Til Odelstinget
I proposisjonen foreslås endring i lov om rettsgebyr.
Forslaget gjelder differensiering av rettsgebyret i sivile saker
ut fra hovedforhandlingens varighet ved herreds- og byrett, lagmannsrett
og Høyesterett.
Rettsgebyrloven § 1 definerer et grunngebyr
kalt rettsgebyret (R). Fra 1. januar 2001 er dette kr 655. Det
betales i dag et fast gebyr for domstolenes behandling av tvistemål.
Satsen er 6 R for søksmål til herreds-
og byrettene og 25 R for ankesak ved lagmannsrettene og
Høyesterett.
Justisdepartementet foreslår en differensiering av rettsgebyret
slik at hovedforhandlinger i herreds- og byrett som gjennomføres
i løpet av en dag, blir noe rimeligere enn i dag. Deretter
vil gebyret økes suksessivt. Med forslaget ønsker
departementet at rettsgebyret i større grad skal avspeile
ressursbruken i saken, og gi partene et incitament til å unngå unødvendig
lange hovedforhandlinger.
I høringsbrevet fra Justisdepartementet ble det foreslått
at det i herreds/byretten skulle påløpe
5 R første dag av hovedforhandlingen i sivile
saker, og deretter 2 R for hver dag til og med dag fem.
Deretter påløper 4 R for hver dag.
I ankeinstansene ble det foreslått å opprettholde 25 R
første dag av hovedforhandlingen, men deretter beregnes
2 R for hver dag til og med dag fem. Deretter påløper
4 R for hver dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling
blir holdt, betales 12,5 R.
Departementet vurderte om det var behov for å gjøre
unntak fra reglene om differensiering for enkelte typer saker, men
fant ikke grunn til det. Det vises til at rettsgebyrloven § 10
hjemler gebyrfritak for visse sakstyper uavhengig av partenes økonomi.
Også lov om fri rettshjelp gir en hjemmel for gebyrfrihet
når rettshjelplovens vilkår er oppfylt.
Differensieringsreglene ble foreslått å få tilsvarende
anvendelse for skifterett og namsrett. Ved anke over dom eller rettsforlik
fra forliksrådet foreslås differensiert gebyr
tilsvarende ordinær behandling i herreds- og byrett. For
motsøksmål, intervensjonssøksmål
og regressøksmål foreslås betalt 5 R,
dvs. en reduksjon med 1 R. Departementet fant heller ikke grunn
til å differensiere gebyret i oppfrisknings- eller gjenopptakelsessaker.
Der saken heves, trekkes eller forlik inngås under hovedforhandling,
uteblivelsesdom avsies eller dom blir avsagt på grunnlag
av partenes enighet, ble det foreslått fortsatt halvparten
av fullt gebyr, men nå beregnet ut fra de differensierte
satsene.
Dagens regler om forskuddsvis betaling av gebyret, med unntak
for advokater og offentlige organer ble foreslått videreført.
Blant høringsinstansene er synet på forslaget
delt. Tolv høringsinstanser er positive til hele eller
deler av forslaget eller støtter dets intensjoner, mens
ti er negative eller har betydelige innvendinger.
Uttalelsene gjennomgås på side 5-7 i proposisjonen.
Den første hovedinnvendingen fra høringsinstansene
- at økningen i rettsgebyret vil virke rettsfornektende
- har en side mot Den europeiske menneskerettskonvensjon, og kravet
om en reell og effektiv adgang til domstolene, jf. artikkel 6. Dagens rettsgebyrordning
er klart nok ikke i strid med konvensjonen, og etter departementets
syn vil heller ikke forslaget om differensiering være det.
Er saksøkeren slik stilt at gebyret utgjør en
uoverstigelig hindring for å benytte domstolene, vil vedkommende
kunne søke om fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr
iht. rettshjelploven.
Når det gjelder den andre hovedinnvendingen mot forslaget
- at det ikke vil ha noen betydning som incitament til kortere hovedforhandlinger
fordi stigningen i gebyret er for liten, foreslår departementet å gjøre kurven
for differensiering noe brattere enn i forslaget i høringsnotatet.
Det foreslås etter dette at det skal påløpe
5 R første dag av hovedforhandlingen i herreds/byrett,
og deretter 3 R for hver dag til og med dag fem. Deretter beregnes
4 R for hver dag. For ankesakene foreslås 24 R
første dag av hovedforhandlingen og deretter 3 R for
hver dag til og med dag fem. Deretter beregnes 4 R for
hver dag.
Departementet holder fast ved dagens ordning når det
gjelder forskuddsvis/etterskuddsvis betaling av gebyret.
Departementet antar forslaget vil kreve noe mer arbeid fra domstolenes
side, men så vidt begrenset at det ikke skulle medføre
behov for økte ressurser.
Et grovt overslag over de utgifter staten har i forbindelse med
tvistemål viser at behandlingsgebyrene i dag bare dekker
ca. 10 pst. av de totale utgifter.
Det antas at forslaget vi kunne gi rundt 6,3 mill. kroner i merinntekter
pr. år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen
Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
viser til at ved en differensiering av gebyret, avhengig at sakens
varighet, vil partene i sivile saker få et incitament for å redusere
omfanget av prosessen. Komiteen har merket seg at
gebyret ved behandlingen av sivile saker som bare går over
en dag vil bli lavere, og mener at forslaget ikke vil innebære
rettsfornektelse selv om totalprovenyet av rettsgebyr vil øke.
