Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om
at omdanningsvedtaket bør treffes med to tredels flertall
i sparebankens øverste organ. Departementet viser til at
vedtak om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger etter
finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette ledd treffes
av henholdsvis generalforsamlingen og representantskapet. Disse
organer tilsvarer forstanderskapet i en sparebank, og det foreslås
ingen særskilte regler om en sparebanks organer som sådan
i dette lovforslaget. Det foreslås derfor en tilføyelse
i finansieringsvirksomhetsloven § 2-19 sjette
ledd om at vedtak om omdanning av sparebank skal fattes av forstanderskapet.
Et krav om to tredelers flertall følger allerede av bestemmelsens
tredje punktum og foranlediger ikke lovendring.
Det følger av gjeldende § 2-19 første
ledd at vedtak om omdanning skal godkjennes av Kongen. Kongens kompetanse
er delegert til Finansdepartementet. Bestemmelsen vil gjelde tilsvarende
ved omdanning av sparebanker. Departementet mener at det i forbindelse
med tildeling av slik konsesjon bør være adgang til å sette
vilkår om at vedtektene i aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet
skal inneholde regler som innebærer at elementer i regelverket
som gjelder sparebanker videreføres for den omdannede institusjonen.
Slike vilkår vil også kunne fastsettes i forhold
til eventuelt morselskap til en omdannet sparebank. Slike vedtektsregler
kan inneholde generelle stemmerettsbegrensninger eller stemmerettsbegrensninger
for enkeltaksjonærer. I enkelte situasjoner kan det for
eksempel være aktuelt å begrense stiftelsens eierinnflytelse
dersom stiftelsen innehar en dominerende eierposisjon. I andre situasjoner
kan det være aktuelt å begrense andre aksjonærers
stemmerett. Det kan også være aktuelt å fastsette
krav om eierbegrensninger i vedtektene. Det foreslås en
bestemmelse i tråd med dette i et nytt punktum i § 2-19
første ledd.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19
første led nytt andre punktum og sjette led nytt tredje
punktum og at sjette led, gjeldande tredje og fjerde punktum, blir
nye fjerde og femte punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Disse medlemmer slutter seg imidlertid til forslaget
om å presisere Kongens adgang til å sette vilkår
i forbindelse med omdanning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-19 første ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 ovenfor når det gjelder
departementets adgang til å stille vilkår om innholdet
i den omdannede sparebanken og dens morselskaps vedtekter. Disse medlemmer mener
på dette grunnlag at det bare i unntakstilfeller kan være
aktuelt å innføre andre begrensninger på eierinnflytelsen
enn det som følger av stiftelsesmodellens fordelingsordning
og av de alminnelige reglene for slike institusjoner som da vil
gjelde. Disse medlemmer mener at Regjeringen i forbindelse
med vurderingen av eierbegrensning og eierkontroll i finansinstitusjoner,
jf. NOU 2000:3, må komme tilbake med forslag til lovregler
som gjelder også for omdannede sparebanker.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag bygger
på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskap
og kredittforetak. Omdanning av gjensidig forsikringsselskap og
kredittforetak kan etter gjeldende rett, i tillegg til stiftelsesmodellen,
også gjøres ved at aksjene fordeles blant foretakets
kunder. Departementet er imidlertid enig med Banklovkommisjonen
i at denne modellen er mindre hensiktsmessig ved omdanning av sparebanker
og kan i det vesentlige slutte seg til Banklovkommisjonens begrunnelse.
Det foreslås således at omdanning av sparebanker
skal gjøres ved stiftelsesmodellen. Det vises til forslag
til endring § 2-19 tredje ledd.
De nærmere rettsvirkninger av omdanningsvedtaket vil
følge av finansieringsvirksomhetsloven § 2-20. Det
foreslås ingen særregler for sparebanker, med unntak
av regler for bruk av begrepet "sparebank" i firma og regler om
medlemskap i sikringsfond.
