Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås endringer i panteloven som
medfører at pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved
registrering i Løsøreregisteret, og at det ikke
lenger skal være et krav om at slik pant må tas
sammen med eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom. Panterett
i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før loven
trer i kraft, må tinglyses i Løsøreregisteret
innen ett år etter ikraftsettingen. Forslaget tar sikte
på å gi en større fleksibilitet og praktisk
forenkling når det gjelder adgangen til å pantsette
driftstilbehør i næringsvirksomhet.
Departementet foreslår videre at tvangsfullbyrdelsesloven
endres slik at hovedregelen ved utlegg blir at fast eiendom og driftstilbehør
skal realiseres hver for seg, og reglene om tvangsbruk foreslås
utvidet til også å gjelde driftstilbehør.
Departementet foreslår også enkelte endringer
i panteloven og tinglysingsloven som har sammenheng med endringene
i reglene om pant i driftstilbehør. Det foreslås
dessuten enkelte andre endringer i panteloven som gjelder hhv. panteadgang
for næringsdrivende i landbruket og pantsettelse av registrert
motorvogn.
I NOU 1993:16 «Etterkontroll av konkurslovgivningen
mv.» foreslo Falkanger-utvalget enkelte endringer i reglene
om pant i driftstilbehør. Utvalget mente imidlertid at
vilkåret om tilknytning til fast eiendom burde opprettholdes.
I Ot.prp. nr. 26 (1998-1999) gikk også Justisdepartementet
inn for å opprettholde kravet om tilknytning til fast eiendom
som rettsvernsforutsetning for driftstilbehørspant.
Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av denne proposisjonen å be
Regjeringen fremme forslag til endring av panteloven § 3-4,
med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør
får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret.
Bakgrunnen for Stortingets vedtak fremgår av Innst. O.
nr. 77 (1998-1999). Justiskomiteens flertall mente at kravet til
tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning medfører praktiske
problemer og begrenser tilgangen på kapital til næringslivet.
Spørsmålet har vært sendt på høring.
Opphevelsen av kravet om at driftstilbehør skal pantsettes
sammen med fast eiendom, krever visse endringer i panteloven § 3-4
og § 3-6, og panteloven § 2-2
annet ledd må oppheves.
Under høringen er det reist spørsmål
om ikke også adgangen til avdelingsvis pantsettelse etter
panteloven § 3-4 femte ledd annet punktum bør
oppheves. Høringsinstansene har for øvrig ikke
kommentert disse endringene.
Etter departementets syn bør ikke adgangen til avdelingsvis
pantsettelse oppheves. Dersom en panthaver skal henvises til alltid å ta
pant i driftstilbehøret i sin helhet, kan det lede til
at det tas pant i større verdier enn det er behov for.
Departementet antar at faren for sammenblanding av driftstilbehør
fra forskjellige avdelinger ikke vil bli vesentlig større
som følge av lovendringen.
Panteloven § 3-8 gir hjemmel for at næringsdrivende
i en viss utstrekning kan underpantsette motorvogner, anleggsmaskiner
og jernbanemateriell. Panteloven § 3-10 gir hjemmel
for underpantsettelse av fiskeredskaper. Når pantsettelse
av driftstilbehør kan skje uten samtidig pantsettelse av
fast eiendom, bortfaller noe av bakgrunnen for disse spesialbestemmelsene.
Lovutkastet i høringsbrevet bygget likevel på at de
ikke skulle oppheves. Det ble begrunnet med at de spesielle formene
for driftstilbehørspant som §§ 3-8 og
3-10 gjelder, er vel innarbeidet i praksis.
Høringsinstansene deler i hovedsak departementets syn
på dette.
Når driftstilbehør kan pantsettes uavhengig
av fast eiendom, vil sondringen mellom ordinært tilbehør
til fast eiendom og driftstilbehør blir mer aktuell enn
før. Departementet foreslår derfor å presisere
i § 3-4 fjerde ledd at pant i driftstilbehør
ikke omfatter gjenstander som er ordinært tilbehør
til fast eiendom. Ordinært tilbehør er definert
i panteloven § 2-2.
