Til Odelstinget
Det legges i proposisjonens kap. 2-7 fram forslag til endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
og lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Forslagene til endringer i folketrygdloven gjelder i hovedsak
materielle endringer knyttet til budsjettforslaget for 2003:
Bortfall av folketrygdens dekning
av helsetjenester i utlandet under midlertidige opphold.
Dokumentasjon av fordyret kosthold ved diett for rett til
grunnstønad.
Avvikling av ordinær gravferdsstønad og
forbedring av den behovsprøvde stønaden.
Dekning av lese- og sekretærhjelp til dagliglivets gjøremål
for blinde og svaksynte.
Rett til overgangsstønad ut skoleåret.
Forslagene til endringer i trygderettsloven gjelder forlenget
funksjonstid for rettsfullmektiger i Trygderetten og lovfesting
av at rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder som også foreslås
gitt myndighet til å bestemme antallet rettsfullmektiger.
Etter gjeldende rett dekkes helsetjenester i utlandet etter nærmere
regler i folketrygdloven § 5-24. Det redegjøres
for ulike typer dekning og for forskrifter som regulerer slik dekning.
Det redegjøres videre for tilfeller der det foreligger
rett til stønad til helsetjenester i utlandet uten hensyn
til bestemmelsene i § 5-24 på bakgrunn
av EØS-avtalen eller den nordiske trygdekonvensjonen.
Departementet har tatt reglene om dekning av helsetjenester i
utlandet opp til nærmere vurdering. Ved vurderingen har
departementet tatt utgangspunkt i at dekningen under utenlandsopphold
synes best begrunnet i tilfellene der utenlandsoppholdet er nødvendig
av hensyn til vedkommendes arbeid, og når utenlandsoppholdet
er langvarig.
Departementet legger til grunn at dekningen av helsetjenester
i utlandet bør opprettholdes for personer som har rett
til utvidet stønad etter loven § 5-24, og
som oppholder seg i utlandet pga. arbeid eller studier. Det samme
foreslås å gjelde pensjonister som er bosatt i
utlandet, men som på grunn av langvarig tidligere tilknytning
til Norge tas opp som medlemmer med rett til helsetjenester.
Det framholdes at turisters utenlandsopphold gjennomgående
har en annen karakter enn tilfellene med langtids utenlandsopphold,
og at det for disse vil være enklere å dekke forsikringsbehovet
ved ordinær reiseforsikring slik mange har allerede i dag.
Departementet foreslår at folketrygdloven § 5-24 endres
slik at dekningen av helsetjenester i utlandet under midlertidige
opphold faller bort. Dette foreslås å gjelde personer
som er medlemmer i trygden etter loven § 2-1 som
bosatte i Norge, og videre personer som er medlemmer etter loven § 2-3
under opphold på Svalbard mv.
Det påpekes at også utenlandsbosatte medlemmer
i folketrygden vil kunne ha midlertidige turistopphold i andre land
enn bostedslandet og Norge. Av administrative hensyn foreslår
departementet ikke at dekningsmulighetene skal falle bort under
slike opphold.
Dekning for oksygen- eller dialysebehandling foreslås
opprettholdt også etter at dekningsretten generelt er falt
bort, da dette er behov som ikke kan ivaretas gjennom reiseforsikring.
Bestemmelsen om at det gis dekning for helsetjenester til medlem
som reiser utenlands for å føde, foreslås
også opprettholdt.
Det presiseres at det foreslåtte bortfallet av retten til
dekning av helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold ikke
vil ha betydning i forhold til turistopphold innenfor EØS-området
bortsett fra at en ved opphold i Italia og Hellas ikke lenger vil
kunne få dekket private helsetjenester.
Bortfallet av dekningsrett gjøres ikke gjeldende for
personer som er bosatt i utlandet, men som er medlemmer som arbeidstakere
i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen.
Rettighetene til disse foreslås regulert i § 5-24
nytt fjerde ledd.
