Til Odelstinget
I proposisjonen fremjar Nærings- og handelsdepartement
forslag om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden
på skip (arbeidstidslova) og lov 12. juni 1987
nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-lova). Endringane
er ei følgje av at det under EØS-avtalen blir
stilt nye krav til at sjøfolk og fiskarar skal ha regulert
arbeids- eller kviletid.
Forslaget vil også gjennomføre konvensjon nr. 180
om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip, som blei vedteken
under ILOs 84. internasjonale arbeidskonferanse for sjøfartsspørsmål
i Genève 8. - 22. oktober 1996. Konvensjonen regulerer
arbeids- eller kviletid for sjøfolk. Konvensjonen kan òg
gjennomførast for fiskarar.
I proposisjonen vert det lagt opp til at kviletid for sjøfolk
vert regulert i staden for arbeidstid. Ein føreset at kvile-
eller arbeidstid for fiskarar skal regulerast med heimel i lova,
som skal gje høve til regulering i forskrift og eventuelt
tariffavtale.
I proposisjonen fremjar Nærings- og handelsdepartementet
også forslag om ei mindre endring i lov 9. juni
nr. 7 1903 om lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed
(sjødyktighetsloven).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald
Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Signe Øye, fra Høyre, Peter Gitmark, Hans Kristian
Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle
og Ivar Østberg og fra Senterpartiet lederen Magnhild Meltveit
Kleppa, har merket seg at det under EØS-avtalen
blir stilt nye krav til sjømenn og til fiskere om regulering
av arbeids- og hviletid. Kravene er fastsatt i Rådets direktiv 1999/63/EF
av 21. juni 1999 og i Europaparlamentets og Rådets
direktiv 2000/34/EF av 22. juni 2000.
Direktivene skal være implementert i norsk rett innen henholdsvis
30. juni 2002 og 1. august 2003.
I Ot.prp. nr. 51 (2001-2002) fremmer Nærings- og handelsdepartementet
forslag om endringer i lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden
på skip (arbeidstidsloven) og i lov av 12. juni
1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven) som
samsvarer med de nye kravene i EF-retten. I brev fra næringsministeren
til komiteen av 15. mai 2002 innstilles det på enkelte
presiseringer og korreksjoner ift. hva som foreslås i Ot.prp.
nr. 51 (2001-2002). Brevet fra næringsministeren av 15. mai
2002 og brev av 3. mai 2002 fra Norges Rederiforbund til
komiteen følger som vedlegg til denne innstillingen, og komiteen viser
til disse. Sjømannsorganisasjonene i Norge har i brev til
komiteen av 1. juni 2002 kommentert nevnte korrespondanse.
Også dette brev følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har merket seg at forslaget også gjennomfører
konvensjon nr. 180 om sjømenns arbeidstid og bemanning
av skip, som ble vedtatt under ILOs 84. internasjonale arbeidskonferanse
for sjøfartsspørsmål i Genève
i oktober 1996. ILO-konvensjon nr. 180 ble fremlagt for Stortinget
som den 13. november 1998 ga sitt samtykke til ratifikasjon.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
innspel frå Norges Rederiforbund og frå Sjømannsorganisasjonene
i Norge (Norsk Sjøoffisersforbund, Det norske Maskinistforbund
og Norsk Sjømannsforbund), gjev grunn for komiteen til å stille
spørsmål ved om denne saka er godt nok førebudd
frå departementet si side. Fleirtalet viser
til korrespondanse mellom komitéleiaren og næringsministeren
på bakgrunn av Norges Rederiforbund sitt brev til komiteen. Fleirtalet finn
det oppsiktsvekkjande at statsråd Gabrielsen i brevs form
utan atterhald tilrår endringar i innstillinga i forhold
til det Regjeringa legg fram i Ot.prp. nr. 51 (2001-2002). Fleirtalet finn
det vidare urovekkjande at det frå sjømannsorganisasjonane
vert uttrykt at det ikkje har vore kontakt mellom departementet
og organisasjonane under førebuing av ei sak dei heilt klart
oppfattar som ei svekking av faglege rettar. Fleirtalet viser
til at departementet varslar at eit EU-direktiv som regulerer arbeids-
og kviletid for fiskarar er planlagt innført ved endring
i forskrift. Fleirtalet meiner at også ei
eventuell innføring av ei slik forskrift skal førebuast
etter uttale frå partane og leggjast fram til handsaming
for Stortinget.
Fleirtalet viser vidare til at Sjømannsorganisasjonane
i Noreg i notat til komiteen av 22. mai 2002 ber om følgjande
endringar i lovteksten:
"§ 3.1.2
Den alminnelige arbeidstid for tilsatte med arbeid som
ikke er delt i vakter eller skift, skal legges mellom kl 0600 og
1700.
§ 3.1.3
Utover arbeid i § 3.1.1 og 3.1.2 kan
sjøfolk mot godtgjørelse avtalt i tariffavtale
også pålegges annen tjeneste som overtidsarbeid.
§ 3.1.4
For overtidsarbeid som skal godtgjøres i penger, betales
et tillegg til den hyre som er avtalt med sjømannen for
tilsvarende arbeid i hans alminnelige arbeidstid. Tillegget skal
minst være 40 %."
Fleirtalet meiner dette er synspunkt som fortel at
departementet burde lagt fram for komiteen ei avklaring av konsekvensane. Fleirtalet har
ikkje hatt høve til på eiga hand innanfor ei knapp
tidsramme å føreta ei slik vurdering og meiner
saka bør sendast tilbake til Regjeringa for ei grundigare
førebuing.
Fleirtalet fremjar på denne bakgrunn
følgjande forslag:
"Ot.prp. nr. 51 (2001-2002) - om lov om endringar i lov 3. juni
1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m. (EØS-tilpasning),
med unntak av forslag til vedtak II, - vert å sende tilbake
til Regjeringa."
Fleirtalet viser også til at Det norske
maskinistforbund i brev til komiteen av 26. mai 2002 m.a. uttaler
følgjande:
"Det norske maskinistforbund vil ta seg den frihet å foreslå at
de som i skattemessig forstand ikke er berettiget sjømannsfradrag
skal fjernes fra Lov om arbeidstiden på skip. På grunn
av at det er Sjøfartsdirektoratet i Norge som er kontrollinstans
og har arbeidstilsynet for disse arbeidstakerne, bør det
utarbeides en tilpasset Arbeidsmiljølov der også sjørelaterte
spørsmål er ivaretatt."
Fleirtalet vil be Regjeringa leggje fram for Stortinget
ei vurdering av desse synspunkta og fremjar forslag om det.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om arbeidstiden på skip
ikkje skal gjelda for dei sjøfolka som skattemessig ikkje
høyrer inn under ordninga med sjømannsfrådrag,
men at dei i staden kjem inn under arbeidsmiljølova."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer forslag til lov om endringer
i lov om arbeidstiden på skip i samsvar med forslaget i
proposisjonen, med unntak av endringen i § 1 femte
ledd, som omtales under pkt. 3.2. Disse medlemmer fremmer
forslag om endringer i NIS-loven i samsvar med forslaget i proposisjonen,
med unntak av de endringer som er omtalt under pkt. 7.2.
Stortinget gav den 13. november 1998 sitt samtykke til
at ILO-konvensjon nr. 180 om sjøfolks arbeidstid og bemanning
av skip kunne ratifiserast og tiltredast. Ein viser her til St.prp.
nr. 74 (1997-1998) og Innst. S. nr. 22 (1998-1999). Ratifikasjon
og tiltreding vil skje etter at dei nødvendige lovendringar
er gjennomførte, slik det vert føreslått
i denne proposisjonen.
