Samferdselsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag
om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.
I både nasjonal og internasjonal luftfart er det et økende
problem at passasjerer oppfører seg klanderverdig om bord
i luftfartøy. Etter de reglene som gjelder i dag, er det
i luftfartslovgivningen ingen direkte hjemmel til å kunne
straffe passasjerer som oppfører seg på en måte
som går ut over sikkerheten. Et klarere regelverk på dette
området kan derfor være med på å gjøre
flytrafikken sikrere, jf. forslag til endringer i bl.a. § 6-3
og § 14-11. Her går det fram at flypassasjerer
skal ha plikt til å rette seg etter anmodninger fra fartøysjefen
og flymannskapet om å følge god skikk og orden
om bord og ikke oppføre seg på en måte
som går ut over sikkerheten til flyet, besetningen eller
andre passasjerer (§ 6-3). Den som bryter et slikt
påbud, kan straffes med bøter eller fengsel i
inntil seks måneder eller begge deler (§ 14-11).
Proposisjonen omfatter også forslag til en del mer lovtekniske
endringer og tilpasninger, i tråd med internasjonalt regelverk
innenfor luftfarten.
Som bakgrunn for lovforslagene vises til at det høsten
1998 ble nedsatt en intern arbeidsgruppe i Samferdselsdepartementet,
med fast representasjon fra Luftfartsverket, for å vurdere
en revisjon av luftfartsloven.
Arbeidsgruppen la fram en rapport 11. juni 1999 med forslag til
endringer som burde gjøres for å få et mer
fullstendig bilde av gjeldende rettstilstand på luftfartens
område. På bakgrunn av rapporten har en utarbeidet
forslag til revisjon av enkelte bestemmelser i luftfartsloven.
Forslag til endringer i luftfartsloven og avholdspliktloven ble
sendt på høring 17. desember 1999. Høringsfristen
ble satt til 1. mars 2000. Spørsmålet om utvidet
forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten (jf. § 12-5)
ble sendt på fornyet høring til berørte
instanser.
Liste over høringsinstanser går fram av vedlegg
1 til proposisjonen. En nærmere redegjørelse for
høringsinstansenes syn er gitt under drøftelsene
i proposisjonen av de enkelte forslag til endringer.
Luftfartstilsynet, Luftfartsverket og Utenriksdepartementet har
uttalt at det kunne være ønskelig med en mer gjennomgripende
gjennomgang av hele luftfartsloven.
Et par høringsinstanser har kommet med uttalelser av
mer generell karakter. Miljøverndepartementet har foreslått å ta
inn en formålsbestemmelse (formålsparagraf som
inkluderer miljøvern i vid forstand) og Flyselskapenes
Landsforening har foreslått at det bør tas inn
en grunnregel for lufttrafikk (gjennomføre flyging hensynsfullt
m.v.).
Departementet vil på sikt foreta en total gjennomgang
av loven. Dette er imidlertid et meget omfattende arbeid og ligger
fram i tid. Det er følgelig i denne omgang bare foretatt
de endringer som ble ansett påkrevd eller nødvendig å gjennomføre.
Ved en totalgjennomgang av loven vil det være naturlig å vurdere forslagene
til formålsbestemmelser.
Luftfartstilsynet ble opprettet som ordinært forvaltningsorgan
fra 1. januar 2000. Samferdselsdepartementets myndighet
etter luftfartsloven er i hovedsak delegert til Luftfartstilsynet.
Det har ikke vært behov for å endre luftfartsloven
som følge av denne omorganiseringen.
I henhold til kgl. res. av 15. mars 1996 nr.
270 er luftfartsloven gitt anvendelse på Svalbard. Svalbard
er imidlertid ikke omfattet av EØS-reglenes virkeområde,
jf. lov 27. november 1992 nr. 109 § 6.