I punkt 4.1.1 til 4.1.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Utvalgets flertall foreslår at gjeldende enerett for VPS
til å foreta registreringer med bestemte rettsvirkninger
ikke videreføres i verdipapirregisterloven. Flertallet
har bl.a. lagt vekt på evnen til å tilpasse seg et
marked med skiftende behov. Høringsinstansene er også delt
i synet på hvorvidt eneretten bør videreføres eller
ikke.
Departementet viser til at viktige hensyn ved regulering av verdipapirmarkedet,
herunder registrering av finansielle instrumenter, er at dette fungerer
effektivt, funksjonelt og sikkert. Dette innebærer bl.a.
at sentrale tjenesteleverandører bør ha fleksibilitet
og incitament til å tilpasse seg endringer i markedet.
Den teknologiske utviklingen og reduserte rettslige hindringer for
kapitalflyt over landegrensene har i stor grad bidratt til integrasjon
av de internasjonale kapitalmarkedene. Etter departementets syn
er det viktig at den norske infrastrukturen i verdipapirmarkedet
er hensiktsmessig organisert for å møte denne
utviklingen. I kapittel 5 i proposisjonen foreslår departementet
at verdipapirregistre skal organiseres som allmennaksjeselskap.
Bakgrunnen er at denne organisasjonsformen anses best egnet til å møte
de krav som integreringen av det internasjonale kapitalmarkedet stiller.
Etter departementets syn forutsetter en organisering som allmennaksjeselskap
med private eiere at eneretten oppheves. Etter departementets syn
bør det ikke være aktuelt å gi en enkelt
aktør enerett dersom vedkommende har mulighet til å utnytte
denne monopolsituasjonen til egen fordel. Det har av enkelte høringsinstanser
vært hevdet at det vil kunne være uheldig med
organisering som allmennaksjeselskap - også i en situasjon
der eneretten oppheves - dersom VPS vil inneha et faktisk monopol.
Generelt vil departementet bemerke at en høy markedsandel
i seg selv ikke gir markedsmakt. Dersom nye aktører har
en reell mulighet til å etablere seg i det samme markedet
som et foretak med høy markedsandel, vil denne muligheten
alene kunne virke begrensende på foretakets prising og
markedsadferd for øvrig. Dersom foretaket søker å høste
monopolfordeler i form av for eksempel høye priser, vil
nye aktører kunne komme til i det aktuelle markedet. Den
korrigerende effekten av mulige konkurrenter er etter departementets
syn ikke avhengig av at det faktisk er etablert en konkurrent i
markedet, slik enkelte høringsinstanser synes å forutsette.
VPS har et lovbestemt monopol knyttet til registreringspliktige
instrumenter. VPS er samtidig en stiftelse, som ikke har fortjeneste
som formål. En må legge til grunn at allmennaksjeselskaper,
herunder en omdannet VPS, vil tillegge fortjeneste til sine aksjonærer
betydelig vekt ved sine tilpasninger. Hva markedsprisen for registrering
av verdipapirer vil bli etter at VPS eventuelt er omdannet, og sentralens
rettslige monopol har bortfalt, vil avhenge av en rekke forhold. Svært
viktig i denne sammenheng er det om kostnadsstrukturen ved registrering
av verdipapirer er slik at denne aktiviteten utgjør et
såkalt naturlig monopol. Et naturlig monopol er kjennetegnet
ved relativt høye faste produksjonskostnader, og relativt
lave kvantumsavhengige kostnader. Et annet forhold av betydning
for prisdannelsen er om «trusselen» om etablering
vil påvirke prisdannelsen. Hvorvidt dette er tilfellet
kan avhenge av hvor raskt den enkelte tilbyder er i stand til å endre
egne priser. Dersom eksisterende tilbyder kan sette ned prisen raskt
og betydelig ved en eventuell etablering vil det bli vanskelig for
potensielle etablerere å drive lønnsomt. Potensielle
etablerere vil i slike tilfeller trolig velge å ikke benytte
seg av retten til å etablere seg, og den eksisterende tilbyderen kan
således bestemme prisen uten å ta hensyn til trusselen
om etablering.