Som følgje av gjennomføringa av Protokoll av 1995
til Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater
og vakthold for sjømenn (STCW-konvensjonen), vart dei føresegnene
i denne konvensjonen som gjeld kviletid for vaktgåande
personell på skip tekne inn i arbeidstidslova ved lov 26. juni
1998 nr. 51. Ein viser her til Ot.prp. nr. 50 (1997-1998), Innst.
O. nr. 63 (1997-1998) og Besl. O. nr. 64 (1997-1998).
Arbeidstidslova gjeld i dag for tilsette om bord på norske
skip med ei rekkje unntak som nemnt i lova § 1 nr.
2. ILO-konvensjon nr. 180 opnar for å regulere arbeids-
eller kviletida for alle sjøfolk på sjøgåande skip.
Departementet er komme til at kviletida bør regulerast
i staden for arbeidstida. Dette vil redusere unntaka frå arbeidstidsføresegnene
som i dag er lovfesta. Samtidig vil alle tilsette om bord på norske
skip få lovfesta kviletid.
Direktiv 1999/63/EF om gjennomføring
av avtalen mellom Samanslutninga av skipsreiarar i Den europeiske
unionen ECSA og FST Samanslutninga av transportarbeidarforbund i
Den europeiske unionen om organisering av sjøfolks arbeidstid
vart vedteke av EU 21. juni 1999. Direktivet er eit minimumsdirektiv, og
det føreset at gjennomføringa av føresegnene
i direktivet i nasjonal lov ikkje fører til ei senking
av det generelle vernenivået den enkelte medlemsstat allereie
har på rammeavtalen sitt område. Som etter ILO-konvensjon
nr. 180 kan enten arbeidstid eller kviletid regulerast i nasjonal
lovgjeving. Ved EØS-komiteens vedtak nr. 97/2000
av 27. oktober 2000 blei direktivet innlemma i EØS-avtalen.
Direktivet trer i kraft 30. juni 2002.
Forslag til endringar i arbeidstidslova er i samsvar med arbeids-
og kviletidsføresegnene i ILO-konvensjon nr. 180 og direktiv
1999/63/EF om gjennomføringa av rammeavtalen
mellom ECSA og FST.
Direktiv 1999/95/EF om handheving av føresegner
om sjøfolks arbeidstid om bord på skip som går innom
hamner i Fellesskapet, vart vedteke 13. desember 1999.
Formålet med direktivet er å fastsetje ei ordning
for kontroll og handheving av at skip som går innom hamner
i EØS, rettar seg etter direktiv 1999/63/EF
om rammeavtalen mellom ECSA og FST. Etter direktivet skal det kontrollerast
at det om bord i skip finst eit oversyn over organiseringa av arbeidsoppgåvene
om bord, og at denne er slått opp om bord og at det vert
ført oppgåver over arbeids- og kviletida til sjøfolka.
I vedlegg til direktivet er det sett opp modellar for korleis skjema
for organiseringa av arbeidsoppgåvene om bord og registrering
av arbeids- eller kviletid skal utformast.
Ved EØS-komiteens vedtak nr. 94/2000 av 27. oktober
2000 vart direktivet innlemma i EØS-avtalen. Direktivet
trer i kraft 30. juni 2002.
Direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved forskrift
som vert å fastsetje med heimel i arbeidstidslova §§ 13
og 15 som skal tre i kraft samtidig med dei endringane i arbeidstidslova
og NIS-lova som forslaget her går ut på.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at forslaget legger
opp til at hviletiden for sjømenn reguleres i steden for
arbeidstiden. Lovendringen vil gi skipsfarten like rammebetingelser som
andre europeiske land, og disse medlemmer har også merket
seg dette.
Begrunnelsen for at hviletiden lovreguleres er for det første ønske
om at det norske lovverket på dette punkt er i overensstemmelse
med land det er naturlig å sammenligne seg med. I Innst.
S. nr. 22 (1998-1999) uttrykte kommunalkomiteen tilsvarende målsetting. Rederinæringen
er en internasjonal og sterkt konkurranseutsatt næring,
og disse medlemmer ser det som viktig at det lovverket
som regulerer arbeidsforholdene er i overensstemmelse med andre
land. Særlig gjelder dette når det valg som er
tatt for lovverket samsvarer med retningslinjer i EF-retten. Disse
medlemmer har også lagt vekt på at man
gjennom regulering av hviletiden på en indirekte måte
setter rammer for tillatt arbeidstid. Disse medlemmer vil imidlertid
presisere at det er fordelaktig om partene gjennom avtaler direkte
regulerer arbeidstid og avlønning.
Videre har disse medlemmer også lagt
vekt på at behovet for unntak fra arbeidstidsbestemmelsene som
i dag er lovfestet vil bli redusert ved gjennomføring av
de foreslåtte endringer. Videre har disse medlemmer vektlagt
at alle ansatte om bord på norske skip nå får
lovfestet hviletid.
Disse medlemmer er kjent med at arbeids- og hviletid
til sjøs er noe helt annet enn på land fordi arbeidstaker
er på båten så å si hele tiden.
En sjømann kan ikke benytte fritiden i samme grad som en
som arbeider på land. Dette kompenseres det imidlertid
for ved at sjømenn får lengre perioder med fri.
Til gjengjeld arbeides det relativt mer i perioden man er om bord. Disse
medlemmer har merket seg at lovendringene som foreslås
medfører at det settes krav om minimum hviletid ut fra
hva som er forsvarlig ved drift av skip, mens arbeidstiden og lønnsvilkårene
for arbeidet blir å avtale mellom partene.
Disse medlemmer har merket seg man i proposisjonen
fremmer forslag om en mindre endring i lov av 9. juni 1903 nr. 7
om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. (sjødyktighetsloven).
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine
merknader under pkt. 1.1
Ved direktiv 2000/34/EF vart det innført
arbeids- og kviletidsføresegner for fiskarar. Direktivet
trer i kraft 1. august 2003.
Direktivet inneber at fiskarar vil få regulert arbeids-
og kviletid. Direktivet er eit særdirektiv til direktiv
93/104/EF som omhandlar organisering av arbeids-
og kviletid på land. I tillegg til at arbeids- og kviletid
vert regulert særskilt for fiskarar gjennom direktiv 2000/34/EF,
vert også delar av direktiv 93/104/EF
gjort gjeldande for fiskarar. Direktiv 2000/34/EF er
per 1. februar 2002 ikkje innlemma i EØS-avtalen.
Fiskarar kjem inn under artikkel 17 B i direktivet. Dei prinsipielt
viktigaste føresegnene er reglane om arbeids- og kviletid.
Direktivet slår fast at medlemsstatane skal regulere enten
arbeidstid eller kviletid på same måte som ILO-konvensjon
nr. 180 og med dei same dags- og vekerammene som i konvensjonen
og lovutkastet. Alle aktuelle organisasjonar har tidlegare sagt
at dei ønskjer kviletida regulert. Direktivet har også ei
liknande formulering som lovforslagets § 16 første
og tredje ledd, som gjev høve til å fråvike
desse rammene gjennom forskrift eller tariffavtale. Desse fråvikingsreglane
er svært viktige for at regelverket skal bli så fleksibelt
som det må vere på eit område som fiskeriverksemd.