Hovedregelen etter sparebankloven § 28 er at overskudd
(om ikke annet er bestemt) blir tilbakeholdt i sparebanken, og legges
til sparebankens fond. Legges ikke slikt overskudd til sparebankens
fond, skyldes dette at grunnfondsbeviseiere har fått utdelt
en del av overskuddet, eller at midler eventuelt blir delt ut til allmennyttige
formål. For å sikre at grunnfondsbeviseierne ikke
tildeles en andel av sparebankens resultat som er urimelig i forhold
til kapitalens bidrag til resultatet, er det fastsatt nærmere
bestemmelser om størrelsen på dette utbytte i
forskrift om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og
gjensidige forsikringsselskaper § 14.
Kapitalakkumulering og fordeling av det økonomiske resultat
er annerledes i sparebanker enn i aksjeselskaper. I aksjeselskaper
betjenes egenkapitalen ved at hver aksje har lik rett til utdeling
av utbytte. Bak hver aksje står det like mye aksjekapital.
Selskapet kan bli tilført ny egenkapital ved å tilbakeholde
overskudd, som kan legge grunnlaget for økte utsikter til framtidig
overskudd og utbytte. Aksjonærene bidrar i tilfelle med
denne kapitalen etter eierfordeling, og har i samme forhold rett
på framtidig utbytte. Tilbakeholdelse av overskudd vil
reflekteres i aksjekursen. Utsteder selskapet nye aksjer, selges
disse vanligvis om lag til markedsverdi, og gir for øvrig
samme rett til overskudd som tidligere utstedte aksjer. Tilsvarende bestemmelser
som nevnt ovenfor vil gjelde for en eventuelt omdannet sparebank.
Spørsmålet om fordeling av aksjer og utbytte
i en omdannet sparebank berører både rettferdighetsspørsmål
og spørsmålet om en eventuelt skal skape incentiver
for omdanning for visse grupper sparebanker. Skal en unngå at
ikke aksjelovens bestemmelser om fordeling av utbytte mellom aksjeeiere
i seg selv skaper incentiver for grunnfondsbeviseierne til å foreta
omdannelse, er det nødvendig å sikre at omdanningen
ikke gir grunnfondsbeviseierne rett til en større andel
av overskudd i den omdannede banken enn i sparebanken.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-19
tredje led nytt andre punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag om at
stiftelsen skal ha en generalforsamling og et styre er i samsvar
med forutsetningen i gjeldende finvl. § 2-22 første
ledd, jf. stiftelsesloven § 5. Etter finvl. § 2-22
femte ledd velges styret av generalforsamlingen. Departementet kan
ikke se at det er behov for endringer i disse reglene.
Justisdepartementet har hatt innvendinger mot betegnelsen "generalforsamling"
på stiftelsens øverste organ. Finansdepartementet
viser til at dette er betegnelsen som anvendes i gjeldende regler
for omdanning av finansinstitusjoner, jf. finvl. § 2-22
tredje ledd nr. 1. Spørsmålet om betegnelsen på stiftelsens øverste organ
ble vurdert i Ot.prp. nr. 42 (1989-1990) der det blant annet heter:
"Stiftelsene karakteriseres videre ved at de er selveiende.
Dette innebærer bl.a. at det er ingen utenforstående
som eier stiftelsens formue, svarer for stiftelsens gjeld, i kraft
av eierposisjon kan utøve styringsrett over stiftelsen
eller har rett til andel i stiftelsens overskudd. I lovforslaget
er "generalforsamling" benyttet om det organ som skal velge styre
mm. Dette er ikke vanlig terminologi for stiftelser, men finnes
hensiktsmessig her."
Finansdepartementet finner det i denne sammenheng ikke hensiktsmessig å endre
betegnelsen på stiftelsens øverste organ. Departementet
legger i stedet opp til at en slik generell gjennomgang vil bli
foretatt ved den avsluttende gjennomgangen av Banklovkommisjonens
forslag.
