Et flertall i regnskapslovutvalget foreslo i NOU 1995:30 om ny
regnskapslov at investering i datterselskap som konsolideres skal
vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet (NOU 1995:30 s.145-149).
Flertallet la til grunn at det ikke er merkostnader forbundet med
bruk av egenkapitalmetoden ved vurdering av datterselskap som konsolideres. Flertallet
mente at egenkapitalmetoden gir en riktigere periodisering av avkastningen
på investering i tilknyttet selskap og datterselskap enn
kostmetoden. Et mindretall i utvalget (tre av i alt tretten medlemmer)
foreslo at egenkapitalmetoden ble gjort frivillig ved investering
i datterselskap som konsolideres (NOU 1995:30 s. 221-222). Mindretallet
mente at det er unødvendig å vurdere investering
i datterselskap som konsolideres etter egenkapitalmetoden, og at dette
ikke er uten ekstrakostnad for den regnskapspliktige.
I høringsrunden gikk Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO), Norske Registrerte Revisorers Forening, Norske Finansanalytikeres
Forening, en gruppe av store industriforetak og Kredittilsynet inn
for at både egenkapitalmetoden og kostmetoden burde tillates
i selskapsregnskapet ved investering i datterselskap som konsolideres.
Den norske Bankforening mente at det bør være
obligatorisk å legge til grunn egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.
Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 42 (1997-1998) om lov om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) obligatorisk anvendelse av egenkapitalmetoden
ved vurdering i selskapsregnskapet av investering i datterselskap
som konsolideres, i samsvar med flertallets forslag i NOU 1995:30.
I proposisjonen står det bl.a. om forslaget (s. 140):
«Ved egenkapitalmetoden blir resultatandelen
i tilknyttet selskap og datterselskap inntektsført i investors
regnskap i samme periode. Denne metoden gir derfor en bedre periodisering
av avkastningen på slike investeringer enn de generelle
vurderingsreglene (kostmetoden) med inntektsføring av mottatt
utbytte. Departementet slutter seg på denne bakgrunn til
utvalgets utgangspunkt om at egenkapitalmetoden er et egnet vurderingsprinsipp
for investering i datterselskap og tilknyttet selskap. (...)
De
av høringsinstansene som har uttalt seg, stiller seg positive
til at det åpnes for bruk av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.
Flere av høringsinstansene går imidlertid mot
utvalgets forslag om at egenkapitalmetoden skal være obligatorisk
ved investering i konsolidert datterselskap. Departementet kan vanskelig
se at en plikt til å benytte egenkapitalmetoden i slike
tilfeller vil medføre merkostnader for den regnskapspliktige
som bør tillegges avgjørende vekt. Departementet
slutter seg etter dette til utvalgets forslag om at investeringer
i datterselskap som skal konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden
i selskapsregnskapet.»
Finanskomiteen sluttet seg i Innst. O. nr. 61 (1997-1998) til
departementets forslag.
Finansdepartementet har i høst mottatt kommentarer fra
bl.a. NHO om bruk av egenkapitalmetoden ved investeringer i datterselskaper.
NHO har gitt uttrykk for at egenkapitalmetoden vil være
til dels meget kostnadskrevende å praktisere. I brev 22.
oktober 1999 presenterte NHO beregninger som antydet samlede kostnader
ved innføring av egenkapitalmetoden på 2,5 mrd.
kroner første år, og 1,3 mrd. kroner senere år.
NHO anmodet departementet om å gå inn for en lovendring
som vil gjøre bruk av egenkapitalmetoden frivillig på datterselskap
i konsern. I brev av 28. oktober 1999 viste departementet til at
de betraktninger NHO ga uttrykk for når det gjelder "merarbeidet"
ved egenkapitalmetoden i forhold til "nytteverdien" ikke er nye.
Det ble vist til at disse også var fremme i høringsrunden.
Departementet tok likevel til etterretning at forberedelsene til å benytte
egenkapitalmetoden synes å ha kommet kort, både
hos enkeltbedrifter og mht. utviklingen av regnskapsstandarder på området.
Finansdepartementet la videre til grunn at konsern med et betydelig
antall konsernselskaper i en overgangsperiode vil kunne benytte
alminnelige vurderingsregler for investeringer i datterselskaper,
forutsatt at disse inngår i et underkonsern som etter regnskapsloven § 3-7
er unntatt fra konsernregnskapsplikten. Departementet
la til grunn at en slik forståelse av loven i all hovedsak
ville ivareta de hensyn NHO hadde vist til. I brev 11. november
1999 til NHO viste departementet til det som tidligere er uttalt
om bruk av generelle vurderingsregler for investeringer i datterselskaper
som etter regnskapsloven § 3-7 er unntatt fra
konsernregnskapsplikten. Departementet la til grunn at det vil være
forsvarlig i en overgangsperiode å forstå loven
slik at slike datterselskaper kan vurderes etter generelle vurderingsregler
og at egenkapitalmetoden benyttes isolert på investeringer
i direkte eide datterselskaper.
NHO har i senere korrespondanse gitt uttrykk for at de opprettholder
sitt syn på kostnadene forbundet med egenkapitalmetoden,
uavhengig av den lovforståelsen departementet la til grunn.