I § 1 femte ledd vert det mellom anna føreslått
at Kongen skal ha fullmakt til å gjere lova heilt eller
delvis gjeldande for fiskarar. Det heiter òg at Kongen
skal ha fullmakt til å fastsetje nærare føresegner
om oppfylling av krav som Noreg er folkerettsleg forplikta til, også til å fråvike
føresegnene i lova. Det vert føreslått ein
noko vidare fullmaktsheimel ettersom direktivet dels inneheld føresegner
som avvik frå lova og dels andre føresegner enn
lova. Direktivet inneheld til dels likelydande føresegner
som lova, mens enkelte føresegner i lovutkastet ikkje finst
i direktivet. Dette gjeld m.a. registrering og kontroll.
Direktivet inneheld òg ei føresegn om rett
til fire vekers årleg betalt ferie for fiskarar. Lov 16. juni
1972 nr. 43 om ferie for fiskere gjev i dag rett til ferie. Lova vert
forvalta av Fiskeridepartementet, som for tida vurderer om direktivet
vil innebere endringar i lova.
Det vert føreslått at direktivet for fiskarar
ikkje blir gjennomført som ei regulering gjennom lov, men at
lova skal gje høve til regulering gjennom forskrift og
eventuelt tariffavtalar.
Fristen for gjennomføring av direktivet på nasjonalt
plan er 1. august 2003.
Ein tek sikte på å gjennomføre direktivet
i forskrift og eventuelt ved tariffavtale før den tid,
likevel slik at ikraftsetjing skjer på det tidspunkt direktivet bestemmer.
Sjøfartsdirektoratet har invitert partane i arbeidslivet
og aktuelle offentlege instansar til å delta i ei arbeidsgruppe
som vil vurdere nærare korleis direktivet skal gjennomførast
i norsk rett.
Komiteen ønsker ikke at det
i arbeidstidsloven § 1 femte ledd inntas en fullmakt
til Kongen til å gjøre loven gjeldende for fiskere. Komiteen ønsker å behandle
arbeids- og hviletid for fiskere som egen sak og ber Regjeringen
snarest mulig komme tilbake til Stortinget med sak om dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti foreslår følgende:
"Arbeidstidsloven § 1 femte ledd
skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at loven her
helt eller delvis skal gis anvendelse for sjøfolk som nevnt i
fjerde ledd og for ungdom som etter lov av 30. mai 1975
nr. 18 (sjømannsloven) kan utføre arbeid i skipets
tjeneste."
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
departementet i proposisjonen varslar at eit EU-direktiv som regulerer
arbeids- og kviletid for fiskarar er planlagt innført ved
endring i forskrift. Fleirtalet meiner at også ei
eventuell innføring av ei slik forskrift skal førebuast
etter uttale frå partane og leggjast fram til handsaming
for Stortinget. Fleirtalet er tilfreds med at komiteen
i si handsaming av denne saka samrøystes har avklara at
så skal skje.
Sjødyktighetsloven vart endra 20. desember
1999, og endringane trådde i kraft 30. juni 2000,
jf. Ot.prp. nr. 16 (1999-2000) og Innst. O. nr. 28 (1999-2000). Endringa
gjennomførte direktiv 98/25/EF om hamnestatskontroll.
I ettertid viser det seg at tidlegare gjeldande § 3, andre
ledd, siste setning utilsikta vart oppheva i samband med lovendringa.
Feilen oppstod under utarbeidinga av lovforslaget før dette
vart sendt til Stortinget.
Forslaget går ut på at setninga, som er ein
heimel til å gje forskrifter om kontroll for mellom anna
innretningar i petroleumsverksemda på ny vert innført
i lova.
Komiteen er enig i at setningen i sjødyktighetsloven § 3,
som falt ut ved en inkurie ved endringen 20. desember 1999,
igjen inntas i loven.
Notat med forslag til endringar i arbeidstidslova og i NIS-lova
vart sendt på høyring ved Sjøfartsdirektoratets
brev av 7. juni 2001.
Det viktigaste spørsmålet der det viste seg å vere usemje
ved høyringa, var om lønnsføresegner
skulle vidareførast i lova eller overlatast til regulering
i tariffavtale.
I proposisjonen er det tatt med kommentarar frå høyringsinstansane
til dette spørsmålet og til dei ulike lovforslaga,
og med departementet si vurdering av desse.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine
merknader under pkt. 1.1
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.
For å presisere at lova også inneheld føresegner om
kviletid og fordi ILO-konvensjon nr. 180 bruker omgrepet sjøfolk,
er det i samsvar med dette gjort redaksjonelle endringar i første
ledd.
Andre ledd, tredje og fjerde ledd er ei vidareføring av
paragrafens nr. 1 andre ledd, nr. 2 og nr. 13.
Femte ledd er nytt. Føresegna er i forhold til § 1 nr.
3 og 4 i lova utforma generelt. Formålet med føresegna
er å etablere lovheimel for mellom anna ei eventuell framtidig
gjennomføring av ILO-konvensjon nr. 180 for tilsette på fiskefartøy,
slik konvensjonens artikkel 1 nr. 2 opnar for.
Femte ledd vert også føresett som heimel for å regulere
arbeids- og kviletid for unge sjøfolk i samsvar med direktiv
94/33 EF av 22. juni 1994 om vern av unge personar
på arbeidsplassen. Dette direktivet gjeld også for
sjøfart.
Det vert her føresett at fråvik frå føresegnene
i lova berre kan gjerast dersom det følgjer av internasjonale
avtalar m.m. som Noreg er bunde av.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at forslag til ny § 1
unntar skipets ledelse fra arbeidstidsbestemmelsene i loven. Disse
medlemmer aksepterer dette på bakgrunn av at samtlige
sjøfolk, inkludert skipets ledelse, omfattes av lovens § 12
om hviletid.
Paragrafen inneheld definisjonar av ord og uttrykk som er brukte
i lova. Definisjonane er i alt vesentleg i samsvar med forskrifter
som er fastsette av Sjøfartsdirektoratet. Elles er det
i nokre av definisjonane som vert oppretthaldne i forslaget her,
gjort endringar av redaksjonell art. Ei rekkje definisjonar er nye:
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader til utformingen
av lovens § 2.
Hovudregelen om 8 timar vanleg arbeidstid vert ståande
uendra og vert endra i samsvar med ILO-konvensjon nr. 180 artikkel
4 og § 4 i ECSA-avtalen om ein dags kvile per
veke og kvile på offentlege fridagar. Dette er i samsvar
med prinsippet i konvensjonens artikkel 5 nr. 1 a) og § 5
nr. 1 i avtalen om utrekning av maksimal arbeidstid.
Utforminga av § 3 må sjåast
i samanheng med forslaget til ny § 12 om kviletid
som er det sentrale forslaget her til endring i arbeidstidslova.
Etter forslaget skal alle sjøfolk ha minst 10 timar kvile
i alle periodar på 24 timar. Sidan den vanlege arbeidstida
skal vere 8 timar i døgnet, vil § 8 gje
avgrensinga for omfanget av overtid. I avsnitt B-VII/1
nr. 3.1 i STCW-konvensjonen er det føresett at ikkje all
anna tid enn kviletid skal vere arbeidstid. Difor vert gjeldande
føresegn om utrekningsperioden for total arbeidstid i § 3
nr. 1.3 i lova ståande ved lag.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter forslaget til
utforming av lovens § 3. Disse medlemmer vil
dog presisere at lovbestemmelsen ikke setter forbud mot arbeid utover åtte timer
i hver 24 timers periode, eller mot arbeid på hvile- og
helgedager. Bestemmelsen skal imidlertid forstås slik at
arbeid ut over åtte timer i hver 24 timers periode ikke
er å betrakte som alminnelig arbeidstid. Disse medlemmer forutsetter
at vilkårene for arbeid ut over alminnelig arbeidstid,
blir fastsatt i avtale.