Komiteen mener at lovforslaget klart ikke krenker
Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6, nr. 1 om den
enkeltes krav på adgang til domstolene («access
to court»).
Komiteen vil likevel understreke at lovendringen
ikke må resultere i at parter med svak økonomi forhindres
fra å føre sin sak i full bredde. De eksisterende
muligheter for fritak for rettsgebyr må benyttes for å hindre
at disse partene rammes av økt gebyr ved langvarige saker,
jf. rettsgebyrloven § 10 og rettshjelplovens
fritaksbestemmelser.
Komiteen har også vurdert spørsmålet
om å knytte rettsgebyret til tvistegjenstandens verdi,
men finner av rettstekniske grunner at den foreslåtte løsning
er å foretrekke. Komiteen vil likevel påpeke
at det hadde vært ønskelig, i ressurskrevende
og langvarige saker - særlig mellom næringsdrivende,
at prosesskostnadene for domstolene i større
grad ble reflektert i rettegebyret. Komiteen er kjent
med brev fra Stavanger byrett til Justisdepartementet så tidlig
som 11. juni 1993 om dette, og de intensjoner som der trekkes
frem berøres også i høringsuttalelsen
fra Asker og Bærum herredsrett. Den senere tids rettsutvikling
med mange ressurskrevende sivile saker, tyder på at denne problemstilling
fortsatt er aktuell og på ny bør gjennomgås
av departementet. Komiteen vil derfor be om at departementet
kommer tilbake til Stortinget vedrørende dette, alternativt
via tvistemålutvalgets arbeid med gjennomgangen av den
sivile rettergangsordning.
Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er etter dette enig i de foreslåtte endringer
i lov om rettsgebyr, og støtter den modellen for differensiering
som departementet foreslår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at en differensiering av rettsgebyrene i noen sammenhenger kan få uheldige
utslag. Dette gjelder spesielt i saker som vedrører personskader
og saker der enkeltpersoner anlegger sak for å få overprøvet
et forvaltningsvedtak.
Disse medlemmer har merket seg at saker vedrørende
personskader erfaringsmessig varer i flere dager. Dette er også saker
som er svært viktige for den det gjelder. Det vil være
svært uheldig dersom rettighetstap i slike saker skyldes
vegring pga. rettsgebyrene. Disse medlemmer ser også at
domstolsprøving av forvaltningsvedtak er en viktig sikkerhetsventil
i forholdet mellom enkeltmennesket og det offentlige. Når
det offentlige er den sterke motparten, fremstår det som
urimelig dersom rettsgebyrene virker som et hinder for å hevde
sin rett. Her må enkeltmenneskets mulighet til å få prøvet
sin rett ha forrang fremfor det offentliges ønske om å verne
sine interesser. All den tid mange av sakene mellom enkeltmennesker
og det offentlige uansett er gebyrfrie, vil dette knapt være
merkbart på inntektssiden i budsjettet, men merkbart for
den enkelte innbygger som omfattes.
Disse medlemmer fremmer derfor forslag til endring
i rettsgebyrloven § 8 første ledd i tråd
med dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
gjøres følgende endring:
§ 8 første ledd skal lyde:
Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål ved
herreds- og byrett (inngangsgebyr). For andre saker enn saker om
personskade og saker der enkeltpersoner er part eller har anlagt
sak for å få overprøvet et forvaltningsvedtak,
påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag
til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag dersom
hovedforhandlingen varer mer enn én dag. Det samme gjelder
for behandling av tvist som foretas i søksmåls
former for herreds- og byrett i egenskap av skifterett eller namsrett,
av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf.tvistemålsloven § 296
og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf.
tvistemålsloven § 286. For behandling
av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett
24 ganger rettsgebyret. For andre saker enn saker om personskade
og saker der enkeltpersoner er part eller har anlagt sak for å få overprøvet
et forvaltningsvedtak, påløper i tillegg 3 ganger
rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret
pr. dag dersom hovedforhandlingen varer mer enn én dag.
Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales
halvparten av fullt inngangsgebyr.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov om rettsgebyr (differensiering av rettsgebyret)
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:
§ 8 skal lyde:
Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds- og byrett (inngangsgebyr).Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Det samme gjelder for behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds- og byrett i egenskap av skifterett eller namsrett, av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 296 og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr.
For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøksmål betales inngangsgebyr som for særskilt sak. Ved ankebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge, betales også som for særskilt sak.
Er en sak fra ankeinstansen hjemvist eller henvist til ny behandling, betales ikke nytt gebyr for behandlingen.
Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir søksmålet eller anken avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, betales ikke gebyr.
I de tilfeller saken trekkes eller forlik inngås senest 4 uker før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller uteblivelsesdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr. For beregning av 4-ukersfristen gjelder reglene i domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende.
Femte ledd gjelder tilsvarende dersom dom blir avsagt på grunnlag av partenes enighet.
For behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptakelse betales 6 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist på grunn av manglende gebyrbetaling betales ikke gebyr. For kjæremål til herreds- og byrett over avgjørelser tatt i forliksrådet betales 2 ganger rettsgebyret.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i justiskomiteen, den 29. november 2001
Trond Helleland |
Knut Storberget |
Jan Arild Ellingsen |
leder |
ordfører |
sekretær |