Direktiv 2001/37/EF artikkel 6 inneholder krav
til medlemslandene om årlig å innhente oversikt
over alle ingredienser med mengdeangivelse for alle tobakksprodukter
fra produsenter og importører. For å kunne oppfylle
Norges forpliktelser etter direktivet er det behov for en klar hjemmel
for å kunne pålegge næringen en slik
opplysningsplikt.
Det uttales at det er tvil om eksisterende hjemmel for departementet
til å kunne innhente opplysninger fra produsenter, importører
og forhandlere av tobakksvarer, samt deres fellesorganer, som er
nødvendige for at Sosial- og helsedirektoratet skal kunne
utføre sine gjøremål, er tilstrekkelig
til å kunne pålegge tobakksindustrien en detaljert
opplysningsplikt i forhold til produktenes ingredienser og tilsettingsstoffer.
Departementet anser det mest hensiktsmessig at hjemmelen for
opplysningsplikt følger direkte av tobakksskadeloven framfor
at myndigheten i produktkontrollen overføres til Helsedepartementet.
Det foreslås at tobakksskadeloven § 7, slik
den lyder i dag, oppheves og erstattes av en ny bestemmelse om opplysningsplikt
til tilsynsmyndigheten. Etter forslaget skal det kunne gis pålegg
om utlevering av opplysninger som er nødvendige for å forebygge
helseskade som bruk av tobakk medfører. Departementet foreslår
at plikten til å gi opplysninger ikke begrenses til produsenter
og importører.
Departementet er av den oppfatning at dersom de opplysninger
som produsent eller importør faktisk sitter inne med, er
mangelfulle, er det et behov for en hjemmel for å kreve
undersøkelser for å vurdere produktets egenskaper
og virkninger. Det uttales at den klare hovedregel må være
at den som foretar undersøkelsene, normalt produsent eller
importør, selv bærer utgiftene til disse undersøkelsene.
Det foreslås likevel at Sosial- og helsedirektoratet får
adgang til helt eller delvis å frita produsent og importør
fra å betale kostnadene ved slike undersøkelser,
dersom det vil føre til et urimelig resultat at industrien
må dekke alle utgifter.
Sosial- og helsedirektoratets pålegg om utlevering av
opplysninger, eller andre pålegg etter denne bestemmelsen,
vil være enkeltvedtak som i tråd med vanlig forvaltningsrett
kan påklages. Klageinstans for slike vedtak vil være
Helsedepartementet.
Tobakksskadeloven § 7 annet ledd inneholder
i dag en særskilt hjemmel om taushetsplikt i forhold til "drifts-
og forretningsforhold". Etter departementets oppfatning må det
kunne legges til grunn at forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt
er godt kjent, og at det derfor må være unødvendig å bevare en
særskilt bestemmelse om taushetsplikt i tobakksskadeloven.
Departementet gjør oppmerksom på at forvaltningens
taushetsplikt ikke kan være til hinder for at myndighetene
kan offentliggjøre detaljerte opplysninger om tobakksvarer,
så lenge forretningshemmeligheter beskyttes.
Det uttales at opplysningsplikten i stor grad vil gjelde opplysninger
som næringen allerede er i besittelse av, og at den dermed
ikke vil innebære vesentlige ekstrakostnader. Forslaget
vil imidlertid kunne påføre produsenter og importører
noen økte kostnader til undersøkelser av tobakksproduktene.
Det uttales at det er vanskelig å anslå størrelsen
av de økonomiske konsekvenser forslaget kan medføre
for næringen. Departementet viser til at opplysningspliktens
rekkevidde blant annet må fastsettes ut fra en avveining
mellom kostnader forbundet med undersøkelsen og nytten
av de opplysninger som undersøkelsen skal framskaffe.
Det foreslås at endringen trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Komiteen viser til at Direktiv 2001/37/EF
artikkel 6 omhandler et krav til medlemslandene om at det årlig
skal innhentes oversikt over alle ingredienser med mengdeangivelser
for alle tobakksprodukter fra produsenter og importører,
og komiteen støtter dette forslaget som fremkommer i direktivet.
Det er etter komiteens mening produsenter og importører
som er de som har den beste forutsetning for å kunne gi
opplysninger om hvilke ingredienser som inngår i de enkelte produkter.
Det er også disse som har ansvaret for at disse er forsvarlige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg uttrykket "enhver" i lovteksten
og forstår dette som "enhver importør eller produsent
av tobakksprodukter" og legger denne forståelsen i lovteksten
i § 7.
Flertallet er enig med departementet i at det er produsenter
og importører som må bære kostnadene
med undersøkelser som departementet med hjemmel i lov ber
om, med mindre Sosial- og helsedirektoratet har bestemt noe annet,
jf. § 7.
Flertallet vil understreke at det i det enkelte tilfelle foretas
en konkret avveining mellom kostnader, kompleksitet og nytte forbundet
med undersøkelser og nytten av de opplysninger som undersøkelsen
skal fremskaffe.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det
er verdt å merke seg at Regjeringen legger opp til å kunne
pålegge "enhver" en mulig opplysningsplikt. Dette er etter
disse medlemmers mening å gå utover direktivets
innhold og intensjon. Disse medlemmer mener at det ikke er naturlig å pålegge
andre enn produsenter og importører denne opplysningsplikten, og
vil derfor ikke støtte at denne opplysningsplikten kan
gjøres gjeldende mot "enhver".
Disse medlemmer er av den oppfatning at det er akseptabelt at
produsenter og importører kan pålegges opplysningsplikt
og en viss plikt til å foreta undersøkelser. Det
er imidlertid viktig å presisere at dette må begrenses
til å gjelde undersøkelser som er mulig å gjennomføre
innen økonomisk mulige rammer, slik at pålegg
om store og meget omfattende undersøkelser ikke skal kunne
brukes som et verktøy for å "ta livet av" en uønsket
næring. Det er etter disse medlemmers mening naturlig at
dersom det er ønskelig med større og meget omfattende
undersøkelser fra myndighetenes side for å kartlegge
mulige problemstillinger rundt et spesielt produkt, så må dette
gjøres for myndighetenes regning, eller at produktet forbys
dersom man ikke finner at produktet kan aksepteres innefor de rammer som
er gitt for denne type produkter.
Disse medlemmer ønsker ikke at regelen om taushetsplikt
skal fjernes fra tobakksskadeloven da en slik regel vil gi den beste
oversikt over hvilke regler som gjelder ved behandling av denne
typen saker. Dette gjør også at en ikke trenger å kople
inn annet lovverk i denne sammenheng.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 7
lyde:
Den som tilvirker eller innfører tobakksvarer, plikter
etter pålegg av Sosial- og helsedirektoratet å gi de
opplysninger som er nødvendige for å forebygge helseskader
som bruk av tobakk medfører, eller gjennomføre
gjøremål etter loven.
Sosial- og helsedirektoratet kan kreve at den som tilvirker eller
innfører tobakksvarer, gir opplysninger om tobakksvarens
innhold. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om opplysningsplikten etter første punktum.
Den som mottar opplysninger etter denne paragrafen, skal med
de begrensninger som følger av hans gjøremål
etter loven, iaktta taushet om drifts- og forretningsforhold som
det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde
av hensyn til den som opplysningen angår."