Disse medlemmer har forståelse for at
det praktisk sett er vanskelig å håndheve forbudet
mot vedlikeholdsarbeid mellom kl 17.00 og kl 06.00. Det gjelder
særlig når dette sees i sammenheng med reglene
for hviletid.
Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
nødvendigheten av at personell som hviler/sover
må sikres tilstrekkelig ro. Dette er viktig av sikkerhetsmessige
og velferdsmessige grunner.
Det er viktig å markere selskapet si rolle når
det gjeld arbeids- og kviletidsreglar for sjøfolk. Dette
vil føre til større bevisstgjering og ansvarskjensle
også hos andre enn skipsmannskapet, samtidig som føresegna
viser til den plikt selskapet har til å støtte
skipsføraren i hans arbeid med å innfri krava
i lova.
Dessutan vert det føreslått å flytte § 14
til denne paragrafen som nytt andre ledd.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen kommentarer til utformingen
av lovens § 5.
Som følgje av forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk
art er § 5 nr. 4 føreslått oppheva.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at § 5
nr. 1 til 3 er beholdt etter innvendinger til forslaget om opphevelse
fra sjømannsorganisasjonene, og stiller seg positiv til
det. Videre har disse medlemmer forståelse
for beslutningen om å oppheve § 5 nr.
4. Dette fordi man legger avgjørende vekt på verdien
av at Norge har tilsvarende rammevilkår som andre land
som det er naturlig å sammenligne seg med. Disse
medlemmer vil fremheve viktigheten av tilsvarende rammevilkår
i en næring som i stor grad konkurrerer i et internasjonalt
marked. Disse medlemmer legger i denne forbindelse
vekt på at det er en norm internasjonalt at bestemmelser
om økonomiske vilkår oppheves da ILO-rekommandasjon
nr. 187 ikke har fått noen oppslutning.
Som følgje av forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk
art føreslår departementet at § 6
vert oppheva.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti aksepterer opphevelsen av lovens § 6,
og viser til begrunnelsen som er gitt i innledningen og i tilknytning
til opphevelsen av § 5 fjerde ledd ovenfor.
Disse medlemmer mener at de reforhandlinger av
avtaleverket som en opphevelse av bestemmelsen nødvendiggjør,
ikke har avgjørende vekt. En slik revisjon må partene
påregne ved lovrevisjoner av et visst omfang. Disse
medlemmer mener at hensynet til like rammevilkår
og konkurranse i dette tilfellet har avgjørende vekt.
Forslaget vidareførar delvis § 7 i
lova.
Første til tredje ledd svarer til artikkel 7 i ILO-konvensjon
nr. 180 og § 7 i ECSA-avtalen. Fjerde ledd svarer
til nr. 1.4 i paragrafen. Femte ledd svarer til nr. 2 i paragrafen
og vert føreslått endra frå å gjelde styrmenn
til å omfatte navigatørar generelt. Dette fordi
både arbeidstids- og kviletidsreglane skal gjelde for skipsførarar
som går vakter, jf. § 1 tredje ledd nr.
1 i forslaget.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti støtter forslaget til utforming
av lovens § 7.
Som følgje av forslaget om å oppheve føresegner av økonomisk
art er § 8 og § 10 føreslått
oppheva. Ved innføring av obligatoriske føresegner
om kviletid for alle sjøfolk fell behovet for denne føresegna
i § 9 bort, og ho vert foreslått oppheva.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen kommentarer til opphevingen
av lovens §§ 8, 9 og 10. Det vises til
begrunnelsen som er gitt innledningsvis og i tilknytning til opphevelsen
av § 5 fjerde ledd.
Føresegna er utforma for å tilpassast direktiv
94/33/EF av 22. juni 1994 om vern av
unge personar på arbeidsplassen, artikkel 9 nattarbeid.
Direktivet går lengre enn ILO-konvensjon nr. 180. Føresegna
er elles i samsvar med artikkel 6 i konvensjonen og § 6
i ECSA-avtalen.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti har ingen kommentarer til utformingen av lovens § 11,
men vil påpeke det positive i at barn og ungdom under 18 år
som arbeider på skip nå får et sterkere
vern mot å bli pålagt nattarbeid.
Forslaget vidareførar delvis § 12
i lova.
Forslaget tek utgangspunkt i artikkel 4 i ILO-konvensjon nr.
180, ECSA-avtalens § 4 og føresegnene
i STCW-koden om kviletid for vaktgåande personell. Forslaget
skal sjåast i samanheng med § 3 lova
som gjeld vanleg arbeidstid. Det vert rekna som formålstenleg å gjennomføre
ILO-konvensjon nr. 180 ved å bruke dei alternative føresegnene
om kviletid i artikkel 5 nr. 1 b) i staden for arbeidstidsføresegnene
i artikkel 5 nr. 1 a). Det vert presisert at under normale omstende
inneber ikkje føresegna om kviletid at all resterande tid
i perioden skal vere arbeidstid.
Første ledd vidarefører føresegnene
i § 12 nr. 1 i lova og er elles i samsvar med
artikkel 5 nr. 1 b) i ILO-konvensjon nr. 180 og § 5
nr. 1 i ECSA-avtalen.
Kviletida skal alltid vere minst 10 timar i eit tidsrom på 24
timar og 77 timar i eit tidsrom på 168 timar.
Andre ledd svarer til artikkel 5 nr. 2 i ILO-konvensjon nr. 180
og § 5 nr. 2 i ECSA-avtalen.
Tredje ledd svarer til STCW-koden Avsnitt VIII/1.3.
Føresegna gjeld kun vaktgåande personell og er såleis
meir avgrensa enn forslaget § 7 andre ledd.
Fjerde ledd og femte ledd svarer til artikkel 5 nr. 3 og nr.
4 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 5 nr. 3 og nr.
4 i ECSA-avtalen.
Femte ledd skal etter føresetnaden også gjelde
når maskinrommet er ubemanna.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen kommentarer til utformingen
av lovens § 12. Det vises til begrunnelsen som
er gitt innledningsvis og i tilknytning til opphevelsen av § 5 fjerde
ledd.
Forslaget i proposisjonen vidareførar delvis § 13
i lova. Forslaget følgjer av kravet i artikkel 8 i ILO-konvensjon
nr. 180 og ECSA-avtalen § 8 om registrering av
sjøfolks arbeids- eller kviletid, og er tilnærma
uendra frå gjeldande føresegn. Det skal likevel
nemnast at med tredje ledd i forslaget vert det innført
rett for sjøfolk til å få kopi av dei
nedteikningar som gjeld vedkommande i samband med registreringsskjemaet.
§ 14 er føreslått oppheva,
jf. § 4 andre ledd i forslaget.
§ 15 vert omnummerert til første ledd
og eit nytt andre ledd vert lagt til.
§ 15 første ledd vert føresett å vere
i samsvar med artikkel 9 i ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalen § 9
om styresmakta si plikt til å kontrollere registreringsskjema
som skal førast etter artikkel 8 i ILO-konvensjon nr. 180,
ECSA-avtalens § 8 og som følgjer av § 13
i lova.
§ 15 andre ledd er i samsvar med artikkel 10
i ILO-konvensjon nr. 180 og ECSA-avtalens § 10
nr. 2 om brot på føresegnene om arbeids- eller
kviletid.
Forslaget i proposisjonen vidareførar delvis § 16
i lova.
§ 16 første ledd svarer til artikkel
5 nr. 6 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 5 nr. 6
i ECSA-avtalen om at høve til fråvik frå kviletidsføresegnene
til skade for sjøfolk berre kan gjevast i tariffavtale.