Departementet mener det er meget viktig at stiftelsen forvalter
sitt eierskap uavhengig av den bank eller det morselskap stiftelsen
har eierandel i. Det vises i denne sammenheng til at den eide institusjonen
i visse tilfeller vil kunne ha interesser som ikke nødvendigvis samsvarer
med stiftelsens formål. Departementet foreslår
derfor at ingen av medlemmene av stiftelsens generalforsamling kan
være personer som har tilknytning til den omdannede sparebanken,
dens morselskap eller andre foretak i samme konsern som stiftelsen
har eierandeler i. Banklovkommisjonen foreslo at en fjerdedel av
medlemmene i generalforsamlingen i stiftelsen kunne ha tilknytning
til sparebanken. Ved å kreve at ingen av medlemmene kan
ha slik tilknytning, sikrer en i større grad enn Banklovkommisjonens
forslag full uavhengighet mellom bank og stiftelse. Departementet
ser slik full uavhengighet som svært viktig, spesielt dersom
saker om salg av aksjer, oppkjøp mv. skulle komme opp.
I samsvar med Banklovkommisjonens forslag foreslås det
at det ved valget av generalforsamling skal legges vekt på at
medlemmene avspeiler den omdannede institusjonens kundestruktur
og andre interessegrupper. Det vises til forslag til ny § 2-22
fjerde ledd .
Etter departementets syn bør minst halvparten av stiftelsens
generalforsamling velges av og blant den omdannede institusjonens
kunder. Det antas at et slikt krav vil følge av prinsippet
om at sammensetningen skal avspeile foretakets kundestruktur mv.
Departementet mener dette er et så grunnleggende krav at
det bør tas eksplisitt inn i loven. Sammensetningen av
den andre halvparten av generalforsamlingen må reguleres nærmere
i stiftelsens vedtekter. Det følger av det som er sagt
ovenfor at ingen ansatte eller tillitsvalgte kan være medlem
av stiftelsens generalforsamling. Slike personer kan derfor ikke
velges inn som kunderepresentanter. Ansatte i banken vil etter vanlige
regler være representert i bankens organer. Vedtektene
kan også fastsette regler om offentlige representanters valg
av medlemmer i generalforsamlingen, jf. tilsvarende i sparebankloven § 8.
Departementet foreslår videre at ansatt eller tillitsvalgt
i stiftelsen ikke kan være ansatt eller tillitsvalgt i den
omdannede institusjonen eller annet selskap i finanskonsern som
stiftelsen har eierinteresser i. Det vises til forslaget til nytt
syvende ledd i finvl. § 2-22. Etter departementets
syn vil en slik regel bidra til uavhengighet mellom stiftelsen og
det foretak denne har eierinteresser i. Forslaget er i tråd
med Banklovkommisjonens forslag.
Hovedprinsippene for kompetansefordelingen mellom generalforsamlingen
og styret vil måtte forankres i stiftelsens vedtekter.
Departementet legger til grunn at generalforsamlingens hovedoppgave
vil være å godkjenne årsregnskap og årsberetning,
forestå valg av styremedlemmer og revisor, samt beslutte
eventuelle vedtektsendringer. I tillegg vil eventuelle vedtak om
salg av aksjer måtte fattes av generalforsamlingen med
flertall som for vedtektsendringer. En omdanningsadgang for sparebanker
vil medføre en betydelig utvidelse av omdanningsreglenes
"anvendelsesområde", noe som vil kunne tilsi at en standardisering
av hovedprinsippene for kompetansefordelingen forankres i lov. På den
annen side vil imidlertid Kredittilsynet måtte godkjenne
stiftelsens vedtekter, og det er derfor etter departementets syn
ikke nødvendig med en eksplisitt lovregulering av hvordan
vedtektene bør utformes på dette punktet. Videre
vil departementet med hjemmel i finvl. § 2-18
kunne gi regler som regulerer forholdet mellom generalforsamlingen
og styret dersom det senere skulle vise seg at det oppstår
behov for dette.
Departementet viser videre til Banklovkommisjonens forslag til
lovbestemte krav om hva stiftelsens vedtekter skal inneholde. Forslaget
bygger på finvl. § 2-22 tredje ledd og
NOU 1998:7 om ny stiftelseslov (vedtatt ved lov 15. juni
2001 nr. 59 om stiftelser, ennå ikke fastsatt ikrafttredelsestidspunkt).