Etter panteloven § 3-6 annet ledd gir tinglysing
av driftstilbehørspant bare rettsvern så langt
vilkårene for gyldig pantsettelse er oppfylt. Regelen gir
uttrykk for et alminnelig prinsipp som ikke bare gjelder for pantsettelse
av driftstilbehør og varelager. Grunnen til at bestemmelsen
ble tatt inn i panteloven, var at det før 1980 gjaldt en
særordning for driftstilbehørspant som gikk ut
på det motsatte.
I høringsbrevet foreslo departementet at panteloven § 3-6
annet ledd burde oppheves fordi den var overflødig.
Brønnøysundregistrene kan ikke se at det er
noe stort behov for å oppheve denne bestemmelsen, mens de
andre høringsinstansene har ikke kommentert spørsmålet.
Departementet opprettholder forslaget i proposisjonen, og foreslår
videre at det foretas nødvendige endringer i panteloven §§ 3-8,
3-9, 3-10 og 3-12.
Etter panteloven § 4-3 får pant i
adkomstdokumenter til leierett til bolig rettsvern etter reglene
om håndpant (dvs. ved overlevering av dokumentene til panthaver)
når det dessuten er gitt melding om pantsettelsen til vedkommende
utleier eller selskap.
I departementets høringsbrev heter det bl.a. at det er
noe uklart om reglene i panteloven § 4-3 kan anvendes
analogisk for adkomstdokument til leierett til forretningslokaler,
men den mest utbredte oppfatningen er at den ikke kan anvendes analogisk.
Rettsvern for pant i slik leierett oppnås derfor ved tinglysing
i grunnboken. For pant i de tilkoblede dokumentene oppnås
rettsvern ved overlevering, eventuelt ved notifikasjon i tillegg
dersom dokumentet er et innløsningspapir. I høringsbrevet
drøftes disse reglene nærmere og departementet
foreslår at § 4-3 også skal
omfatte leierett til næringslokaler.
Det antas at pant i adkomstdokumenter til aksjeleiligheter følger
reglene om håndpant i panteloven § 4-3.
Det vil si at rettsvern oppnås ved overlevering av aksjebeviset
og eventuell andelsobligasjon og notifikasjon til selskapet. I høringsbrevet
ble høringsinstansene bedt om å vurdere om denne
rettstilstanden bør opprettholdes.
Flere instanser støtter departementets forslag.
Etter departementets syn er det liten grunn til å la leie
av noen former for husrom falle utenfor reglene i panteloven § 4-3,
dersom leieretten først er knyttet til adkomstdokumenter.
Departementet foreslår derfor at panteloven § 4-3
endres til å gjelde «adkomstdokument til leierett
til husrom». Departementet mener for øvrig det
er mest hensiktsmessig å kreve at rettsvern for pant i
aksjeleilighet oppnås ved at aksjebeviset overleveres etter
reglene i panteloven § 4-3 tredje ledd, og foreslår
at dette tas inn i loven.
Reglene om utlegg i adkomstdokumenter i panteloven § 5-8
endres tilsvarende.
Etter panteloven § 5-4 første ledd
får utlegg i næringsdrivendes faste eiendom med
driftstilbehør rettsvern ved tinglysing i grunnboken. Departementet
legger til grunn at også denne regelen bør endres,
slik at rettsvern for utlegg i driftstilbehør oppnås
ved tinglysing i Løsøreregisteret.
Departementet går i likhet med høringsinstansene ikke
inn for at det gis en regel om at utlegg i visse tilfeller må tas
samlet i driftstilbehøret og den faste eiendom som virksomheten
er knyttet til. Utleggstakeren vil uansett ha anledning til å begjære
utlegg i både fast eiendom og løsøre.
Adgangen til pantsettelse av motorvogner mv. etter panteloven § 3-8
og pantsettelse av enkle krav etter panteloven § 4-10
er forbeholdt næringsdrivende.
