Til Odelstinget
Teleloven (lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon)
trådte i kraft 1. januar 1996, jf. Ot.prp. nr.
36 (1994-1995) Lov om telekommunikasjon. Senere er det foretatt
noen endringer i loven, jf. Ot.prp. nr. 31 (1997-1998) og Ot.prp.
nr. 25 (1998-1999), blant annet for å legge til rette for
full konkurranse i telesektoren fra 1. januar 1998.
Særlig den hurtige utviklingen og kraftige dynamikken
innen telesektoren gjør at det igjen er oppstått behov
for å fremme forslag om endringer i loven.
Etter at Stortinget vedtok å avvikle resterende eneretter
i telesektoren fra 1. januar 1998 har telemarkedet utviklet
seg til et marked med stadig flere aktører.
Markedet opplever sterk teknologisk utvikling, noe som medfører
et stadig større tjenestetilbud. Dette medfører
behov for flere endringer og tilføyelser samt ytterligere
klargjøring av begrep og definisjoner som nyttes i loven
for å sikre at en så langt som mulig sørger
for at begrepsbruken endres i samsvar med utvikling i internasjonal
terminologi på teleområdet.
Det er også viktig å klargjøre begrepsbruken
for å redusere det rettslige grunnlaget for konflikt i
en situasjon med stadig flere tilbydere i markedet.
Det vises til kap. 8 i proposisjonen med merknader til de enkelte
bestemmelsene.
Høringsnotater, høringssvar og de viktigste
merknadene og Samferdselsdepartementets vurdering av disse, er behandlet
i tilknytning til de enkelte lovendringsforslag.
I høringene kom det i tillegg inn noen generelle merknader
som det ikke passer å behandle i tilknytning til noe enkelt
lovendringsforslag. Telenor ASA peker bl.a. på at det fremover
vil kunne oppstå nye problemstillinger som en konsekvens
av etablering av infrastruktur i andre tilbyderes regi, f.eks. borettslagsnett
og telenett i større utbyggingsområde der byggherre
har inngått avtale med en tilbyder om utbygging av teleinfrastruktur
etc. Telenor fremhever at dette fører til behov for klargjøring
av Telenors leveringsplikt og et behov for å sikre sluttbrukeres
rettigheter til valg av tilbyder og teletjenester der andre enn
Telenor har anlagt eller har kontroll over fysisk infrastruktur
frem til sluttbruker. Telenor ber Samferdselsdepartementet vurdere å innta
en bestemmelse som forhindrer/motvirker slike uheldige
forhold. Departementet viser til at forholdet er søkt ivaretatt
i forskrift om private telenett og i forskrift om kabel-TV-nett
som Samferdselsdepartementet fastsatte 14. februar 2001.
NetCom GSM as tar opp begrepet «sterk markedsstilling» og
fremhever at det bør komme retningslinjer om og på hvilken
måte vurderingen av sterk markedsstilling skal gjennomføres
administrativt. Departementet peker på at spørsmål
knyttet til «sterk markedsstilling» er til behandling
i forbindelse med den pågående regelverksgjennomgang
i EU. Departementet vil vurdere forholdet NetCom tar opp i tilknytning
til arbeidet med nasjonalt regelverk, når en ser utfallet
av denne prosessen.
Telenor mener det vil være naturlig å flytte § 3-1 om
registreringsplikt fra teleloven kap. 3 til kap. 2, fordi det er
nærmere sammenheng mellom konsesjonspliktig virksomhet
og tilsvarende registreringspliktig virksomhet, enn sammenhengen
mellom registreringsplikt og de generelle bestemmelser som gjelder
for telenett og -tjenester. Departementet mener at strukturelle
endringer av det omfanget Telenor foreslår ikke bør
vurderes nå, men heller bør sees i sammenheng
med den regelverksgjennomgangen som Samferdselsdepartementet er
i ferd med å gjennomføre i tilknytning til regelverksprosessen
som pågår i EU.
Samferdselsdepartementet gjennomførte for øvrig høsten
2000 en tidlig høring i markedet og blant utvalgte offentlige
myndighetsorganer av åtte reguleringsforslag fra EU (den
såkalte Review 1999-pakken) som med ett unntak er ment å skulle
tre i kraft i fellesskapet fra 1. januar 2002. Samferdselsdepartementet
understreker at de lovendringsforslag som nå fremlegges
ikke er ment å skulle omfatte eventuelle lovendringer som
måtte bli nødvendige som følge av EUs
Review 1999. Dette vil en komme nærmere tilbake til i fremlegg
til Stortinget når en ser resultatet av behandlingen av
reguleringsforslagene i EU.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun
Eng, Eirin Faldet, Marthe Scharning Lund, Kari Manger, Anita Orlund
og Ola Røtvei, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og
Jan Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og lederen
Oddvard Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher
Stensaker, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk
Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, May Britt Vihovde, vil
peke på viktigheten av at de regulatoriske myndigheter
raskt slår ned på brudd på de regulatoriske
bestemmelser slik at det ikke gir gevinst å bryte disse
bestemmelsene.
Komiteen forutsetter at hvis de regulatoriske myndigheter
ikke har kapasitet og kompetanse til å utføre
sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, så vil Stortinget
bli informert om dette.
Komiteen vil understreke viktigheten av at det regulatoriske
regime stimulerer til økt konkurranse slik at vi får
kvalitativt gode tjenester til lave priser. Det er viktig at dette
ikke bare gjenspeiles i lovverket men også i forskriftene
og i forvaltningens anvendelse av lov- og forskriftsverk.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre har en generell bekymring for Telenors sterke
markedsstilling i det norske telemarkedet ettersom Telenors sterke
stilling bidrar til å hemme konkurransen.
Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til
at Post- og teletilsynet nylig presenterte en rapport som slo fast
at konkurransen på både fastnettet og mobilnettet
er meget beskjeden.
I kap. 2 i proposisjonen behandles forslag om endringer i bestemmelsene
om lovens virkeområde, definisjoner som finnes i lovens
kap. 1 og generelle endringer i begrepsbruken ellers i loven. I
tillegg er det ønskelig å foreta noen klargjøringer
av lovens virkeområde på EMC-området
(EMC: Elektromagnetisk kompatibilitet).
§ 1-1 angir lovens saklige virkeområde. Loven omfatter
all telekommunikasjonsvirksomhet, herunder radiokommunikasjon, og
annen tilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger,
utilsiktet utstråling fra telekommunikasjon og annen utstråling
som kan forstyrre telekommunikasjon. Forvaltningen av det elektromagnetiske
frekvensspekteret er også omfattet.
Telemyndigheten har ansvaret for frekvensforvaltningen i Norge.
Et sentralt hensyn ved planlegging av frekvensbruken og når
det gis tillatelser til bruk av frekvenser er å forebygge
forstyrrelser. Problemområdet betegnes som elektromagnetisk
kompatibilitet (EMC). Slike forstyrrelser kan være uforutsette
virkninger av planlagt bruk av utstyr som nyttes for telekommunikasjon,
eller utilsiktet utstråling fra slikt utstyr eller fra
annet utstyr.
Det vil ikke være mulig å forebygge alle forstyrrelser.
Departementet er enig i merknad fra Telenor om at telekommunikasjon
omfatter også radiokommunikasjon og foreslår å endre § 1-1
overensstemmende med dette. Det foreslås også en
endring i § 7-4 hvor samme begrep er brukt.
Telenor mener at formuleringen «loven gjelder ikke for
programvirksomhet i kringkasting eller videresending av program
i overføringsnett for kringkasting» ikke har ønsket
klarhet og mener hensikten med loven er at den ikke skal gjelde
for selve programvirksomheten/innholdet.
