Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, mener det er positivt at Regjeringen har foretatt en gjennomgang av energiloven av 29. juni 1990. Det er nå høstet en del erfaringer med energilovens funksjonsmåte, noe som gjør det nødvendig å foreta enkelte tilpasninger og justeringer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener det er viktig med en samfunns- og miljømessig god forvaltning av kraftressursene.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at forslaget representerer en nødvendig justering av energiloven etter at den har fått virke i 10 år. Energiloven har gitt de ønskede resultatene og Norge var i den sammenheng et foregangsland. Kraftforsyningen har i denne tiden vært gjennom en kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og omsetning, samt til en omfattende regulering av monopolvirksomheten i nettet. Dette har vært en vellykket politikk som har vært til det beste for forbrukerne, miljøet og samfunnet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at det er behov for en mer helhetlig gjennomgang av energiloven enn det Regjeringen legger opp til. Dette gjelder særlig lovens formål og bestemmelser sett i forhold til utviklingen når det gjelder miljøhensyn, nye fornybare energikilder, utbygging av vannbåren varme mv. Disse medlemmer viser både til St.prp. nr. 19 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 67 (2000-2001), der Stortinget ba om en vurdering av et system som kunne se flere energikilder i sammenheng, og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001), der Stortinget ba om en utredning av en ordning med pliktige grønne sertifikatsystemer på energiområdet. I begge tilfeller kan denne type omlegginger medføre endringer i regelverket på energiområdet.
Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en gjennomgang av energiloven og eventuelle lovendringer knyttet til disse spørsmålene i større bredde.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av energiloven og fremme eventuelle lovendringer som sikrer at en kan se flere energikilder i sammenheng og som tar hensyn til utviklingen innen nye fornybare energikilder, utbygging av vannbåren varme mv.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 37 (2000-2001) om Vasskrafta og kraftbalansen, der disse medlemmer går inn for en større satsing på effekt, energiøkonomisering, vannbåren varme og nye fornybare energikilder, noe som tilsier endringer i lovverk og forskrifter. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at det er fortsatt mulig å gå videre i retning av å sikre lovens intensjon, og mener at Regjeringens forslag delvis følger dette opp.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at til tross for mye velvilje har det ikke vært en særlig stor vekst i bruk av vannbåren varme. Det betyr at det er behov for å stimulere dette ytterligere. Et naturlig tiltak er å øke tilskuddene til bygging av infrastruktur, samt å gi pålegg i lovverk og forskrifter. Dette medlem ber derfor Regjeringen om å gi påbud om vannbåren varme i større private og offentlige nybygg og ved større rehabiliteringer, jf. kongelig resolusjon 14. september 1998 om statlige nybygg og tilbygg over 1 000 m2.
Dette medlem viser også til at sparepotensialet for energieffektivisering av bygninger i Norge, ifølge bl.a. NELFO er på 14 TWh (tilsvarer 25 Alta-kraftverk). Dette potensialet kan bl.a. realiseres gjennom anvendelse av moderne styringsteknologi for optimal styring av anlegg for belysning, varme, kjøling og ventilasjon. Dette medlem viser i denne sammenheng til Statoils administrasjonsbygg i Sandvika, hvor selskapet siden 1997 har spart 37 pst. av energiforbruket gjennom holdningsarbeid og installasjon av sentralt driftskontrollanlegg for lys, varme, kjøling og ventilasjon Det er derfor nødvendig å justere byggforskrifter og tekniske forskrifter som bedre ivaretar effektiv energibruk.