Banklovkommisjonen foreslår å gi en oppregning
av krav til hva stiftelsenes vedtekter skal inneholde (Banklovkommisjonens
forslag til § 8-8). Departementet er enig i Banklovkommisjonens
vurdering. Departementet foreslår i tillegg en bestemmelse
hvor det stilles krav til at vedtektene inneholder regler om endring
av vedtektene, herunder krav til et kvalifisert flertall. Flertallskravet
foreslås å innebære krav til tilslutning fra
to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene
av generalforsamlingen. Det vises også til vurderingen
av flertallskrav ved salg av stiftelsens aksjer i den omdannede
sparebanken og flertallskrav ved fusjon og avvikling av stiftelsen.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-22
tredje, fjerde og ny sjuande led. Fleirtalet viser òg
til kapittel 5 i innstillinga når det gjeld forslag til § 2-22
fjerde led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Et første spørsmål er om stiftelsens
formål bør lovfestes. Banklovkommisjonen foreslår
ingen særskilte regler om dette, mens Sparebankforeningen
mener det bør lovfestes at "stiftelsen (skal) ha et langsiktig
og stabilt formål med sitt eierskap". Sparebankforeningen
foreslår videre å lovfeste at stiftelsen bl.a. skal
ha til formål å "videreføre sparebanktradisjonen, herunder
gjennom gaver til allmennyttige formål". Departementet
er enig i at stiftelsens formål i utgangspunktet bør
være å legge til rette for et langsiktig og stabilt
eierskap, og slutter seg også til forslaget om at stiftelsen
skal kunne beslutte å foreta utbetalinger til allmennyttige
formål. Det vises til nærmere omtale under punkt
3.3 i proposisjonen og til lovforslaget § 2-19.
I tilknytning til sitt forslag om å lovfeste at stiftelsen
skal kunne foreta utbetalinger til allmennyttige formål,
foreslår Sparebankforeningen å lovfeste visse begrensninger
i denne adgangen. For å sikre at stiftelsen skal være
i stand til å delta i fremtidige emisjoner fra bankens
side (og dermed unngå en utvanning av stiftelsens eierandel),
foreslår Sparebankforeningen at stiftelsen ikke skal kunne
foreta utdelinger av mer enn 25 pst. av årets avkastning.
Departementet viser til at en sparebank etter gjeldende regler kan
dele ut inntil 10 pst. av bankens overskudd (etter fradrag av utbytte til
eventuelle grunnfondsbeviseiere) til allmennyttige formål,
jf. sparebankloven § 28. Etter departementets syn
bør adgangen til å foreta utdelinger til allmennyttige
formål ikke i seg selv være et motiv for omdanning
av sparebanker. Dette tilsier at utdelinger fra eierstiftelsen og
utdelinger fra en sparebank i størst mulig grad reguleres
likt. Departementet foreslår på denne bakgrunn
at sparebanker og eierstiftelser gis adgang til å dele
ut inntil 25 pst. av årsoverskuddet til allmennyttige formål
(med fradrag for utbytte til eventuelle grunnfondsbeviseiere), jf.
forslag til endringer i sparebankloven § 28 og
forslag til finansieringsvirksomhetsloven § 2-23
nytt fjerde ledd.
Når det gjelder spørsmålet om plasseringsregler for
stiftelsens midler, viser departementet til at det følger
av gjeldende finansieringsvirksomhetslov § 2-23 første
ledd tredje punktum at stiftelsen kan kjøpe aksjer eller
grunnfondsbevis i andre institusjoner samt forvalte sin likviditet
blant annet ved bankinnskudd og kjøp av statspapirer. Departementet
foreslår ingen endringer i disse reglene.
Stiftelsen skal ha et "langsiktig og stabilt formål" med
sitt eierskap i den omdannede banken eller dens morselskap. Etter
departementets syn tilsier dette at ethvert salg av stiftelsens
aksjer i den omdannede banken eller dens morselskap behandles av
stiftelsens generalforsamling. Videre er det etter departementets syn
naturlig at beslutninger av denne art fattes med det samme flertall
som kreves for vedtektsendringer, dvs. krav om kvalifisert flertall.