Departementet foreslår at endringene i folketrygdloven § 5-24
trer i kraft 1. januar 2003 og gis virkning for tilfelle der utenlandsoppholdet
tar til tidligst nevnte dato.
Endringen vil innebære en utgiftsreduksjon på 18,5
mill. kroner per år. Endringen vil virke arbeidsbesparende
for trygdekontorene ved at arbeidet med refusjon for utenlandsbehandling
i de aktuelle tilfellene bortfaller.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk
Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra
Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne
Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold,
slutter seg til at dagens refusjonsordning under midlertidige opphold
i all hovedsak dekkes av henholdsvis private reiseforsikringer og
rettigheter i EØS-området. For opphold i utlandet som
har preg av å være turistreiser, har den enkelte
et ansvar for å tegne reiseforsikring som dekker helsetjenester.
Dette oppfattes også av flertallet som den
alminnelige holdning blant personer som reiser til utlandet på kortere
opphold.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det
i proposisjonen er redegjort for en rekke ordninger som blir videreført
der oppholdet er av mer varig karakter, og som skyldes studier og
arbeid. Dette flertallet viser til svar fra sosialministeren
av18. november 2002 på spørsmål fra representanten
Britt Hildeng. Der redegjør departementet for en del av
unntakene og presiserer at departementet ikke er kjent med at noen
grupper har problemer med å få tegnet ordinær
reiseforsikring. På denne bakgrunn støtter dette
flertallet Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringa vil endre dagens
regler slik at folketrygden ikke lenger skal dekke utgifter til
helsetjenester under midlertidig opphold i utlandet.
Disse medlemmer er kjent med at slike utgifter
normalt vil dekkes av den enkeltes reiseforsikring. Disse
medlemmer mener likevel at det er riktig å beholde
den sikkerheten som ligger i at folketrygden dekker slike utgifter.
Det vil etter disse medlemmers mening være
galt å påføre utenlandsreisende store
utgifter til helsetjenester i de tilfeller hvor en reiseforsikring
med dekning av denne type utgifter ikke foreligger.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme
mot den foreslåtte endringen av § 5-24.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til budsjett for 2003 har
valgt å videreføre den omtalte ordningen. Disse medlemmer vil
imidlertid vise til den avtale som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
har kommet frem til under forhandlingene om statsbudsjettet, og vil
på den bakgrunn stemme for den foreslåtte endringen.
Det kan tilstås grunnstønad til medlem som
etter hensiktsmessig behandling fortsatt har nødvendige, varige
og løpende ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold
ved diett. Det redegjøres for de retningslinjene som i
praksis har vært nyttet for å tilstå grunnstønad
på dette grunnlaget.
Det vises til en prinsippkjennelse fra Trygderetten der det uttales
at disse retningslinjene er for strenge i forhold til lovens ordlyd.
Det vises videre til at Sivilombudsmannen har uttalt at trygdemyndighetene
har stilt strengere krav til dokumentasjon enn det som er forutsatt
i loven.
Det uttales at Trygderettens prinsippkjennelse og Sivilombudsmannens
uttalelse innebærer at det er tilstrekkelig at ekstrautgifter
til diett kan sannsynliggjøres ved sannsynlighetsovervekt,
men at det er uklart hvilke krav som skal stilles til dokumentasjon for
at ekstrautgifter til diett er nødvendig i et aktuelt tilfelle.
Departementet mener det er et klart behov for en presisering
i loven av hva som skal kreves av dokumentasjon i forhold til grunnstønad
til fordyret kosthold ved diett. Det foreslås at det i
lovteksten presiseres at nødvendigheten av dietten for
den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert
og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Lovendringen antas å være i samsvar med gjeldende
krav til dokumentasjon for ekstrautgifter ved diett, og vil derfor
ikke ha økonomiske konsekvenser. Lovforslaget gir imidlertid
klare retningslinjer for dokumentasjon for at diett er nødvendig
og kan dermed forenkle behandlingen av disse sakene.
