Til Odelstinget
Departementets forslag til endring i opplæringsloven
er en oppfølging av et stortingsvedtak høsten 2001,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002). Departementet foreslår
en egen lovbestemmelse, der det heter at elevene har rett til gratis
offentlig grunnskoleopplæring. Kommunene kan ikke kreve
at elevene eller foreldrene dekker utgifter i forbindelse med opplæringen,
for eksempel utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletiden,
leirskoleopphold, ekskursjoner eller andre turer som er en del av
grunnskoleopplæringen. Alle høringsinstanser unntatt én støtter
i hovedsak forslaget til lovendring.
Det er også i dag lovfestet at den offentlige grunnskolen
er gratis. Forslaget innebærer en presisering av gjeldende
rett og innebærer blant annet at kommunene ikke lenger
kan ta betaling for utgifter til reise, kost og losji ved leirskoleopphold.
Disse foreldreutgiftene ble kompensert fra høsten 2002
gjennom en økning på 25 mill. kroner i kommunenes
frie inntekter. Helårseffekten er på 60 mill.
kroner.
Departementet presiserer at kommunene ikke er forpliktet til å gi
elevene tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskoleopplæringen,
men at en del av undervisningstiden kan brukes til slik opplæring
i tråd med opplæringsloven. Kommunene står
relativt fritt i valg av uteaktiviteter. Når leirskoleopphold velges,
skal oppholdet være gratis for eleven etter det nye forslaget.
Departementets forslag hindrer ikke skolene i å ta imot
gaver og frivillige bidrag. Men elevene kan ikke pålegges
noen form for motytelse i form av egenbetaling, markedsføring
eller annet. Det er kommunens og skolens ansvar å sørge
for at det ikke stilles krav om motytelser i strid med gratisprinsippet.
Departementet presiserer at eventuelle gaver fra foresatte skal
være reelt frivillige.
Departementet understreker at de samme prinsipper og vurderinger
som er lagt til grunn for gaver til offentlige grunnskoler, gjelder
for gaver til private grunnskoler.
Departementet har ellers ikke funnet det nødvendig å foreta
noen nærmere regulering av reklame i læremidler
nå ettersom det i dag ikke er reklamefinansiering av noe
omfang i grunnskolen. Departementet vil imidlertid følge
utviklingen nøye og ta situasjonen opp til ny vurdering
dersom situasjonen skulle tilsi det. Regjeringen vil dessuten komme
tilbake til en helhetlig vurdering av spørsmålet
om reklame rettet mot barn.
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
mener at gratisprinsippet innebærer at alle deler av grunnskoleopplæringen
skal være gratis.
Komiteen vil presisere viktigheten av at alle barn
får samme mulighet til å ta del i de aktivitetene skolen
arrangerer som del av grunnskoleopplæringen, uavhengig
av den økonomiske stillingen til de foresatte. Komiteen er
av den oppfatning at opplæringen i grunnskolen skal gi
like muligheter for alle, og at opplæringen skal gi utvikling
for den enkelte elev.
Komiteen påpeker at forslaget til lovendring innebærer
en tydeliggjøring av at grunnskolen skal være
gratis. Komiteen mener at gratisprinsippet betyr
at kommunen ikke kan kreve betaling for undervisningsmateriell eller
andre aktiviteter som er knyttet til grunnskoleopplæringen. Komiteen mener
at kommunen heller ikke kan ta betaling for aktiviteter som skjer
utenom ordinær skoletid, når disse aktivitetene
er ledd i at skolen gjennomfører oppgavene i samsvar med
lov og forskrift.
Komiteen viser til satsningen på den
kulturelle skolesekken som skal gi elever flere muligheter til å oppleve
kulturelle aktiviteter i skolehverdagen.
Komiteen mener at når alle deler av grunnskoleopplæringen
skal være gratis, bortfaller muligheten for å ta
betaling for visse utgifter knyttet til leirskoleopphold.