Dette medlem mener det er behov for å se om dereguleringen i energisektoren fungerer etter prinsippet om å sikre og styrke den samfunnsmessige styringen. Det er en klar tendens til at flere større utenlandske aktører styrker sin posisjon. Seinest har Lyse inngått i forhandlinger om salg til det tyske selskapet EWE (EON eier 25 pst. i selskapet). Tendensen er klar. Det går mot færre, men større selskaper, noe som på sikt kan føre til at private selskaper oppnår en tilnærmet monopolsituasjon, i det minste i enkelte områder. Slik sett kan det se ut til at den såkalte frie konkurransen fører til sin egen motsetning. Det er jo en drømmesituasjon for aksjonæren, men kan bli kostbart for kunden. Dette medlem ønsker å begrense denne tendensen gjennom en styrking av det offentliges andeler i markedet. Dette kan skje gjennom Statkraft, slik stortingsflertallet nylig bestemte, men også kommunene bør tilbys betingelser som gjør at disse offentlige eierne kan styrke sin posisjon. Det vil selvsagt i denne sammenheng være naturlig å vurdere en innstramming av konsesjonsregelverket.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som ytterligere begrenser mulighetene til å privatisere eierskapet i kraftsektoren.»
Komiteen har forståelse for at departementet foreslår myndighet overført fra kongen i statsråd til departementet, men vil påpeke at en slik endring understreker behovet for en klar rollefordeling mellom departement og utøvende statlige selskaper. Komiteen mener det er viktig at det er ryddighet mellom eier- og forvaltningsrollene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Høyre, viser til Regjeringens forslag til formålsparagraf
og støtter denne.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener at miljøhensyn i
større grad bør vektlegges i energilovens formålsparagraf.
Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen, i forbindelse
med den helhetlige gjennomgangen av energiloven, komme tilbake til
Stortinget med forslag også til endret formålsparagraf,
der miljøhensyn og energieffektivitet er bedre og mer spesifikt
dekket.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjennomgangen
av energiloven å fremme forslag til justering av energilovens
formålsparagraf der miljøhensyn og energieffektivitet
er bedre og mer spesifikt dekket.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er enig
i den foreslåtte endringen i paragrafen og vil understreke
betydningen av at markedet, innenfor de rammene som loven representerer,
i størst mulig grad sikrer den samfunnsmessig mest rasjonelle
produksjonen og bruken av energi.
Disse medlemmer mener at et effektivt fungerende
styringssystem forutsetter tillit til at myndighetene utøver
god og ryddig forvaltning. Da er det viktig at det er klar avstand
mellom eier- og forvalterrollen. Disse medlemmer mener
derfor at det fortsatt er mulig ytterligere å modernisere
styringsmodellen og redusere detaljeringsgraden i forskriftene og retningslinjene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke enig i at «bruk» av energi skal inn i energiloven. Disse
medlemmer ser på energi som en hvilken som helst
annen handelsvare som fritt skal omsettes i markedet, og fritt skal
kunne brukes av de som til enhver tid kjøper energien i
markedet.
Disse medlemmer tar avstand fra den myte som er
skapt om at norske husholdninger sløser med energi. Undersøkelser
og statistikker viser at man i norske husholdninger ikke bruker
mer energi enn i andre land vi normalt sammenligner oss med.
Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette gå imot
den foreslåtte endring av § 1-2.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at bruken av energi må styres ut fra overordnede miljømålsettinger,
og at den ikke kan løsrives fra disse miljømålsettingene
og kun overlates til markedet. Det er heller ikke tilstrekkelig å vise til
andre lover som er spesielt rettet mot vern av viktige naturverdier,
miljøverdier og kulturverdier. Dette medlem viser
til at det er bred politisk enighet om at hensynet til miljøet
må tillegges sterkere vekt enn tidligere. Det er nedfelt
i vår miljøforvaltning at hver sektor skal ha
et selvstendig ansvar for å ivareta miljøet innenfor
sin sektor. Dette medlem mener at denne målsettingen
best kan nåes gjennom en aktiv, konkret integrering av
miljøhensyn innen den enkelte sektor.
Målsettingen om at vi skal utvikle bærekraftige energisystem,
inkludert produksjon og forbruk av elektrisk strøm, har
bred oppslutning. Det er derfor viktig å få en
formålsparagraf i energiloven som pålegger energiselskapene å ta
ansvar for miljøet, i likhet med de kravene produsenter
av en rekke andre varer og tjenester etter hvert er blitt pålagt
gjennom lovverket, som forurensningsloven og produktkontrollloven.
