Proposisjonen er en oppfølging av Stortingets vedtak
18. mai 2000 om å få lovfestet arbeidsmiljøbestemmelser
for elever. Departementets lovforslag har som mål å forebygge
og bedre forhold som innvirker på elevenes fysiske og psykososiale
skolemiljø. Skolen plikter å ta stilling til slike
forhold. Brukermedvirkning og klagerett er styrket i forslaget. Skolemiljøet
blir i siste instans underlagt statlig tilsyn.
Bestemmelsene om elevenes skolemiljø foreslås hjemlet
i et nytt kapittel 9 a i opplæringsloven, ikke i arbeidsmiljøloven.
Kravene gjelder alle grunnskoler og videregående skoler,
samt godkjente private grunnskoler. Forholdet til privatskolene
vil bli behandlet i en egen lovsak. Loven gjelder også skolefritidsordningen.
Det er lagt inn en forskriftshjemmel som ikke bare gjelder elevenes
skolemiljø, men også trygghet under skoleskyss.
Departementet foreslår som et overordnet krav i loven
at skolen skal ha et fysisk og psykososialt miljø som har
tilfredsstillende virkninger for elevenes helse, trivsel og læring.
Med tilfredsstillende menes at skolemiljøet ikke skal forårsake
eller forsterke helseplager eller mistrivsel, og heller ikke ødelegge,
hindre eller forstyrre læringen. Det kan ikke dispenseres fra
bestemmelsen.
Det fysiske skolemiljøet forutsettes å være
i samsvar med anbefalte faglige normer til enhver tid. Dersom det
på et område er avvik fra fagmyndighetenes norm,
må skolen dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillende
virkning for elevenes helse, trivsel og læring. Departementet
bruker termen "tilfredsstillende" som er kjent for kommunene fra
forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler,
fra plan- og bygningsloven og annen HMS-lovgivning.
Departementet understreker at prinsippet om universell utforming
er viktig og skal følges ved nybygg og påbygg.
Men prinsippet bør ikke uten nærmere utredning
av konsekvensene lovfestes som et absolutt krav overalt.
Lovutkastet pålegger skolen å drive et kontinuerlig
og systematisk arbeid for å oppfylle kravene til skolemiljøet.
Dette arbeidet skal omfatte alt fra renhold til å forebygge
mobbing slik at den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
Det foreslås å lovfeste at skolens tilsatte snarest
skal foreta undersøkelser og varsle skoleledelsen, dersom
de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt
for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering,
vold eller rasisme. Pålegget gjelder alle tilsatte. Er
det nødvendig eller mulig, skal de selv gripe direkte inn.
Departementet ønsker å styrke elevenes og foreldrenes
mulighet til å bli hørt. Skolen pålegges å ta stilling
til en oppfordring fra en elev eller foresatt om tiltak for å rette
på inneklimaet eller andre forhold ved skolemiljøet.
Passivitet fra skolens og kommunens side skal ikke lenger hindre
klagerett. Om skolen ikke tar stilling til en sak innen rimelig
tid, kan det klages etter bestemmelsene i forvaltningsloven som om
det var gjort enkeltvedtak.
Departementet vil styrke grunnlaget for elevdeltakelse i skolemiljøarbeidet.
Elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen
av arbeidet med internkontroll, f.eks. regler for sosial atferd.
Elevrådet skal kunne oppnevne egne skolemiljørepresentanter.
Disse skal fungere som talspersoner for elevene i skolemiljøsaker.
Skolemiljørepresentantene skal også kunne møte
og tale i arbeidsmiljøutvalget når saken angår
elevenes skolemiljø. Departementet foreslår lovfestet
rett til informasjon, opplæring og fritak fra undervisningstimer
i den forbindelse.
Departementet foreslår å lovfeste skolens informasjonsplikt.
Elevråd, foreldreråd, samarbeidsutvalg og skoleutvalg
skal holdes løpende underrettet om alle forhold - hendelser,
planer og vedtak - som har vesentlig betydning for skolemiljøet.
Disse rådene og utvalgene skal så tidlig som mulig
tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltak
ved den enkelte skole. De har rett til å få framlagt
dokumentasjon for skolens arbeid med skolemiljøet, og rett
til å uttale seg og komme med forslag i alle saker som har
betydning for skolemiljøet. Departementet foreslår
også å lovfeste at elever og foreldre snarest
mulig skal varsles dersom skolen blir klar over forhold som kan
ha negativ virkning for elevenes helse.
Departementets forslag åpner for direkte statlig tilsyn
med elevenes skolemiljø. Departementet ønsker å beholde
et kommunalt primærtilsyn med skolemiljøet etter
forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Det statlige tilsynet er ment å fungere mest som en etterprøvings-
og kontrollinstans, som konsentrerer seg om kommuner og skoler der
problemene er størst, og som driver rettledning. Departementet
vil i samarbeid med Helsedepartementet se nærmere på arbeidsdelingen
mellom kommunalt og statlig tilsyn.
Departementets forslag legger ingen nye økonomiske plikter
på kommunene og fylkeskommunene, ettersom lovutkastet ikke
innebærer innholdsmessig endring av dagens krav til det
fysiske og psykososiale skolemiljøet eller nye standardkrav
til skolebygg.