Pantelovforskriften fastsatte opprinnelig at også personer
og foretak registrert i merverdiavgiftsregisteret skulle anses som
næringsdrivende. I forbindelse med innføringen
av lov om registrering av foretak ble imidlertid panteloven endret
slik at i utgangspunktet bare foretak registrert i Foretaksregisteret
kunne anses som næringsdrivende. I forskriften til lov
om pant ble det fastsatt at de tidligere reglene likevel skulle
gjelde ved siden av de nye reglene inntil videre. Dette innebærer
at personer og foretak som er registrert i momsregisteret og som
driver næringsvirksomhet i landbruket, kan underpantsette
motorvogner, anleggsmaskiner og fordringer etter §§ 3-8
og 4-10 uten hensyn til om de er registrert i Foretaksregisteret.
I høringsnotatet uttalte departementet at dagens ordning
neppe bør holde frem bare med hjemmel i overgangsbestemmelsen
til en forskrift, og reiste spørsmål om overgangsordningen
i stedet burde gjøres permanent.
Det er noe ulike syn på spørsmålet
blant høringsinstansene.
Departementet mener dagens ordning bør gjøres permanent,
og fremmer forslag om endring av panteloven §§ 3-8,
3-9 og 4-10 i tråd med dette.
For salgspant eller utlegg i motorvogn som blir tinglyst i Løsøreregisteret,
bestemmer panteloven at registreringen også gir beskyttelse
mot rettserverv etter godtroervervsloven. Loven inneholder imidlertid ikke
noen tilsvarende bestemmelse for enkeltvis pantsettelse av motorvogn
etter panteloven § 3-8.
Etter departementets syn bør det tas inn en bestemmelse
i panteloven § 3-8 om at også enkeltvis pantsettelse
av registrerte motorvogner skal være beskyttet mot godtroerverv.
Etter departementets syn bør det legges til rette for at
det kan gjennomføres tvangssalg i samme forfølgning
av både driftstilbehøret og den faste eiendommen i
tilfeller hvor driftstilbehør sammen med fast eiendom kan
sies å utgjøre en naturlig driftsenhet, og hvor felles
forfølgning derfor kan antas å gi størst
utbytte. Departementet går derfor inn for å innføre
en slik adgang, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-18.
Videre bør driftstilbehør omfattes av regelen
i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-55 annet ledd
om tvangsbruk.
Det er ulike kommentarer til forslaget fra høringsinstansene.
Etter gjeldende rett er det antatt at leierett og obligasjon
som er sammenkoblet i forretningsleieforhold, skal realiseres under
ett i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11
om tvangsdekning av realregistrerte formuesgoder. Departementet mener
at slik tvangsdekning for fremtiden bør følge reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 12 om tvangsdekning i adkomstdokument
til leierett til bolig.
Når pant i driftstilbehør skal få rettsvern
ved tinglysing i Løsøreregisteret, bør
fristen for foreldelse av tinglysingsvirkningen være den
samme som for de panteobjekter som er nevnt i tinglysingsloven § 34 tredje
ledd, dvs. bl.a. motorvogner, redskaper i landbruksnæring
og fiskeredskaper. Det foreslås derfor at panteloven § 3-4
tilføyes i oppregningen i tinglysingsloven § 34
tredje ledd slik at foreldelsesfristen blir 20 år.
Det foreslås en overgangsregel som går ut på at panterett
i driftstilbehør som er tinglyst i grunnboken før
endringslovens ikrafttredelse, må tinglyses i Løsøreregisteret
innen ett år etter ikrafttredelsen. Brønnøysundregistrene
foreslår at gebyret for retinglysning av pantobligasjon
i driftstilbehør settes til 1/5 av rettsgebyret.
Departementet følger opp dette i forslag til endring av
rettsgebyrloven § 21a.
Departementet foreslår som nevnt at panterett i driftstilbehør
som er tinglyst i grunnboken før lovens ikrafttredelse,
må tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år
etter ikrafttredelsen. Eldre panteretter som tinglyses i Løsøreregisteret
innen utløpet av fristen, beholder rettsvern og prioritet
etter tidligere lovgivning.
Det bør være adgang til å retinglyse
panterett i driftstilbehør også etter utløpet
av ettårsfristen, men panteretten vil da få prioritet
etter tidspunktet for retinglysingen.
