet som sådan eller noen av
dens tilsatte, har politimyndighet. Politidistriktsutvalget foreslo
at «rikspolitisjefen» bør ha politimyndighet.
Departementet bemerker at det kun unntaksvis vil være
tale om at noen i Politidirektoratet trenger å utøve
politimyndighet, men direktøren for Politidirektoratet
bør likevel ha politimyndighet i kraft av sin stilling.
Det vil fremstå som et uheldig signal, både innad
i politiorganisasjonen og utad, om direktøren for Politidirektoratet
er uten politimyndighet. Det foreslås videre at departementet
gis myndighet til å tildele andre ledere og tilsatte i
Politidirektoratet politimyndighet.
I forbindelse med etableringen av Politidirektoratet finner departementet
det naturlig å flytte Grensekommissærens administrative
tilknytning fra Justisdepartementet til Politidirektoratet.
Komiteen har ingen merknader til at
Grensekommissæren flyttes fra Justisdepartementet til POD.
Politiavdelingen har en fast bemanning på 82,5 årsverk
med tillegg av ca. 15-20 innbeordrede og engasjert personell. Det
totale saksvolum i avdelingen er betydelig sammenlignet med andre
departementer og departementsavdelinger. Når det gjelder
den fremtidige størrelsen på Politiavdelingen
opererer Justisdepartementet med et foreløpig plantall
på ca. 30-35 personer mot ca. 100-120 i Politidirektoratet.
Politiavdelingen har bl.a. ansvaret for å bistå politisk
ledelse med å trekke opp de overordnede linjer for politiets
organisering og virksomhet. Dette krever at avdelingen setter av
ressurser til å bearbeide den kunnskapen man har om kriminalitetsutviklingen. Denne
departementsrollen vil bli styrket etter opprettelsen av Politidirektoratet.
Dessuten bør koordineringsoppgavene når det gjelder
tverrfaglige tiltak ivaretas av Justisdepartementet i samarbeid
med andre departementer.
Politiavdelingen gjør mange forvaltningsvedtak i førsteinstans,
og er i tillegg klageinstans for mange forvaltningsvedtak. Mange
av sakene er enkle, rutinepregede og krever ikke overordnet faglig
eller politisk vurdering. Behandlingen av disse sakstyper foreslås
delegert til Politidirektoratet.
Justisdepartementet skal etter omleggingen behandle klagesaker
der Politidirektoratet er vedtaksmyndighet i førsteinstans.
Departementet beholder det overordnede fagansvaret for lovgivningen
vedrørende politiet, og forberedelse av saker for Kongen
i Statsråd. Politidirektoratet får ansvaret for
det alt vesentlige av oppgavene knyttet til etatsstyring, mens de overordnede
prinsipper trekkes opp av departementet.
Forhandlinger iht. bestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten
forutsettes tillagt Politidirektoratet. Enkeltsaker, herunder klager
på avgjørelser i personalspørsmål,
bør også avgjøres i Politidirektoratet.
Etter politiloven kan departementet bl.a. treffe beslutning mht.
samarbeidsordninger mellom politidistrikter. Denne type beslutninger
bør fattes av Politidirektoratet. Det foreslås
en endring av politiloven som åpner for en fleksibel oppgavefordeling
mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet.
Komiteen er enig i at enkle og rutinepregede forvaltningsvedtak
i førsteinstans legges til POD og at ankesakene behandles
i Justisdepartementet. Komiteen støtter
også at POD får ansvaret for styring av politietaten,
mens departementet trekker opp de overordnede prinsipper og har
det overordnede fagansvar for lovgivningen vedrørende politiet. Komiteen har
ingen merknader til at forhandlinger iht. Hovedtariffavtalen tillegges
POD, og at tilsvarende gjelder enkeltsaker og klagesaker i personalspørsmål.
Videre får POD ansvaret for kontinuerlige organisasjonsutviklingsprosesser
og beslutninger om samarbeidsordninger mellom politidistrikter.
Politidirektoratet (POD) skal innenfor sitt ansvarsområde
lede utviklingen av politiet. POD skal bl.a. foreta analyser, drive
metodeutvikling, kartlegge og evaluere politiets operative virksomhet,
og ta initiativ til større regionale og nasjonale aksjoner.
PODs operative funksjoner skal som hovedregel kanaliseres gjennom,
og ledes av, ett politidistrikt. POD skal videre samordne og koordinere
særorganenes virksomhet.