Dette medlem mener at lovforslaget i sin nåværende
utforming ikke godt nok ivaretar nasjonale målsettinger
og internasjonale forpliktelser om natur og miljø, noe
klagesakene i forbindelse med de planlagte kraftledningene på Sørvestlandet
viser.
Dette medlem viser til vedtak i Odelstinget 27. mars
2001 om opprettelsen av ENOVA. Dette vedtaket understreker behovet
for at loven også legger vekt på effektiv bruk
av energi.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem at formålsparagrafen
gis følgende ordlyd:
Ǥ 1-2 skal lyde:
Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring,
omsetning,fordeling og effektiv bruk
av energi skjer på en måte som er tilpasset naturens
tåleevne og mangfold, og at disse aktivitetene foregår
på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder
skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir
berørt.»
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
at Regjeringen foreslår å endre dagens krav i § 3-1
(Konsesjon på anlegg) og § 3-2 (Områdekonsesjon).
I dagens lovverk kreves det konsesjon for å bygge
og drive anlegg for produksjon, omforming, overføring
og fordeling av elektrisk energi med høy spenning.
Flertallet har merket seg at Regjeringen foreslår
dette endret slik at det bare skal kreves konsesjon for å bygge
og eie. Tilsvarende endringer er foreslått i §§ 3-2
og 5-1. Hovedbegrunnelsen for disse endringene er ifølge
Regjeringen at:
«En tilfredsstillende regulering videreføres
selv om en endrer den konsesjonspliktige virksomheten fra å drive
til å eie, samtidig som det gir bransjen
fleksibilitet i valg av driftsformer.»
Flertallet vil utfra en helhetsvurdering av den nåværende
situasjonen i kraftsektoren ikke gå inn for de foreslåtte
endringene i første ledd i §§ 3-1,
3-2 og 5-1. Flertallet vil således beholde
gjeldende formuleringer i første ledd i de tre paragrafene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre tar opp Regjeringens
forslag til endringer i første ledd i §§ 3-1,
3-2 og 5-1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er
fornøyd med at regjeringen Stoltenberg her foreslår
en helt nødvendig modernisering av lovverket. Forslaget
vil innebære en økt konkurranse om driften, vedlikeholdet
og beredskap på anleggene. Dette vil føre til
en økt markedstilpassing som vil være til det
beste for forbrukerne og samfunnet. Disse medlemmer er
forundret over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe her går
imot denne påkrevde moderniseringen, som Regjeringen med
deres støtte ville fått flertall for i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke betydningen av at hensynet til
driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap blir ivaretatt. Disse
medlemmer mener derfor at det bør stilles strenge
krav for å sikre en sikker og hensiktsmessig drift i forbindelse
med driftsbortsettelse. Disse medlemmer er ikke trygge
på at Regjeringens forslag gir tilstrekkelig sikkerhet
for dette. I § 3-4 nr. 5, jf. § 7-6
gis det adgang til å stille nærmere krav, uten
at det gjøres klart at dette vil bli gjort. Det samme gjelder
spørsmålet om tilstrekkelig kompetanse hos den
eieren overlater driftsoppgaver til. Her gir loven også adgang,
uten at det stadfestes at slike krav vil bli stilt. Departementet
vil vurdere behovet for å regulere forholdet mellom konsesjonæren
som eier og eventuelle operatører i lys av regelverket
i arbeidsmiljøloven og lov om tilsyn med elektriske anlegg
og elektrisk utstyr.
Disse medlemmer viser til behovet for trygghet,
forutsigbarhet og sikkerhet i slike spørsmål. For å unngå at
det skapes uklarhet om driftssikkerhet og kompetanse hos nye operatører,
mener disse medlemmer at det i forskrift til energiloven
bør stilles klare krav til sikker og hensiktsmessig drift, samt
tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med driftsbortsettelse.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til energilovens § 3-4
nr. 5, jf. § 7-6 nedfelle klare krav til sikker og hensiktsmessig
drift, samt tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med driftsbortsettelse.
Slike krav bør være strenge, slik at det ikke
kan skapes usikkerhet om driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap.»
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti støtter ikke de forslag til endringer
i §§ 3-1, 3-2 og 5-1 som foreslås.