Departementet understreker at det følger av merknadene
til § 1-1 i Ot.prp. nr. 36 (1994-1995) Om lov om
telekommunikasjon at teleloven ikke gjelder for programvirksomhet
i kringkasting og at det ikke nå fremmes forslag som berører
grensen mellom teleloven og kringkastingsloven.
Gjeldende telelov gir telemyndigheten bare hjemmel for å gripe
inn overfor utilsiktet utstråling fra utstyr for telekommunikasjon.
På denne bakgrunn og med henvisning til Post- og teletilsynets
utvidede ansvar for EMC-relaterte problemer, foreslås det
en endring i § 1-1 som vil gjøre det
klart at virkeområdet omfatter all utilsiktet utstråling
som forstyrrer telekommunikasjon. Endringen i § 1-1
vil måtte følges opp av en særlig hjemmel
i kap. 7 for å gripe inn. Det foreslås derfor
et nytt ledd om dette i § 7-4.
§ 1-6 inneholder lovens definisjoner.
Gjeldende lov definerer i § 1-6 b to brukerbegrep i
ett, og dette er lite klargjørende. Etter departementets syn
er det behov for å videreføre begrepet «sluttbruker».
Det foreslås derfor å innta en definisjon av dette begrepet
i § 1-6 b.
Når det gjelder «telenett» i § 1-6
c er det foreslått en endring for å klargjøre
at nett kan realiseres ved hjelp av trådforbindelser eller
elektromagnetiske bølger med utstyr i nettet. Endringene
i definisjonen er gjort for å forebygge uklarheter om hvilke
elementer som inngår i et nett.
Utstyrsdefinisjonene i § 1-6 g og h foreslås
endret slik at de samsvarer med terminologien som nå nyttes på området
i store deler av Europa. De nye begrepene vil bidra til å klargjøre
reguleringen som ble gjennomført i norsk rett på bakgrunn
av direktiv 1999/5/EF.
Departementet ser det slik at det kun er sluttbrukerbegrepet
som er aktuelt å definere i loven. På grunnlag
av fremsatte høringsmerknader har departementet funnet
grunn til å foreta noen justeringer i forslaget til definisjon
av telenett i § 1-6 bokstav c. Departementet kan
imidlertid ikke se at høringsmerknadene gir grunnlag for å foreta
endringer i § 1-6 bokstav g og viser og til at
begrepet «grensesnitt» er definert i forskrift
om offentlig telenett og offentlig teletjeneste og forskrift om
private telenett. Det samme gjelder «private telenett» som
Telenor mener bør defineres i loven. Departementet kan
på teknologisk grunnlag heller ikke se at det lenger er
behov for uttrykkelig å nevne «programvare» i
definisjonen av teleutstyr som foreslått av Forbrukerrådet.
Det foreslås en del forenklinger når det gjelder ulike
begreper for å sikre en mest mulig enhetlig og konsekvent
språkbruk, noe som vil øke presisjonsnivået.
I § 1-3 d, jf. §§ 2-3,
8-1, 8-2 og 9-2 foreslås i bokstav d at begrepet «tilgang
til åpne telenett og teletjenester» erstattes
med «tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste».
Det er i § 1-4 gitt bestemmelser om grunnleggende
krav. Bestemmelsen angir hvilke hensyn som skal ivaretas ved regulering
av tekniske forhold. Tillatelser og andre tildelinger kan nektes
eller tilbakekalles når det følger av hensynet
til grunnleggende krav.
Hjemmelen for å gi forskrifter for å sikre
grunnleggende krav følger av gjeldende § 6-2.
Hjemmelen foreslås innarbeidet i § 1-4
annet ledd og § 6-2 foreslås opphevet.
I § 2-1 foreslås at begrepet «tildeles» erstattes med
begrepet «gis tillatelse til bruk av».
I gjeldende lov benyttes de ulike begrepene «abonnent», «abonnement», «kunde» og «sluttbruker».
For å oppnå en enhetlig språkbruk vil
det være klargjørende at teleloven, så langt
den fastsetter rammer for tilbyderes frihet til å fastsette
leveringsvilkår, bare benytter «sluttbruker»,
som også er foreslått definert i § 1-6.
§ 2-3 fastsetter prinsippet nedfelt i ulike direktiv om
at aktører med sterk markedsstilling plikter å gi allmennheten
tilgang til nett, overføringskapasitet og telefontjeneste.
Begrepet har i enkelte tilfeller skapt uklarhet. Det har vært
reist spørsmål om hva begrepet «åpen» innebærer.
Hovedregelen om at aktører med sterk markedsstilling
skal gi allmennheten tilgang bør derfor fremgå klart
og fastslås som et utgangspunkt. Det er videre viktig at
det fremstår som klart hvordan denne tilgangen skal gis,
dvs. at vilkårene for tilgang ikke skal diskriminere noen,
og være saklige og lett tilgjengelige.
I lovens kap. 3 foreslås det enkelte endringer for å fremme
større klarhet og hensiktsmessig bruk av begreper.
Telenor mener det bør tas inn et nytt lovformål
i § 1-3 om «teknologisk innovasjon på telekommunikasjonsområdet» og
viser til at konkurranse og innovasjon er viktige målsetninger.
DND (Den Norske Dataforening) peker på at det
bør være et formål for teleloven å påse
at utbygging av telekommunikasjoner skjer med minst mulig inngrep
i natur, privat eiendomsrett og offentlig ferdsel.
Telenor ønsker at gjeldende tekst i § 1-4
annet ledd beholdes. NORTIB mener at samvirke mellom nett, både
interkonnektivitet og interoperabilitet bør tydeliggjøres
ved å ta dette inn i § 1-4 grunnleggende krav.
Telenor mener at utkastets formulering i § 2-3
om at telenett skal tilbys til allmennheten kan skape uklarhet.
NBBL (A/L Norsk Boligbyggelags Landsforbund) peker i
tilknytning til at § 3-3 om bruk av standarder
og samvirke på at leverandører av tjenester til brukereide
nett velger ulike standarder som begrenser valgfrihet og reduserer
konkurransen.
Telenor mener at utkastets forslag til endring i § 3-4
bokstav d er uklar og misvisende.
Departementet vil peke på at behovene som Telenor og
DND tar opp i sine merknader vedrørende nytt lovformål § 1-3
antas å være tilstrekkelig ivaretatt i det som
inngår under bokstav a og e i samme paragraf. Departementet
mener at forslaget om endring i § 1-4 bokstav
g dekker det behov som NORTIB gir uttrykk for. Når det
gjelder Telenors forslag mener departementet at nytt § 1-4
annet ledd er bedre tilpasset blant annet endringene i bestemmelsene
om teleterminalutstyr enn någjeldende formulering.
Departementet mener at Telenors merknad til § 2-3
legger opp til en for snever fortolkning og finner ikke grunn til å gjøre
endringer i utkastet.
Vedrørende NBBLs merknad til § 3-3
vil departementet vise til at det fremgår av bestemmelsen
at telemyndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig teletjeneste å ta
i bruk standarder eller på annen måte tilpasse
tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett og
teletjeneste. Dette vil bli fulgt opp i Post- og teletilsynets tilsynsvirksomhet,
særlig i forbindelse med tilsynets oppgaver i forhold til
forskrift om private telenett og forskrift om kabel-TV-nett.
På bakgrunn av Telenors merknad foreslår departementet
at høringsutkastets forslag vedrørende § 3-4 bokstav
d endres samt at det foretas en endring i bokstav e for bedre å få frem
meningen med bestemmelsen.
Komiteen har ingen merknader.