Andre ledd set grenser for når det kan gjerast fråvik
i tariffavtale frå kviletidsreglane for sjøfolk
som går vakter. Det svarer elles til føresegnene
i STCW-koden. Med mindre anna er fastsett i lova, skal fråvik
avgrensast slik som fastsett i første ledd. Tredje ledd
svarer til artikkel 5 nr. 5 i ILO-konvensjon nr. 180 og § 5
nr. 5 i ECSA-avtalen. Fjerde ledd svarer til § 12
nr. 5 i lova. Femte til sjuande ledd svarer til § 16
nr. 2 til nr. 4 siste punktum i lova. Åttande ledd svarer
til § 16 siste ledd lova.
I § 18 første ledd nr. 1.2 er det
ei utviding i høve til § 18 i lova.
Den som let vere å utlevere eller å føre
registreringsskjema, skal kunne straffast. På denne måten
skal ingen som let vere å utlevere eller føre
registreringsskjema, kunne komme unna strafferettsleg ansvar. I § 18
første ledd nr. 1.3 vert reder føreslått
erstatta med den. Dette fordi selskap er føreslått
innført i blant anna forslaget til ny § 4,
og at skuldkravet nødvendigvis må knytast til
personar om bord eller i selskapet sin landorganisasjon. Når
det gjeld straffeansvar for selskap, viser ein til straffelova kapittel
3 a) om straffeansvar for føretak.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader
under pkt. 1.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.
Med dei unntak som følgjer av forslaget, skal føresegnene
i arbeidstidslova §§ 12 og 16 første
til tredje ledd også gjelde for sjøfolk på skip
i dette registeret.
Tredje ledd første punktum vert oppheva. Dette følgjer
av forslaget om å oppheve arbeidstidslova § 9.
Elles viser ein til kommentarane til forslaget om endringar i
arbeidstidslova § 3 og oppheving av arbeidstidslova § 9
i dette kapitlet.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine
merknader under pkt. 1.1
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til brev fra næringsministeren
15. mai 2002 hvor de fremgår at Regjeringen på bakgrunn
av henvendelsen fra komiteen ikke har innvendinger mot en endret
utforming av NIS-loven § 7 første ledd
i forhold til forslag til lovtekst som fremkommer i Ot.prp. nr.
51 (2001-2002). Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"NIS-loven § 7 første ledd skal lyde:
Lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden
på skip gjelder for skip i dette register."
Videre har disse medlemmer merket seg at Regjeringen
i ovennevnte brev også anbefaler at den foreslåtte
NIS-loven § 7 tredje ledd første punktum
utgår. Disse medlemmer viser til at bestemmelsens tredje
ledd siste punktum henviser til "avtale" og ikke til "tariffavtale".
Dette for å sikre at ansettelse på NIS skip skal
være mulig også uten tariffavtale. Disse medlemmer foreslår
at NIS-loven § 7 tredje ledd utformes slik:
"NIS-loven § 7 tredje ledd skal lyde:
Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjøres
som fastsatt i avtale mellom partene."
Sjødyktighetsloven § 3 andre ledd
siste setning vert gjeninnført etter at denne utilsikta
vart oppheva i samband med førre lovendring.
Komiteen har ingen merknader.
Gjennomføringsfristen for direktiv 1999/63
er 30. juni 2002. Av omsyn til norsk etterleving av EØS-avtalen
bør dei føreslåtte endringane difor tre
i kraft seinast 30. juni 2002.
Komiteen har ingen merknader.
Departementet reknar med at dei forslaga til lovendringar som
er framsette her, verken for næringa eller styresmaktene
vil føre til administrative eller økonomiske konsekvensar
av vesentleg omfang ut over det som følgde av innføringa
av kviletidsføresegnene i STCW-konvensjonen. Ein viser
her til Ot.prp. nr. 50 (1997-1998) og Innst. S. nr. 22 (1998-1999).
Elles er intensjonen at kontroll med etterlevinga av arbeids-
og kviletidsføresegnene skal ivaretakast gjennom reiarlaga
sine sikkerheitsstyringssystem og ved revisjonar av desse og ved
tilsyn om bord.
Komiteen har ingen merknader.
Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Vedtak til lov
om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip m.m. (EØS-tilpasning)
I
I lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip vert det gjort følgjande endringar:
Tittelen til lova skal lyde:
Lov om arbeidstiden og hviletiden på skip.
§ 1 skal lyde:
§ 1. Området for loven.
1. Loven her gjelder med de nedenfor nevnte unntak arbeidstid og hviletid for sjøfolk som utfører arbeid i skipets tjeneste eller for øvrig om bord eller annet sted i henhold til pålegg av overordnet.
2. Drives et skip av flere i fellesskap for egen regning og noen av dem utfører arbeid om bord, regnes disse som sjøfolk. Som sjøfolk regnes også selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid om bord i forbindelse med selskapets drift.
3. Lovens arbeidstidsbestemmelser gjelder ikke for:
3.1. skipsfører og overstyrmann som ikke inngår i skipets brovakt,
3.2. maskinsjef som ikke inngår i skipets maskinvakt,
3.3. stuert som har minst 3 underordnede eller, dersom det er avtalt mellom selskapenes og sjøfolkenes organisasjoner, et lavere antall,
3.4. sjøfolk som er leder av en avdeling om bord med minst 3 underordnede, og hvis tjeneste ikke er delt i vakter.
3.5. regnskapsfører (purser),
3.6. los som ikke er medlem av besetningen,
3.7. lege og tannlege,
3.8. person som er tilsatt bare for å gjøre arbeid i samband med sykepleie.
3.9. person som bare har plikter i samband med lasten om bord og som ikke er i selskapets tjeneste,
3.10. person som bare arbeider for egen regning og som ikke utfører arbeid om bord i forbindelse med skipets drift,
3.11. sjøfolk som hører til restaurasjonspersonalet eller kontorpersonalet, når de betegnes som overordnet i avtale mellom selskapenes og sjøfolkenes organisasjoner.
4. Loven gjelder ikke for sjøfolk som er tilsatt på:
4.1. skip som tilhører Forsvaret og som ikke brukes til ervervsmessig føring av gods eller passasjerer,
4.2. skip som er under 15 meter største lengde og som bare brukes i innenriks fart med mindre de er over 10 meter største lengde og er passasjerskip eller fører gods i rute,
4.3. fiske- eller fangstfartøyer, når de brukes som slike eller til føring av egen fangst, alene eller i forbindelse med andres,
4.4. skip som er bestemt til tilvirkning av fiske- eller fangstprodukter, når de brukes til dette eller til føring av egne fangstprodukter, alene eller i forbindelse med andres,
4.5. fritidsbåter,
4.6. seilskip uten hjelpemaskin,
4.7. hospitalskip, mudderapparater og redningsskøyter, når de brukes som slike,
4.8. flyttbare boreplattformer og andre flyttbare innretninger i sjøen.
5. Kongen kan i forskrift bestemme at loven her helt eller delvis skal gis anvendelse for sjøfolk som nevnt i fjerde ledd og for ungdom som etter lov 30. mai 1975 nr. 18 (sjømannsloven) kan utføre arbeid i skipets tjeneste.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Definisjoner m.m.