Komiteen har merket seg diskusjonen om kostnadene
forbundet med reise, kost og losji ved leirskoleopphold. Leirskoleopphold
er i dag et frivillig tilbud fra kommunen til elevene. Komiteen vil understreke
betydningen av dette tilbudet i grunnskoleopplæringen.
Leirskoleopphold er en god tradisjon, og har en svært god
virkning for det sosiale miljøet i klassen. Presiseringen
av gratisprinsippet medfører etter komiteens mening
at kommunens mulighet til å ta betaling for de nevnte utgiftene
knyttet til leirskoleopphold faller bort.
Komiteen vil understreke at leirskoleopphold i
grunnskolen også er viktig for å sikre elevene
mulighet for å bli kjent og fortrolig med naturen. Komiteen viser
til energi- og miljøkomiteens behandling av Friluftsmeldingen,
jf. Innst. S. nr. 114 (2001-2002):
"Etter komiteens syn er også leirskoler et viktig bidrag
til å motivere barn og unge til å bruke naturen mer.
Alle skoleelever bør derfor få tilbud om leirskoler."
Komiteen mener videre at kommunen må sørge
for at funksjonshemmede elever får dekket sine behov for
personlig assistanse m.m., slik at mulighetene til å delta
på leirskole blir reelle for alle.
Komiteen viser til at statlige bevilgninger til leirskoler
skal øremerkes fra og med 2003, jf. Budsjett-innst. S.
nr. 12 (2002-2003). Dette gjelder også de midlene som skal
erstatte foreldrebetalingen, slik at gratisprinsippet også gjelder
leirskoleopphold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser også til at
halvparten av høringsinstansene til lovutkastet har kommentarer
til kommuneøkonomien og frykter for tilbudet til elevene
som følge av dårlig kommuneøkonomi. Disse medlemmer har
videre merket seg at ønsket om øremerking av de
statlige midlene til leirskoleopphold har sin bakgrunn i at tilbudet
ellers ville komme i konkurranse med andre kommunale tiltak. Disse medlemmer mener
at hovedutfordringen for et fortsatt leirskoletilbud til grunnskoleelevene
er å sikre lønn til undervisning på leirskolene
og tilskudd til elevenes reise og opphold.
Disse medlemmer vil presisere at det ikke må bli
slik at leirskoletilbudet blir avhengig av kommunenes økonomi.
Komiteen viser til opplæringsloven,
der det understrekes at en del av undervisningstiden kan brukes
til fag og aktiviteter som skolen og elevene velger, blant annet
leirskoleopplæring. Læreplanverket for den 10-årige
grunnskolen legger vekt på bruk av ute- og fritidsaktiviteter
innenfor rammene av den vanlige undervisningen, der leirskole kan
være et alternativ.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, mener det er viktig at den enkelte skole selv
avgjør hvordan den vil oppfylle læreplanens målsettinger
om at en del av undervisningstiden kan brukes til fag og aktiviteter
som skolen og elevene velger. Flertallet vil peke
på at endringen i opplæringsloven ikke innebærer
at leirskoleopphold blir lovpålagt, men at der kommunen tilbyr
slike opphold som del av grunnskoleopplæringen, skal dette
tilbudet være gratis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å sikre
elever opphold på leirskole gjennom lovfesting. Disse
medlemmer mener at hovedelementene ved leirskole må sikres, lønn
til undervisning på leirskole og tilskudd til reise og
opphold. Disse medlemmer viser til at forslaget fra
departementet ikke innebærer noen plikt for kommunene til å tilby
leirskoleopphold, selv om beløpet øremerkes. Disse
medlemmer mener at leirskoleoppholdet er så viktig
at det bør lovfestes en plikt (og i tillegg sikres finansiering
gjennom øremerking). Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
"Ny § 2-16 skal lyde:
Kommunane har plikt til å tilby elevane minst
eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisning
skal vere gratis, innanfor eit rammetimetal etter nærare
føresegner frå departementet. Kommunane avgjer
sjølve korleis timar utover minstetimetalet gjevne i føresegner
etter § 2-16 skal brukast."
