I punkt 18.2 i proposisjonen er gjeldende rett, Oslo Børs" forslag
og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til Oslo Børs" forslag om å senke
den nedre terskelen for flaggegrensen til 5 pst. Departementet er
enig i Oslo Børs" vurdering av at en lavere flaggeterskel
vil øke gjennomsiktigheten i markedet og legger til rette
for at markedsaktørene i størst mulig grad gis
tilgang på lik informasjon om identitet mv. om de aksjonærer
som eier mer enn 5 pst. For øvrig vises til at en lavere
flaggegrense enn 10 pst. er vanlig i andre EØS-land, herunder
andre nordiske land.
Det foreslås i samsvar med forslaget fra Oslo Børs at
flaggeplikt inntrer når erververens andel av aksjer passerer
5 pst. (1/20) av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel
av stemmene i selskapet, jf. vphl. § 3-2 første
ledd. Dette gjelder tilsvarende for den som ved avhendelse endrer
sin andel av aksjer slik at andelen reduseres til eller passerer
denne grensen, jf. vphl. § 3-2 annet ledd. De øvrige
terskelverdiene i vphl. § 3-2 første
ledd videreføres.
Departementet mener i likhet med Norges Fondsmeglerforbund og
Kredittilsynet at en lavere flaggeterskel medfører behov
for særlige regler for verdipapirfortak. Formålet
med flaggereglene er i hovedsak å gi selskapet og markedet
informasjon om erverv som kan påvirke eierstrukturen i
selskapet. Dette hensynet er i varierende grad relevant ved reguleringen
av verdipapirforetaks handel på vegne av kunder. Det vises for øvrig
til EØS-reglene som svarer til rådsdirektiv 2001/34/EF
art. 94 (tidligere rådsdirektiv 88/627/EF art.
9), der det åpnes for å gjøre unntak
fra flaggeplikten for investeringstjenestevirksomhet. Etter departementets
syn reiser imidlertid utformingen av et slikt unntak særskilte
problemer. Et generelt unntak knyttet til handel «som ledd» i
investeringstjenestevirksomheten vil kunne favne for vidt, særlig
i forhold til situasjoner hvor foretaket fremstår utad
som reell eier av aksjer, og kan utøve aksjonærrettigheter
etter allmennaksjeloven § 4-4. Et alternativ vil
kunne være å knytte unntaket til foretakets rett
til å utøve aksjonærrettigheter. Departementet
viser i den forbindelse til at en lignende løsning synes å være
valgt i Danmark, jf. Fondsmeglerforbundets høringsuttalelse.
Etter departementets syn krever spørsmålet nærmere
utredning enn det de inngitte høringsuttalelser gir grunnlag
for å foreta. Videre synes et begrenset unntak fra flaggeplikten
for verdipapirforetak å kreve en regulering på et
detaljnivå som gjør det unaturlig å regulere
forholdet i lovtekst. For øvrig viser departementet til
at det er viktig av hensyn til håndhevelse av flaggereglene å unngå uklarheter
i rekkevidden av et eventuelt unntak fra flaggeplikten. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at det gis hjemmel
for at departementet kan gi nærmere regler om dette i forskrift,
jf. forslag til vphl. § 3-2 nytt åttende
ledd.
Det er også reist spørsmål om det
bør innføres unntak for flaggeplikten for forsikringsselskap.
Departementet kan imidlertid ikke se at hensynene bak flaggereglene
gjør seg gjeldende i mindre grad ved forsikringsselskapers
handel og vil ikke foreslå et slikt unntak. Det må kunne
legges til grunn at forsikringsselskapers og andre finansinstitusjoners
handel vil oppfattes som relevant i markedet. Slike institusjoner vil
også kunne utøve betydelig aksjonærmakt.
Der det er grunnlag for konsolidering, påligger flaggeplikten
den som foretar det siste ervervet som utløser plikten.
