Eg viser til Dykkar brev av 4. juni i år.
Med den tida eg har hatt til rådvelde har eg ikkje sett
det som formålstenleg å ta kontakt med ESA. Eg har
derimot hatt samtalar med Regjeringsadvokaten og UD si rettsavdeling
om spørsmåla som er tekne opp i brevet.
Eg vil innleiingsvis presisere at ervervslova er foreslått
oppheva på anna grunnlag enn forholdet til EØS-avtalen.
Forslaget er derfor ikkje grunngjeve med at lova er i strid med
dei pliktene Noreg har teke på seg etter EØS-avtalen.
Vurderingane frå advokatfirmaet BAHR, slik dei går
fram av det oversendte notatet, er summariske og konkluderande,
og inneheld lite drøftingar knytt til dei enkelte punkta.
Eg har og merka med at notatet som er oversendt er eit samandrag
av eit større notat.
Dei konkrete problemstillingane i høve dei tilsette har
ikkje vore direkte tatt opp med ESA. Det diskusjonen med ESA gjekk
om var om ervervslova i det heile og om ho var i strid med EØS-avtalen.
At ESA konsentrerte seg om kjernepunkta tyder ikkje at dei andre punkta,
til dømes rettane til dei tilsette, er "frikjend" i høve
til EØS-avtala.
Generelt vil eg òg peika på at det ikkje er
tvil om at omsynet til dei tilsette i det høve å bli
informert vil vere eit omsyn det er lov å ta. Krav som
kan knytast til dette vil likevel vere avgrensa av at dei ikkje
kan gå lenger enn det som er nødvendig. Dette
må vurderast konkret i kvart enkelt tilfelle. Generelt
vil krav om at dei tilsette skal informerast og konsulterast etter
mitt syn ikkje vere eit problem. Meir tvilsamt blir det om det òg
er knytt ei meldeplikt til styresmaktene.
Arbeidstakarrettane er ein del av eit større kompleks
som høyrer heime i og vil bli utgreidd grundig i arbeidslivslovutvalets
arbeid.
Til pkt. 1. Eg er samd i at ei informasjons
og konsultasjonsplikt nemnd her, ikkje vil vere i strid med EØS-avtalen.
Til pkt. 2. Det vert foreslått
ei meldeplikt for å sikre at rettane til dei tilsette vert
overheldt. Med ei vidareføring av føresegnene
i ervervslova § 8 første ledd bokstav b, c, d,
e samt andre ledd, er det tvilsamt om slik meldeplikt vil vere i
samsvar med EØS-avtalen. Det kan og stillast spørsmål
om ei meldeplikt i seg sjølv er i samsvar med EØS-avtala
så lenge sjølve reguleringsbehovet (informasjons
og konsultasjonsplikta) allereie er dekka i lova.
Til pkt. 3. Som til pkt. 2 vil det
også her vere eit spørsmål om ei innføring
av sanksjonar er nødvendig for sikre rettane til dei tilsette.
Eg viser til at arbeidsmiljølova allereie har sanksjonsføresegner
dersom føresegnene i lova ikkje vert følgde. Uansett
er omgrepet "rettvirkningere av eventuelle negative konsekvenser"
i beste fall uklart og lovteknisk uheldig.
Til pkt. 4. Ei vidareføring
av innhaldet i ervervslova § 23 er ikkje i samsvar med
EØS-avtalen. Dette vart særleg trekt fram av ESA
når ervervslova var oppe til diskusjon.
Til pkt. 5. Vilkår om til
dømes vidareføring av opparbeidde rettar vil allereie
vere teke vare på andre stader i lovgjeving og avtaleverk.
Følgjeleg vil det verte vanskeleg å grunngi trongen
for slike vilkår sett i lys av EØS-avtala. Eg
vil tru at dette vil vere i strid med proposjonalitetsprinsippet
som ligge til grunn for kva som er tillete etter EU-retten.
Til pkt. 6. ESA har i diskusjonane
hevda at ei eventuell meldeplikt, om den skulle kunne godtakast, berre
kunne vere ei rein informasjonsplikt. Ei moglegheit til å nekte
ervervet vil derfor vere i strid med EØS-avtala, i det
minste slik ESA oppfattar ho.
Avslutningsvis vil eg nemne at det etter mi vurdering ikkje vil
vere trong for å innføre meldeplikt som omtale
i pkt. 2-6 i notatet frå BAHR. Rettane til informasjon
og konsultasjon for dei tilsette vil vere ivaretatt gjennom pkt.
1.