Komiteen viser til at denne endringen
er en oppfølging av uttalelser fra Trygderetten og Sivilombudsmannen.
Hensikten er å presisere hva som kreves av dokumentasjon
i denne type saker. Komiteen deler vurderingen av
at dette vil lette behandlingen av denne type saker både
for medlemmene og etaten. På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til de foreslåtte endringene.
Gravferdsstønad etter folketrygdloven kapittel 7 ytes
når et medlem i trygden dør. Etter folketrygdloven § 7-2
første ledd ytes ordinær gravferdsstønad. Stønaden
har vært uendret på 4 000 kroner siden 1982.
Etter folketrygdloven § 7-2 andre ledd kan det ytes
et behovsprøvet tillegg til gravferdsstønaden
på inntil 8 250 kroner for å sikre at økonomisk
vanskeligstilte kan gis en verdig gravferd.
Det redegjøres for den historiske bakgrunnen for gravferdsstønaden.
Det framholdes at de fleste som dør, i økende grad
etterlater seg betydelige verdier, slik at det ikke medfører
problemer å dekke begravelsesutgiftene, og at gravferdsstønaden
stort sett kommer arvingene til gode.
Det uttales at en enkel, men verdig begravelse i gjennomsnitt
vil komme på ca. 15 000 kroner på landsbasis.
Departementet foreslår at den ordinære gravferdsstønaden
avvikles samtidig som den behovsprøvde stønaden økes
til 15 000 kroner for 2003. Departementet foreslår
videre at behovsprøvingen når en gift person dør,
lempes ved at fribeløpet for finansformue og forsikringsutbetalinger
settes lik den fulle gravferdsstønaden, dvs. 15 000
kroner i 2003. Det foreslås en omlegging ved at det blir
lik øvre grense for alle tilfeller av gravlegging ved dødfødsler,
uavhengig av antall barn i det dødfødte kullet. Det
foreslås også at stønad til båretransport
skal dekke de nødvendige utgifter med fradrag av en egenandel
som settes til 10 pst. av full gravferdsstønad.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1.
januar 2003 og gis virkning for dødsfall som inntreffer
tidligst på denne datoen.
Mindreutgiftene for folketrygden ved å oppheve den ordinære
gravferdsstønaden er beregnet til 160 mill. kroner. Økningen
av den behovsprøvde stønaden og lempningen av
behovsprøvingen når en gift person dør,
vil medføre en merutgift på 10 mill. kroner.
Endringene innebærer en administrativ forenkling for
trygdeetaten. Det antas at endringene totalt sett ikke har administrative
konsekvenser av betydning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at Regjeringa ønsker å avvikle
den ordinære gravferdsstønaden og i stedet ønsker å øke
den behovsprøvde stønaden til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til at bl.a. pensjonistorganisasjonene
har påpekt det urimelige utgiftsnivået som er
forbundet med gravferd, og at de på den bakgrunn har bedt
om oppjustering av dagens satser. Disse medlemmer har
videre registrert at Regjeringen går motsatt vei idet den
foreslår dagens allmenne gravferdshjelp avviklet samtidig
som den ønsker innført en utvidet behovsprøvet
ordning. Disse medlemmer ser dette som et eksempel
på Regjeringens fattigdomspolitkk, der en omgjør
allmenne velferdsordninger til behovsprøvde, og anser dette
for å være en usosial tilnærming.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
viser til at det er i dag er betydelige verdier i boet, og at den
mener at gravferdshjelpa vil være en støtte til
arvingene og mener dette er urimelig. Disse medlemmer har
på denne bakgrunn noe overrasket merket seg at Regjeringen
i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2003 har inntatt et
noe annet standpunkt og foreslått lempninger i arveavgiften.