Om man får en situasjon med én tilbyder som
er profittmaksimerende, kan prisen for registrering under visse
forutsetninger bli om lag som monopolprisen. Det er bl.a. på denne
bakgrunn nødvendig å se nærmere på hvordan
det offentlige skal håndtere situasjoner hvor aktører
i markedet eventuelt antas å misbruke sin markedsmakt.
I den grad det etablerte foretaket faktisk oppnår markedsmakt,
vil det foreligge offentligrettslig grunnlag til å forhindre
misbruk av en slik posisjon. For det første vil Kredittilsynet
til en viss grad kunne ivareta konkurransehensyn ved konsesjonsbehandlingen
og vurderingen av registerets virksomhetsregler. For det andre vil
de relevante konkurransemyndighetene kunne gripe inn mot eventuelt misbruk
av markedsmakt. Det vises i denne sammenheng også til omtalen
av vederlag for registreringstjenester i punkt 10.5.8 i proposisjonen.
Justisdepartementet har vist til at hovedformålet med
et verdipapirregister er å dokumentere rettigheter til
formuesgoder tilsvarende registre som grunnbøkene for fast
eiendom og forskjellige rettighetsregistre for løsøre.
Departementet er enig med Justisdepartementet i at en viktig funksjon
til et verdipapirregister er å gi oversikt over rettigheter
til registrerte finansielle instrumenter. Departementet vil imidlertid
vise til at det var andre hensyn det særlig ble lagt vekt
på ved opprettelsen av VPS. For det første var
det særlig viktig å effektivisere omsetningen
av verdipapirer ved å innføre et dokumentløst
system. Dernest var det et ønske om å gjøre
det mulig med aksjesparing med skattefradrag og kunne føre
en effektiv skattekontroll.
Justisdepartementet har videre vist til Sårbarhetsutvalgets
vurderinger og mener at sikkerhetsmessige hensyn kan tale for at
registreringsvirksomheten er offentlig drevet. Departementet vil
for det første presisere at VPS etter gjeldende regulering
ikke er å anse for en offentlig institusjon, men en privat
selveiende institusjon opprettet ved lov. Departementet er heller
ikke ubetinget enig i at en opphevelse av eneretten vil gå ut over
sikkerheten til systemet. Det vises til at tilsvarende utenlandske
institusjoner ikke har en lovfestet enerett til å drive
registreringsvirksomhet. Det er i den sammenheng ikke grunn til å anta
at dette innebærer dårligere sikkerhet i registreringssystemene
i disse landene. Departementet viser i denne sammenheng til at en
organisering som aksjeselskap vil gi foretaket eiere med ansvar
for driften av virksomheten. Departementet viser videre til at virksomheten
til et verdipapirregister vil være konsesjonspliktig og
underlagt tilsyn.
Statistisk sentralbyrå har hevdet at flere nasjonale registre
ikke i er i tråd med den internasjonale utviklingen. Departementet
viser til at det for sentrale aktører i det internasjonale
verdipapirmarkedet pågår stadige strukturendringer.
Etter departementets syn kan det godt tenkes at det ikke opprettes
flere registre internasjonalt, men det er vanskelig å forutsi
resultatet av disse endringene. Departementet viser imidlertid til at
det internasjonalt ikke er vanlig med enerett for bestemte institusjoner
til å foreta registrering av finansielle instrumenter.
Det vises i denne sammenheng til at svenske VPC og danske VP ikke
har enerett til å foreta registrering av finansielle instrumenter.
Etter departementets syn vil således en opphevelse av den
lovbestemte eneretten ikke være i strid med den internasjonale
utviklingen. For øvrig kan ikke departementet slutte seg
til Statistisk sentralbyrås anførsel om at konsekvenser
av opphevelsen av eneretten er mangelfullt utredet.