Dette flertallskravet innebærer krav om tilslutning fra
to tredeler av de møte- og stemmeberettigede medlemmene
av generalforsamlingen.
Departementet viser til at stiftelser etter omdanning av gjensidige
forsikringsselskaper og kredittforetak etter gjeldende finvl. § 2-23
første ledd annet punktum kan utstede grunnfondsbevis.
Banklovkommisjonen kan ikke se behov for at en stiftelse skal kunne
utstede grunnfondsbevis eller ta opp lån. Etter departementets
vurdering vil en stiftelse etter omstendighetene kunne ha et behov
for å utstede grunnfondsbevis, bl.a. for å kunne
delta i den omdannede sparebankens emisjoner. Departementet kan ikke
se at det foreligger grunner til å forby dette, og vil derfor
ikke foreslå et slikt forbud som foreslått av Banklovkommisjonen.
Adgangen til å utstede grunnfondsbevis følger
allerede av finvl. § 2-23 første og annet
ledd. Stiftelsens adgang til å ta opp lån bør
etter departementets vurdering være begrenset. Midlene som
stiftelsen skaffer seg på kapitalmarkedet, skal nyttes
til egenkapitalplassering (aksjer i den omdannede sparebanken),
og det er derfor svært viktig at det er egenkapital (gjennom
utstedelse av grunnfondsbevis) som hentes inn. Dermed vil en sikre
at stiftelsen ikke kommer i en solvensmessig utsatt stilling. I
forlengelsen av dette foreslås det derfor at innlån
begrenses oppad til 10 pst. av stiftelsens samlede kapital på tidspunktet
for låneopptaket, eksklusiv kapital innhentet ved innlån.
Både opptak av grunnfondsbevis og innlån kan bare
foretas ved to tredelers flertall på stiftelsens generalforsamling.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdlova § 2-19
ny sjuande led, § 2-23 ny fjerde led og til endring
av sparebanklova § 28 første led andre
punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslaget til § 2-23 fjerde ledd annet punktum
om den omdannede bankens morselskaps salg av aksjer i den omdannede
banken og til at finansministeren i brev til Fremskrittspartiets
stortingsgruppe 3. mai 2002 skriver:
"Bestemmelsens første og annet punktum må forstås
slik at den utelukkende regulerer krav til den beslutningen som
skal ligge til grunn for stiftelsens vedtak, herunder vedtak om
stemmegivning på generalforsamling i banken eller morselskapet.
... Fjerde ledd annet punktum regulerer kravet til beslutningsgrunnlag
for stiftelsens stemmegivning på generalforsamling i morselskapet
i tilfelle det er spørsmål om salg av aksjer i
banken.".
Disse medlemmer viser for det første
til at det vanskelig kan bli snakk om stemmegivning i bankens generalforsamling,
all den tid første punktum ikke regulerer annet enn salg
av aksjer, som jo er et eierspørsmål som er banken
helt uvedkommende. Disse medlemmer slutter seg imidlertid
til synspunktene på annet punktum, men viser til at både
lovforslaget og omtalen i proposisjonen er upresise på dette punkt.
Disse medlemmer foreslår derfor en bestemmelse
som presiserer at dersom det er morselskapets generalforsamling
som skal treffe beslutning om salg av aksjer i banken, så skal
stiftelsens stemmegivning avgjøres av generalforsamlingen
i stiftelsen:
"I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2-23 fjerde ledd annet punktum
skal lyde:
Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stemmegivning
på morselskapets generalforsamling, dersom denne skal treffe
beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken."
Disse medlemmer er for øvrig ikke enig
med finansministeren i at det "vil være
naturlig å sette som vilkår at morselskapets vedtekter
presiserer at det er generalforsamlingen i morselskapet ... som
skal behandle et eventuelt spørsmål om salg eller
annen avhendelse av aksjer", slik han skriver i brev til Fremskrittspartiets
stortingsgruppe 3. mai 2002.
