Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
følgende
vedtak til lov
om endringer i apotekloven og legemiddelloven
I
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) endres
slik:
§ 2-2 første ledd bokstav
b oppheves. Nåværende bokstaver c, d og e blir
b, c og d.
§ 2-3 første ledd bokstav c og
d skal lyde:
c) Søker er et foretak som direkte
eller indirekte eies med 10 prosent eller mer av person
med rekvireringsrett for legemidler eller av nærstående
til denne eller av foretak som tar syke i behandling eller av foretak
som har kontroll over slikt foretak. Grensen gjelder tilsvarende
for samarbeidende grupper av slike personer. Departementet
kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra grensen i
første punktum for nærstående til person
med rekvireringsrett.
d) Søker kontrolleres av en eller flere
industrielle tilvirkere av legemidler eller av foretak som direkte eller
indirekte eier 10 prosent eller mer av slike tilvirkere.
§ 2-3 første ledd ny bokstav e
skal lyde:
e) Søker har kontroll over et
foretak som tar syke i behandling.
§ 2-3 nytt annet ledd skal lyde:
Et foretak har kontroll over et annet foretak
når det tar plass før dette i en ubrutt rekke
av foretak som har bestemmende innflytelse over en blokkerende minoritetsandel
eller en tredjedel eller mer av stemmene eller aksjekapitalen i
det neste foretaket i rekken.
Nåværende annet ledd blir tredje
ledd.
§ 2-5 annet ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan konsesjon til sykehusapotek også gis
til privat søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. § 2-3. Dette
gjelder selv om kravet i § 2-3 første ledd bokstav
c eller e ikke er oppfylt.
§ 2-7 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) Tillatelse til etablering av medisinutsalg
på et bestemt sted hvis departementet
anser det nødvendig for å sikre en forsvarlig
legemiddelforsyning. Tillatelse til å ha medisinutsalg
kan kalles tilbake med 6 måneders varsel, og skal kalles
tilbake hvis det etableres et apotek på stedet.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1. Tilsynsmyndighet
Departementet er tilsynsmyndighet og
fører tilsyn med at krav til apotekvirksomhet i lov og
forskrifter er oppfylt.
§ 9-3 oppheves.
§ 9-4 skal lyde:
§ 9-4. Tvangsmulkt
For å sikre at vilkår gitt etter § 2-8,
plikter etter § 5-5 samt pålegg gitt etter § 8-3
oppfylles, kan tilsynsmyndigheten bestemme at apoteket skal betale
en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter
utløpet av den frist som er satt for oppfylling av forholdet, inntil
de er oppfylt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
II
Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
endres slik:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift fastsette regler om behandlingsmåten
for søknad fra et legemiddels rettighetshaver om godkjenning
av legemidlet for offentlig refusjon samt avgift for å dekke
utgifter ved behandling av søknad og ved oppfølging
av refusjonsvedtak.
§ 14 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge grossister
og andre som driver engrosomsetning, å registrere opplysninger
om omsetningen. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig
for departementet. Departementet kan gi bestemmelser om hvordan
opplysningene skal oppbevares og gjøres tilgjengelig.
§ 17 tredje ledd skal lyde
På steder hvor det er vanskelig adgang til apotek eller
lege, kan departementet gi tillatelse til at
en autorisert sykepleier har et mindre forråd av legemidler m.v.
til bruk i påkommende tilfelle. I særlige tilfeller kan departementet gi
slik tillatelse til andre enn autorisert sykepleier.
Det er ikke adgang til å beregne noen fortjeneste ved utlevering
fra slikt forråd. Varene skal leveres fra et bestemt apotek,
som påtar seg å føre nødvendig
tilsyn.
Ny § 18 skal lyde:
Grossister og andre som driver engrosomsetning, skal
betale avgift på legemiddel som selges videre. Grossisten
skal kreve legemiddelavgiften dekket av legemidlets kjøper.
Avgiften fastsettes årlig av Stortinget og brukes etter
Stortingets bestemmelse.
Ved inndrivelse av avgiften får de regler
som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten, tilsvarende
anvendelse. Legemiddelavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet gir nærmere bestemmelser
om beregning og innkreving av legemiddelavgift og kan i forskrift
gjøre unntak fra avgiftsplikten.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme
at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig
tid.