Meglerne som oppnevnes i konfliktrådene må være
fylt 25 år. Da konfliktrådsloven ble vedtatt tilsvarte
dette alderskravet som ble stilt til meddommere ved domstolene.
I 1995 ble domstollovens aldersgrense for meddommere senket til
18 år, og i høringsbrevet ble det foreslått å endre
konfliktrådsloven tilsvarende.
De fleste høringsinstansene er positive til forslaget.
Enkelte er likevel skeptiske, og begrunner dette med at megling
i konfliktråd krever erfaring, modenhet og autoritet. Departementet
ser klare fordeler ved mulighetene for å oppnevne unge
meglere som er under 25 år gamle, og følger opp
forslaget, jf. lovutkastet § 4.
Etter konfliktrådsloven § 4 skal meglerne
også være vederheftige og valgbare ved kommunale
valg. Utelukket fra oppnevning er den som i løpet av de
siste fem årene er idømt frihetsstraff og ikke
er løslatt innen ti år forut for oppnevningen.
Tilsvarende krav er ikke stilt til de som skal ansettes som konfliktrådsledere.
I høringsbrevet ble det foreslått at de nevnte
krav også skal gjelde for konfliktrådsledere.
Det var bred enighet blant høringsinstansene om dette,
og departementet følger opp forslaget, jf. lovutkastet § 2.
Konfliktrådsmeglerne er i utgangspunktet underlagt et
vitneforbud, men departementet kan gi samtykke til at konfliktrådsmeglere
vitner om forhold som de har fått kjennskap til gjennom
meglingen og som omfattes av den lovbestemte taushetsplikten. Departementets
beslutning kan overprøves av retten.
I høringsbrevet ble det foreslått at konfliktrådsmeglere
skulle føyes til i oppregningen i tvistemålsloven § 205
og straffeprosessloven § 119 av personer som har
absolutt vitneforbud. Videre ble konfliktrådsloven § 10
foreslått endret slik at konfliktrådsmeglere får
en yrkesmessig taushetsplikt; ikke bare taushetsplikt etter forvaltningsloven.
Bakgrunnen for forslaget er hensynet til konfliktrådenes
tillit hos partene.
Forslaget møtte blandede reaksjoner hos høringsinstansene.
Det ble fra flere hold fremholdt at gjeldende regler fungerer tilfredsstillende.
Mange av konfliktrådene mente imidlertid at de foreslåtte
endringene var positive.
Departementet mener at hensynet til konfliktrådenes
tillit hos partene og befolkningen for øvrig må tillegges
stor vekt, men slutter seg til de høringsinstansene som
uttaler at konfliktrådsmeglere ikke naturlig hører
hjemme i bestemmelsene om absolutt vitneforbud for yrker med særlig
betroelseskarakter. Det bør i stedet gis særlige
regler vedrørende taushetsplikt og vitneplikt. Departementet
foreslår at det oppstilles et vitneforbud når
det gjelder partenes erkjennelser og tilbud under meglingen, jf.
lovutkastet § 10.
De foreslåtte lovendringene medfører ingen
nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane
Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen
og Jørn L. Stang, fra Kristelig Folkeparti, Unni Hennum Lie
og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen
Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet,
Tor Nymo, slutter seg til endringen om at aldersgrensen
for når man kan oppnevnes som megler senkes fra 25 til 18 år. Komiteen viser
til at da aldersgrensen ble satt, fulgte lovgiver de samme vilkårene
for å bli oppnevnt som megler, som domstolloven setter
for oppnevning av meddommere. I 1995 ble aldersgrensen for meddommere
senket til 18 år. Komiteen ser det derfor
som naturlig å sette den samme aldersgrensen for meglere.
Komiteen vil også vise til at i en stor
del av sakene som bringes inn til behandling i konfliktråd,
er de berørte partene unge mennesker. Det vil ofte kunne være
lettere for ungdom å megle mellom ungdom. Det vil lettere
kunne skape tillit, og megleren vil lettere kunne forstå og
oppdage problemer og motiver hos partene. Erfaringene fra skolemegling
har vært svært positive, og viser at ungdom er
dyktige til å løse konflikter seg imellom.
Komiteen vil understreke at bruk av de yngste meglerne
først og fremst vil være aktuelt i de sakene hvor
partene er unge. Dessuten viser komiteen til at konfliktrådslederen
alltid skal vurdere om megleren er egnet til det aktuelle oppdraget.
Komiteen ser det som naturlig at det stilles de samme
kravene til valgbarhet, vederheftighet og vandel for konfliktrådslederne,
som det stilles til meglerne, og slutter seg derfor til det forslaget.
Komiteen vil understreke at konfliktrådenes suksess
er avhengig av tillit og troverdighet hos folk, og av at partene
føler seg trygge på en behandling som ikke vil
kunne skade saken deres ved en eventuell videre prosess. Det er
derfor gode grunner til at konfliktrådsmeglerne har en
streng taushetsplikt. Komiteen ser at det kan være
unaturlig å innlemme meglerne i samme bestemmelse om taushetsplikt
som gjelder for typiske betroelsesyrker. Som megler spiller man en
helt annen rolle i forhold til partene, siden verken valget av megler
eller selve meglingen skjer på en av partenes premisser. Komiteen støtter
løsningen om at taushetsplikten utvides til å gjelde
absolutt for partenes erkjennelser og tilbud under meglingen. Da
har ikke partene grunn til å frykte at noe de har sagt
under meglingen blir brukt mot dem i en eventuell senere prosess. Komiteen mener
også at det er riktig i forhold til konfliktrådenes
uavhengighet at departementet ikke skal ha myndighet til å frita
meglerne fra taushetsplikten i forbindelse med avleggelse av vitneforklaringer.