Sosial- og helsedepartementet legger i samråd med Barne- og familiedepartementet fram forslag til endringer i folketrygdloven og barnetrygdloven.

Forslagene tar sikte på å åpne for medlemskap i folketrygden for personer som er i arbeid på norsk kontinentalsokkel i samme utstrekning som ved arbeid på norsk territorium. Det foreslås videre bestemmelser i begge de nevnte lover om å gi bestemmelsene i EØS-avtalens trygdedel tilsvarende anvendelse for personer som er i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Dette vil gi rett til barnetrygd og kontantytelser fra folketrygden innenfor EØS-området i samme utstrekning som ved arbeid på land.

Det opplyses at forslagene må ses på bakgrunn av en grunngitt uttalelse fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) av 16. september 1999 i forbindelse med en klage fra en norsk statsborger som var bosatt i Frankrike og arbeidstaker på norsk sokkel. Ankepunktet er manglende utbetaling av barnetrygd fra Norge til sokkelarbeidere bosatt i utlandet, men den grunngitte uttalelsen begrenser seg ikke til barnetrygden, men tar også opp forholdet til folketrygden.

Det redegjøres for hovedinnholdet i ESAs grunngitte uttalelse. Det vises til EUs forordning om samordningsregler for trygd (forordning 1408/71) og for gjennomføringsforordningen 574/72 som skal sikre trygderettighetene for personer som benytter seg av friheten til å ta arbeid over landegrensene.

Regjeringens svar på ESAs grunngitte uttalelse slår fast at Regjeringen ikke deler de synspunkter som er kommet til uttrykk i ESAs grunngitte uttalelse. Det understrekes at når Norge i mange tilfeller har valgt å gi EØS-rettsakter anvendelse både på territoriet og på kontinentalsokkelen, innebærer ikke dette noen aksept av et alminnelig prinsipp om en funksjonell utvidelse av EØS-avtalens anvendelsesområde utover dens geografiske anvendelse.

Det redegjøres for gjeldende rett, og det framholdes bl.a. at det i § 2-4 i folketrygdloven presiseres at en arbeidstaker på norsk sokkel bare er medlem i trygden dersom han eller hun fyller vilkårene for medlemskap i lovens § 2-1 som bosatt i Norge, og at det framgår at en arbeidstaker som ikke er medlem, likevel har rett til ytelser ved yrkesskade, jf. § 13-6. Med hensyn til gjeldende rett til barnetrygd uttales at sokkelarbeidere ikke vil være berettiget til norsk barnetrygd for barn under 18 år med mindre barnet er bosatt i Norge.

Om rettstilstanden i andre land framholdes at sokkelstater i EU som Nederland og Storbritannia ikke anvender forordning 1408/71 på sine deler av kontinentalsokkelen i motsetning til Danmark som likestiller arbeid som utføres om bord på innretninger der med arbeid på sitt territorium.

I samråd med Barne- og familiedepartementet har Sosial- og helsedepartementet sendt til høring et forslag til lovendringer i tråd med Regjeringens vedtak i saken. Hovedpunktene var likestilling av arbeid på sokkelen med arbeid på territoriet når det gjelder adgang til medlemskap i folketrygden og sikring av rettigheter i samme omfang som etter EØS-avtalen, inkludert barnetrygd, for dem som omfattes av EØS-avtalens personkrets.

Om høringssvarene opplyses at generelt er arbeidstakerorganisasjonene svært positive til forslaget, mens arbeidsgiverorganisasjonene stiller seg mer kritisk til både omfanget og virkningene av de foreslåtte endringene.

Ut fra et rimelighets- og rettferdighetssynspunkt finner Regjeringen det naturlig at arbeidstakere på sokkelen gis en fullverdig dekning i folketrygdloven på linje med arbeidstakere på land. Det er Regjeringens syn at EØS-avtalen ikke omfatter norsk kontinentalsokkel, og derfor at forordning nr. 1408/71 ikke gjelder der. Dette innebærer at en endret rettstilling for sokkelarbeidere må etableres ved endringer i intern rett, dvs. ved endringer i norsk trygdelovgivning.