VPS" enerett er bl.a. begrunnet i «systemets
effektivitet». Et forhold som er påpekt er at
det ville kunne være uoversiktlig dersom utstedere, kontoførere
og investorer måtte forholde seg til flere registre. Etter
departementets syn har den teknologiske utviklingen medført
at dette motargumentet ikke lenger er av en slik styrke at det kan
være av avgjørende betydning. Departementet viser
til at registrene etter forslaget kan ha forvalterkonti hos hverandre.
Dette vil etter departementets syn ivareta investorer og eventuelle
kontoføreres behov for oversikt. Det vises til VPS" høringsuttalelse
om dette.
Departementet vil for øvrig vise til at Kredittilsynet
støtter Utvalgets forslag om ikke å videreføre
VPS" enerett, selv om tilsynet bl.a. uttaler at rene kontrollhensyn
taler for monopol.
Departementet foreslår på bakgrunn av det ovennevnte
at eneretten for VPS til å registrere finansielle instrumenter
ikke videreføres i verdipapirregisterloven. Departementet
foreslår at slik virksomhet blir underlagt konsesjon. Det
vises til Utvalgets vurdering av behovet for et krav om konsesjon
som departementet slutter seg til. Det vises for ordens skyld til
at ingen av høringsinstansene har gått imot en
konsesjonsplikt dersom eneretten ikke videreføres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, er enig med departementet i at Verdipapirsentralen
(VPS) omdannes til et allmennaksjeselskap og at det nåværende
monopolet erstattes av et konsesjonskrav. VPS og det norske verdipapirmarkedet
står overfor viktige utfordringer, bl.a. som følge
av økt kapitalflyt over landegrensene og den teknologiske
utfordringen. Opphevelse av monopolet vil legge til rette for at
norske verdipapirregistre kan møte disse utfordringene
på en hensiktsmessig måte og legge bedre til rette
for mer effektive løsninger enn i dag. Konsesjonskravet
vil bidra til at registeret fungerer på en tilstrekkelig
sikker måte.
Komiteen er enig med formålet med loven, nemlig å legge
til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle
instrumenter og rettigheter til slike. Etter komiteens mening
er det av sentral betydning for tilliten til verdipapirmarkedet
at investorene faktisk får levert de finansielle instrumentene som
erverves, og at andre ikke kan kreve rett til de samme instrumentene
i ettertid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
inn for å avvikle monopolet og erstatte dette med et konsesjonskrav. Disse
medlemmer ønsker likevel ikke å omdanne
Verdipapirsentralen (VPS) til et allmennaksjeselskap.
Disse medlemmer viser til at utvalget og flere
av høringsinstansene er i tvil om det norske verdipapirmarkedet
er stort nok til at det er rom for flere verdipapirregistre. Det
er derfor sannsynlig at selv om monopolet oppheves, vil vi fortsatt
bare ha ett verdipapirregister i Norge. Disse medlemmer mener at
faren med et faktisk monopol organisert som et aksjeselskap er at
selskapet kan komme til å ta ut en monopolgevinst. Det
vil ikke tjene brukerne. Disse medlemmer mener derfor
at dersom VPS fortsatt faktisk vil ha monopol, er det bedre at selskapet
er organisert som en stiftelse, der overskuddet kanaliseres tilbake
til brukerne i form av lavere priser, enn et aksjeselskap. Disse
medlemmer mener videre at å oppheve monopolet og åpne
muligheten for andre aktører i seg selv vil virke disiplinerende
på VPS.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at det
ikke er godtgjort at dagens organisasjonsform ikke fungerer tilfredsstillende,
og viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe 24. april 2002 der det heter at:
«Departementet har ikke informasjoner som tyder på at
VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller
på andre måter ikke er velfungerende» i
forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.»