Ved å endre dagens konsesjonsbestemmelser fra å bygge
og drive til bygge og eie slike anlegg, åpnes det for at
entreprenørselskap kan overta hele eller deler av drift,
vedlikehold og beredskap på anleggene. Disse medlemmer er
kritisk til om det er nødvendig å gjøre
disse endringene ut fra flere grunner. Dagens lovtekst er ikke til
hinder for omstrukturering og effektivisering. Monopoldelen reguleres
i dag effektivt av NVE, og produksjon og omsetning er konkurranseutsatt. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at det skjer omfattende omstilling
av bransjen. Stortingets nylige behandling av Statkrafts rolle illustrerer
dette godt, samt det faktum at bare i løpet av år
2000 skjedde det eierskifter i kraftforsyninga tilsvarende ca. 50
mrd. kroner.
Disse medlemmer kan ikke se at Regjeringens forslag
til endringer av §§ 3-1, 3-2 og 5-1 legger tilstrekkelig
vekt på disse relativt klare og nylig vedtatte føringer.
Den foreslåtte endring kan medføre omfattende
outsourcing av oppgavene tilknyttet drift, vedlikehold og beredskap,
og disse medlemmer kan ikke se at Stortinget har
bedt om dette. Outsourcing kjennetegnes som regel heller ikke av
at arbeidstakernes rettigheter styrkes. Disse medlemmer vil
dessuten vise til at kraftforsyningen i dag har rutiner for arbeid
med og fokusering på sikkerhet. Virksomhetene kjennetegnes
i dag av medarbeidere med erfaring og kompetanse. Hvis dette miljøet
brytes opp, kan mye av denne kompetansen forsvinne eller smuldre
opp. Kraftforsyningen utgjør i dag høykompetente hjørnesteinsbedrifter
i mange kommuner. Det vil bety både færre arbeidsplasser,
frafall av kompetanse og reduserte inntekter og utviklingsmuligheter
for kommunene. Nye aktører vil i tillegg kunne mangle lokalkunnskap,
noe som kan svekke beredskapen og kunne føre til lengre
utkobling ved havari. Med økende tendens til mer ekstremt
klima vil dette kunne bli særlig merkbart. Dette vil spesielt
ramme distriktene, men i mer ekstreme situasjoner kan resultatene
bli merkbare over hele landet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
gå imot de foreslåtte endringene i disse paragrafene,
og beholde gjeldende formulering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre vil peke på at koordinering av oppgavene
knyttet til § 4-3 er tillagt Statnett SF, som
gjennom lov om statsforetak § 4 er unntatt både
fra forvaltningsloven og offentlighetsloven til tross for at en
rekke oppgaver er av forvaltningsmessig karakter. Disse medlemmer ser
det som uheldig at departementet i lovteksten foreslår
at forvaltningsloven kap. IV-VIII ikke skal gjelde, og går
imot dette. Disse medlemmer vil understreke at forvaltningslovens
regler for veiledning, informasjonsplikt og klagebehandling må gjelde
for all utøvelse av forvaltningsoppgaver.
Komiteen viser til at det åpnes
for å gi forskrifter om systemansvaret hvor departementet
tildeler myndigheten til å utøve systemansvaret
på nærmere fastsatte vilkår. Komiteen er
enig i dette, men vil tilføye at den som tillegges systemansvaret,
må være nøytral og uavhengig i forhold
aktørene i kraftmarkedet. Dette ikke minst for å sikre
pålitelig energiforsyning til alle deler av landet.
Komiteen viser til at dette bør skje
i forskrift, jf. foreslått § 5A-1.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det for tida er mange planer for vindkraftutbygging. Mange
kommuner langs kysten blir berørt av dette ved at arealer
bindes opp til et slikt formål. Kommunene mener det er
viktig å få kompensasjon for dette gjennom skatter
og avgifter slik som vannkraftkommunene i dag mottar. Dette medlem er
enig i at denne utbyggingen bør kompenseres og ber om at
dette blir vurdert og omtalt i budsjettforslaget for 2002.