I denne lov betyr:
1. arbeidstid: den tiden hvor sjøfolk utfører arbeid for skipet,
2. brovakt: sjøfolk som utfører vakthold på broen i samsvar med påbud i kapittel VIII i STCW-konvensjonen og i den til enhver tid gjeldende forskrift om vakthold på skip fastsatt med hjemmel i sjøloven § 506,
3.døgn: tiden fra kl. 00.00 til kl. 24.00,
4.fiske- og fangstfartøy: fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel, tang og tare eller andre levende ressurser i sjøen,
5. hviletid: tid utenom arbeidstid, ikke iberegnet korte pauser,
6.innenriks fart: innsjø- og elvefart i Norge og fart på den norske kyst, unntatt fart på Svalbard og Jan Mayen. Hvis et skip på en del av en reise er i fart utenfor innenriks fart, anses det for å være i utenriks fart hele reisen med mindre dette skyldes en nødsituasjon. Med utenriks fart menes all fart utenfor innenriks fart.
7.maskinsjef: den overordnete maskinoffiseren som er ansvarlig for skipets mekaniske framdrift og for drift og vedlikehold av mekaniske og elektriske installasjoner om bord,
8.maskinvakt: sjøfolk som utgjør vakten i maskinen eller en ansvarsperiode der vakthavendes fysiske nærvær i maskinrommet kan være, eller ikke være, påkrevd,
9.navigatør: offiser med kvalifikasjoner for dekksoffisersertifikat etter bestemmelsene i kapittel II i STCW-konvensjonen,
10.offentlige fridager: helgedager, søndager, samt høytidsdager som er fastsatt her i riket. Likt med helgedager regnes tiden fra kl. 15.00 til kl. 24.00 påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften,
11.overstyrmann: den dekksoffiser som har rang nest etter skipsføreren, og som overtar kommandoen på skipet dersom skipsføreren blir ute av stand til å utføre sine plikter,
12.passasjerskip: skip som skal ha sertifikat i henhold til bestemmelsene i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v.,
13.selskap: eieren av skipet eller enhver annen organisasjon eller person, slik som driftsleder eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg ansvaret for driften av skipet etter eieren, og som ved overtakelse av slikt ansvar har samtykket i å overta enhver medfølgende plikt og ansvar,
14.sjøfolk: personer som er tilsatt i enhver stilling om bord på skip som kommer inn under loven her,
15.skiftordning: en arbeidsordning som innebærer at skipets sjøfolk tjenestegjør om bord i et bestemt tidsrom, for så å helt eller delvis avløses av andre sjøfolk, og der sjøfolk som avløses kan forlate skipet,
16.STCW-konvensjonen: Internasjonal konvensjon om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk av 7. juli 1978 med endringer av 7. juli 1995.
17.tariffavtale: en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold,
18.uke: tiden fra mandag kl.00.00 til søndag kl. 24.00
19.vaktordning: en arbeidsordning som innebærer at arbeidstiden for skipets besetning helt eller delvis er delt opp i vakter og hvor hele besetningen normalt skal være om bord.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Alminnelig arbeidstid.
1. Den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager.
2. Første ledd gjelder ikke for følgende skip:
2.1. skip i innenriks rutefart med skift- eller vaktordninger,
2.2. andre skip med bruttotonnasje under 300, forutsatt at rederiet avgir en skriftlig, bindende erklæring til departementet om å følge bestemmelsene gitt i relevante tariffavtaler inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner for samtlige medlemmer av besetningen.
2.3. ved unntak kan den totale alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 12 uker, likevel ikke overstige 56 timer i uken i gjennomsnitt.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Selskapets og skipsførerens ansvar.
1. Selskapet skal sørge for at skipsføreren settes i stand til å overholde forpliktelsene etter loven her, herunder dem som gjelder hensiktsmessig bemanning av skipet.
2. Skipsføreren skal påse at bestemmelsene i loven her om sjøfolks arbeids- og hviletid blir overholdt. Skipsføreren skal også sørge for at et eksemplar av loven her og de relevante tariffavtalene finnes om bord og er lett tilgjengelige for sjøfolk som er tilsatt på skipet.
§ 5 nr. 4 vert oppheva.
§ 6 vert oppheva.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Ekstraarbeid på grunn av sikkerhetstjeneste.
1. Ut over tjeneste etter § 3 kan skipsfører kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig for direkte å trygge skipets sikkerhet, personer om bord eller frakt, eller for å yte hjelp til andre skip eller personer i nød på havet.
2. Etter første ledd kan skipsføreren sette til side arbeidsordningen eller hviletid som er forutbestemt og kreve at sjøfolk skal arbeide så mange timer som er nødvendig inntil situasjonen er normalisert.
3. I tilfeller som nevnt i første ledd skal, så snart som praktisk mulig etter at situasjonen er normalisert, skipsføreren sikre at sjøfolk som har utført arbeid under en fastsatt hvileperiode, får tilstrekkelig hvile.
4. Sjøfolk plikter å medvirke under håndheving av tollbestemmelser samt karantene- og andre sunnhetsbestemmelser.
5. Navigatører kan på samme måte pålegges ved vaktavløsning å utføre nødvendig arbeid i forbindelse med bestemmelsen av skipets posisjon.
§ 8 vert oppheva.
§ 9 vert oppheva.
§ 10 vert oppheva.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Begrensning av nattarbeid for ungdom.
Ungdom under 18 år må ikke arbeide mellom kl. 20.00 og kl. 08.00 i større utstrekning enn at vedkommende får minst 9 timers sammenhengende fritid i dette tidsrom. Dette gjelder dog ikke arbeid som nevnt i § 7 første og annet ledd.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Hviletid.
1. Hviletiden skal minst være:
1.1. 10 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 24 timer, og
1.2. 77 timer i løpet av en hvilken som helst periode på 168 timer.
2. Hviletiden kan deles i to perioder, hvorav én skal være minst seks timer lang, og intervallet mellom fortløpende hvileperioder skal ikke overstige 14 timer.
3. For sjøfolk i vaktordning trenger ikke bestemmelsene i første og annet ledd overholdes i tilfelle av en nødsituasjon eller arbeid som følge av en øvelse eller andre overordnede driftsforhold.
4. Mønstringer, brann- og livbåtøvelser, og andre øvelser pålagt i eller i medhold av lov, skal utføres på en måte som reduserer forstyrrelse av hvileperioder til et minimum og ikke forårsaker tretthet.
5. Når sjøfolk har vært i beredskap, skal de ha en tilfredsstillende hvileperiode i erstatning for den hviletiden som har gått tapt.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Registreringsskjema.
1. Alle sjøfolk skal få utlevert registreringsskjema som skal utfylles så snart som mulig.
2. Forskrifter om innretning og føring av registreringsskjema for arbeids- og hviletid gis av departementet. Enhver som kan påvise at det har rettslig interesse for ham, skal ha adgang til å gjøre seg kjent med innholdet i registreringsskjemaene og til å få utskrift av de deler av dem som har betydning for ham.
3. Sjøfolk skal motta kopi av de fortegnelsene som gjelder dem, undertegnet av skipsføreren, eller den som skipsføreren bemyndiger.
4. Registreringsskjemaer skal oppbevares av selskapet i minst 3 år etter at de er utfylt. Hvis det er reist sak for retten angående krav på betaling for arbeid som er, eller påstås å skulle ha vært innført i skjemaene, skal skjemaene oppbevares utover 3 år inntil saken er endelig avgjort.
5. Dersom det i medhold av denne lovs § 1 femte ledd er gitt forskrifter om innretning og føring av registreringsskjema, gjelder denne paragrafs annet ledd annet punktum, tredje ledd og fjerde ledd tilsvarende.
§ 14 vert oppheva.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Tilsynet med at loven overholdes.
