Til Odelstinget
Kulturdepartementet legger med dette frem en proposisjon om endringer
i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting.
Hensikten med forslaget er å gi en klar hjemmel til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting i kringkastingsloven. Vederlaget kan blant annet ha
form av et engangsbeløp ved tildelingen og/eller årlige
vederlag i konsesjonsperioden.
Departementet viser til Stortingets behandling av vederlagsspørsmålet,
herunder til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) vedtak VII.
Departementet har mottatt én søknad innen søknadsfristen,
fra TV2 AS. TV2 har i søknaden valgt å betale
150 mill. kroner ved tildeling samt de årlige vederlagene.
Departementet ser det som naturlig også å innhente
inntekter fra ny konsesjon for analog riksdekkende reklamefinansiert
radio og vil komme tilbake til dette på en egnet måte.
Det fremlagte forslaget til lovendring følger opp plenarvedtakene.
Forslaget gir hjemmel for at det kan kreves vederlag ved tildeling
av kringkastingskonsesjoner og for å kunne fastsette hvordan
vederlaget skal innkreves. Vederlaget skal gå til statskassen
og til norsk audiovisuell produksjon.
TV2 AS betaler i dag gjennom en avtale med staten v/Kulturdepartementet
et årlig bidrag på 10 mill. kroner
til Audiovisuelt produksjonsfond (nåværende Norsk
Filmfond).
I flere europeiske land har myndighetene pålagt de riksdekkende
reklamefinansierte kringkasterne betydelige økonomiske
forpliktelser knyttet til de sendetillatelsene som er gitt. Proposisjonen
viser særlig til situasjonen i Sverige, Finland og Storbritannia.
Adgangen til å fastsette vilkår ved tildeling
av kringkastingskonsesjoner er regulert i kringkastingsloven § 2-1.
Loven gir klart uttrykk for at det kan settes vilkår for
kringkastingskonsesjoner, men for å avskjære tvil
om hjemmelsgrunnlaget er det hensiktsmessig at bestemmelsen eksplisitt
omtaler adgangen til å kreve vederlag ved tildeling av
konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
TV2 AS og P4 ASA ble gitt konsesjon til henholdsvis
riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn og radio i 1991 og 1993.
På det tidspunkt konsesjonene ble gitt hadde man ikke erfaring
med riksdekkende reklamefinansiert kringkasting på de respektive
områdene i Norge. Reklamemarkedene for riksdekkende TV
og radio har vist seg å være større enn
forutsatt. TV2 opplyser i april 2001 at reklamemarkedet for TV utgjør
om lag 2 000 mill. kroner, hvorav TV2s andel er
ca. 1 300 mill. kroner. I 2000 solgte P4 radioreklame for
273 mill. kroner.
I dag er det bare frekvenskapasitet til én riksdekkende
bakkebasert analog fjernsynskanal i tillegg til NRKs kanaler. Tradisjonelt
er kringkastingskonsesjoner blitt tildelt uten vederlag til staten.
Når samfunnet tillater frekvenskapasiteten utnyttet, gir
det økonomisk vinning hos konsesjonæren. Konsesjonærene
har fått rett til å utnytte en knapp ressurs og
har på denne måten indirekte fått overført
en økonomisk verdi fra fellesskapet. Konsesjonærene
bør på dette grunnlaget tjene felles samfunnsinteresser
gjennom først og fremst å oppfylle visse allmennkringkastingsforpliktelser
og i tillegg betale vederlag til staten. Stortinget var som nevnt
enig i at det skal kreves vederlag for fjernsynskonsesjonen ved
behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001).
Departementet har vurdert om kringkastingsloven § 2-1
gir hjemmel til å kreve vederlag ved konsesjonstildeling.
Etter denne bestemmelsen kan departementet sette vilkår
for konsesjonen.
For å avskjære tvil om hjemmelsgrunnlaget foreslår
departementet at det klart fremgår av lovteksten at det
kan kreves vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende
reklamefinansiert kringkasting.
Departementet foreslår at ytelsen kalles vederlag, ikke
avgift slik departementet opprinnelig foreslo, fordi dette samsvarer
bedre med Stortingets budsjettvedtak, jf. Stortingets behandling
av Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001). Departementet
viser til at vederlagsvedtak ikke må fastsettes av Stortinget
i årlige budsjettvedtak, men kan fastsettes i medhold av
den foreslåtte bestemmelsen.
Etter departementets vurdering bør hjemmelen til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting gjøres generell, fordi tilsvarende hensyn
i hovedsak også vil kunne gjøre seg gjeldende
for riksdekkende reklamefinansiert radio og digital kringkasting
i bakkenett. Departementet ser det som naturlig også å innhente inntekter
fra ny konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert radio. Departementet
har ikke tatt stilling til om det bør kreves vederlag ved
tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkastingssendinger
i bakkenettet, men mener det er hensiktsmessig at hjemmelen gjøres
generell for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting. Departementet
vil på en egnet måte komme tilbake til Stortinget
med spørsmålet om vederlag eventuelt bør
kreves ved tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkastingssendinger
i bakkenett.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin
Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan
Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og
fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til
at proposisjonen gir hjemmel til å kreve vederlag for tildeling
av konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting.