I kap. 3 i proposisjonen behandles forholdet til direktiv 1999/5/EF
om radio- og teleterminalutstyr og om gjensidig anerkjennelse av
utstyrets overensstemmelse (R&TTE-direktivet). Direktivet
er gjennomført i norsk rett ved forskrift 20. juni
2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr.
Dette fører etter Samferdselsdepartementets syn til et
behov for klargjøring og forenkling av lovens bestemmelser
om radio- og teleterminalutstyr.
De krav som i praksis stilles til radio- og teleterminalutstyr
har over tid medført at hovedtyngden av utstyr nå reguleres
av gjeldende § 4-2 annet ledd. Hensynet til behov
for klargjøring og forenkling av regelverket tilsier etter
dette at § 4-2 endres slik at det blant annet
fremgår at utstyr som tilfredsstiller de fastsatte krav
er tillatt.
Det foreslås en endring i kapitteloverskriften som tar
sikte på å gjennomføre en enhetlig språkbruk
i loven og å få frem at hovedregelen nå er
at utstyr som tilfredsstiller fastsatte krav er tillatt.
Videre foreslås det å oppheve §§ 4-1,
4-3 og 4-5 som ikke lenger anses nødvendige, samt å endre §§ 4-4
og 4-6.
Tele1 mener at utstyrskravene som stilles i Norge bør
harmonere med internasjonale standardiseringskrav, slik at utdypende
kravspesifikasjoner bør være overflødig.
Departementet viser til at det er behov for norske krav der det
ikke eksisterer internasjonale standarder som Norge har sluttet
seg til. Offentlignettforskriften § 2-14 ivaretar
Tele1s problemstilling. Departementet viser videre til at det følger
av lovens kap. 4 og forskrift om EØS-krav til radio- og
teleterminalutstyr hvilket utstyr som omfattes.
Komiteen har ingen merknader.
Kapittel 4 i proposisjonen inneholder forslag om restrukturering
og endringer i lovens bestemmelser om radiovirksomhet, frekvensforvaltning
og bruk av radioutstyr. Endringsforslagene tar i hovedsak sikte på å dekke
behovet for å tydeliggjøre og forbedre grunnlaget
for telemyndighetens arbeid med frekvensplanlegging. Økende
bruk av frekvenser og økende antall aktører stiller
større krav til frekvensforvaltningen enn tidligere.
Videre tar endringsforslagene sikte på å klargjøre skillet
mellom bestemmelsene i teleloven kap. 4 som regulerer krav til radio-
og teleterminalutstyr og kap. 5 som regulerer tillatelse til bruk.
Lovens kap. 5 regulerer frekvensplanlegging og tillatelse til
bruk av frekvenser. Det foreslås hovedsakelig redaksjonelle,
ikke materielle, endringer i kapittelet.
I gjeldende telelov reguleres tillatelse til bruk av radioutstyr
i § 5-3 og tillatelse til radiosystem i § 5-4. § 5-4
gjelder etablering av radiosystem ved hjelp av basestasjoner, radioforbindelser
og brukerutstyr. Det er ikke lenger hensiktsmessig å ha
to bestemmelser som gir hjemmel for å gi tillatelse til
bruk av frekvenser.
Gjeldende telelov § 5-2 foreslås delt
i to bestemmelser. Delingen av § 5-2 og konsekvensen
av dette for § 5-3 er først og fremst
av redaksjonell art. Endringen vil synliggjøre bedre at
frekvensforvaltning gjelder to forhold: Det gjennomføres
først frekvensplanlegging og deretter gis det individuelle
tillatelser til frekvensbruk.
Regler om tillatelse til bruk av frekvenser og radioutstyr i
gjeldende telelov §§ 5-2 og 5-3 foreslås slått
sammen i § 5-3 og gitt tittelen «Tillatelse
til bruk av frekvenser». Begrunnelsen er den samme som
for frekvensplanlegging. Gjeldende § 5-5 første
ledd som regulerer på hvilke vilkår en søknad
kan avslås, foreslås også tatt inn i § 5-3
om tillatelse til bruk.
Departementet vil fremheve at deling av gjeldende § 5-2
i to bestemmelser synliggjør at frekvensforvaltning gjelder
to forhold; det gjennomføres først frekvensplanlegging
og deretter gis det individuelle tillatelser for frekvensbruk. All
frekvensforvaltning reguleres i kap. 5, også frekvensbruk
i kabler som overføringsmedium. § 5-2 vil gjelde
både radiokommunikasjon og frekvensbruk i kabler, mens § 5-3
vil gjelde bare radiokommunikasjon. Det fremgår av bestemmelsen
at det er telemyndigheten som gir tillatelse, og at dette skjer
innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av frekvenser. Telemyndigheten
kan bare nekte å gi tillatelse som nevnt i første
ledd når det følger av formål som angitt.
Komiteen mener at frekvensplanleggingen
må legges til rette slik at den stimulerer til økt
konkurranse i telemarkedet.
I kap. 5.1 behandles forslag om en generell forskriftshjemmel
i loven § 2-1 for telemyndigheten til å kunne
vedta nærmere bestemmelser om tildeling av tillatelser
etter loven, samt eventuelle særlige saksbehandlingsregler
som skal gjelde ved tildelingen.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 besluttet Stortinget
at konsesjoner for annen generasjons mobilsystemer skal tildeles
ved auksjon.
Med hjemmel i teleloven er det tildelt konsesjoner for fem forskjellige
mobiltelefonsystemer: NMT 450, NMT 900, GSM 900, DCS 1800 og UMTS.
Radiofrekvenser er en knapp nasjonal ressurs. Antallet eksklusive
frekvenstillatelser vil derfor være begrenset. Det er pr.
i dag bare to selskaper, Telenor Mobil AS og NetCom GSM as, som
tilbyr mobile teletjenester basert på utbygging av eget
mobilnett i Norge. Som følge av tildeling av i alt fire
UMTS-konsesjoner i 2000, og konsesjonstildelingen som planlegges
gjennomført ved auksjon i løpet av 2001, vil vi
få flere selskaper som kan tilby mobiltjenester med basis
i egen infrastruktur.
Konsesjon etter teleloven for opprettelse og drift av mobilkommunikasjonssystemer
består i realiteten av to separate tillatelser, nærmere
bestemt av en tjenestekonsesjon etter teleloven § 2-1
og en frekvenstillatelse etter teleloven § 5-2.
Kravet om tjenestekonsesjon følger av teleloven § 2-1
første ledd for tilbydere med sterk markedsstilling, og
av teleloven § 2-1 tredje ledd. Kravet om frekvenstillatelse
følger av teleloven § 5-2. Kravet om
frekvenstillatelse gjelder uavhengig av om vedkommende har sterk
markedsstilling eller ikke.
Teleloven inneholder ikke egne bestemmelser for hvordan tildeling
av tillatelser etter loven skal skje.
I konsesjoner for DCS 1800 og UMTS har det blitt stilt vilkår
om betaling av årlig avgift for bruksretten til frekvenser.
Ved tildelingen av UMTS-konsesjonene fremgikk ikke det nærmere
beregningsgrunnlaget for avgiftens størrelse av vedtaket,
men det ble satt vilkår om en engangsavgift i konsesjonene.
Etter departementets syn er det behov for å klargjøre
hjemmelsgrunnlaget for å kunne tildele tillatelser etter
teleloven ved auksjon slik Stortinget har bestemt. Utkast til forskrift
om tildeling av frekvenstillatelser ved auksjon vil på vanlig
måte bli sendt på høring blant aktørene
før den vedtas og det vil da bli gjort nærmere
rede for hvilke av forvaltningslovens saksbehandlingsregler en vil
foreslå å fravike.
I kap. 5.2 i proposisjonen foreslås endringer i bestemmelsene
om bruksendringer (§ 3-6).
