Komiteens merknader

Komiteen støtter forslaget om å gi velgerne større innflytelse på personvalget ved valg til fylkesting og kommunestyre. Det er viktig å finne fram til en riktig balanse mellom velgernes og partienes interesser. Velgerne må sikres reell mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet i valgperioden samtidig som partiene må ha mulighet for å sikre noen av sine kandidater som for eksempel ordførerkandidat eller kandidat til lederverv i fylke eller kommune.

Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo 5 pst. sperregrense for velgerpåvirkning på personvalg til fylkestinget, mens Regjeringen foreslår 8 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter proposisjonen på dette punkt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gi velgerne stor innflytelse på personvalget og vil derfor støtte valglovutvalgets forslag på 5 pst.- grense.

Disse medlemmer fremmer i tråd med dette følgende forslag:

"§ 11-10 annet ledd skal lyde :

(2) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret representantplassene til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. Kandidater på listen som har oppnådd et personlig stemmetall på minst fem pst. av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres på grunnlag av deres rekkefølge på listen."

Komiteen vil imidlertid understreke betydningen av at ordningen evalueres fortløpende og har notert seg at departementet har til hensikt å følge dette opp.

Komiteen vil understreke betydningen av at det utformes lett forståelig regelverk i tilknytning til gjennomføring av valg.

Komiteen støtter forslaget om å opprettholde en ordning uten sperregrense for kommunevalg.

Det er imidlertid viktig at partiene gis mulighet til å sikre et begrenset antall kandidater ved kumulering. Komiteen har merket seg Valglovutvalgets forslag om adgang til å kumulere inntil to kandidater pr. liste kombinert med et stemmetillegg på 20 pst. Etter komiteens oppfatning vil en slik løsning i for liten grad ivareta partienes og da først og fremst de større partienes, behov for å kunne sikre toppkandidater. Også forslaget i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) om adgang til å kumulere 2-6 kandidater basert på antall representanter i kommunestyre og et stemmetillegg ved kumulering på 25 pst., gir etter komiteens oppfatning for liten forutsigbarhet for disse partiene. Særlig gjelder dette de store byene med mange representanter i bystyrene og et betydelig antall heldagspolitikere. En viss erfaring er viktig for å fylle slike verv på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at partiene selv må kunne avgjøre hvor mange forhåndskumulerte de ønsker på sine lister. Disse gis et stemmetillegg på 25 pst. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Ӥ 6-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved kommunestyrevalg kan forslagsstillerne gi kandidater på listeforslaget et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 % av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift.”

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår å utvide adgangen til å kumulere kandidater på kommunevalglistene til inntil 4 i kommuner med 11-23 medlemmer av kommunestyret, til 6 i kommuner med 25-53 og til 10 i kommuner med flere enn 55 representanter i kommunestyret. Når det gjelder stemmetillegg ved kumulering, vil flertallet foreslå at regjeringens forslag til 25 prosenttillegg opprettholdes.

Flertallet fremmer følgende forslag til endring av lovutkastet § 6-2 tredje ledd:

"§ 6-2 tredje ledd skal lyde:

(3) Ved kommunestyrevalg kan et visst antall av de øverste kandidatene på listeforslaget gis et stemmetillegg. Kandidatene får i så fall et tillegg i sitt personlige stemmetall som tilsvarer 25 pst. av det totale antall stemmer listen mottar ved valget. Avhengig av det antall kommunestyremedlemmer som skal velges, kan forslagsstillerne gi et stemmetillegg til følgende antall kandidater:

11-23 medlemmer: inntil 4

25-53 medlemmer: inntil 6

55 medlemmer eller flere: inntil 10

Disse kandidatnavnene skal stå først på listeforslaget og med uthevet skrift."