Departementet har på sin side vist til at en tilsvarende
vurdering som den som må foretas etter egenkapitalmetoden,
også vil måtte foretas i forbindelse med utarbeiding
av konsernregnskapet. Departementet har på denne bakgrunn
gitt uttrykk for at det har vanskelig for å se hvorfor
bruk av egenkapitalmetoden i morselskapets regnskap skulle medføre økte
kostnader i den størrelsesorden NHO hevder. Som et mulig
unntak ble det vist til de tilfeller konsernets operasjonelle struktur avviker
fra den legale. Departementet varslet likevel at det ville be ulike
regnskapsfaglige miljøer om en nærmere vurdering
av de kostnader og eventuelle andre ulemper de regnskapspliktige
mener å se ved egenkapitalmetoden.
I brev 18. november 1999 ba departementet Norsk RegnskapsStiftelse
om eventuelle merknader til korrespondansen med NHO. Når
det gjelder kostnadsspørsmålet uttaler Stiftelsen
i brev 29. november 1999:
«Det er vært gjort beregninger av hvilke
utgifter som påløper ved innføring av
egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Vi ser at det vil påløpe
vesentlige merutgifter, men vi har ikke grunnlag for å uttale
oss om de utgiftsanslag som har vært referert.»
Stiftelsen viste samtidig til tidligere brev fra Stiftelsen og
Den norske Revisorforening der det gis uttrykk for at anvendelse
av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet kan gi «selskapsrettslige
og skattemessige konsekvenser som neppe har vært tilstrekkelig
vurdert». Stiftelsen konkluderte som følger:
«Vi anbefaler at departementet utsetter ikrafttredelse
av plikten til å anvende egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet
og tillater bruk av kostmetoden i selskapsregnskap for 1999 og inntil
evalueringen av regnskapsloven er gjennomført.»
Departementet har i kontakten med NHO og Norsk RegnskapsStiftelse
gitt uttrykk for at det ved første gangs utarbeiding av årsregnskap
etter ny regnskapslov, vil måtte oppstå spørsmål
som ikke er løst i detalj og som den regnskapspliktige
derfor må løse etter eget skjønn. Dette
vil gjelde ved alle større lovrevisjoner.
Departementet anser at NHOs innvendinger mot obligatorisk bruk
av egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet ved vurdering av investering
i datterselskap som konsolideres, i hovedsak også var framme
da regnskapsloven ble vedtatt. Det ble da lagt til grunn at anvendelse
av metoden ikke ville gi vesentlige merkostnader. Departementet
mener fortsatt det er stor usikkerhet knyttet til om anvendelse
av egenkapitalmetoden kan medføre kostnader i den størrelsesorden
NHO hevder.
De selskapsrettslige konsekvenser som er anført av bl.a.
Norsk RegnskapsStiftelse knytter seg etter det departementet forstår,
i hovedsak til usikkerhet om bestemmelsene om plikt til avsetning
til fond for vurderingsforskjeller etter regnskapsloven § 5-17
tredje ledd nr. 4. Fond for vurderingsforskjeller er bundet egenkapital
etter aksjeloven og allmennaksjeloven § 3-3. Regnskapsstiftelsen
har ikke konkret angitt hva de anser som usikre skattemessige konsekvenser.
Departementet har lagt til grunn at det etter en omfattende lovrevisjon
som den som er gjennomført med regnskapsloven, nødvendigvis
vil oppstå enkelte spørsmål som bør
finne sin avklaring gjennom praksis og utøvelse
av skjønn. På den annen side vil departementet
gå nærmere inn på de anførsler
om selskapsrettslige og skattemessige problemer som Norsk RegnskapsStiftelse
har kommet med.
Departementet anser etter en samlet vurdering at det vil være
mest hensiktsmessig å utsette ikrafttredelsen av plikten
til å anvende egenkapitalmetoden ved regnskapsmessig vurdering
av datterselskap som konsolideres, jf. regnskapsloven § 5-17
annet ledd første punktum. Dette innebærer i realiteten
at det for regnskapsåret 1999 blir frivillig å anvende
egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler (kostmetoden).
Departementet vil innhente ulike instansers vurdering av de problemstillinger
som er nevnt i proposisjonen her. Det skal søkes avklart
om det er grunnlag for endringer eller justeringer i de vedtatte reglene
i god tid før avleggelsen av årsregnskapet for 2000.
Departementet foreslår etter dette at investering i datterselskap
som konsolideres kan vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle
vurderingsregler (kostmetoden) for regnskapsår påbegynt
i 1999. Se vedlagte forslag til overgangsbestemmelse i regnskapsloven § 9-3
nytt sjette ledd.
På bakgrunn av de vurderinger NHO og Norsk RegnskapsStiftelse
har gitt uttrykk for, legger departementet til grunn at lovforslaget
vil medføre økonomiske og administrative lettelser
for de regnskapspliktige når det gjelder utarbeidelse av årsregnskapet for
1999.
Finansminister Gudmund Restad har i brev av 18. januar
2000 gjort oppmerksom på en trykkfeil i proposisjonen,
jf. vedlegg 1 til denne innstilling.