Disse medlemmer mener at VPS og eventuelle nye
verdipapirregistre skal organiseres etter lovgivningen for stiftelser. Disse
medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med nærmere
regler for verdipapirregistre basert på at disse er organisert
som stiftelser, blant annet regler for sammenslåing og
deling av registre.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet går imot oppløsning
av VPS" enerett til å registrere finansielle instrumenter. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha en enhetlig
registrering av eierforholdene i norsk næringsliv. Verdipapirsentralen
har spilt en viktig rolle i arbeidet for å sikre en ordnet
omsetning av verdipapirer og for å gjøre allmennhetens
innsyn i eierforholdene så lett tilgjengelig og pålitelig
som mulig. Disse medlemmer vil dessuten peke på at
de funksjoner Verdipapirsentralen utfører bærer
et relativt klart preg av offentlig myndighetsutøvelse,
og vil her peke på høringsuttalelsen fra Justisdepartementet
(gjengitt i proposisjonen side 15):
«Hovedformålet med et verdipapirregister
er å dokumentere forskjellige aktørers rettigheter
til formuesgoder. Denne hovedfunksjonen har også tilsvarende registre
som grunnbøkene for fast eiendom og de forskjellige rettighetsregistrene
for ulike typer løsøre (skip, luftfartøyer
mv.). Alle disse registrene drives i dag av staten. Hensikten med
slike rettighetsregistre er at de på nøytral måte
skal ivareta kryssende interesser mellom forskjellige aktørgrupper,
blant annet avhendere og erververe av de aktuelle formuesgoder, panthavere,
avhendernes og erververnes kreditorer, offentlige skatte- og tilsynsmyndigheter
osv. Dersom et verdipapirregister skal tilby registertjenester på kommersiell
basis har man etter Justisdepartementets syn i utgangspunktet ikke
like god sikkerhet for at alle aktørers interesser blir
ivaretatt på en upartisk måte som der dette utføres
av en selvstendig offentlig instans.»
Disse medlemmer slutter seg til Justisdepartementets
vurdering og mener det er både prinsipielt og praktisk
uheldig at offentlig myndighet, gjennom oppløsningen av
eneretten og omdanningen av VPS, på denne måten
delegeres til et privat selskap. Disse medlemmer mener
en utredning om hvorvidt VPS burde knyttes nærmere opp
til offentlig forvaltning ville vært en mer naturlig vei å gå enn
det aktuelle forslaget om oppløsning og omdanning.
Disse medlemmer registrerer med forbauselse at
Regjeringen ikke har lagt sterkere vekt på Økokrims
innvendinger mot å oppheve eneretten. I sin høringsuttalelse
stiller Økokrim seg tvilende til om det kan opprettholdes
en like effektiv kontroll med bestemmelsene om melde- og flaggeplikt
i en desentral registreringsform. Ifølge Økokrim
vil en slik omlegging også skape store problemer for skattekontroll
og øke kompleksiteten i etterforskningen av eventuelle straffbare
forhold (proposisjonen side 17).
Disse medlemmer kan videre ikke se at det er godtgjort
at dagens ordning med enerett ikke har fungert tilfredsstillende.
Tvert imot har det norske systemet for verdipapirregistrering vært
effektivt og oversiktlig. Verken i Verdipapirsentrallovutvalgets innstilling
eller komiteens høringer har det kommet fram opplysninger
som tyder på at tjenestene vil bli bedre eller billigere
om eneretten oppheves. Disse medlemmer vil peke på at
flertallet i Verdipapirsentrallovutvalget slo fast at det er uvisst
om det i et lite verdipapirmarked som det norske vil være
rom for etablering av flere verdipapirregistre. Det er altså sannsynlig
at en ikke vil oppnå konkurranse selv om eneretten oppheves,
og at resultatet vil bli en fortsatt monopolsituasjon. Disse
medlemmer viser til at det også er fremmet forslag
om å omdanne VPS til aksjeselskap og peker på at
opphevelsen av eneretten i så tilfelle vil medføre
opprettelsen av et privat monopol. I NOU 2000:10 s. 48
vurderer flertallet i Verdipapirsentrallovutvalget de mulige konsekvensene
av en slik situasjon og skriver:
«En institusjon som har faktisk monopol, og som er
organisert som et aksjeselskap, kan utsettes for et press om å utdele
et høyere utbytte. Kostnadene ved økt utbyttebetaling
kan bli overført på brukerne i form av høyere
priser.»