Det foreslås på denne bakgrunn at det foretas tilføyelser i folketrygdloven § 2-2 slik at arbeid på sokkelen i forbindelse med leting etter eller utvinning av olje, gass eller andre naturressurser skal likestilles med arbeid på land. Dette innebærer at arbeidstakere på norsk kontinentalsokkel blir pliktige medlemmer i trygden med fulle rettigheter uten hensyn til hvor de er bosatt. Utvidelsen av personkretsen for pliktig medlemskap vil omfatte også statsborgere fra land utenfor EØS-området.

Videre foreslås at dagens bestemmelser i folketrygdloven § 2-4 erstattes med bestemmelser om at EØS-avtalen og forordning 1408/71 m.v. skal gjelde tilsvarende for sokkelarbeidere som er omfattet av EØS-avtalens personkrets, og at Norges trygdeavtaler ellers skal gjelde på sokkelen i den utstrekning det er bestemt i den enkelte avtale.

Bestemmelsen i folketrygdloven § 13-6 første ledd andre punktum om yrkesskadedekning for sokkelarbeidere som ikke er medlem i folketrygden, foreslås opphevet som overflødig

Det foreslås endelig at det tas inn en ny § 1 b i barnetrygdloven om at EØS-avtalens trygderegler skal gjelde tilsvarende for arbeidstakere på kontinentalsokkelen. Dette vil gi forordning 1408/71 tilsvarende anvendelse på EØS-avtalens personkrets, dvs. de personer som den ville ha omfattet om vedkommende hadde arbeidet på land. Dette innebærer bl.a. at det må utbetales barnetrygd til EØS-borgere som er i arbeid på den norske del av kontinentalsokkelen, og som forsørger barn under 18 år bosatt i andre EØS-land. Et annet eksempel på tilleggsrettigheter er at folketrygden må dekke utgiftene til helsetjenester for ektefelle og barn som er forsørget av vedkommende sokkelarbeider, og som er bosatt utenfor Norge.

Når det gjelder forholdet til kontantstøtteloven, uttales det at kontantstøtten etter Regjeringens syn er av en slik karakter at det ikke er naturlig å åpne for at arbeidstakere på norsk sokkel som ikke er bosatt i Norge, får rett til denne.

Lovendringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2001.

For at grunnlaget for klager til ESA skal falle bort, foreslås at endringene i en viss utstrekning gis tilbakevirkning fra EØS-avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994, slik at klagerne kan gis etterbetaling av barnetrygd. Det foreslås derfor at den nye § 1 b i barnetrygdloven gis virkning fra 1. januar 1994.

Det uttales at det videre vil kunne være et visst behov for å åpne for medlemskap i folketrygden med tilbakevirkning. Blant annet gjelder dette av hensyn til at uførepensjon og etterlattepensjon bare kan gis dersom vedkommende var medlem i folketrygden i minst tre år fram til uførheten eller dødsfallet. Som et tilbud til den enkelte sokkelarbeider foreslås det derfor at medlemskap skal kunne innvilges med tilbakevirkende kraft for alle perioder vedkommende har vært i arbeid på sokkelen etter 1. januar 1994, mot at vedkommende innbetaler den trygdeavgift som skulle ha vært betalt i disse periodene. Dersom vedkommende ønsker medlemskap og innebetaler trygdeavgift, vil det som et naturlig motstykke også måtte gis rettigheter med tilbakevirkning.

Det legges til grunn at ca. 5 000 personer (nye tilfeller) vil kunne bli omfattet av norsk lovgivning f.o.m. 2001 som følge av de lovendringer som foreslås. Førsteårsvirkningen i 2001 antas å bli ca. 70 pst. av full helårsvirkning, eller ca. 140 mill. kroner i økte stønadsutgifter, inkludert ca. 10 mill. kroner til barnetrygd. I tillegg kommer anslagsvis 35 mill. kroner til etterbetaling av barnetrygd. På samme grunnlag anslås de nye tilfellene å kunne medføre inntekter på 105 mill. kroner i økt trygdeavgift og 75 mill. kroner i arbeidsgiveravgift det første året. Det uttales at en på usikkert grunnlag kan regne med en netto utgiftsøkning på ca. 200 mill. kr på lang sikt. Ved full helårsvirkning antas de framtidige årlige utgifter til barnetrygd å ville utgjøre om lag 15 mill. kroner.

De foreslåtte lovendringene vil innebære merarbeid for administrasjonen både med hensyn til nye løpende stønadssaker og i forbindelse med behandling av krav om etterbetaling av barnetrygd. De administrative merutgiftene anslås til ca. 7 mill. kroner for 2001.