Det legges til grunn at denne regelen videreføres uten
endringer.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse vist til at grunnfondsbevis
ikke er omfattet av flaggereglene. Det følger av forskrift
7. februar 2001 nr. 108 § 15 at eierbegrensningsreglene
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 gjelder
for grunnfondsbevis, slik at ingen kan eie mer enn 10 pst. av grunnfondsbevisene.
Det er tidligere antatt at det derfor ikke er hensiktsmessig å pålegge
flaggeplikt for erverv og avhendelse av grunnfondsbevis, jf. Verdipapirhandellovutvalgets
uttalelser i NOU 1996:2 s. 91. På bakgrunn av at den nedre
terskelen senkes til 5 pst., foreslår departementet at
flaggereglene gjøres gjeldende for grunnfondsbevis, jf.
forslag til vphl. § 3-2 nytt sjuende ledd.
Det legges til grunn at vphl. § 14-3 tredje
ledd om straff for overtredelse av flaggeplikten videreføres, slik
at påtalespørsmålet og straffeutmålingen
på vanlig måte vil måtte vurderes på bakgrunn
av overtredelsens karakter, herunder om overtredelsen kan anses forsettlig
eller uaktsom, se nærmere om dette i Ot.prp. nr. 29 (1996-1997)
s. 149.
Komiteen er enig med departementet
i å innføre en flaggegrense på 5 pst.
i verdipapirhandelloven § 3-2 og at flaggegrensen
gjøres gjeldende også for grunnfondsbevis. Komiteen er
også enig med departementet i at en lavere flaggegrense
enn i dag medfører behov for særlige regler for
verdipapirforetak, og at departementet får hjemmel til å gi
nærmere regler om dette i forskrift. Komiteen viser
i denne forbindelse til høringsuttalelser fra FNH og Oslo
Børs til Finansdepartementet 21. mars 2001.
I brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 19. april
2002 fremgår det at grensen på 10 pst. har falt ut
av forslaget til endret lovtekst.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til at vphl. § 3-2 første ledd bør
lyde som følger:
«Fører et erverv til at erververens andel av
aksjer og/eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs
når opp til eller passerer 1/20, 1/10,
1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10
av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet,
skal erververen melde ervervet til børsen.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet peker dessuten på at
Norge, selv etter innføringen av en flaggingsgrense på 5
pst., har flaggingsregler som er mer liberale enn mange europeiske land.
Italia har første flaggegrense på 2 pst. eierandel, mens
England har 3 pst. I tillegg er det en rekke land som har flaggegrenser
for hver femte prosent opp til 95 pst. I Norge vil det selv etter
denne endringen være store hopp mellom enkelte flaggegrenser.
Disse medlemmer vil ikke i denne omgang foreslå en
lavere flaggegrense enn 5 pst., men mener hensynet til
transparens i markedet vil tilsi at det er nødvendig med
mindre sprang mellom flaggegrensene. Disse medlemmer vil
derfor foreslå nye flaggegrenser på 15 pst., 25
pst. og 40 pst., og fremmer følgende forslag:
«I lov 19. juni 1997 nr. 79 om
verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 første ledd skal
lyde:
Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/eller
rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs
når opp til eller passerer 1/20, 1/10,
3/20, 1/5, 1/4, 1/3, 2/5,
1/2, 2/3, eller 9/10 av aksjekapitalen
eller en tilsvarende andel av stemmene i selskapet, skal erververen
melde ervervet til børsen.»
Komiteen slutter seg for øvrig
til departementets vurderinger og til forslaget i verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 16 om verdipapirhandelloven § 3-2 nytt syvende
ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg også til forslaget om
nytt åttende ledd i § 3-2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at departementet ikke finner grunn til å foreslå unntak
for flaggeplikten for forsikringsselskap. Disse medlemmer kan
ikke se at dette er tilstrekkelig begrunnet og viser til blant annet
høringsuttalelsene 21. mars 2001 om de særlige forhold
som gjelder livsforsikringsselskap. Disse medlemmer mener
det er gode grunner for å regulere særlig livsforsikringsselskapers
flaggeplikt i tillegg til vedipapirforetaks. Disse medlemmer foreslår å inkludere
en forskriftshjemmel for dette i nye vphl. § 3-2 åttende
ledd:
«I lov 19. juni 1997 nr. 79 om
verdipapirhandel gjøres slik endring:
§ 3-2 nytt åttende ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene
i denne paragrafen for verdipapirforetak og livsforsikringsselskaper.»