POD tildeles et spesielt ansvar for å legge planer og
gjennomføre operasjoner/tiltak innenfor organisert kriminalitet,
og skal dessuten samordne og ivareta Norges deltakelse i internasjonalt
politisamarbeid.
I Sverige ledes Rikspolisstyrelsen av et styre på 8 personer.
Dette må blant annet ses i sammenheng med at den svenske
justisministeren ikke er parlamentarisk ansvarlig for rikspolitisjefens
disposisjoner. Politidistriktsutvalget har avvist tanken om at Politidirektoratet
skal ledes av et styre. Departementet slutter seg til utvalgets
konklusjon bl.a. ut fra et ønske om nær politisk
styring og kontroll av direktoratets virksomhet. Departementet finner
det videre naturlig at direktøren for Politidirektoratet
beskikkes av Kongen på åremål for en
periode på 6 år, med mulighet til forlengelse
i 3 år.
Politidirektoratets styringsform forutsettes å ligge nær
opp til den man har i andre direktorater med distriktsorganisasjoner.
Prinsipielle saker av politisk viktighet, forutsettes gjort kjent
for departementet før beslutning fattes av direktoratet.
Justisdepartementet bør ha ansvaret for å avklare de økonomiske
rammebetingelser både for de totale IT-budsjettene og for
store enkeltprosjekter, og skal også følge opp
viktige prosjekters framdrift på et overordnet nivå.
Politidirektoratet bør få ansvaret for å utarbeide
IT-strategi for etaten og å styre IT-utviklingen. Det er
foreslått etablert en bestillergruppe med landsdelspolitimestrene,
sjefen for Kriminalpolitisentralen og riksadvokaten som på vegne
av brukerne skal fremme begrunnede forslag om hvilke IT-tiltak som
skal prioriteres. Denne bestillerfunksjonen videreføres.
Under etableringsfasen er det behov for ca. 8 mill. kroner. Midlene
er inkludert i Justisdepartementets budsjettforslag for 2000. Departementet
vil komme nærmere tilbake til etableringsutgiftene hva
angår selve opprettelsen av direktoratet.
I en overgangsperiode på ett til to år vil
det dessuten påløpe kostnader pga. overlappende
bemanning. Behovet for stillinger i direktoratet anslås
til 100-120 personer. Dette er tenkt dekket ved overføring
av stillinger fra Politiavdelingen, ved omdisponeringer i andre
deler av politi- og lensmannsetaten og ved nyrekruttering. Etter
departementets vurdering vil det i etableringsfasen være
et behov for anslagsvis 50-70 nye stillinger. Det vil gi en årlig
kostnad eksklusive husleie på ca. 20-30 mill. kroner. Årlige
driftsutgifter anslås til om lag 51-61 mill. kroner.
Det foreslås at Politidirektoratet lokaliseres til Oslo.
Komiteen støtter Regjeringens
valg av Oslo som lokaliseringssted for direktoratet.
Komiteen vil ikke ta stilling til de konkrete
kostnads- og bevilgningsoverslag knyttet til opprettelsen av POD
som omtales i proposisjonen, da dette hører inn under den
ordinære budsjettbehandling. Komiteen ser
at det vil være behov for en stillingsøkning knyttet
til opprettelsen av direktoratet, og at dette er nødvendig
for å hindre at øverste administrative ledd hos
landets politimyndighet blir en flaskehals. Komiteen viser
til et økende behov for resultatmåling og raskere
avklaring på ulike spørsmål knyttet til driften
av politiet i og mellom ulike distrikter, og at dette nødvendigvis
vil kreve flere ressurser til nettopp styring, ledelse og resultatmåling. Komiteen forutsetter
at bemanningsutvalgets innstilling om flere stillinger til politiet
totalt drøftes og inkorporeres i den varslede politimeldingen.
Komiteen merker seg at bemanningen i direktoratet
vil dekkes ved stillinger fra politiavdelingen, ved omdisponering
av bl.a. administrativt personell i landsdelsordningen og ved nyrekruttering.
Komiteen forutsetter imidlertid at en slik oppbemanning
som er skissert ikke tapper politidistriktene i en allerede hardt
presset bemanningssituasjon, men kommer som et tillegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at omfanget av nyrekruttering må vurderes nøye
i forhold til oppbinding av ressurser i administrativ virksomhet.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i politiloven (den sentrale politiledelsen)
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
§ 15 Politiets sentrale ledelse
Politiet er et rikspoliti som ledes av det departement Kongen bestemmer. Departementets myndighet etter loven her kan legges til Politidirektoratet. Departementet bestemmer hvilken myndighet og hvilke oppgaver som skal legges til Politidirektoratet.