I § 3-6 om tillatte bruksbegrensninger foreslås
det å utvide bestemmelsens virkeområde til eksplisitt å gjelde
også radio- og teleterminalutstyr, å begrense retten
til å gjennomføre bruksbegrensninger i telenett og
teletjeneste og, som en følge av dette, også å foreta redaksjonelle
endringer.
Det er viktig at retten til å gjennomføre så betydningsfulle
tiltak som bruksbegrensninger, det vil først og fremst
si å nekte tilkopling av eller å frakople sluttbrukerutstyr,
begrenses og går klart frem av ordlyden, også når
bruksbegrensningen gjennomføres på bakgrunn av
mangler ved radio- og terminalutstyr.
Radio- og teleterminalutstyr som normalt tilfredsstiller fastsatte
standarder kan selges fritt uten individuell tillatelse.
Det er likevel behov for tilbyder av tilgang til offentlig telenett
og offentlig teletjeneste å kunne nekte tilgang for eller
frakople slikt utstyr dersom det ikke tilfredsstiller de grunnleggende
krav som gjelder for radio- og teleterminalutstyr, utstyret forårsaker
skadelig interferens eller alvorlig skade på telenettet.
Endringen av varslingsplikten innebærer en skjerping
i forhold til gjeldende rett. Den vil medføre at telemyndigheten
alltid skal ha melding dersom tilbyder gjennomfører bruksbegrensninger.
Også regler om når bruksbegrensninger skal
opphøre, foreslås tatt inn i loven.
Etter departementets syn innebærer de endringer det
nå gjøres fremlegg om, en begrensing av tilbydernes
adgang til å gjennomføre bruksbegrensninger. Videre
er varslingsplikten til myndigheten vedrørende frakobling
skjerpet, og dette bør ivareta også konkurransehensynet.
Bestemmelsen regulerer ikke tilbydernes muligheter til å inngå privatrettslige
avtaler om tillatelse til bruksbegrensninger f.eks. ved misligholdsbeføyelser.
Her er det ingen endring i forhold til tidligere.
I kap. 5.3 i proposisjonen foreslås en ny bestemmelse
om ugyldighet (§ 3-8). Forslaget innebærer
at avtale i strid med loven eller vedtak fastsatt i medhold av loven
er ugyldig mellom partene.
En ny bestemmelse om ugyldighet for avtaler som finnes å være
i strid med loven vil gjøre det klart at teleloven og øvrig
teleregulering både skal sikre offentlige og private interesser.
En klargjøring av avtalenes sivilrettslige virkninger vil
forsterke lovens preventive virkning samtidig som partene også kan
se bort fra kontrakten og innrette seg uavhengig av ugyldige avtaler.
Bestemmelsen vil dermed indirekte også styrke gjennomslagskraften
til de øvrige materielle bestemmelsene i loven.
I lovens kap. 4 foreslås det inntatt bestemmelser om
nødmeldingstjeneste og nødanrop (§ 4-4
a og § 4-4 b).
Bestemmelser om nødmeldingstjeneste og nødanrop
har hittil stått i forskrift om offentlig telenett og teletjeneste § 2-8.
Etter Samferdselsdepartementets syn tilsier den samfunnsmessige
betydningen av å verne liv, helse og materielle verdier
at disse bestemmelsene fastsettes i lov.
Etter forslagene skal anrop til nødmeldingstjeneste
være gratis for sluttbrukerne og ikke kreve bruk av noen
former for betalingsmidler fra noen type telefoner.
Telenor mener tilbydernes plikt til å tilby nødmeldingstjeneste
bør nedfelles i loven, og ikke bare i forskrift om offentlig
telenett og offentlig teletjeneste og videre at det i loven på samme
måte som i forskriften bør inntas et forbehold
om at opprinnelsesmarkering skal være teleteknisk mulig.
NHO peker på at bestemmelsen gir en nødvendig presisering
av den regulering på området som har vært gjeldende
til nå. Det bør være selvsagt at anrop
til nødmeldingstjenester skal kunne foretas fra alle typer telefonutstyr
uten at det kreves betaling og legger vekt på viktigheten
av sikker geografisk lokalisering uansett hvilken teknologi som
ligger til grunn. Forbrukerrådet støtter at anrop
til nødetatene skal være gratis.
Departementet viser til at offentlignettforskriften § 2-8
er en utdyping av loven. Den delen av kravet i forskriften § 2-8
som bør gjelde generelt er foreslått tatt inn
i loven i stedet for i forskrift fordi den retter seg mot både
offentlig og privat telenett.
I kap. 5.5 i proposisjonen behandles forslag om nytt håndhevingstiltak
knyttet til Post- og teletilsynets utvidete ansvar på EMC-området
(§ 7-4 nytt annet ledd).
Slik bestemmelsen i dag er formulert, gir § 7-4 første
ledd hjemmel til å pålegge at virksomheten skal opphøre
dersom kravene fastsatt i eller i medhold av loven ikke oppfylles.
Det foreslås en mindre endring i § 7-4
første ledd for å klargjøre hva påbud
fra telemyndigheten ved ulovlig virksomhet kan gå ut på.
Pålegg om opphør må rettes mot det ulovlige
forholdet, ikke mot virksomheten som sådan.
Det foreslås videre et nytt annet ledd i § 7-4.
Telemyndigheten foreslås her gitt en særskilt
hjemmel for å gripe inn overfor utilsiktet utstråling
fra annet enn telekommunikasjon med pålegg om retting og endring
mv.
Bestemmelsen som foreslås inntatt som nytt annet ledd
er en nødvendig hjemmel for å gi telemyndigheten
adgang til å gripe inn for å sikre lovens formål
og Post- og teletilsynets utvidede ansvar på EMC-området.
Etter departementets syn gir bestemmelsen hjemmel for å gripe
inn mot alle former for utilsiktet stråling som forstyrrer.
For å klargjøre dette ytterligere, endres utkastet
i tråd med merknad fra Telenor.
I kap. 5.6 i proposisjonen behandles endringer i taushetspliktbestemmelsene
(§ 9-3 og ny § 9-4).
Gjeldende § 9-3 har bestemmelser om taushetsplikt,
hvoretter tilbyder av tilgang til telenett eller teletjenester og
teleinstallatør plikter å bevare taushet om innholdet
av telekommunikasjon og andres bruk av denne, herunder opplysninger
om tekniske innretninger og fremgangsmåter.
Med gjeldende ordlyd er ikke radio- og kabel-TV-installatører
uttrykkelig underlagt taushetsplikt. Taushetsplikten som følger
av bestemmelsen bør gjelde alle installatører
av nett som kan nyttes for telekommunikasjon og som det er gitt
regler for med hjemmel i teleloven. Det er ønskelig at
dette fremgår uttrykkelig ved bruk av fellesbetegnelsen
installatør.
Det bør videre fremgå klart av bestemmelsen
at taushetsplikten også gjelder teknisk kontrollorgan så langt
organets virksomhet er regulert av teleloven.
Det foreslås en ny bestemmelse, § 9-4,
om rett til å utlevere opplysninger til annen stats telemyndighet uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Telemyndigheten har behov for en tilsvarende hjemmel i teleloven
som konkurransemyndighetene nå har i konkurranseloven § 1-8.
Begrunnelsen for den nye bestemmelsen vil i hovedsak være
sammenfallende med begrunnelsen for fremlegget i Ot.prp. nr. 97
(1998-1999) Om endringer i konkurranseloven.
Bestemmelsen er forutsetningen for at avtaler om informasjonsutveksling
som Norge inngår med andre stater, skal kunne oppfylles.
Formålet med utveksling av informasjon må være å fremme
hensynet til en effektiv håndheving av telelovgivningen.