Komiteen ser det slik at det etter den foreliggende
presiseringen i opplæringslova er stort rom for foresattes
og andres frivillige innsats i skolen. Dette kan eksempelvis dreie
seg om dugnader, loppemarked og transport i forbindelse med arrangementer. Dersom
foreldre/foresatte eller andre ønsker å gjøre en
frivillig innsats, er lovteksten etter komiteens oppfatning
ikke til hinder for det.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, understreker
at presiseringen av at alle sider av grunnskoleopplæringen
skal være gratis, ikke innebærer et forbud for
skoler mot å ta imot gaver eller å ha klassekasser.
Likevel må slike bidrag til klassekasser og ulike former
for gaver være reelt frivillige og anonymiserte. Etter flertallets oppfatning har
dette to sider. For det første skal det ikke kunne knyttes
vilkår til verken klassekasser eller gaver, for eksempel
ved at giveren krever en gjenytelse. For det andre skal ingen bidrag
eller gaver bli gitt som følge av press.
Flertallet viser til drøftelsene vedrørende
de sosiale aktiviteter ved skolevirksomheten, og at dette skaper
gråsoner i forhold til gratisprinsippet. Flertallet vil
understreke at det foreslåtte lovforslaget om gratisprinsippet
innebærer at alle sider ved grunnskoleopplæringen
skal være gratis. Flertallet deler oppfatningen
om at gaver til skoler reiser vanskelige problemstillinger, som
for eksempel at det medvirker til at foreldre/foresatte
opplever et sosialt press til å være med og bidra,
og at det kan være behov for et vern mot dette.
Flertallet har merket seg at et flertall av høringsinstansene
går inn for at skolene fremdeles kan ta imot gaver, og
at det foreslåtte lovforslaget ikke utelukker at skolen
kan ta imot ulike former for gaver. Flertallet mener
at et viktig prinsipp vedrørende gaver er at de skal være
frivillige og anonyme, komme hele klassen eller skolen til gode,
og ikke innebære motytelser av noe slag.
Flertallet er klar over verdien av ulike former for
fellesinnsats ved foreldreengasjement for skolen, og effekten av
dette for samarbeidet mellom hjem, skole og nærmiljø. Flertallet mener
at bruk av klassekasse må være elev- og foreldrestyrt,
og ikke brukes til å betale for materiell, utstyr eller
aktiviteter som er en del av grunnskoleopplæringen. Flertallet mener
at det bør være rom for inntekter fra andre aktiviteter
enn foreldrebidrag til klassekassen.
Flertallet viser til at det rundt enkelte skoler er
blitt etablert såkalte venneforeninger. Flertallet ser
det som positivt dersom slike initiativ kan bidra til å bedre
samarbeidet mellom grunnskolen og lokalsamfunnet, forutsatt at det
ikke knyttes vilkår til bidragene, og det heller ikke utøves
noen former for press i forhold til å bidra.
Flertallet mener at venneforeninger som er etablert
utelukkende for å samle inn økonomiske midler
til skolens aktiviteter, er en uheldig utvikling som kan undergrave
gratisprinsippet. Flertallet vil presisere at venneforeninger
eller andre initiativ ikke skal overta det offentlige ansvaret for å tilby
gratis grunnskoleopplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at det rundt enkelte
skoler er blitt etablert såkalte venneforeninger. Formålet med
foreningene er å gi støtte til den enkelte skole
på ulike måter. Denne utviklingen er etter disse medlemmers syn
positiv, når det ikke knyttes vilkår til bidragene,
og det heller ikke utøves noen former for press i forhold
til å bidra. Dersom slike venneforeninger gjennom sine
initiativ kan bidra til å bedre samarbeidet mellom grunnskolen
og lokalsamfunnet, er dette positivt. Disse medlemmer vil
likevel presisere at venneforeninger eller andre initiativ ikke
skal overta det offentlige ansvaret for å tilby gratis
grunnskoleopplæring.