I likhet med Banklovkommisjonen finner departementet det naturlig å kreve
kvalifisert flertall i stiftelsens generalforsamling for å vedta å fusjonere
eller avvikle stiftelsen, som for vedtektsendringer. Det vises til
at tilsvarende krav foreslås for salg av aksjer, og de
samme hensyn gjør seg gjeldende ved fusjon og avvikling.
Departementet viser for øvrig til at finvl. § 2-24
inneholder særlige regler om fusjon og avvikling av stiftelse
oppstått ved omdanning av gjensidig forsikringsselskap
og kredittforening til aksjeselskap. Disse reglene tilsvarer langt
på vei Banklovkommisjonens forslag til regler for opphør
av finansstiftelser, som foreslår at gjeldende regler i
stor grad bør videreføres også for sparebankstiftelser.
Mht. begrepsbruken viser departementet til at begrepet "fusjon"
i dag benyttes i finvl. § 2-24. Departementet
kan ikke se at begrepsbruken er egnet til å skape særlig
uklarhet, men har forståelse for at begrepet fusjon vanligvis
er forbeholdt en særlig form for sammenslåing
av aksjeselskaper. Departementet er således enig i at begrepet
"fusjon" bør erstattes med begrepet "sammenslåing".
Sparebankforeningen foreslår at stiftelsen bør
reguleres av reglene om finansstiftelser i finansieringsvirksomhetsloven
så lenge den eier mer enn 10 pst. av aksjene i den omdannede
institusjonen. Dersom eierandelen er under 10 pst., vil imidlertid
stiftelsen måtte omdannes til en stiftelse regulert i sin
helhet av stiftelsesloven. Sparebankforeningens forslag er nært
knyttet til gjeldende eierbegrensningsregler. Disse reglene har
vært gjenstand for en nærmere evaluering i NOU 2002:3.
Utredningen ble sendt på høring 19. februar 2002
med høringsfrist 21. mai 2002. Departementet antar
imidlertid at en vurdering av hvor en nedre grense for stiftelsens
eierandel skal settes, kan foretas uavhengig av den pågående
evaluering av eierbegrensningsreglene. Virkningen av å falle
inn under særreglene i finansieringsvirksomhetsloven bør
etter departementets vurdering opphøre når stiftelsen
ikke lenger har innflytelse over den omdannede institusjonen som
overstiger et visst nivå. En stiftelse med liten innflytelse
på den omdannede sparebanken vil ha mindre mulighet for å oppfylle
sitt formål om å bidra til å styrke grunnlaget
for bankens selvstendighet og videreføre sparebanktradisjonen.
Innflytelsen i en omdannet institusjon i det enkelte tilfelle har
bl.a. sammenheng med stiftelsens eierandel i forhold til andre aksjonærer
eller grupper av aksjonærer. Eierstrukturen i en omdannet
institusjon vil, i alle fall etter hvert, kunne være svært
forskjellig i de ulike omdannede institusjonene. Det taler etter
departementets vurdering for å sette skjæringspunktet
på et lavt nivå. Ved vurderingen av innflytelse
kan det også være naturlig å se hen til
aksjerettslige regler om tvangsutløsning. Departementet
foreslår på denne bakgrunn at en stiftelse som eier
under 10 pst. av aksjene i den omdannede institusjonen ikke lenger
skal reguleres av finansieringsvirksomhetsloven.
Komiteen sluttar seg til forslag til
finansieringsverksemdlova § 2-24 tredje til femte
led og ny overskrift til § 2-24.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til finansieringsverksemdslova § 2-24
første led nytt fjerde punktum og § 2-24
sjette led.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget til § 2-24 første
ledd nytt fjerde punktum og § 2-24 sjette ledd.
Etter departementets syn er det naturlig at en omdannet sparebank
fortsatt skal være medlem av Sparebankenes sikringsfond.