Komiteen vil i den forbindelse vise til Stortingets
vedtak i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001), hvor det heter:
«1. Det skal kreves vederlag
for konsesjon for rettigheter til riksdekkende reklamefinansiert
fjernsyn. Slikt vederlag kan ikke fastsettes ved auksjon.
2. Øvrige avgjørelser tas av Regjeringen
som konsesjonsmyndighet.»
Komiteen vil derfor påpeke
at departementet med bakgrunn i gitte forskrifter kan fastsette
vederlagets størrelse, form mv., men at auksjonsprinsippet ikke
kan anvendes ved fastsettelsen. Komiteen konstaterer
at konsesjonen allerede er tildelt og at dette er lagt til grunn.
Komiteen vil også vise til at flertallet
i daværende familie-, kultur- og administrasjonskomité i Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001) gikk inn for at den årlige avgiften
skal øremerkes audiovisuelle produksjon.
Komiteen har for øvrig merket seg at
departementet har valgt å gjøre hjemmelen til å kreve
vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting generell og at man ser det som naturlig også å innhente
inntekter fra ny konsesjon til riksdekkende reklamefinansiert radio. Komiteen har
videre merket seg at departementet på en egnet måte
vil komme tilbake til Stortinget med spørsmålet
om vederlag bør kreves ved tildeling av konsesjon til riksdekkende
digitale kringkastingssendinger i bakkenett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår at 25 mill. kroner av
vederlaget øremerkes til norsk film- og fjernsynsproduksjon
uavhengig av betalingsmodell. Det øvrige tilfaller statskassen. Disse medlemmer mener
beløpet i sin helhet bør tilfalle statskassen
og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at vederlag for
konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i sin
helhet skal tilfalle statskassen. Bevilgninger til norsk film- og
fjernsynsproduksjon foretas ut fra ordinære budsjettprioriteringer
i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett.»
Disse medlemmer har merket seg at det er lagt
opp til at konsesjonen i praksis tildeles enten ved at konsesjonærene
betaler et engangsvederlag på 500 mill. kroner, eller et
mindre engangsbeløp (150 mill. kroner) i tillegg til et årlig
vederlag som består av en fast del (25 mill. kroner) og
en inntektsavhengig del. Utregningsmetoden for den inntektsavhengige
delen er redegjort for i proposisjonen. Departementet går inn
for at det er Regjeringen ved departementet som skal fastsette vederlagets
størrelse i forhold til gjeldende rammebetingelser.
Hva angår engangsvederlagets størrelse på 500 mill.
kroner, mener disse medlemmer at dette virker urimelig
høyt for en så kostnadskrevende virksomhet som
rikskringkasting (ved oppstart). I forhold til den andre vederlagsformen,
så virker det progressivt økende vederlaget unødvendig,
og bør derfor fastsettes flatt, uavhengig av reklameinntektens
størrelse over 1 000 mill. kroner. I tillegg bør
engangsbeløpet også reduseres. Disse medlemmer mener
at i forhold til ovennevnte vilkår for vederlag, bør
engangsvederlaget på 500 mill. kroner halveres til 250
mill. kroner.
Likeså bør engangsbeløpet for den
todelte vederlagsordningen halveres til 75 mill. kroner, og det
reklameinntektsavhengige vederlaget settes flatt til 7,5 pst. på reklameinntekter
over 1 000 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at TV 2 Invest AS mener
det bør vurderes å gi Stortinget rett til å fastsette/endre
vederlagets størrelse. Til tross for forlenget behandlingstid
virker det rimelig og ryddig ettersom rikskringkasting absolutt
er av allmenn interesse og derfor av allmenn politisk interesse.
Vederlagets størrelse er og avgjørende for den
enkelte aktør. Skiftende regjeringer kan skape umulige
betingelser for rikskringkasting i etableringsfasen, hvis Regjeringens
og departementets skjønn skal være utslagsgivende.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen før neste konsesjonsrunde
legge frem sak for Stortinget ved regulering av beløp for
vederlag for konsesjon til riksdekkende kringkasting.»
Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i St.prp.
nr. 1 (2000-2001) foreslo at konsesjon for bakkesendt riksdekkende
reklamefinansiert fjernsyn skulle tildeles ved auksjon. Dette fikk
ikke flertall. Disse medlemmer støtter auksjonsprinsippet, men
tar Stortingets vedtak til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker
seg at konsesjonen i praksis tildeles enten ved at konsesjonærene
betaler et engangsvederlag på 500 mill. kroner,
eller et mindre engangsbeløp (150 mill. kroner) i tillegg
til et årlig vederlag og et inntektsavhengig beløp. Disse
medlemmer mener at Regjeringens forslag om et fast årlig
vederlag på 25 mill. kroner er for lavt. Det faste årlige
vederlaget bør være på 100 mill.
kroner og i tillegg en inntektsavhengig del. Det samlede konsesjonsvederlaget
skal øremerkes til film og TV-produksjoner, og tilskudd
til lokalkringkasting og andre kulturformål.