Departementet legger til grunn at også utlegg i driftstilbehør
etter panteloven § 5-4 bør retinglyses
i medhold av overgangsbestemmelsen. Det foreslås et tillegg
til overgangsbestemmelsen i nr. 2 siste punktum som klargjør
denne regelen.
Det forutsettes at Løsøreregisteret settes
i stand til å foreta retinglysing ved siden av å skulle
ivareta normal drift.
Opphevelsen av kravet om samlet pantsettelse av fast eiendom
og driftstilbehør er i realiteten en utvidelse av pantsettelsesadgangen
som vil øke kapitaltilgangen til næringsdrivende
som ikke eier fast eiendom eller innehar overførbar bruksrett.
Endringene av pantereglene for driftstilbehør vil innebære
at Løsøreregisteret vil få en økt
dokumentmengde på ca. 15 000 årlig. Brønnøysundregistrene har
anslått at de vil få behov for to nye årsverk
på grunn av dette. Samtidig får man noe mindre
arbeid på tinglysingskontorene.
Når utlegg regnes med, er det påregnelig at
ca. 60 000 dokumenter vil bli retinglyst innen ett år
etter at lovendringen trer i kraft. Dette antas å medføre
et midlertidig behov for syv årsverk ved Brønnøysundregistrene.
Når pant i driftstilbehør og fast eiendom for
fremtiden skal pantsettes og tinglyses separat, vil det medføre økte
gebyrinntekter for staten og økte kostnader for næringslivet
i de tilfellene der det tas pant også i den faste eiendommen.
Det er foreslått at gebyret for retinglysing skal være
en femtedel av rettsgebyret, dvs. kr. 120, noe som vil
gi gebyrinntekter på 5 400 000 kroner.
De øvrige forslagene i proposisjonen forventes ikke å få nevneverdige
administrative eller økonomiske konsekvenser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar
Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane
Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn
Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra
Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra
Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og
representanten Jørn L. Stang, vil innledningsvis vise
til Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 26 (1998-1999) hvor et
flertall ba regjeringen fremme forslag til endring i panteloven § 3-4,
med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør
får rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret,
jf. Innst. O. nr. 77 (1998-1999). I innstillingen heter det bl.a.:
«Komiteen har i høringer blitt
informert om at kravet om at driftstilbehøret skal knyttes
til leierett/bruksrett forutsetter at utleier samtykker
til pantsetting. I mange tilfeller avslår utleier å samtykke
til dette, noe som igjen kan medføre at den næringsdrivende enten
må si opp leieavtalen eller la være å pantsette driftstilbehøret.
Komiteen har også blitt informert om at det brukes svært
mye tid og ressurser på å sikre at man har tatt
pant i alle de eiendommer som virksomheten kan sies å være
knyttet til, helt opp til 79 eiendomsangivelser. For komiteen fremstår
dette som unødig tungvint, og kan neppe karakteriseres
som hensiktsmessig ressursbruk.»
(….)
«Komiteen
viser til at da dagens pantelov ble behandlet, hadde Justisdepartementet
foreslått at driftstilbehørspant skulle kunne
få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret.
Justiskomiteen gikk den gang imot forslaget, og begrunnet dette
blant annet med at ordningen i det store og hele har virket tilfredsstillende
siden 1895. Det samme kan ikke sies med dagens situasjon, og komiteen
mener det finnes tungtveiende argumenter for å endre pantelovgivningen
på dette området.»
Komiteen peker på de praktiske problemer
og de begrensninger i tilgangen på kapital til næringslivet som
ligger i dagens krav om tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning
for pant i driftstilbehør. Komiteen slutter
seg etter den gjennomgang som nå er foretatt til departementets
forslag.
Komiteen er enig med departementet i at adgangen
til avdelingsvis pantsettelse ikke bør oppheves.
Komiteen er videre enig i departementets forslag
til øvrige endringer i panteloven. Det samme gjelder forslag
til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Komiteen har
for øvrig i samråd med departementet foretatt
lovtekniske justeringer i flere bestemmelser i tvangsfullbyrdelsesloven
der uttrykket «bolig» foreslås endret
til «husrom».
Komiteen er også enig i departementets
forslag til overgangsregler.