I kap. 5.7 i proposisjonen behandles endringer i bestemmelsene
om gebyr (§ 10-1).
Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 e slår
fast at krav om betaling av gebyr vil være tvangsgrunnlag
for utlegg kun dersom det følger av særskilt lovbestemmelse.
Gebyr fastsatt med hjemmel i teleloven bør være tvangsgrunnlag
for utlegg for å effektivisere det offentliges, i dette
tilfellet Post- og teletilsynets, arbeid med å inndrive
kravene. Det foreslås derfor inntatt en uttrykkelig bestemmelse
i § 10-1 annet ledd om at vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
I kap. 5.8 i proposisjonen behandles bestemmelsene om ekspropriasjon
(§ 10-2).
§ 10-2 gir regler om eiendomsinngrep. I tillegg gjelder
lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom
også på telekommunikasjonsområdet, jf. § 2
nr. 9.
§ 10-2 første ledd bestemmer at tilbyder av
offentlig telenett eller teletjeneste som Kongen utpeker kan gis
rett til selv å treffe vedtak om anbringelse mot vederlag
av telenett og utstyr for telekommunikasjon. Samferdselsdepartementet
har utpekt de konsesjonerte tilbyderne som nå har dekningsforpliktelser
på fastnettet og mobilnettene etter § 10-2
første ledd. Fra flere hold, blant annet fra kabel-TV-hold,
er det imidlertid reist spørsmål om regelen innebærer
en urimelig diskriminering av tilbydere uten dekningsforpliktelser.
Samferdselsdepartementet foreslår § 10-2
første ledd opphevet.
Etter oreigningsloven § 2 nr. 9 vil ekspropriasjon til
teleformål normalt skje ved lensmannsskjønn, jf. oreigningsloven § 17.
Det foreslås inntatt en ny bestemmelse i nytt tredje ledd
om at skjønnet skal avholdes som lensmannsskjønn,
og i samme ledd at Kongen gis myndighet til å gjøre
unntak i den enkelte sak.
Departementet mener at svaret på spørsmålet
om § 10-2 første ledd bør oppheves
eller ikke, jf. merknader fra høringsinstanser, først
og fremst vil bero på en avveining mellom hensynet til
ikke-diskriminering og like konkurransevilkår på den
ene side og mulighetene for en tilbyder til å oppfylle
pålagte dekningsforpliktelser på den annen side.
Departementet har kommet til at i § 10-2 første
ledd vil kunne virke konkurransevridende i forhold til tilbydere
som ikke kvalifiserer til utpeking som nevnt, og bestemmelsen bør
følgelig oppheves.
Gjeldende teleregulering er, i tillegg til å gi bestemmelser
om ekspropriasjon, innrettet mot å gi nye tilbydere rett
til samtrafikk og til samlokalisering. Fremføringsveiene
(kanalanlegg, tunneler og rør for kabler, master og plattformer
for radioantenner mv.) utgjør en stor kostnadskomponent
ved anlegg av ny teleinfrastruktur. Det vil være ressursbesparende
og gi store driftsfordeler dersom man i større grad enn
i dag kan sikre nye tilbydere av infrastruktur tilgang til eksisterende
ressurser for fremføring og få til en bedre koordinering
ved nybyggingsaktivitet. Departementet har nedsatt en bredt sammensatt
arbeidsgruppe med representanter for berørte offentlige
myndigheter og markedsaktørene, der hovedspørsmålet
er å utrede rettslige og praktiske forutsetninger for å få til
felles fremføring. Utredningen forutsettes gjennomført
i første halvdel av 2001 og vil bli fulgt opp på egnet måte.
Komiteen forutsetter at framtidig bruk
av auksjon ved tildeling av telelisenser må forelegges
Stortinget, med unntak av lisenstildeling som anses å være av
begrenset omfang som for eksempel ved tildeling av frekvenser til
bruk ved lokale aksessnett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser
til Innst. S. nr. 146 (1999-2000), hvor en enstemmig samferdselskomité støttet
Regjeringen i at utlysning av konsesjoner for UMTS-lisenser skulle
foretas ved anbudskonkurranse, der dekningsgrad og utbyggingshastighet
ville være viktige kriterier for tildeling.
Flertallet viser til at utviklingen i en del europeiske
land hvor auksjon ble brukt ved tildeling, viser at dette var en
riktig vurdering. Det finnes flere eksempler på at de aktører
som vant lisenser har pådratt seg store gjeldsproblemer,
og dette har skapt usikkerhet knyttet til utbygging og implementeringen
av UMTS.
Flertallet legger imidlertid til grunn at de samme
incentiver for dekningsgrad ikke er nødvendig ved ny utlysning
av konsesjoner for mobilnett som allerede har høy dekningsgrad
- slik det er i nettet for andre generasjons mobilsystemer.
Flertallet viser i den forbindelse til St.prp.
nr. 1 (2000-2001), hvor det heter:
«På bakgrunn av at Telias DCS 1800
konsesjon er falt tilbake til staten og at det er ytterligere ledige
frekvenser både i 900 og 1800 frekvensbåndet,
vil Samferdselsdepartementet i 2001 lyse ut nye konsesjoner for
utbygging av andre generasjons mobilsystem med tilhørende
frekvenstillatelser. De frekvensene for andre generasjons mobilsystem
som skal tildeles i 2001, er ikke i det samme frekvensbåndet
som de som vil bli tildelt senere i høst for tredje generasjons
mobilsystem (UMTS)
Det legges opp til at
Samferdselsdepartementet utlyser og tildeler de nye konsesjonene
for andre generasjons mobilsystem og at dette skjer i løpet
av 2001. Tildelingen vil skje ved auksjon.»
Flertallet legger til grunn at arbeidet med tildelingen
av nye konsesjoner for andre generasjons mobilsystem er i gang i
Samferdselsdepartementet, og at markedsaktørene har innrettet
seg etter dette.
Flertallet viser for øvrig til at de
eksisterende andre generasjons mobiloperatører er i sine
konsesjoner pålagt betydelige dekningsforpliktelser, og
har en dekning på om lag 94 pst. av befolkningen. Flertallet legger
til grunn at det kan stilles krav til søkernes kompetanse,
seriøsitet og økonomi også ved en auksjon.
På denne bakgrunn støtter flertallet Regjeringens
forslag til endringer i § 2-1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk
Venstreparti vil vise til at auksjon ikke har vært
brukt ved tildeling av telelisenser tidligere. Å bygge
mobilnett er meget kapitalkrevende. Auksjon vil øke utbyggingskostnadene
innen området med dekningsplikt og heve den økonomiske
terskelen for å delta.
Stortinget har i stedet valgt å legge vekt på at
de mindrekostnadene man får ved ikke å bruke auksjon innen
området med utbyggingsplikt, kan utbyggerne i en anbudskonkurranse
benytte til å bygge nett der det ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomt i områdene uten utbyggingsplikt.
Disse medlemmer vil vise til at i en del europeiske
land hvor auksjon ble brukt ved tildeling av UMTS-lisenser så har
det ført de aktørene som vant lisenser ut i store
gjeldsproblemer. Det har skapt usikkerhet knyttet til utbyggingen
og implementeringen av UMTS. Dette er en uheldig virkning av å bruke auksjon.
Disse medlemmer vil vise til den norske stats
sterke finansielle situasjon heller ikke nødvendiggjør
bruk av auksjon. Det er ikke en selvfølge at staten skal
utnytte sitt inntektspotensial maksimalt.
Om det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å ta
i bruk auksjon, vil det kreve endringer i teleloven. Disse
medlemmer støtter derfor forslaget om at det innføres
en hjemmel i teleloven for bruk av auksjon ved tildeling av lisenser.