Etter disse medlemmers oppfattelse skal Stortinget
ta stilling til fordeling av midlene ved de årlige budsjettbehandlingene.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen øremerke det samlede konsesjonsvederlaget
til media- og kulturformål.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning
at hele avgiftsprovenyet ved innføring av konsesjonsvederlag
bør tilfalle kultursektoren og fremsetter derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen øremerke det foreslåtte
engangsbeløpet og den inntektsavhengige delen av konsesjonsavgiften
til drift av Statens Medieforvaltning og tilskudd til lokalkringkasting.
De midler som frigjøres ved at Statens Medieforvaltning
blir gjort selvfinansierende tilfaller kulturbudsjettet.»
Dette medlem mener at det ved framtidige konsesjonstildelinger
ikke skal benyttes auksjon ved tildeling og fastsettelse av vederlag.
I den høringsrunde departementet har foretatt merker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet seg at P4 Radio Hele Norge
ASA, Radio 2 Digital AS og TV 2 AS, mente at vederlag på reklameinntekter
ikke skal beregnes på grunnlag av reklameinntekter fra
digitale sendinger. Radio 2 Digital AS uttalte:
«Utbyggingen av et bakkebasert digitalnett for
radio vil være en forutsetning for at vi Norge skal ha
en sterk, nasjonalt basert kringkaster. De kringkasterne som nå tar
sin del av risikoen for et slikt sendernett, må ikke samtidig
svekkes av avgifter, når de i realiteten betaler høye
summer for å løfte en ny distribusjonsform.»
Radio 2 Digital AS er forpliktet ved sine konsesjonsvilkår
til å delta i finansieringen av sendernettet for digital
radio sammen med NRK AS og P4 Radio Hele Norge ASA.
Hva angår vederlag for det digitalt riksdekkende bakkenett,
har departementet ikke tatt noen klar stilling, men ønsker å kunne
henvise til den generelle hjemmel, som om den blir vedtatt, gir
mulighet til å kreve vederlag for konsesjon, også i
disse tilfeller.
Disse medlemmer mener det ville kunne virke urimelig å innkreve
vederlag på dette området ettersom det digitale
riksdekkende nettet er under utvikling. Denne utviklingen er svært
kostnadskrevende for nye aktører innenfor riksdekkende
kringkasting, og vederlagets størrelse vil påføre
disse en høy belastning som vil forvanske utviklingen av
fremtidsrettet kommunikasjonsteknologi og mangfoldet i eteren.
Disse medlemmer forutsetter at aktører innenfor
rikskringkasting som bygger ut/utvikler/benytter
digitalt bakkenett, skal være unntatt fra vederlag for
reklameinntekter i etablerings- og utviklingsfasen for deres virksomheter.
Digitale nettverk vil gi norsk næringsliv og samfunn generelt
et konkurransefortrinn i forhold til markedets største
vekstnæring, digital kommunikasjon. Utviklingen av digitale
nett har en stor allmennyttig verdi og bør derfor prioriteres
og fremmes.
Det vises her til andre lands lovgivning, blant annet Storbritannia,
hvor det ikke kreves avgift i det digitale bakkenettet for inneværende
konsesjonsperiode.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen sørge for at vederlag for konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i sin helhet skal tilfalle statskassen. Bevilgninger til norsk film- og fjernsynsproduksjon foretas ut fra ordinære budsjettprioriteringer i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen før neste konsesjonsrunde legge frem sak for Stortinget ved regulering av beløp for vederlag for konsesjon til riksdekkende kringkasting.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen øremerke det samlede konsesjonsvederlaget til media- og kulturformål.
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen øremerke det foreslåtte engangsbeløpet og den inntektsavhengige delen av konsesjonsavgiften til drift av Statens Medieforvaltning og tilskudd til lokalkringkasting. De midler som frigjøres ved at Statens Medieforvaltning blir gjort selvfinansierende tilfaller kulturbudsjettet.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127
om kringkasting. (Vederlag for konsesjon)
I
I lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd skal lyde:
Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og
lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder
at det for konsesjon til drift av riksdekkende reklamefinansiert
kringkasting skal betales vederlag. Kongen kan gi forskrifter
om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder
om bruk og bortfall av konsesjon, om konsesjonsområder og
eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving
av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift
gi regler for når en kringkaster skal følge norske
kringkastingsregler. Kongen kan også gi forskrifter for å oppfylle
Norges internasjonale forpliktelser.
II
Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 24. januar 2002
Sonja Irene Sjøli |
Ulf Erik Knudsen |
Trond Giske |
leder |
ordfører |
sekretær |