1. Departementet fører tilsyn med at bestemmelsene i loven her overholdes. Kongen kan gi forskrifter om gjennomføringen av tilsynet.
2. Dersom kontroll av registreringsskjema eller andre forhold tyder på brudd på bestemmelsene om arbeids- og hviletid i §§ 3 og 12 i loven her, skal departementet kreve at det treffes tiltak i den utstrekning det anses nødvendig for å unngå fremtidige brudd, herunder revisjon av skipets bemanning.
§ 16 skal lyde:
§ 16. Fravik fra loven.
1. Bestemmelsene i § 12 første og annet ledd kan fravikes til skade for sjøfolk, dersom fraviket er gjort i bindende tariffavtale. Slike fravik skal, så langt som mulig, følge de fastsatte normene, men kan ta hensyn til hyppigere eller lengre fritidsperioder eller til erstatningsfritid for sjøfolk som arbeider om bord på skip på korte sjøreiser.
2. For sjøfolk som inngår i bro- eller maskinvakt skal fravik i tariffavtale fra bestemmelsene i § 12 første ledd være begrenset til minst 6 sammenhengende timer under forutsetning av at ingen slik reduksjon strekker seg over mer enn 48 timer og at hviletiden er på minst 70 timer for hvert tidsrom på sju dager.
3. Dersom det ikke finnes noen tariffavtale eller der Kongen finner at bestemmelsene i tariffavtalen, i forhold til bestemmelsene i § 12 fjerde og femte ledd ikke er tilstrekkelige, kan Kongen fastsette forskrifter for å sikre at sjøfolk får tilstrekkelig hvile.
4. Departementet kan i særskilte tilfeller og etter begrunnet uttalelse fra de berørte sjømanns- og rederiorganisasjoner fravike bestemmelsene i § 12 første og annet ledd på passasjerskip med skiftordning i innenriks fart, herunder fastsette nærmere vilkår for fraviket.
5. Departementet kan for mindre skip tillate fravik fra bestemmelsen i § 3 første ledd når det etter forholdene om bord i det enkelte skip eller typer av skip finnes rimelig og nødvendig.
6. Departementet kan også for større skip tillate fravik fra bestemmelsen i § 3 første ledd som ledd i prøveordninger og i andre særlige tilfeller.
7. Før fravik etter femte eller sjette ledd tillates, skal det innhentes uttalelse fra sakkyndig råd, jf § 17. Likebehandling etter modell av tidligere avgjørelser i rådet om fravik fra bestemmelsen i § 3 første ledd, kan tas av departementet uten at saken blir fremlagt i sakkyndig råd i hvert enkelt tilfelle.
8. Fravik etter bestemmelsene i fjerde, femte, sjette og syvende ledd annet punktum i paragrafen her, skal være tidsbegrenset.
§ 18 skal lyde:
§ 18. Straffebud.
1. Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes:
1.1. med bøter en overordnet som forsettlig pålegger noen arbeid i videre utstrekning enn tillatt i eller i medhold av loven her, eller overtrer § 4 annet ledd annet punktum eller § 13 eller forskrifter gitt i medhold av § 13 eller § 15 første ledd.
1.2. med bøter eller fengsel inntil 6 måneder den som forsettlig unnlater å utlevere eller føre, eller gjør en uriktig innførsel i eller gjør uleselig noe som er ført inn i et registreringsskjema, eller ødelegger eller forstikker et registreringsskjema som skal oppbevares i henhold til denne lovs § 13 fjerde ledd.
1.3. som nevnt i nr. 1 og 2 den som forsettlig eller uaktsomt har unnlatt å søke å hindre en overtredelse som der er nevnt.
2. Overtredelse som nevnt i paragrafen her er forseelse uansett straffens størrelse.
II
I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister gjøres følgende endring:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Arbeidstid og hviletid.
Lov 3 juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip gjelder for skip i dette register.
Den alminnelige arbeidstiden om bord skal ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjøres som fastsatt i avtale mellom partene.
Bestemmelsene i paragrafen her med unntak av lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip § 12 kan fravikes i tariffavtale dersom fraviket er godkjent av departementet.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre
slikt
vedtak:
A
Vedtak til lov
om endring i lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed m.v.
I
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed m.v. skal
§ 3 annet ledd lyde:
Den alminnelige kontroll med skip som nevnt i § 1
første ledd og de forhold som betinger deres sjødyktighet,
og kontroll som nevnt i § 3 a, hører under særskilt
direktorat, Sjøfartsdirektoratet, som står under vedkommende
departementet. I den utstrekning Kongen bestemmer, gjelder
dette også de skip og innretninger som er nevnt i § 1
tredje ledd.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
B
Ot.prp. nr. 51 (2001-2002) - om
lov om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden
på skip m.m. (EØS-tilpasning), med unntak av forslag
til vedtak II, - vert å sende tilbake til Regjeringa.
C
Stortinget ber Regjeringa vurdera
om lov om arbeidstiden på skip ikkje skal gjelda for dei
sjøfolka som skattemessig ikkje høyrer inn under
ordninga med sjømannsfrådrag, men at dei i staden
kjem inn under arbeidsmiljølova.
Det vises til vårt møte med Stortingets Kommunalkomite
den 22 mai d.å. og til komiteens oppfordring til å gi
merknader til brev av 15.05.2002 fra Nærings og Handelsdepartementet.
Sjømannsorganisasjonene har i komitemøtet tatt opp
problemet omhandlet i Statsråd Gabrielsens sitt brev 2
avsnitt om forståelsen av § 3. Vi viser til våre skriftlige
merknader fremlagt i komitemøtet.
Vi er av den oppfatning at grunnlaget for fravik av § 3
utenom lovutkastets egne må innarbeides i lovteksten eller
helt klart gis uttrykk for i komiteens innstilling. Arbeidstid ut
over alminnelig arbeidstid utløser en rekke forhold av
betydning for individet. Lang arbeidstid alle ukens dager er belastende
for arbeidstakers helse selv om han i loven sikres en minimum hvile.
Denne belastningen bør honoreres ekstra, og den bør
gi opphav til fritid hjemme i lenger perioder. For å få det
til, må det gis økonomisk kompensasjon og opptjening
av fridager. Videre må det sikres en kvalitetsfritid under
opphold om bord
Det forutsettes at dette skal skje i avtale. De individuelle
avtalene den enkelte sjømann inngår vil ikke ivareta
disse behov. Det er ikke likeverdige forhandlingsparter
i de individuelle avtalene. En arbeidsledig sjømanns, og
særlig en sjømann med forsørgelsesbyrde
for familie, primære behov er å få arbeid.
Når departementet ikke ønsker at lov om arbeidstid
på skip skal inneholde bestemmelser av økonomisk
og sosial karakter, kan økonomisk og sosial sikkerhet kun
sikres gjennom tariffavtaler inngått mellom likeverdige parter.
Vi krever at vilkårene kun kan fastsettes i tariffoverenskomst.
Subsidiært i det minste, at rederiet ved fravik overfor
den enkelte sjømann plikter å følge en
tariffoverenskomst (se som eksempel utkastet § 3 nr
2.2.) For øvrig vises til forslag til lovtekst.
Når det gjelder rammevilkår for skipsfarten
og anførsel fra departementet til å utta bestemmelser
av økonomisk karakter fra arbeidstidsloven vil det være galt
bare å foreta en sammenligning med nordiske land. Flere
land med stor tonnasje registrert har slike bestemmelser. Eksempelvis
nevnes USA som har lovfestet minimums timebetaling for sjømenn
på amerikanske skip. (29 USC § 206) og Bahamas:
Fair Labour Standards Act Part II hvor tid utover 48,5 timer pr
uke og arbeid på helgedager skal betales med overtid. Satsene
er gitt med henholdsvis 50% og 100%. Bahamas er
av ITF betegnet som FOC register(bekvemmelighet).