Komiteen forutsetter at bestemmelsene
om bruksbegrensninger ikke kan bidra til å hemme konkurranseutviklingen.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å skape likhet for tilbyderne ved å avskaffe
den spesielle adgangen tilbydere med dekningsforpliktelse i dag har
til selv å kunne treffe vedtak om ekspropriasjon.
Komiteen vil peke på effektiv ressursbruk
for framføring av infrastruktur, og vil be Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.
I proposisjonen kap. 6 behandles spørsmålet
om Post- og teletilsynets adgang til å unnta dokumenter fra
offentlighet i forbindelse med megling.
Post- og teletilsynet skal etter forskrift 5. desember
1997 nr. 1259 § 4-8 bistå i forhandlinger mellom
tilbydere av tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste.
Post- og teletilsynets oppgave som meglingsmyndighet vil være
utøvelse av forvaltningsmyndighet slik dette er definert
i forvaltningsloven § 1 og offentlighetsloven § 1.
Tilsynet vil derfor også som meglingsmyndighet
i utgangspunktet være underlagt bestemmelser om innsyn
og offentlighet i forvaltningen.
Meglingssakene representerer et avgrenset saksfelt innenfor Post-
og teletilsynets kompetanseområde.
En adgang til å unnta dokumenter fra offentlighet vil
kun komme til anvendelse i den klart avgrensede meglingsfasen av
saksbehandlingen.
Post- og teletilsynet har i behandling av meglingssaker lagt
til grunn at forskrift 14. februar 1986 nr. 0351 del V
pkt. nr. 9, fastsatt med hjemmel i offentlighetsloven § 11
annet ledd, gir tilsynet hjemmel for å unnta meglingssaker
tilsynet behandler fra offentlighet.
Departementet viser til at ingen av høringsinstansene
har hatt merknader og legger etter dette til grunn at den praksis
Post- og teletilsynet har fulgt siden forskriften ble fastsatt i
1997 og som er akseptert av partene og som det ikke er reist innvendinger
mot fra media eller andre, kan videreføres med hjemmel
i offentlighetsloven som det er redegjort for i proposisjonen.
Komiteen er enig i at Post- og teletilsynet
gis mulighet til å unndra de nødvendige dokumenter
for offentligheten i meglingssaker.
Samlet sett vil forslagene i proposisjonen etter departementets
syn i seg selv ikke medføre økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning for det offentlige eller markedsaktørene.
Komiteen har merket seg Regjeringens
vurdering av at forslagene i proposisjonen ikke vil medføre økonomiske
konsekvenser av betydning for det offentlige eller markedsaktørene.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å fatte
slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om
telekommunikasjon (teleloven)
I
I lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven)
gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Loven omfatter all telekommunikasjonsvirksomhet, herunder
radiokommunikasjon, og annen tilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger,
utilsiktet utstråling fra telekommunikasjon og annen utstråling som kan
forstyrre telekommunikasjon.
§ 1-3 bokstav d skal lyde:
d) tilgang til offentlig telenett
og offentlig teletjeneste
§ 1-4 første ledd bokstav e skal
lyde:
e) samvirke mellom tjenester
når det er berettiget
§ 1-4 første ledd bokstav f oppheves.
§ 1-4 annet ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi forskrifter om ytterligere grunnleggende
krav og for å sikre grunnleggende krav.
§ 1-6 bokstav b, c, g, h, j og k skal lyde:
b) sluttbruker: person, foretak,
sammenslutning eller offentlig organ som inngår avtale
om tilgang til telenett eller teletjeneste til egen bruk eller utlån
c) telenett: nett for transport og fordeling av signaler mellom
termineringspunkter ved hjelp av elektromagnetiske bølger
i fritt rom, kabelforbindelser, radioutstyr, svitsjer eller annet
formidlingsutstyr
g) teleterminalutstyr: produkt eller deler av produkt som
kan nyttes til telekommunikasjon og som er beregnet for direkte
eller indirekte tilknytning til grensesnitt i offentlig telenett
h) radioutstyr: produkt eller deler av produkt,
som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger
overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare mottar
kringkastingsprogram
j) samlokalisering: felles bruk av eiendom i form av lokaler,
master, føringsveier for kabler m.m. som nyttes eller vil
bli nyttet til plassering av utstyr for telekommunikasjon
k) offentlig telefontjeneste: offentlig telefontjeneste som består
av direkte formidling og svitsjing av sanntids tale gjennom offentlig
svitsjet fast eller mobilnett, slik at sluttbruker ved
bruk av fast eller mobilt teleterminalutstyr får
mulighet til å kommunisere via et nettermineringspunkt
med andre sluttbrukere.
§ 2-1 tredje ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere
bestemmelser om etablering og drift av konsesjonspliktige telenett
og teletjenester, om avgrensning av det eller de relevante markeder
i forbindelse med fastlegging av tilbydernes markedsandel, om nett
og tjenester som tilbys i tilknytning til slik virksomhet, om konsesjonspliktens
omfang, om at andre samfunnsviktige telenett og teletjenester, herunder
slike som gis tillatelse til bruk av frekvenser
i medhold av kap. 5, skal være konsesjonspliktige av hensyn
til oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon og om tildelingsmåte
for konsesjoner som kan avvike fra den alminnelige behandlingsmåten
etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten
i forvaltningssaker.
§ 2-2 første ledd bokstav f skal
lyde:
f) krav til leveringsvilkår og
unntak fra offentliggjorte vilkår
§ 2-3 skal lyde:
§ 2-3 Tilgang til offentlig telenett og offentlig
teletjeneste
Tilgang til offentlig telenett, offentlig telefontjeneste
eller overføringskapasitet skal tilbys allmennheten av tilbyder
som har sterk markedsstilling for vedkommende nett og tjeneste.
Leveringsvilkårene skal ikke diskriminere
noen, være bygget på saklige kriterier
og være lett tilgjengelige for allmennheten.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tilgang
til offentlig telenett og offentlig teletjeneste.
§ 3-2 skal lyde:
§ 3-2 Nummerplaner og tillatelse til
bruk av nummer
Telemyndigheten kan fastsette nummerplaner og planer for
navn og adresser for telenett og teletjenester og gi tillatelse
til bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser i samsvar
med disse. Telemyndigheten kan gi pålegg om plikt til å ta
i bruk nummerplaner og planer for navn og adresser.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til
bruk av nummer, navn og adresser og om bruk av nummerplaner
og planer for navn og adresser.
§ 3-3 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder av
offentlig teletjeneste å ta i bruk standarder eller på annen måte
tilpasse tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett
eller teletjeneste.
Tittelen i § 3-4 skal lyde:
Krav til tilbyder om tilgang til offentlig
telenett og offentlig teletjeneste
§ 3-4 første ledd bokstav d, e,
g, m og ny bokstav n skal lyde:
d) register over sluttbrukere og tilbydere
som kjøper teletjeneste
e) system for nummeropplysning og etablering,
drift og finansiering av felles system for nummeropplysning
g) ordning for forbrukerklager
m) funksjonshemmedes behov for tilgang til telenett og tilpasset teleterminalutstyr
n)offentliggjøring
av tekniske data for tilbudt grensesnitt.
§ 3-6 skal lyde:
§ 3-6 Tillatte bruksbegrensninger
Tilbyder av offentlig telenett og teletjeneste skal gjennomføre nødvendige bruksbegrensninger i
telenett og teletjeneste i nødssituasjoner som innebærer alvorlige
trusler mot liv eller helse, sikkerhet eller offentlig orden eller
fare for sabotasje mot nett eller tjeneste.
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre
bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste av
hensyn til rikets sikkerhet, håndheving av konsesjonsplikt
eller andre viktige samfunnsinteresser.