Politidirektoratet ledes av direktøren for Politidirektoratet.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Tilsetting
Direktøren for Politidirektoratet beskikkes av Kongen på åremål for et tidsrom av inntil 6 år om gangen med mulighet for forlengelse i ytterligere en periode på 3 år.
Politimestre, visepolitimestre og sjefene for Kriminalpolitisentralen og Utrykningspolitiet utnevnes som embetsmenn.
Sjefen for Politiets overvåkingstjeneste beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen. Den som beskikkes som overvåkingssjef, kan uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i såfall krav på lønn i inntil 6 måneder. Dette lønnskravet faller bort i den utstrekning vedkommende får utbetalt lønn i annen statsstilling.
Kongen kan bestemme at andre sjefer for politiets sentrale særorganer og politimestre ansettes på åremål. Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser om åremålets varighet, fornyelse og opphør.
For andre stillingskategorier i politi- og lensmannsetaten fastsetter departementet tilsettingsmåten.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Tildeling av politimyndighet og legitimasjon
Direktøren for Politidirektoratet, embetsmenn og tjenestemenn med politigrader, lensmenn, lensmannsfullmektiger og lensmannsbetjenter har politimyndighet i hele riket i kraft av sin stilling. Departementet kan gjøre unntak for bestemte stillinger.
Departementet bestemmer hvilke andre ledere og tilsatte i Politidirektoratet og sjefer for politiets særorganer som har politimyndighet, og gir bestemmelse om tildeling av politimyndighet til studenter ved Politihøgskolen, tjenestemenn i reinpolitiet og personell i politireserven.
Politimyndighet kan unntaksvis gis til andre. Politimyndigheten skal i slike tilfeller i alminnelighet være begrenset i tid eller til nærmere bestemte saker eller funksjoner. Departementet gir nærmere bestemmelse om tildeling og anvendelsen av begrenset politimyndighet. Departementet gir også nærmere bestemmelser om adgang for tilsatte i politiet til å utføre særskilte oppdrag med begrenset politimyndighet.
Den som har politimyndighet, skal under utøvelse av myndigheten ha politilegitimasjon med seg. Begrensninger i politimyndigheten skal fremgå av legitimasjonen. Tjenestemannen plikter, så langt tjenesteforholdene på stedet tillater, å oppgi navn og grad eller stilling når dette forlanges av den som tjenestehandlingen direkte angår. Den som ikke er i politiuniform, skal på forlangende fremvise politilegitimasjon såfremt han ikke er kjent av den som forlanger det.
Kongen kan gi nærmere regler om uniform og politilegitimasjon.
§ 21 skal lyde:
§ 21. Tjenesteområdet for politiets personale
Embetsmenn utnevnes og polititjenestemenn tilsettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer. De er forpliktet til i det enkelte tilfelle å gjøre tjeneste uten hensyn til distriktsgrenser.
Embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten kan beordres til midlertidig å gjøre tjeneste i annet distrikt, i et av politiets særorganer, i departementet, i Politidirektoratet eller til å tjenestegjøre uten hensyn til distriktsgrenser, samt til å gjennomgå kurs ved Politihøgskolen eller annen utdanning for polititjenesten. På samme måte kan embets- og tjenestemenn i Politidirektoratet beordres til midlertidig tjeneste i et politidistrikt, i et særorgan eller i departementet.
Når det bestemmes i medhold av § 16 at visse politigjøremål eller en bestemt politiaksjon skal utføres under felles ledelse for flere politidistrikter, kan departementet pålegge embets- og tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten å utføre den felles ledelse eller andre oppgaver knyttet til oppdraget.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for personell uten politimyndighet, hvis ikke bestemmelsene uttrykkelig er gjort gjeldende i ansettelsesvilkårene.
Ny § 24a skal lyde:
§ 24a Politidirektoratets personale
Denne lovs bestemmelser om statsborgerskap, vandel, bierverv og taushetsplikt kommer tilsvarende til anvendelse på alle embets- og tjenestemenn i Politidirektoratet.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i justiskomiteen, den 20. januar 2000
Kristin Krohn Devold |
Jan Simonsen |
leder og ordfører |
sekretær |