Sjømannsorganisasjonene er opptatt av at NIS registeret
som norsk skipsregister skal være et kvalitetsregister.
Derfor har vi vært av den oppfatning at elementære
vernebestemmelser for arbeidstakere til sjøs også skal
gjelde dette register. Hvis ikke vil registeret bli å anse
som et bekvemmelighetsregister. Vi har derfor ingen betenkeligheter
med å tiltre forslaget om at arbeidstidsloven i sin helhet
skal gis anvendelse i det registeret under forutsetning av at det
innebærer de endringer vi har foreslått til Lov
om Arbeidstid på skip § 3 nrl.
Vi er videre enige i at § 7 . 3 ledd kan utgå.
Henvisning til forholdet til alminnelig arbeidstid § 3
vil være regulert i Arbeidstidsloven om Komiteen tiltrer vårt
forslag. Hvis ikke er vi av den mening at også NIS loven
må gi uttrykk for hva som skal skje ved arbeid utover alminnelig
arbeidstid. Da ber vi om at den foreslåtte tekst i § 7
nr 3 blir stående. Vi forstår Statsråd Gabrielsen
brev av 15 mai 02 at han er av samme oppfatning som de norske sjømannsorganisasjonene
når han uttaler :"Jeg har ingen innvendinger til at komiteen
foreslår at teksten blir i sin nåværende
form." "Nåværende form" viser etter vår
oppfatning til utkastets forslag om "tariffavtale".
Vi vil i ellers peke på at de anførsler som
er gitt ovenfor til utkastets § 3 i lov om arbeidstid på skip, ikke
er mindre relevant på skip i NIS. De norske sjømannsorganisasjonene
har ikke ubetinget rett til å kreve tariffavtale opprettet
på skip i dette register, dersom vi ikke har medlemmer
om bord. Dette åpner for en større utbyttingsmulighet
av ressurssvake sjømenn fra fattige land.
Jeg viser til brev fra komiteens leder datert 8. mai 2002.
Jeg har ingen bemerkninger til at komiteen klargjør
i innstiftingen at reglene i § 3 ikke setter forbud mot
arbeid utover 8 timer i hver 24 timers periode, eller mot arbeid
på hvile- og helgedager, men at dette arbeidet ikke skal
betraktes som alminnelig arbeid. Det forutsettes da at vilkårene
for arbeid utover alminnelig arbeid blir fastsatt i avtale.
Jeg tar til etterretning at Norges Rederiforbund anser det mulig å la
lov om arbeidstiden og hviletiden for skip gjelde uten de unntak
som er foreslått i lov om internasjonalt skipsregister § 7
første ledd. Jeg er enig i at første ledd da kan
lyde "Lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden og hviletiden på skip
gjelder for skip i dette register".
Jeg har ingen bemerkninger til at foreslåtte lov om norsk
internasjonalt skipsregister § 7 tredje ledd første punktum
utgår. Jeg er enig i at dette fremstår som en naturlig
konsekvens av at de tilsvarende bestemmelser i lov om arbeidstiden
og hviletiden på skip oppheves.
I utkastet til lov om norsk internasjonalt skipsregister § 7
tredje ledd siste punktum foreslår Norges Rederiforbund
at den gjeldende henvisning til "avtale" ikke blir endret til "tariffavtale".
Jeg har ingen innvendinger til at komiteen foreslår at
teksten blir i sin nåværende form. Jeg er enig
i at det vil være uheldig å innføre en
bestemmelse som kan medføre at ingen i praksis kan arbeide
om bord uten å være dekket av tariffavtale.
Sjøfartsdirektoratet og Nærings- og Handelsdepartementet har arbeidet i lengre tid med implementering av ILO konvensjon 180 og EU direktiv 1999/63. Vi har hatt flere forslag til høring. Dessverre er det enkelte deler av det forslag som er presentert for Stortinget med Ot.prp. 51 (2001/2002) som vi ikke har fått anledning til å gi kommentarer til. Dette gjelder følgende spørsmål:
1. Forslaget til endringer av arbeidstidsloven § 3 fastsetter at den alminnelige arbeidstiden skal være 8 timer i døgnet, med ett døgns hvile i hver uke og hvile på offentlige fridager. Bestemmelsen gjelder ikke for innenriksfart og skip under 300 brt., men vil gjelde fullt ut for våre medlemmer med skip i utenriks sjøfart og offshore registrert i NOR register.
ILO konvensjon 180 og EU direktiv 1999/63 forutsetter klart at det skal være adgang til å arbeide utover 8 timer pr døgn (24 timer periode) og på hvile- og helgedager. Men slikt arbeid skal ikke betraktes som alminnelig arbeidstid.
De samme forutsetninger er tilsynelatende inntatt også i lovforslagets § 12 som har regler om hviletid i hver 24 timers (døgn) og i hver 168 timers (uke) periode. Dette er viktige og svært praktiske regler og det vil være svært uheldig med misforståelser om forståelsen av § 3. Vi ber derfor om at det i innstillingen fra Kommunalkomiteen klargjøres at reglene i § 3 ikke setter forbud mot arbeid utover 8 timer i hver 24 timers periode, eller mot arbeid på hvile og helgedager, men at dette arbeidet ikke skal betraktes som alminnelig arbeid.
2. Ot.prp. 51 har også forslag til endringer av NIS lovens § 7.
-
a. Det foreslås i § 7 første ledd at det fortsatt skal gjelde unntak for NIS skip fra arbeidstidsloven for skip §§ 3, 5, 16 fjerde til åttende ledd og 17.
Hvis det i innstillingen fra Kommunalkomiteen gis en presisering som foran nevnt vedrørende forslaget til endringer av § 3 i arbeidstidsloven for skip, ser vi ikke noe behov for opprettholdelse av unntakene fra arbeidstidsloven i NIS lovens § 7 første ledd.
-
b. I Ot.prp. 51 har også forslag om endringer av NIS lovens § 7 tredje ledd. Men gjeldende regler i annet punkt (forslagets første punktum) om at total arbeidstid i løpet av 1 år, ikke skal overstige 56 timer pr. uke, er foreslått opprettholdt. Forslaget til endringer av arbeidstidsloven for skip har ingen slike begrensningsregler. De eneste begrensningsregler i dette lovendringsforslaget er reglene i § 12 om hviletid pr. døgnet (24 timer periode) og pr. uken (7dagersperiode). Vi vil derfor be om at forslaget til NIS lovens § 7 tredje ledd, første punktum (gjeldende § 7 tredje ledd, annet punktum) strykes.
-
c. I NISlovens § 7 tredje ledd siste punktum er foreslått at begrepet "partene" endres til "tariffpartene". Vi er uenig i forslaget, og ber om at dagens tekst; "Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid skal godtgjøres etter avtale mellom partene", blir opprettholdt. Det fremgår av forarbeidene til NISloven Ot.prp. 45 (1986/87) at ansettelse på NIS skip skal være mulig uten tariffavtale. Dette er særlig praktisk for spesialister og ledende personell samt ikke-maritime stillinger.
Forslagene i Ot.prp. 51 er teknisk kompliserte. Vi regner derfor med at Departementet utilsiktet kan ha oversette de forannevnte problemer.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 6. juni 2002
Magnhild Meltveit Kleppa |
Ivar Østberg |
Hans Kristian Hogsnes |
leder |
ordfører |
sekretær |