I dag ytes det stønad til opptreningsinstitusjoner etter
en forskrift gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5-22,
mens stønad til spesielle helseinstitusjoner (helsesportssentra)
gis etter folketrygdloven § 5-20.
Det framholdes at opptreningsinstitusjonene og helsesportssentrene
ikke er prinsipielt forskjellige, og at de stort sett yter tjenester
av samme karakter. Likhetene er så store at departementet
mener at institusjonene bør ha lik finansieringsordning.
Departementet arbeider med en ny forskrift for både
opptreningsinstitusjoner og helsesportssentrene. Siktemålet
er at forskriften skal fastsettes med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven
og folketrygdloven § 5-20 slik den lyder etter
forslaget.
Det vises til at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000-2001) sluttet seg til at opptreningsinstitusjonene
skal ha lik egenandel. Institusjonene har ikke anledning til å øke
den fastsatte egenandelen, og bidragssatsen for 2001 vil derfor måtte
variere i forhold til kostnadene ved institusjonene. For helsessportssentrene
fastsetter departementet antall kurdøgn, en pris per kurdøgn
og godkjenner driftsbudsjettet. Folketrygden dekker de godkjente driftsutgiftene
fullt ut.
Departementet finner det ikke hensiktsmessig å gjøre
finansieringsordningen for helsesportssentrene gjeldende også for
opptreningsinstitusjonene. For å få en lik ordning
for alle disse institusjonene ønsker departementet at både
opptreningsinstitusjonene og helsesportssentrene finansieres ved
at det ytes stønad til drift etter satser som kan variere,
og at alle institusjonene skal kunne ta egenandel. Departementet
vil beregne stønad for den enkelte institusjon etter den
enkelte institusjons kostnadsnivå.
På denne bakgrunn foreslår departementet at
folketrygdloven § 5-20 første ledd endres
slik at det ytes stønad til opptreningsinstitusjoner og
helsesportssentra med hjemmel i den samme bestemmelsen. Endringen
innebærer at en felles forskrift kan gis med hjemmel § 5-20
andre ledd.
Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1.
juli 2001. Endringen har ingen økonomiske konsekvenser.
Endringen fører til merarbeid for trygdeetaten som i motsetning
til i dag også må godkjenne opphold ved helsesportssentrene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks
H. Arnesen, Inga Balstad, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen,
Karin Lian og Einar Olav Skogholt, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild
Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise
Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Senterpartiet,
Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav
Gunnar Ballo, viser til brev fra helseministeren datert
8. mai 2001 hvor det presiseres at forslaget om å innføre
felles hjemmel for stønad til opptreningsinstitusjoner
og helsesportsentra m.m. ved en felles forskrift i folketrygdlovens § 5-20,
ikke innebærer at det innføres egenandeler ved
de spesielle helseinstitusjoner som i dag er fritatt for egenandeler. Komiteen har
merket seg at det tas sikte på å hjemle forskrift
i spesialisthelsetjenesteloven når det gjelder faglige
krav til tjenesten og i folketrygdloven når det gjelder økonomisk
oppgjør. Komiteen viser til at selv om det
innføres en felles lovhjemmel for opptreningsinstitusjonene
og helsesportssentra m.m., så vil ikke dette bety at en
går bort fra prinsippet om å tilpasse folketrygdens
driftstilskudd til hver enkelt institusjons oppgaver og opplegg.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil utsette
den foreslåtte lovendringen med felles regelverk for opptreningsinstitusjoner
og helsesportsentra m.m., jf. folketrygdloven § 5-20,
inntil departementet har utarbeidet en ny plan for rehabilitering. Disse medlemmer vil
også påpeke at endrede rammebetingelser for helsesportssentrene
på linje med opptreningsinstitusjonene må vurderes
nærmere før et slikt vedtak fattes.