Når det gjelder endringen i rettsgebyrloven har komiteen merket
seg at departementet anslår inntektene fra retinglysing
av panterett i driftstilbehør til om lag 5 400 000
kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, går imot departementets forslag til
endringer i rettsgebyrloven § 21a, og mener slik
retinglysing bør være gebyrfri.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at gebyret for retinglysing er satt til 1/5 av rettsgebyret,
dvs. kr 120. Disse medlemmer mener gebyret
må dekke kostnadene med retinglysing. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag til endring av rettsgebyrloven § 21a
i tråd med forslaget i proposisjonen.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:
§ 21a nytt tredje ledd skal lyde:
For registrering i Løsøreregisteret av panterett i driftstilbehør som var tinglyst i grunnboken før ikrafttredelsen av lov ... om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover, betales en femtedel av rettsgebyret.
Komiteen viser til proposisjonen og
rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant og i enkelte
andre lover
I
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing gjøres
følgende endring:
§ 34 tredje ledd skal lyde:
Reglene i §§ 20, 21 og 23-32 a får
tilsvarende anvendelse. Tidsfristen i § 28 første
ledd skal likevel være 20 år for pant etter panteloven § 3-4, § 3-8
til 3-11, § 3-17 tredje ledd og § 4-10.
II
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres
følgende endringer:
§ 2-2 annet ledd oppheves.
§ 2-5 tredje ledd skal lyde:
(3) For pantsettelse av adkomstdokument til leierett til husrom gjelder § 4-3.
§ 3-4 første ledd annet punktum oppheves.
§ 3-4 fjerde ledd skal lyde:
(4) Panterett i driftstilbehør omfatter ikke tilbehør til
fast eiendom, jf. § 2-2 første ledd bokstav c, og
heller ikke ting som kan pantsettes etter §§ 3-3,
3-8, 3-9 eller 3-10.
§ 3-4 femte ledd annet punktum skal lyde:
(5) Hvis pantsetterens næringsvirksomhet består av
flere avdelinger som driftsmessig er adskilt, kan driftstilbehøret
for den enkelte avdeling pantsettes særskilt.
§ 3-6 skal lyde:
Panterett i driftstilbehør får rettsvern
ved tinglysing på eierens blad i Løsøreregisteret.
§ 3-8 annet ledd skal lyde:
(2) Panteretten får rettsvern ved tinglysing på eierens
blad i Løsøreregisteret. Ved enkeltvis
pantsettelse av registrert motorvogn blir panteretten da også beskyttet
mot rettserverv etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av
løsøre.
§ 3-8 femte ledd skal lyde:
(5) § 3-4 tredje ledd og § 3-5
gjelder tilsvarende. For næringsdrivende
i landbruksnæring gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende. Ved
samlet pantsettelse av alle pantsetterens motorvogner, anleggsmaskiner
eller alt jernbanemateriell gjelder § 3-4 femte ledd og § 3-7
tilsvarende.
§ 3-9 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) merder og annet liknende
utstyr som brukes eller er bestemt til bruk for oppdrett av organismer
i saltvann eller ferskvann,
§ 3-9 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) Kongen kan fastsette i forskrift hva som skal regnes
som næringsvirksomhet i landbruket.
(5) § 3-4 tredje og femte ledd, § 3-7 og § 3-8
tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 3-10 tredje ledd skal lyde:
(3) § 3-4 tredje og femte ledd, § 3-7 og § 3-8
tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 3-12 annet ledd skal lyde:
(2) § 3-8 tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Adkomstdokument til leierett til husrom
(1) Adkomstdokument til leierett til husrom kan pantsettes.
(2) Som adkomstdokument regnes dokument som representerer
en leierett til husrom knyttet til en overførbar
fordring på utleieren eller en andelsrett i et selskap.
(3) Panteretten får rettsvern ved at
innskuddsbevis som er knyttet til leieretten og eventuelt andelsbevis
i borettslag eller aksjebevis i aksjeselskap overleveres etter reglene
i § 3-2 annet ledd, eller ved at melding gis til besitteren
av disse dokumentene etter reglene i § 3-2 tredje ledd.
I tillegg må det gis melding om pantsettelsen til vedkommende
utleier eller selskap.