Tilbyderen kan straks frakoble radio- og teleterminalutstyr
når det er nødvendig av hensyn til telekommunikasjonssikkerhet
eller telenettets integritet og dersom han uten forsinkelse tilbyr
alternativ løsning. Kostnadene med å tilby alternativ
løsning bæres av tilbyder.
Telemyndigheten kan gi tilbyder av offentlig telenett
og offentlig teletjeneste tillatelse til å gjennomføre
bruksbegrensninger av nett og tjenestefunksjoner på grunn
av andre forhold enn de som er nevnt i første ledd. Telemyndigheten
kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkopling eller å frakople
radio- og teleterminalutstyr som ikke tilfredsstiller grunnleggende
krav etter § 1-4 første ledd bokstav a, c, d eller
annet ledd, eller som forårsaker skadelig interferens eller
alvorlig skade på telenett.
Frakopling skal straks varsles telemyndigheten. Andre
bruksbegrensninger skal så fremt det er mulig, varsles
før bruksbegrensningen gjennomføres. Tilbyder
skal gi telemyndigheten, berørte sluttbrukere og andre
berørte tilbydere begrunnet varsel. Berørte sluttbrukere
og tilbydere skal gis rett til å uttale seg.
Bruksbegrensning etter første ledd skal
avbrytes så snart nødssituasjonen er over og etter
tredje ledd og fjerde ledd annet punktum så snart sluttbruker godtgjør
at nødvendig tillatelse foreligger eller ulovlig radio-
og teleterminalutstyr er frakoplet nettet.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrensninger.
Ny § 3-8 skal lyde:
§ 3-8 Ugyldighet
Avtale i strid med loven eller med vedtak etter
loven er ugyldig mellom partene.
Ugyldigheten rekker bare så langt plikter
etter loven er overtrådt, med mindre det etter avtaleloven § 36
vil være urimelig å gjøre resten av avtalen
gjeldende.
Tittelen i kapittel 4 skal lyde:
Kap. 4. Om tillatt utstyr, innførsel,
omsetning og bruk
§ 4-1 oppheves.
§ 4-2 skal lyde:
§ 4-2 Rett til å besitte, omsette
og ta i bruk radio- og teleterminalutstyr
Radio- og teleterminalutstyr som omfattes av internasjonal
overenskomst Norge har sluttet seg til, og som oppfyller krav etter
slik overenskomst, kan besittes, omsettes og tas i bruk. Slike krav
omfatter grunnleggende krav etter § 1-4 første
ledd bokstav a, c, d, § 1-4 annet ledd og krav
til prosedyrer og merking. Frekvenstillatelse etter kapittel 5 må om
nødvendig foreligge.
Besittelse, omsetning og bruk av radio- og teleterminalutstyr
som ikke omfattes av slik overenskomst krever utstyrstillatelse
fra telemyndigheten. Telemyndigheten kan nekte tillatelse dersom
utstyret ikke oppfyller de grunnleggende krav etter § 1-4
første ledd a, c, d eller annet ledd. Det kan stilles vilkår
for utstyrstillatelse eller gjøres unntak fra kravet om
tillatelse.
Den som er registrert etter forskrift fastsatt
med hjemmel i § 4-6, kan innføre radio- og teleterminalutstyr
selv om kravene i første og annet ledd ikke er oppfylt
§ 4-3 oppheves.
§ 4-4 skal lyde:
§ 4-4 Tilbakekall av utstyrstillatelse
Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse
etter § 4-2 annet ledd dersom utstyret ikke
oppfyller de grunnleggende krav etter § 1-4 første
ledd a, c, d eller annet ledd eller andre vesentlige forutsetninger
for utstyrstillatelsen bortfaller.
Ny § 4-4 a skal lyde:
§ 4-4 a Anrop til nødmeldingstjeneste
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste
fra telefon direkte eller indirekte tilknyttet offentlig telefontjeneste
skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode
eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldingstjeneste
skal være oppslått og godt synlig i eller ved
allment tilgjengelig teleterminal for telefontjeneste.
Ny § 4-4 b skal lyde:
§ 4-4 b Geografisk lokalisering av nødanrop
Tilbyder av offentlig telefontjeneste og eier
av privat telenett skal uten betaling fra sluttbruker sikre at telefonnummer
og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering
av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene.
Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har
avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning
av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
§ 4-5 oppheves.
§ 4-6 skal lyde:
§ 4-6 Forskrifter
Telemyndigheten kan gi forskrifter om krav til
og vilkår for omsetning og bruk av radio- og teleterminalutstyr,
om registrering av forhandlere av slikt utstyr, om krav til teknisk
kontrollorgan og om krav vedrørende anrop til nødmeldingstjeneste,
herunder om krav om geografisk lokalisering, og om unntak fra dette
kravet.
Tittelen i kapittel 5 skal lyde:
Kap. 5. Om frekvensplanlegging, tillatelse og
vilkår for frekvensbruk
§ 5-1 oppheves.
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Frekvensplanlegging
Telemyndigheten fastsetter planer for bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Det
kan blant annet tas hensyn til hensiktsmessig
bruk av frekvensspekteret, faren for forstyrrelser og fremtidige
frekvensbehov.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om frekvensplanlegging.
§ 5-3 skal lyde:
§ 5-3 Tillatelse til bruk av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret
kan ikke tas i bruk uten tillatelse av telemyndigheten. Tillatelse
gis innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av frekvenser.
Utstyr for telekommunikasjon kan bare bruke frekvenser slik telemyndigheten
gir tillatelse til.
Det kan knyttes vilkår til
tillatelse, blant annet om sendereffekt, plassering
av utstyr, båndbredde og tilknytning til offentlig telenett.
For radioutstyr kan det også settes vilkår
om dekningsområde.
Telemyndigheten kan bare nekte å gi tillatelse som
nevnt i første ledd når det følger av
formål som angitt i § 1-3, eller av grunnleggende
krav etter § 1-4 første ledd a, c, d og annet
ledd, eller dersom det ikke er gitt annen nødvendig tillatelse
etter loven.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser, herunder
om fritak fra kravet om tillatelse.
§ 5-4 oppheves.
§ 5-5 skal lyde:
§ 5-5 Tilbakekall av frekvenstillatelse
Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse
etter § 5-3 første ledd på grunnlag
som nevnt i § 5-3 tredje ledd, dersom
andre vesentlige forutsetninger for tillatelse bortfaller eller når
det følger av internasjonal overenskomst som Norge har
sluttet seg til.
Tittelen i kapittel 6 skal lyde:
Kap. 6. Forskrifter. Krav om tillatelse og
registrering av installatør m.v.
§ 6-1 oppheves.
§ 6-2 oppheves.
§ 6-3 oppheves.
§ 6-5 skal lyde:
§ 6-5 Kabel-TV-nett
Telemyndigheten kan gi forskrifter om anlegg, drift
og bruk av kabel-TV-nett.
§ 6-7 skal lyde:
§ 6-7 Krav om registrering og tillatelse
for installatør
Telemyndigheten kan gi forskrifter om at den som tilbyr
installasjon eller reparasjon av telenett, herunder kabel-TV-nett, eller utstyr
for telekommunikasjon, skal ha tillatelse.
Det samme gjelder den som i næringsøyemed foretar
installasjon eller reparasjon til eget bruk. Installatør
kan pålegges å melde seg inn i særskilt
register. Telemyndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom
installatør eller reparatør i sin virksomhet ikke
overholder krav fastsatt i eller i medhold av denne lov.
§ 7-1 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten fører tilsyn med at kravene fastsatt
i eller i medhold av denne lov er oppfylt, herunder tilsyn med avtaler
mellom tilbydere av offentlig telenett eller
teletjeneste og mellom tilbyder og sluttbruker.