Disse medlemmer vil understreke at presiseringen
av gratisprinsippet ikke innebærer et forbud mot at skoler
kan ta imot gaver. Når det gjelder klassekasser, mener disse
medlemmer at det er foreldrene som skal avgjøre
hvorvidt det skal åpnes for dette. Dersom foreldrene ønsker å opprette
en klassekasse, skal det være mulig å samle inn
penger til fellestiltak som omfatter alle elever hvis foreldrene ønsker å åpne
for dette. Disse medlemmer vil understreke at det
ikke skal være anledning for et flertall av foreldre å pålegge
mindretallet å betale inn penger til klassekassen, øremerket
spesifikke tiltak. Disse medlemmer vil peke på at
klassekassen gir elever og foreldre mulighet til å samle
inn midler gjennom egenaktivitet eller sponsing som kan brukes til
aktivitet/ tiltak for alle klassens elever. Klassekassen
skal slik disse medlemmer ser det være foreldrenes
og elevenes eiendom, og disse skal avgjøre hvordan klassekassen
skal organiseres. Foreldre og elever skal også bestemme
på et fritt og selvstendig grunnlag hva pengegaver skal
benyttes til. Disse medlemmer vil understreke at
foreldrene har juridisk eierforhold til midler og/eller
utstyr som er skaffet til veie via klassekasse.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener at det
er viktig at det settes klare grenser for det kommersielle kjøpepresset
i skoler. Flertallet mener at det er spesielt viktig
at skolen som hovedregel bør være en frisone for
kommersiell påvirkning. Flertallet ser at
barn og unge er en attraktiv målgruppe for reklamebransjen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har merket seg debatten rundt ulike
former for reklame i grunnskolen. Særlig har det dreid
seg om reklamefinansiering av lærebøker. Disse
medlemmer kjenner ikke til at lærebøker
i grunnskolen blir reklamefinansierte i dag. Siden gratisprinsippet
innebærer at kommunen har plikt til å sørge
for undervisningsmateriell til grunnskoleelvene, regner disse
medlemmer med at slik reklamefinansiering heller ikke i
fremtiden burde bli et problem.
Disse medlemmer understreker at grunnskolen ikke
skal være en arena for markedsføring og kommersialisering.
Spørsmålet er ikke lovregulert i dag, men skolen
selv (skoleeier, skoleledelse, lærere og foreldre/foresatte)
har regulert dette uten lovgivning.
Disse medlemmer har merket seg at departementet
etter en samlet vurdering ikke finner det nødvendig å foreslå regulering
av reklame i læremidler nå, og at man vil ta problemstillingen
opp til vurdering dersom situasjonen skulle tilsi det. Disse medlemmer er
enig i dette.
Disse medlemmer viser dessuten til at Regjeringen
vil komme tilbake til en helhetlig vurdering av spørsmålet
om reklame rettet til barn.
Disse medlemmer viser til Nyborgutvalgets innstilling
(NoU 2001:6 Oppvekst med prislapp) som uttalte at det bør
utarbeides retningslinjer for sponsing og reklame i skolen der ansvar
og kontrollfunksjon blir klart definert. Utvalget viser i denne
sammenheng til at dette blir regulert i markedsføringsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at skolen
skal være en frisone for kommersiell påvirkning,
og mener at det er uakseptabelt med reklame i lærebøker
og andre læremiddel. Disse medlemmer mener
videre at gaver fra firma som i sin form er basert på reklame
eller annen sponsorvirksomhet, ikke er akseptabelt. Disse
medlemmer er av den oppfatning at skolen ikke skal være
en arena for kommersialisering.
Disse medlemmer viser til Nyborgutvalgets innstilling
NoU 2002:6 "Oppvekst med en prislapp" og dets konklusjon om lovfesting
av forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell
i grunnskolen. Disse medlemmer viser også til
Barneombudets ønske om reklamefri skole. Disse medlemmer mener
at det er det offentliges oppgave å finansiere lærebøker
og skolemateriell.