§ 4-10 tredje ledd nytt annet punktum skal
lyde:
For næringsdrivende i landbruksnæring
gjelder § 3-9 fjerde ledd tilsvarende.
§ 5-4 første ledd skal lyde:
(1) Utleggspant i næringsdrivendes driftstilbehør som
nevnt i § 3-4 får rettsvern ved tinglysing på saksøktes
blad i Løsøreregisteret. Bestemmelsene
i §§ 3-4 og 3-5 gjelder tilsvarende.
§ 5-8 skal lyde:
§ 5-8 Utlegg i adkomstdokument til leierett
til husrom
Når det tas utlegg i adkomstdokument til leierett til husrom,
gjelder § 4-3 og § 5-7 femte ledd tilsvarende.
III
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endring:
§ 21 A blir § 21 a.
§ 21 a nytt tredje ledd skal lyde:
For registrering i Løsøreregisteret av
panterett i driftstilbehør som var tinglyst i grunnboken
før ikrafttredelsen av lov ... om endringer i lov 8. februar
1980 nr. 2 om pant og i enkelte andre lover, betales ikke rettsgebyr.
IV
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
§ 1-8 fjerde ledd skal
lyde:
Med adkomstdokument til leierett til husrom menes
dokument som representerer en leierett til husrom knyttet
til en overførbar fordring på utleieren eller
en andelsrett i et selskap.
§ 2-10 tredje ledd første
og annet punktum skal lyde:
Ved tvangssalg av fast eiendom og adkomstdokumenter til
leierett til husrom i lensmannsdistrikt kan namsmannen
oppnevnes som medhjelper. Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder
og adkomstdokumenter til leierett til husrom i
andre tilfeller kan namsmannen oppnevnes som medhjelper i samsvar
med bestemmelser gitt av Kongen.
§ 7-13 første ledd annet
punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fondsaktiver
registrert i Verdipapirsentralen, aksjer og adkomstdokumenter til
leierett til husrom som saksøkte er
registrert eller meldt som eier av.
§ 7-14 annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fondsaktiver
registrert i Verdipapirsentralen, aksjer og adkomstdokumenter til
leierett til husrom som en tredjeperson er registrert
eller meldt som eier av.
§ 7-20 første ledd siste punktum
skal lyde:
For tilbehør til fast eiendom,
gjelder annet ledd første og annet punktum tilsvarende.
§ 7-20 sjuende ledd første
punktum skal lyde:
Ved utlegg i adkomstdokumenter til leierett til husrom underretter
namsmannen vedkommende utleier eller selskap, jf. panteloven § 5-8.
§ 8-1 annet ledd skal lyde:
Den som har pant i lagrede reservedeler
som omfattes av rettigheter i luftfartøy, kan begjære
særskilt tvangssalg av reservedelene eller
deler av dem etter dette kapitlet. Salg kan bare
begjæres når saksøkeren har tvangskraftig
grunnlag for sitt krav og dessuten minst to uker før begjæringen
har varslet samtlige kjente rettighetshavere i reservedelene om
at salg vil bli krevet dersom ikke kravet oppfylles eller utløsning finner
sted. § 4-18 annet til fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 8-2 annet ledd skal lyde:
Grunnlag for særskilt tvangssalg av lagrede reservedeler
som omfattes av rettigheter i luftfartøy, er grunnlagene
som nevnes i § 11-2.
§ 8-6 tredje ledd første punktum
skal lyde:
Ved særskilt tvangssalg av lagrede reservedeler som
omfattes av rettigheter i luftfartøy, skal det isteden
legges ved attest fra realregisteret om eierforholdet og registrerte
heftelser.
§ 10-1 annet ledd skal lyde:
For tvangsdekning i adkomstdokumenter til leierett til husrom gjelder
kapittel 12.
§ 11-18 annet ledd skal lyde:
Ved salg av fast eiendom kan en saksøker
som også har panterett i driftstilbehør som nevnt
i panteloven § 3-4, kreve at salget skal omfatte driftstilbehøret
dersom samlet salg antas å gi størst samlet utbytte og
det for driftstilbehøret foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag
som nevnt i loven her § 8-2. Kravet må fremsettes
i begjæringen om tvangssalg. § 8-6 første
og annet ledd, § 8-7 første ledd annet punktum
og annet ledd og § 8-8 gjelder tilsvarende.