Det er altså mye som tyder på at verdipapirregistrering
i Norge er et område som egner seg spesielt dårlig
for innføring av fritt marked.
Disse medlemmer er forbauset over hvor liten vekt
Regjeringen har lagt på innvendingene mot oppløsning
fra viktige institusjoner som Justisdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Økokrim.
De innvendinger som har kommet,viser at det finnes tungtveiende
argumenter mot å oppheve monopolet. Men Regjeringen har
valgt å sette en ikke godtgjort påstand om at
konkurranse vil gi mer effektive tjenester foran hensynet til åpenhet
og innsyn.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oppfatter oppløsningen av VPS" monopol
og omdanningen til aksjeselskap som nok et tegn på at Regjeringen
velger å føre en sterkt høyreorientert økonomisk
politikk, en politikk som fremmer privatisering og konkurranseutsetting
av ideologiske årsaker.
I punkt 4.2.1 og 4.2.2 i proposisjonen er Utvalgets forslag og
høringsinstansenes merknader omtalt.
Utvalget har foreslått at konsesjonskravet etter verdipapirregisterloven
skal omfatte registrering av finansielle instrumenter med de virkninger
som følger av loven. Avregnings- og oppgjørsvirksomhet,
tilknyttet virksomhet innenfor virksomhetsbegrensningen og registrering
av finansielle instrumenter med andre rettsvirkninger slik som for
eksempel foretas av forvaltere, omfattes etter forslaget ikke av
konsesjonsplikten. Samtlige av høringsinstansene er enig
med Utvalget i at konsesjonsplikten etter lov om registrering av
finansielle instrumenter kun bør omfatte registreringsdelen
av den virksomhet VPS driver i dag. Enkelte av høringsinstansene
mener imidlertid at et verdipapirregisters avregnings- og oppgjørsvirksomhet bør
underlegges konsesjonsplikt etter lov om betalingssystemer mv.
Departementet er enig med Utvalget og høringsinstansene
i at konsesjonsplikt etter lov om registrering av finansielle instrumenter
kun bør omfatte registrering av finansielle instrumenter
med de rettsvirkninger som omfattes av loven. Annen virksomhet registeret
driver (herunder tilleggstjenester og oppgjørsvirksomhet)
må eventuelt anses som tilknyttet virksomhet. Dette medfører
bl.a. at den registrering som en forvalter nødvendigvis
må utføre for å holde oversikt over hvem
som er eiere av finansielle instrumenter på en forvalterkonto
ikke omfattes av konsesjonsplikten. Videre vil heller ikke elektronisk
føring av aksjeboken i et aksjeselskap utløse
et krav om konsesjon. Slik registrering vil da heller ikke utløse
de rettsvirkninger som følger av verdipapirregisterloven.
Et annet spørsmål er om oppgjørsvirksomhet
bør utløse konsesjonsplikt etter betalingssystemloven. Departementet
viser til at det etter lov om betalingssystemer er frivillig for
et verdipapiroppgjørssystem å søke godkjennelse
av Kredittilsynet. Slik godkjennelse må imidlertid innhentes
dersom systemet ønsker de særskilte rettsvirkningene
som lov om betalingssystem gir.
Utvalget har vist til at dersom et verdipapirregister også i
fremtiden skal drive et verdipapiroppgjørssystem, vil slik
virksomhet drives av et selskap under offentlig tilsyn. Oppgjørs-
og avregningsvirksomheten vil i så tilfelle måtte
regnes som tilknyttet virksomhet. Departementet legger til grunn
at tilsynsmyndighetene også vil kunne gi pålegg
knyttet til slik tilknyttet virksomhet og vil ved konsesjonsbehandlingen
kunne sette vilkår.