Disse medlemmer vil understreke at mange skoler
sliter med trange skolebudsjetter på grunn av dårlig
kommuneøkonomi, og at enkelte skoler av den grunn ser reklamefinansiering
som en enkel vei ut av det økonomiske uføret. Dissemedlemmer mener
at dette er uakseptabelt. Disse medlemmer er også kjent
med at skoler i ulik grad har mottatt og vurderer tilbud fra kommersielle
aktører om utdeling av effekter, salg av reklameplass på skolen
og reklamefinansiert oppussing. Disse medlemmer mener
dette er en problemstilling som også bør vurderes.
Disse medlemmer ønsker å lovfeste
et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell
i grunnskolen og i videregående opplæring. Disse
medlemmer mener at dette ikke bare handler om økonomi,
men også om etiske og verdimessige valg. Disse medlemmer mener
at barn og unge samlet sett er utsatt for et sterkt kommersielt press,
og mener det er viktig at myndighetene iverksetter tiltak for å motarbeide
dette. Disse medlemmer fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om lovforbud mot
reklame i lærebøker og undervisningsmateriell
i grunnskolen og i videregående opplæring."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen vil understreke at gratisprinsippet
blant annet innebærer at skolen skal holde elevene med nødvendig
læremateriell, blant annet lærebøker. Disse
medlemmer har merket seg at noen skoler ikke greier å gi
sine elever oppdaterte og gode lærebøker på grunn
av kommunens økonomiske situasjon. Slik disse medlemmer ser
det går dette i første rekke utover barnas læreprosess,
og kan medføre et betydelig merarbeid for læreren
som i stor grad må supplere lærebøkene
med oppdatert stoff. På denne bakgrunn er disse
medlemmer åpen for at det kan tas i bruk reklamefinansierte
eller sponsede bøker og læremateriell i grunnskolen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at reklame i lærebøker
ikke er problematisk dersom reklamen er tydelig samlet på et
eller flere steder i boken og ikke spredd inn i læremateriellet,
evt. også slik at sider med reklamebudskap kan fjernes
senere. På samme måte bør reklame på annet
læremateriell ikke ha en dominerende plassering som kan
fjerne fokus fra selve skolearbeidet.
Disse medlemmer forutsetter at reklame i eller
på læremateriell utformes på en måte
som ivaretar disse prinsippene. For disse medlemmer er det
viktigste at elevene får læremateriell som tilfredsstiller
kvalitetsbehovet, og ikke prinsipper som medfører et dårligere
undervisningstilbud for elevene på grunn av et absolutt
forbud mot reklame.
Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets
skolepolitikk der frittstående skoler med selvstendige
driftsstyrer er en viktig del. Slike driftsstyrer skal ha vide administrative
og pedagogiske fullmakter; herunder også bruk av sponsormidler og
reklamefinansiering i forbindelse med anskaffelse av læremidler.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om lovforbud mot
reklame i lærebøker og undervisningsmateriell
i grunnskolen og i videregående opplæring.
Forslag fra Arbeiderpartiet:
Forslag 2
Ny § 2-16 skal lyde:
Kommunane har plikt til å tilby elevane minst
eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisning
skal vere gratis, innanfor eit rammetimetal etter nærare
føresegner frå departementet. Kommunane avgjer
sjølve korleis timar utover minstetimetalet gjevne i føresegner
etter § 2-16 skal brukast.
Komiteen viser til proposisjonen og merknadene ovenfor og råder Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande endringar:
§ 2-1 sjette ledd blir oppheva.
Ny § 2-15 skal lyde:§ 2-15 Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
§ 13-1 første ledd skal lyde:
Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter §§ 13-2 og 13-3 a.
II
Lova trer i kraft straks.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 10. desember 2002
Rolf Reikvam |
Karita Bekkemellem Orheim |
leder |
ordfører og sekretær |