Vedrørende Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) - Forslag til ny valglov

Jeg viser til komiteens telefaks av 14. mai 2002, der komiteen ber om en nærmere redegjørelse for de forsøk som ble gjennomført i Kristiansand og Skjervøy kommuner i forbindelse med kommunestyrevalget i 1999.

Bakgrunnen for forsøkene

Departementet godkjente i 1999 søknader fra kommunene Kristiansand og Skjervøy om forsøk med avvik fra valglovens regler om velgernes adgang til å endre på stemmesedlene ved kommunestyrevalget. Godkjenningen ble gitt med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven).

Forsøkene innebar:

• a) Det var ikke adgang til å stryke kandidatnavn.

• b) Det var adgang til å dobbeltkumulere kandidater, dvs. velgerne kunne gi kandidater inntil to tilleggsstemmer. Hvert navn på de trykte stemmesedlene kunne dobbeltkumuleres. Dette innebar at forhåndskumulerte kandidater kunne gis inntil fire tilleggsstemmer (mens de etter valglovens ordinære regler kan få bare en tilleggsstemme). Det var fritt opp til velgerne om de ville gi en eller to tilleggsstemmer til kandidatene.

Forsøkene ble begrunnet med følgende argumenter i søknaden fra Kristiansand kommune (med tilslutning fra Skjervøy):

• 1. økt valgdeltakelse,

• 2. økt engasjement i forbindelse med personvalget, dvs. flere lister med rettinger,

• 3. mindre skepsis blant politikere til å stille til valg/gjenvalg,

• 4. forhindre kupp fra mindre velgergrupper,

• 5. forenkle valgoppgjøret,

• 6. opplevelsen av en mer demokratisk valgordning.

Erfaringer med forsøkene

Begge kommunene har foretatt evalueringer av forsøkene. Valglovutvalget oppsummerer i sin innstilling (NOU 2001:3, side 147) evalueringsrapportene på følgende måte:

"Skjervøy konkluderer i sin evaluering med at en var relativt fornøyd med forsøket. Kristiansands evaluering er mer omfattende, og resultatet peker i ulike retninger. Oppsummert ga forsøket i Kristiansand følgende resultat:

• a) flere benyttet seg av muligheten til å rette på listene (fra 19,3 prosent i 1995 til 35,6 prosent i 1999),

• b) det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom forsøket og valgdeltakelsen,

• c) forsøksordningen ble oppfattet som vanskeligere å forstå enn den ordinære valgordningen (både blant velgerne og listekandidatene),

• d) frykten for å bli strøket fra en liste hadde liten innvirkning på kandidatenes vilje til å stille til valg (det kan dermed se ut som om ordningen ikke har effekt på rekrutteringen av kandidater),

• e) valgoppgjøret ble enklere,

• f) både listekandidatene og velgerne var negative til forsøket (50,6 prosent av velgerne var negative, 14,2 prosent positive),

• g) et flertall, både blant velgerne og listekandidatene, mente ordningen var mindre demokratisk (51,7 prosent mot 14,5 prosent blant velgerne, 53 prosent mot 12,6 prosent av listekandidatene)."

Kopi av de to evalueringsrapportene ligger ved til orientering.

Departementets vurdering

Jeg vil først nevne at høringsinstansene i forbindelse med høringen av NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte ikke har uttrykt noe ønske om å innføre de rettereglene som ble benyttet i forsøket i Kristiansand og Skjervøy. Heller ikke Kristiansand kommune som opprinnelig fremmet forslaget, har noen kommentarer til forslaget om at velgerne bare skal kunne kumulere en gang.

I vurderingen av hva slags retteregler valgloven bør inneholde, har departementet lagt vekt på at reglene må være enkle å forstå for velgerne og at systemet bør være mest mulig likt ved alle valg. Det er avgjørende at rettereglene er enkle å forstå slik at velgerne ikke avstår fra å rette av frykt for å gjøre feil, eller at stemmeseddelen skal bli forkastet. Rettereglene må ikke bli så kompliserte at det bare blir et mindretall av velgerne som forstår de mulighetene til å påvirke valget som ligger i retteordningen.

Dette vil i så fall gi disse en uforholdsmessig stor innflytelse på valget. Dessuten er det et demokratisk problem hvis rettereglene blir så kompliserte at velgerne ikke skjønner konsekvensene av rettingene.

Evalueringen av forsøket i Kristiansand viste at 34,2 % av velgerne syntes rettereglene var mer komplisert enn reglene i valgloven. Bare 20 % av velgerne syntes forsøksordningen var lettere å forstå. Av listekandidatene oppfattet 39 % ordningen som vanskeligere å forstå, mens 17 % mente den var lettere å forstå. Etter mitt syn vil det være betenkelig å innføre rette­regler som en så stor andel av velgerne og kandidatene finner mer komplisert enn eksisterende regelverk. Departementets forslag på den annen side innebærer en forenkling i forhold til gjeldende regelverk.

Dersom man åpner for at velgerne skal kunne gi flere enn én personstemme til hver kandidat, vil balansen mellom partienes mulighet til å påvirke hvilke kandidater som blir valgt gjennom å forhåndskumulere enkelte kandidater og velgernes mulighet til å påvirke sammensetningen av organet, forrykkes i favør av velgerne. Betydningen av å være forhåndskumulert vil altså svekkes. Departementets forslag innebærer en klar styrking av velgernes innflytelse på bekostning av partiene. En ytterligere svekking av partienes muligheter til å "sikre" at enkelte foretrukne kandidater blir valgt, vil etter mitt syn være å svekke partiene for mye.

Som nevnt tidligere har departementet (og Valglovutvalget) lagt vekt på at reglene bør være mest mulig like ved alle valg. Dersom de rettereglene som ble benyttet ved forsøket i Kristiansand og Skjervøy ved valget i 1999, også skal legges til grunn ved fylkestingsvalg og stortingsvalg, må oppgjørsreglene for disse valgene endres i forhold til departementets forslag, hvor det er lagt til grunn at kandidater som får personstemmer på minst 8 % av stemmesedlene, rangeres i forhold til antall mottatte personstemmer.