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder den lovtekniske
plasseringen av vedtaket.
I punkt 18.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Norsk Oppgjørssentral
ASAs (NOS) forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til forslaget fra NOS om å utvide
virkeområdet til vphl. § 1-5 (tidligere § 1-6), slik
at definisjonen av oppgjørsvirksomhet utvides til å omfatte
oppgjørsvirksomhet med andre finansielle instrumenter enn
de som er nevnt i vphl. § 1-2 annet ledd nr. 4
- 7 (derivatkontrakter).
Etter departementets syn vil oppgjørsvirksomhet i tilknytning
til andre finansielle instrumenter enn derivater, trolig kunne anses å være
tilknyttet virksomhet til konsesjonspliktig oppgjørsvirksomhet
etter gjeldende rett, jf. vphl. § 6-1 og § 6-3.
Det er således neppe nødvendig med en lovendring
for at NOS lovlig skal kunne drive slik virksomhet som beskrevet
i forslaget. Departementet vil likevel foreslå en lovendring i
samsvar med forslaget, siden oppgjørsvirksomhet i tilknytning
til bl.a. aksjer etter departementets syn bør være
konsesjonspliktig. Konsesjonsplikt vil sikre at aktørene
kan legge til grunn at oppgjørsvirksomheten er av en viss
kvalitet, uten at aktørene hver for seg må vurdere
oppgjørvirksomhetsaktørenes kvalitet i detalj. Etter
departementets syn vil konsesjonsplikt knyttet til virksomhet som
består i å tre inn i som part eller på annen
måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel
i bl.a. aksjer, legge forholdene til rette for rasjonell markedsadferd
på lik linje med tilsvarende virksomhet i tilknytning til
derivater.
Departementet legger i likhet med Kredittilsynet til grunn at
ytelse av investeringstjenester faller utenfor definisjonen av oppgjørsvirksomhet,
jf. tilsvarende i NOU 1996:2 s. 181.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 16 om endring av verdipapirhandelloven § 1-5.
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder den lovtekniske
plasseringen av vedtaket.
I punkt 18.4 i proposisjonen er gjeldende rett, Kredittilsynets
forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering av at
kjøpsretter (warrants) faller inn under vphl. § 1-2
annet ledd nr. 7, slik at handel i disse instrumenter i utgangspunktet
skal foretas under medvirkning av oppgjørssentral.
Det foreligger etter departementets vurdering ikke tilstrekkelige
grunner for å opprettholde et pliktig krav om clearing
ved omsetning av «warrants». Det hersker imidlertid
usikkerhet i forhold til dette markedets videre utvikling, og hvorledes
et slikt unntak skal utformes. Departementet slutter seg derfor
til Kredittilsynets forslag om at det gis unntak fra clearingplikten der
utstedelsen oppfyller nærmere vilkår fastsatt
i forskrift av departementet.
Oslo Børs har i sin høringsuttalelse foreslått
at unntaket fra clearingplikt i vphl. § 9-4 tredje
ledd annet punktum gjøres gjeldende for salgsretter. Etter
departementets syn bør dette spørsmålet
utredes nærmere. Denne vurderingen kan foretas i forbindelse
med fastsettelse av forskriftsbestemmelser.
Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger.
Komiteen viser til merknad til verdipapirregisterloven § 13-1
nr. 16 i punkt 20.10 nedenfor når det gjelder ordlyden
i vphl. § 9-4 tredje ledd annet punktum og den
lovtekniske plasseringen av vedtaket.