Både Valglovutvalget og Regjeringen foreslår å fjerne velgernes rett til å stryke kandidater. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at valgsystemet bør bygges opp rundt velgernes positive preferanser. Å opprettholde strykingsadgangen vil dessuten forrykke balansen mellom ulike elementer i valgordningen. Retten til å stryke foreslås følgelig fjernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at velgernes rett til å stryke kandidater skal opprettholdes. Disse medlemmer ønsker at velgerne skal ha stor innflytelse på hvem som skal velges og vil samtidig vise til at strykningsordningen er en svært godt innarbeidet ordning som mange velgere benytter seg av. At velgerne kan ha stor innflytelse på hvilke personer som skal velges er en demokratisk rettighet som velgerne må få beholde. Strykningsadgangen bidrar til dette. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 7-2 annet ledd skal lyde:

(2) Ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg kan velgeren stryke kandidatnavn. Ved kandidatoppgjøret reduseres i så fall kandidatens personlige stemmetall med det antall ganger kandidaten er blitt strøket. En kandidat til kommunestyrevalg som er ført opp på stemmeseddelen med uthevet skrift, mister også sitt personlige stemmetillegg på den stemmeseddelen vedkommende er strøket."

Som en følge av dette forslaget blir lovforslagets § 7-2 annet ledd til tredje ledd.

Komiteen støtter forslaget om at velgerne skal kunne kumulere så mange de måtte ønske.

Komiteen viser til at Valglovutvalget foreslo å oppheve ordningen med såkalte "slengere", mens det i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002) foreslås at ordningen opprettholdes, men da slik at "slengerstemmer" bare påvirker kandidatkåringen for det enkelte parti og ikke kandidatkåringen listene imellom.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, ønsker å opprettholde dagens ordning med "slengere" slik at det å føre opp "slengere" fra andre lister fortsatt skal ha betydning for mandatfordelingen partiene imellom. Flertallet fremmer følgende forslag til endringer:

"§ 11-12 første og andre ledd skal lyde:

(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg. Valgoppgjøret foretas på grunnlag av det antall listestemmer hver enkelt liste har mottatt. Listestemmetallet beregnes ved å multiplisere det antall stemmesedler som er blitt listen til del med det antall kandidater som skal velges til kommunestyret. Listestemmer mottatt fra andre lister legges til, mens listestemmer avgitt til andre lister trekkes fra.

(2) Representantplassene i kommunestyret fordeles mellom listene på følgende måte:

• En dividerer summen av listestemmetallene med representantplassenes antall forøket med 1. Kvotientens hele tall forøkes med 1. Hver listes stemmetall divideres med den forøkede kvotient, og listen får så mange representantplasser som de nye kvotienters hele tall angir.

• Viser det seg at ikke alle representantplassene blir fordelt mellom listene på denne måten, divideres hver listes stemmetall først med det antall representantplasser listen har fått forøket med 1, deretter, om det er nødvendig, med det samme tall forøket med 2, osv.

• Et antall kvotienter tilsvarende antall ikke fordelte representantplasser nummereres deretter, slik at den største kvotienten får nr. 1, den nest største får nr. 2 osv. Divisjonene etter foregående ledd må fortsette inntil det viser seg at ingen kvotient i en senere kvotienttrekke er større enn den siste nummererte, som kalles delingstallet. De gjenværende representantplassene fordeles deretter på valglistene på grunnlag av de nummererte kvotientene.

• Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller plassen den av listene som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste representantplassen skal tilfalle."

Som følge av forslaget blir lovforslagets § 11-12 andre til fjerde ledd til tredje til femte ledd.

§ 7-2 annet og nytt tredje ledd skal lyde:

(2) Ved kommunestyrevalg kan velgeren føre opp en gang inntil så mange kandidatnavn fra andre valglister som svarer til en fjerdedel av det antall representanter som skal velges, avrundet nedover til nærmeste hele tall. I kommuner hvor kommunestyret har 19 eller færre representanter, kan det likevel føres opp inntil 5 navn. Dette gjøres ved markering på stemmeseddelen i samsvar med den anvisningen som trykkes på stemmeseddelen. Ved retting på stemmeseddelen som nevnt mottar den aktuelle kandidaten en personstemme, mens en av listestemmene til den listen velgeren har stemt på, overføres til den listen vedkommende kandidat er ført opp på.

(3) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved kandidatkåringen."

Etter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet sitt syn er ordningen med at velgere av et annet parti skal kunne ha innflytelse på et partis personvalg lite rimelig. Disse medlemmer vil foreslå at ordningen med "slengere" fjernes, og fremmer følgende forslag:

"§ 7-2 annet ledd skal lyde:

(2) Andre endringer på stemmeseddelen enn de som følger av nr. 1 teller ikke med ved kandidatkåringen."