Dersom et verdipapirregister ikke ønsker å drive avregnings-
og oppgjørsvirksomhet, vil det nødvendigvis måtte
være tilknyttet et eller flere systemer som driver slik
virksomhet. Også ved en slik organisering vil det kunne
være aktuelt å sette krav overfor registeret knyttet
til hvordan avregning og oppgjør av handler med finansielle
instrumenter registrert i registeret skal gjennomføres.
Det bør bl.a. ved behandlingen av konsesjonssøknad
fra verdipapirregister legges vekt på at avregning og oppgjør
utføres av verdipapiroppgjørssystem som er underlagt
regulering og tilsyn. Departementet vil på bakgrunn av
det ovennevnte ikke foreslå endringer i betalingssystemloven
som innebærer konsesjonsplikt for verdipapiroppgjørssystemer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-1
første ledd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 3.1.2.
I punkt 4.3.1 og 4.3.2 i proposisjonen er Utvalgets forslag og
høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet er enig med Utvalget i at konsesjonsmyndigheten
bør legges til Finansdepartementet.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at det lovfestes
nærmere regler om hva en konsesjonssøknad skal
inneholde, og at departementet skal kunne be om ytterligere opplysninger
dersom det som er framlagt vurderes som utilstrekkelig for å behandle søknaden.
Utvalget har foreslått at det fastsettes en frist for konsesjonsmyndigheten
på seks måneder for å ferdigbehandle
saken. Det er i noen sammenhenger satt frist for konsesjonsbehandling
på finansområdet. Dette har bakgrunn i EØS-forpliktelser.
Det er ikke slike forpliktelser med hensyn til denne type konsesjonssaker.
En tilsvarende frist gjelder imidlertid for søknader etter
børsloven. Departementet foreslår derfor at det
fastsettes en slik frist også i verdipapirregisterloven.
Fristen skal løpe fra det tidspunkt konsesjonsmyndighetene
har mottatt all nødvendig informasjon for å fatte
vedtak. Det understrekes at en eventuell overskridelse av fristen
ikke vil gi søker et rettskrav på konsesjon.
Departementet er enig med Utvalget og Kredittilsynet i at det
ikke bør lovfestes noe forbud mot betingede tillatelser,
men viser til Utvalgets og Kredittilsynets synspunkter når
det gjelder å utvise forsiktighet ved bruk av betingede
tillatelser. Departementet slutter seg til dette.
Departementet viser til at Utvalget har lagt til grunn at konsesjonsmyndigheten
på grunnlag av alminnelig forvaltningsrett vil ha anledning
til å sette vilkår for tillatelsen dersom det
anses nødvendig av hensyn til de formål loven
skal fremme. Departementet slutter seg til Utvalgets vurdering på dette
punkt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 3.1.2.
I punkt 4.4.1 i proposisjonen er Utvalgets forslag omtalt.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at departementet
under visse omstendigheter skal ha adgang til helt eller delvis å endre,
herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse
til å drive verdipapirregister. Det vises til lovforslaget § 3-3.
En tilsvarende bestemmelse gjelder for børser og autoriserte markedsplasser
etter børsloven.
Departementet slutter seg også til Utvalgets forslag
om at tilbakekall av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas
dersom foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv
måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen
eller har opphørt å drive registeret i mer enn seks
måneder. Videre skal tillatelsen kunne endres eller tilbakekalles
dersom foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige
opplysninger eller andre uregelmessigheter.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at tilbakekall
av eller endring i tillatelsen skal kunne foretas dersom foretaket
ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen,
uavhengig av om det aktuelle vilkåret er fastsatt i lov
eller i medhold av lov.