§ 7-2 første ledd skal lyde:
Den som er utsatt for kontroll plikter å sørge
for at telemyndigheten har uhindret adgang til virksomheten eller
til lokaler der utstyr for telekommunikasjon finnes.
§ 7-4 skal lyde:
§ 7-4 Pålegg om retting og endring m.v.
Dersom telekommunikasjonsvirksomhet ikke oppfyller kravene
fastsatt i eller i medhold av loven, kan telemyndigheten påby
at ulovlige forhold rettes eller opphører innen
en fastsatt frist. Det kan også gis påbud om vilkår
som må oppfylles for at virksomheten skal være
i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven. Dersom slike
påbud ikke etterleves, kan tillatelse gitt
i henhold til loven trekkes tilbake.
Telemyndigheten kan påby tiltak for å hindre
utstråling som forstyrrer telekommunikasjon. Det kan bare
påbys tiltak som etter en samlet vurdering av hensynet
til den som forstyrrer, den som blir forstyrret og samfunnsmessige
interesser, best sikrer kommunikasjonen og som ikke er uforholdsmessig.
§ 7-5 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gjennomføre stenging av telenett og teletjeneste eller
bringe bruk av utstyr for telekommunikasjon til opphør når
det ikke foreligger tillatelse som loven påbyr
eller når påbud etter § 7-4 ikke etterkommes.
Det samme gjelder når virksomheten kan medføre
vesentlige trusler mot helse eller sikkerhet.
§ 7-6 skal lyde:
§ 7-6 Forbud mot omsetning. Tilbakekall
Dersom bruken av radio- og teleterminalutstyr kan
medføre trusler mot de grunnleggende krav etter § 1-4 første
ledd a, c, d, § 1-4 annet ledd eller er i strid med § 5-3, kan
telemyndigheten kreve at produsent, importør
eller forhandler opphører med å omsette
slikt utstyr og gjennomfører tiltak for å kalle tilbake omsatt utstyr.
Telemyndigheten kan forby tilbud og omsetning
av utstyr som ikke er i samsvar med fastsatte merkekrav,
jf. § 4-2.
§ 7-7 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi pålegg om at det i telenett
og ved tilbud om teletjeneste skal gjennomføres sikringstiltak
av hensyn til rikets sikkerhet, personvernet, taushetsplikt eller
andre viktige samfunnsinteresser og herunder at det skal formidles
meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning.
Det samme gjelder overfor innehaver av radioutstyr og installatører. Omkostninger
og tap i forbindelse med tiltakene bæres av den som gjennomfører
dem. Pålegg om sikring kan gis uten forhåndsvarsel.
Tittelen i kapittel 8 skal lyde:
Kap. 8. Kontroll med tilgang til offentlig telenett og
offentlig teletjeneste. Klage
Tittelen i § 8-1 skal lyde:
Kontroll med tilgang til offentlig telenett
og offentlig teletjeneste
§ 8-1 første og annet ledd skal
lyde:
Enhver som har rettslig interesse i saken, kan bringe spørsmålet
om en tilbyder av tilgang til offentlig telenett
eller offentlig teletjeneste har opptrådt
i strid med kravene om levering av tilgang inn
for telemyndigheten til avgjørelse.
Berørt sluttbruker og tilbyder kan
bringe spørsmål om endring eller opphør
av tjenester inn for telemyndigheten, som kan pålegge tilbyder
av tilgang til offentlig telenett eller offentlig teletjeneste å utsette
tidspunktet for oppsigelse av avtalen i henhold til § 3-5.
§ 8-1 sjette ledd skal lyde:
Innbringelsesadgangen etter første ledd må være benyttet
før den særskilte meglingsprosedyren fastsatt i
EU-direktiver, som er gjort til en del av EØS-avtalen,
om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
kan påberopes ved melding til telemyndigheten og EFTAs
overvåkningsorgan.
§ 9-1 annet ledd skal lyde:
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig
innen en fastsatt frist fra den enkelte eller fra grupper av ervervsdrivende,
organisasjoner m.v. Dersom fristen ikke overholdes kan tillatelse
i henhold til loven trekkes tilbake.
§ 9-2 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13
første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger
om avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste
for å sikre at kravene om tilgang til offentlig telenett
og offentlig teletjeneste er oppfylt. Det skal
tas hensyn til den ervervsdrivendes berettigede interesse i å bevare
forretningshemmeligheter. Det kan ikke offentliggjøres
opplysninger om tekniske innretninger eller løsninger.
§ 9-3 første ledd første
punktum skal lyde:
Tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste og installatør plikter å bevare
taushet om innholdet av telekommunikasjon og andres bruk av telekommunikasjon,
herunder opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter.
§ 9-3 annet og tredje ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for
alle som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av
tilgang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør,
teknisk kontrollorgan eller telemyndigheten. Taushetsplikten gjelder
også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller
arbeidet.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger
til påtalemyndigheten eller politiet om registrert navn,
adresse, telefonnummer eller datakommunikasjonsadresse. Det samme
gjelder ved vitnemål for retten.
Ny § 9-4 skal lyde:
§ 9-4 Utlevering av opplysninger underlagt
taushetsplikt til annen telemyndighet mv.
For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser
overfor annen stat eller internasjonal organisasjon kan telemyndigheten
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi telemyndigheter i andre
stater opplysninger som er nødvendige for å fremme
håndhevelsen av norsk eller vedkommende stats eller organisasjons
teleregulering.
Ved utlevering av opplysninger etter første
ledd skal telemyndigheten stille som vilkår at opplysningene
bare kan formidles videre med samtykke fra telemyndigheten, og bare
for formål som samtykket omfatter.
Kongen kan gi forskrift om utlevering av opplysninger
etter første ledd.
§ 10-1 første ledd og nytt annet
ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi forskrifter om gebyr for forvaltningsvirksomhet i
medhold av loven, og for registrering og vedlikehold av registre
som opprettes i medhold av loven.
Vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt
femte ledd.
§ 10-2 første til fjerde ledd skal
lyde:
Kongen kan gjøre vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon
av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse
av telenett og utstyr for telekommunikasjon.
For å ivareta det offentliges eller sluttbrukernes interesser
i en hensiktsmessig utnyttelse av ressurser til telekommunikasjonsformål,
kan Kongen gjøre vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon
av eiendomsrett eller bruksrett til telenett og utstyr
for telekommunikasjon. I denne sammenhengen kan Kongen
vedta eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrett til fast eiendom som nyttes i driften av telenett og utstyr for
telekommunikasjon.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket
antas å påføre eieren eller den bruksberettigede.
Dette gjelder likevel ikke hvis formålet er å knytte
eiendommen til offentlig telenett. Vederlagets størrelse
fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. I
lensmannsdistrikt skal skjønnet avholdes som lensmannsskjønn.
Kongen kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om
at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Skjønnet
har ikke oppsettende virkning for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.
Eier eller bruksberettiget kan kreve at telenett og utstyr for
telekommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen,
når dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig
utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Med mindre det oppnås
enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme
gjelder eventuelle krav på tilbakebetaling av vederlag
ifølge fjerde ledd i forbindelse med kravet om endring
eller flytting.
Sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd.
§ 10-2 åttende ledd blir syvende
ledd og skal lyde:
Det kreves særskilt tillatelse etter veglov 21.
juni 1963 nr. 23 for å anbringe telenett eller utstyr for
telekommunikasjon over, under, langs eller nær
offentlig veg, når dette er fastsatt i veglova.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 30. mai 2001
Oddvard Nilsen |
May Britt Vihovde |
leder og ordfører |
sekretær |