Nåværende annet og tredje ledd
blir tredje og fjerde ledd og skal lyde:
Salg av luftfartøy skal også omfatte lagrede
reservedeler som omfattes av panterett i luftfartøyet,
når reservedelene befinner seg i riket. Saksøkeren
kan likevel i begjæringen kreve at luftfartøyet skal
selges uten reservedelene dersom de bedre prioriterte
panthavere ikke har pant i reservedelene og det
må antas at samlet salg vil redusere saksøkerens
eller etterstående panthaveres dekningsmulighet. Skal luftfartøyet selges
uten reservedelene, kan saksøkeren innen
en frist som medhjelperen setter, kreve at også reservedelene selges
under forfølgningen. Selges luftfartøyet og reservedelene sammen,
fordeles hele kjøpesummen under ett.
Den som har panterett i et luftfartøy med
prioritet etter saksøkerens krav, og i tillegg panterett
i lagrede reservedeler som ikke omfattes av bedre
prioriterte panthaveres panterett, kan kreve at salget skal omfatte også reservedelene.
Begjæring må fremsettes så tidlig at
medhjelperen kan avertere samlet salg av luftfartøyet og reservedelene.
Hele kjøpesummen fordeles i tilfelle under ett.
Nåværende fjerde ledd oppheves.
§ 11-55 første ledd tredje punktum
oppheves.
§ 11-55 annet ledd første punktum
skal lyde:
Ved tvangsbruk av fast eiendom kan en saksøker som
også har panterett for pantekravet i driftstilbehør som
nevnt i panteloven §§ 3-4,
3-8 og 3-9 eller i varelager som nevnt i panteloven § 3-11,
kreve at tvangsbruken også skal omfatte disse verdiene
dersom verdiene har en naturlig tilknytning til den faste eiendommen,
og det for disse verdienes del foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag
som nevnt i denne loven § 8-2.
Overskriften til kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Tvangsdekning i adkomstdokument til leierett
til husrom
§ 12-1 skal lyde:
§ 12-1 Innledning
Den som har panterett i adkomstdokument til leierett
til husrom, eller i en ideell del av et slikt
formuesgode, kan begjære tvangssalg av pantet etter dette
kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.
§ 12-3 skal lyde:
§ 12-3 Kompetent namsmyndighet
Begjæring om tvangssalg settes fram for namsretten
i den krets der husrommet er.
§ 12-4 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Dessuten bør det gis opplysning om husrommets art,
størrelse, vedlikehold m.m.
V
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres
følgende endring:
§ 33 tredje ledd annet punktum skal
lyde:
Fyrste ledd tredje og fjerde punktum
og andre ledd andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.
VI
Ikraftsettings- og
overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Panterett i driftstilbehør som er tinglyst i
grunnboken før lovens ikrafttredelse, må tinglyses
i Løsøreregisteret innen ett år
etter ikrafttredelsen. Eldre panteretter som tinglyses i Løsøreregisteret innen
utløpet av fristen, beholder rettsvern og prioritet etter
tidligere lovgivning. For namsutlegg i driftstilbehør som
tinglyses i Løsøreregisteret innen ett år
etter ikrafttredelsen, får panteloven § 5-13
anvendelse, men slik at treårsfristen i første
ledd første punktum skal regnes fra tidspunktet for re-tinglysing.
3. Endringene i tvangsfullbyrdelsesloven gjelder for saker
om tvangsfullbyrdelse der begjæringen om tvangsfullbyrdelse
inngis etter at loven er trådt i kraft. Begjæring
om tvangssalg av driftstilbehør som fremmes innen ett år
etter lovens ikrafttredelse, skal være vedlagt attest fra
grunnboken om eierforholdet og registrerte heftelser. Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-6
annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for slike
begjæringer.
Oslo, i justiskomiteen, den 5. april 2001
Kristin Krohn Devold |
Tor Nymo |
Jan Simonsen |
leder |
ordfører |
sekretær |