Utvalget har foreslått at konsesjonen skal kunne endres
eller tilbakekalles dersom verdipapirregisteret, styremedlem, daglig
leder eller annen person som deltar i ledelsen av virksomheten eller
deler av denne eller i andre foretaksorganer, foretar alvorlige
eller systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov. Departementet viser til at det i verdipapirhandelloven § 12-5
nr. 5 og børsloven § 2-3 annet ledd bokstav
d er fastsatt at tillatelsen helt eller delvis kan tilbakekalles
dersom foretaket foretar alvorlige eller
systematiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold
av lov. Departementet foreslår at en benytter denne løsningen
også overfor verdipapirregistre, dvs. at adgangen til å endre/tilbakekalle
tillatelsen knyttes til lovovertredelser begått av foretaket.
Departementet legger til grunn at lovbrudd foretatt av de personer
som var nevnt i Utvalgets forslag etter en konkret vurdering vil
kunne få konsekvenser for foretaket. Ordlyden legger ingen
begrensinger på hvilke lovbrudd som omfattes av bestemmelsen.
Særlig relevant vil imidlertid være brudd på lover
eller forskrifter av stor betydning for den virksomheten et verdipapirregister
driver.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at tillatelsen
skal kunne endres eller tilbakekalles dersom mislige forhold hos
verdipapirregisteret gir grunn til å frykte at en fortsettelse
av virksomheten kan skade allmenne interesser, jf. lovforslaget § 3-3.
Departementet slutter seg også til Utvalgets forslag
om at tillatelsen skal kunne endres eller trekkes tilbake dersom
verdipapirregisteret ikke etterkommer pålegg gitt av Kredittilsynet.
For øvrig viser departementet til den alminnelige adgang
til å omgjøre enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 35.
En slik omgjøringsadgang vil også kunne omfatte
konsesjonsvedtak.
For børser gjelder en regel om at konsesjonen bortfaller
ved konkurs eller offentlig akkordforhandling. Departementet viser
i denne sammenheng til forslaget om at reglene om offentlig administrasjon
skal gjelde ved avvikling av verdipapirregister.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter
seg til departementets vurderinger og til forslaget til verdipapirregisterloven § 3-3.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under
punkt 3.1.2.
I punkt 4.5.1 til 4.5.3 i proposisjonen er gjeldende rett, Utvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader omtalt.
Departementet er enig med Utvalget i at vedtak om sammenslåing
og deling av verdipapirregister bør treffes av generalforsamlingen
med flertall som for vedtektsendring. Dette følger imidlertid
allerede av allmennaksjeloven § 13-3 annet ledd
og § 14-6 første ledd for henholdsvis
fusjon og fisjon, som vil komme til anvendelse for et verdipapirregister.
Departementet slutter seg til Utvalgets forslag om at vedtak
om avhendelse av en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet
skal treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer. Utvalgets
forslag går her lenger enn hva som følger av allmennaksjeloven.
Etter departementets oppfatning tilsier et verdipapirregisters samfunnsmessige
betydning at de samme krav stilles til foretakets avgjørelse om å avhende
en vesentlig del av den konsesjonspliktige virksomhet, som til avgjørelser
om sammenslåing og deling av virksomheten. Det vises til
lovforslaget § 4-6.
Utvalget har foreslått at vedtak om sammenslåing og
deling av verdipapirregister og avhendelse av en vesentlig del av
den konsesjonspliktige virksomheten bør underlegges myndighetenes
kontroll og krav om samtykke. Det vises til at dette vil gi konsesjonsmyndigheten
bedre mulighet til å vurdere om forutsetningene for konsesjon
fortsatt vil være oppfylt for det foretak som skal videreføre
den konsesjonspliktige virksomhet. Departementet er enig i Utvalgets
forslag. Det vises til lovforslaget § 4-6.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, slutter seg til departementets vurderinger og til forslaget
til verdipapirregisterloven § 4-6.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknader under
punkt 3.1.2 og 4.2.