Omdanningen vil ikke i seg selv påvirke bankens virksomhet,
og banken vil gjennom den særskilte tilknytningen til stiftelsen
fortsatt på viktige måter skille seg fra en forretningsbank. Dersom
stiftelsens eierandel blir under 10 pst. av aksjekapitalen i banken
eller morselskapet, vil imidlertid denne tilknytningen til stiftelsen
opphøre. Departementet foreslår derfor å gjøre
bankens medlemskap i Sparebankenes sikringsfond betinget av at stiftelsen eier
10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Dersom
stiftelsens eierandel blir mindre enn 10 pst. av aksjekapitalen
i banken eller morselskapet vil banken måtte bli medlem
av Forretningsbankenes sikringsfond. Departementet legger til grunn
at en slik endring av medlemskap kan gjøres innen rammen
av gjeldende regulering. Departementet foreslår imidlertid
en tilføyelse i sikringsfondloven § 2-1
slik at den omdannede sparebanken kan være tilknyttet Sparebankenes
sikringsfond dersom stiftelsens eierandel i den omdannede sparebanken
er 10 pst. eller mer.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til banksikringslova § 2-1 nytt femte
punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Departementet er for så vidt enig med Banklovkommisjonen
i at enkelte sparebankers drift og virksomhetsområde i
dag har mange likhetstrekk med forretningsbankenes virksomhet og
drift, og at ordet "sparebank" ikke gir en uttømmende beskrivelse
av den virksomhet som drives.
Departementet antar likevel at det vil kunne være av
en viss betydning for en institusjon å benytte ordet "sparebank"
eller "spare" i sitt firma. Departementet foreslår at en
stiftelse opprettet ved omdanning av en sparebank, skal omdannes
til en stiftelse etter stiftelsesloven dersom den eier mindre enn
10 pst. av aksjene i den omdannede banken eller dennes morselskap. Departementet
foreslår i tråd med dette og Sparebankforeningens
forslag at en omdannet sparebank skal kunne benytte ordet "spare"
eller ordet "sparebank" i sitt firma dersom en finansstiftelse eier
10 pst. eller mer av aksjene i banken eller morselskapet. Departementet
vil på generelt grunnlag vurdere eneretten og plikten til å benytte
foretaksbenevnelse i firmaet i forbindelse med den generelle oppfølgingen
av Banklovkommisjonens utredning NOU 1998:14.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar
seg til forslag til sparebanklova § 1 tredje led nye
andre og tredje punktum og til at gjeldande andre punktum blir nytt
fjerde punktum.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2,
og går imot forslaget.
Det følger av finvl. § 2-23 tredje
ledd at reglene om eier- og stemmerettsbegrensninger i finvl. §§ 2-2 og
2-4 ikke gjelder for stiftelser som er opprettet etter reglene i
kapittel 2 avsnitt III for så vidt angår de aksjer
som stiftelsen eier i den omdannede institusjonen eller morselskapet
til en slik institusjon. Dette unntaket vil også få anvendelse
på stiftelsens eierandel i en omdannet sparebank og dets
eventuelle morselskap, og krever ikke særskilt lovregulering.
Stiftelsens stemmerett kan imidlertid reguleres nærmere
i den omdannede bankens vedtekter. Tilsvarende gjelder et eventuelt
morselskap.
For ordens skyld vil departementet presisere at de øvrige
aksjonærene i den omdannede banken og dets eventuelle morselskap
vil måtte oppfylle eierbegrensningsreglene slik de til
enhver tid gjelder. Det vises i den anledning til at Gjensidige
NOR har lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring ikke skal omdannes
til aksjeselskap, men videreføres som medlemseid institusjon.
Gjensidige NOR har videre lagt til grunn at Gjensidige Skadeforsikring
skal tilknyttes konsernet ved eierandel i morselskapet og med en
strategisk samarbeidsavtale, jf. finvl. § 2-2
annet ledd nr. 10. Departementet legger til grunn at søknad
om godkjennelse av strategisk samarbeidsavtale må underlegges en
ordinær behandling i departementet.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke
medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, seier
seg einige i dette.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sine merknader til punkt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknader under punkt 1.2 og 2.1.2 når det gjelder
departementets adgang til å stille vilkår om eier-
og stemmerettsbegrensninger.