I proposisjonen fremmes et forslag om endring av § 23
i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann mv. (havne-
og farvannsloven).
Bestemmelsene i § 23 inneholder bl.a. regler
for anvendelsen av de midler og verdier, herunder faste eiendommer,
anlegg og andre eiendeler, som inngår i en havnekasse.
Bestemmelsene innebærer at havnekassen skal holdes atskilt
fra havnekommunens øvrige økonomi, og ikke kan
anvendes til investeringer eller brukes på annen måte
til andre formål enn havneformål. Avkastning av
midler og eiendeler som inngår i havnekassen, skal tilføres
havnekassen.
Fiskeridepartementet foreslår i proposisjonen at det
i havne- og farvannsloven § 23 inntas et nytt
siste ledd hvoretter departementet gis hjemmel til å fastsette
at eiendommer og andre eiendeler som inngår som del av
en havnekasse, i særlige tilfelle og på nærmere fastsatte
vilkår skal kunne disponeres eller for øvrig benyttes
til investeringer til andre formål enn havneformål.
Slike engasjementer fra en havnekasses side forutsettes å skje
innenfor rammen av eget aksjeselskap.
Departementet legger til grunn at de verdier som slik bruk eller
investeringer fører til, fortsatt skal inngå i
havnekassen, og at all avkastning skal tilføres havnekassen.
Den bestemmelse som foreslås vil bl.a. gjøre
det mulig å omdisponere eiendommer fra havneformål
til andre formål uten at transaksjonen har direkte økonomiske
konsekvenser for havnekassen.
Bestemmelsens virkeområde er avgrenset til større
havner med egne havnestyrer oppnevnt av Fiskeridepartementet etter
havne- og farvannsloven § 12.
Den lovbestemmelse som foreslås gjør ikke unntak
fra prinsippet i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som
inngår i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes
atskilt fra havnekommunens økonomi. Forslaget åpner
imidlertid for at eiendeler og andre midler i havnekassen kan investeres
i prosjekter og annen virksomhet som ikke direkte gjelder havnevirksomhet,
forutsatt at engasjementet medfører en økonomisk
sett forsvarlig forvaltning av midlene i havnekassen.
Ved utformingen av vilkårene i tillatelse til engasjement
skal Fiskeridepartementet påse at engasjementet rettslig
sett utformes slik at det holdes atskilt fra selve havnevirksomheten.
Det er vesentlig at det etableres rettslige skranker som sikrer
at risiko knyttet til et engasjement til annet enn havneformål
ikke vil kunne overføres til og belaste fremtidig havnevirksomhet.
Et havnefremmed engasjement bør således gjennomføres
via et datterselskap eller via aksjeinteresser i annet
selskap uten at havnekassen påtar seg øvrige forpliktelser
knyttet til det prosjekt eller den virksomhet det gjelder.
Regjeringen anser det som avgjørende at beslutninger
vedrørende bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål
treffes av departementet. Særlig gjelder dette for havner
med havnestyre opprettet etter havne- og farvannslovens § 12
første ledd, deriblant Oslo Havn, da denne bestemmelsen
gjelder havner som har vesentlig betydning utenfor egen kommune.
Beslutningen om byggingen av opera i Bjørvika og byutviklingen
i tilknytning til dette, medfører at arealer som i dag
benyttes til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert
til andre formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig
grunneier i området.
Regjeringen mener at Oslo Havn må gis anledning til å opptre
som ordinær grunneier i byutviklingen i Bjørvika
for slik å kunne realisere den potensielle verdi eiendommene
har. Også i andre storbyområder kan forholdene
ligge til rette for tilsvarende omregulering av enkelte arealer
som hittil har vært benyttet til havneformål.
Lovendringen vil imøtekomme det behov for rettslig avklaring
i forhold til havne- og farvannsloven som foreligger som følge
av de aktuelle planer vedrørende bruk av visse havnearealer
i Oslo til byutviklingsformål.
En avgjørende forutsetning for lovforslaget er at investeringer
til annet enn havneformål ikke medfører en tapping
av havnekassens midler.
Etter Regjeringens mening må de verdier som ligger i
havnekassen for Oslo Havn i dag, herunder avkastning fra investeringer
til annet enn havneformål, bevares og reserveres til bruk
ved gjennomføring til beste for Oslo Havn og brukerne av
havnen av eventuelt alternative havneløsninger i Oslofjordregionen.
Fremdriften i operaprosjektet i Bjørvika, og byutviklingsplanene
for Oslo i tilknytning til dette, har ført til behov for
rask endring av havne- og farvannsloven på nåværende
tidspunkt. Det vises i denne forbindelse til omtalen i St.meld.
nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika. Lovforslaget
må derfor fremmes uavhengig av arbeidet i Fiskeridepartementet
med en alminnelig revisjon av gjeldende havne- og farvannslovgivning.
Lovforslaget med Fiskeridepartementets begrunnelse og merknader
har vært sendt på høring til departementer
og organisasjoner, jf. nærmere omtale i kap. 3 og kap.
4 i proposisjonen.
De fleste av høringsinstansene finner å kunne
gi sin tilslutning til lovforslaget. Samtidig understreker næringslivsorganisasjonene
at havnekassens eiendeler og øvrige midler først
og fremst bør benyttes til havneformål og utvikling
av infrastruktur for sjøtransport, og viser til at midlene
i hovedsak er bygget opp via avgifter pålagt skipsfartsnæringen
og transportbrukere.
Departementet er i og for seg enig i dette, men vil fremheve
at det vesentlige må være at de verdier som på denne
måten er bygget opp, blir forvaltet på en måte
som ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger må anses
betryggende, slik at verdiene over tid vil kunne komme havnevirksomheten
til gode.
Forslaget forventes ikke å ha nevneverdige administrative
konsekvenser, verken for stat eller kommune. De administrative prosedyrer
som denne bestemmelsen legger opp til vil ikke berøre havnens
brukere i nevneverdig grad.
For å sikre klare skillelinjer mellom havnens aktiviteter
og havnekassens disposisjoner er det hensiktsmessig at havnen gis
anledning til å opprette selskaper, hvorfra de ulike aktiviteter
kan drives.
I forbindelse med utviklingen av Bjørvika tas det sikte
på å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo
Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som del av havnekassen.
Den formelle hjemmelsoverføringen til eiendomsselskapet
vil utløse krav om dokumentavgift til staten. Denne ekstrabelastning
vil Regjeringen kompensere.
I brev av 4. juni 2002 fra fiskeriministeren til Stortinget
opplyses at odelstingsproposisjonen skulle hatt et eget forslag
til vedtakets II med følgende ordlyd: Loven trer i kraft
straks.