Disse medlemmer ønsker å beholde
gravferdsstønaden som en generell ordning som skal gjelde
for alle som er medlem av folketrygden. Å fjerne en slik
generell ordning til fordel for en behovsprøvd ordning
vil lett kunne virke stigmatiserende og oppleves nedverdigende for
mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon som i forbindelse
med en tung opplevelse som det er å miste en av sine nærmeste, også skulle
måtte utsettes for en vurdering av om man er verdig trengende
i forhold til gravferdsstønad.
Disse medlemmer ønsker på denne
bakgrunn å opprettholde dagens lovtekst og vil stemme mot
de foreslåtte endringer av §§ 7-2,
7-3 og 7-5.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti er opptatt av at alle skal sikres en verdig begravelse.
Gravferdsstønaden skal bidra til det. Den ordinære
gravferdsstønaden som utbetales ved alle dødsfall,
ble satt til 4 000 kroner i 1982 og har siden ikke blitt
regulert.
Disse medlemmer vil framholde at den ordinære
gravferdsstøtten utgjør en liten del av kostnadene
ved en vanlig begravelse, og at den har ikke særlig betydning
for de fleste dødsbo. De fleste dødsbo består
i dag av betydelige verdier. Fremover vil bare dette forsterke seg
idet Norge er i ferd med å få en stor del av befolkningen
som er arvinger i annen generasjon. Dermed er støtten i
realitet blitt en støtte til arvingene. Det er også på dette
området slik at generelle velferdsordninger som skal bidra
til alle, ikke sterkt nok hjelper de som virkelig trenger det. Det
er etter disse medlemmers vurdering den sannsynlige årsaken
til at skiftende regjeringer og flertall i 20 år ikke har
funnet det hensiktsmessig å prioritere en økning
i den generelle ordningen, men valgte i 1997 å innføre
en mer målrettet behovsprøvet ordning. Denne ordningen
vil gjennom dette forslaget bli styrket.
Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering av
at den behovsprøvde gravferdsstønaden som i dag
utgjør 12 250 kroner, ikke dekker utgiftene til
en verdig begravelse. En enkel verdig begravelse vil ifølge
departementets vurdering komme på ca. 15 000 kroner
i gjennomsnitt på landsbasis. Disse medlemmer slutter
seg derfor til at den behovsprøvde stønaden økes
til dette beløpet som kombineres med en lemping på behovsprøvingen
når en gift person dør. Disse medlemmer vil
også understreke at det gis gravferdsstønad uavhengig
av økonomisk situasjon når avdøde ikke
hadde fylt 18 år.
Disse medlemmer mener at forslaget er en riktig
målretting av velferdsordningen og slutter seg dermed til
endringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det å fjerne den ordinære gravferdsstøtten
er et meget usosialt forslag til innstramming i en ordning som er
et håndslag til pårørende etter et dødsfall,
slik at en kan få dekket noe av de til dels meget høye
utgifter som påløper i forbindelse med en begravelse. Disse
medlemmer er av den oppfatning at mange ikke vil søke
om den behovsprøvde gravferdsstøtten selv om de
kan være berettiget til dette, fordi det er mange som,
selv om de har dårlig økonomi, grunnet sin selvrespekt
og verdighet ikke ønsker å bli stigmatisert ved å måtte
søke om denne typen bidrag. Disse medlemmer må imidlertid
vise til budsjettavtalen som er inngått mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, der det fra regjeringspartienes side ikke
var vilje til å gå tilbake på dette forslaget
til besparelse i budsjettet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme
for forslaget.
Etter folketrygdloven § 10-7 første
ledd bokstav e kan blinde og svaksynte få tilskott til
lese- og sekretærhjelp for å gjennomføre
utdanning, opplæring eller arbeidstrening, for å fungere
i høvelig arbeid og for å kunne delta i organisasjonsvirksomhet,
politisk eller sosialt arbeid.
Det framholdes at blinde og svaksynte som ikke har data eller
andre skrivehjelpemidler, kan ha behov for lese- og sekretærhjelp
til dagliglivets gjøremål, for eksempel lesing
av brev/dokumenter og skrivearbeid. Det foreslås
at blinde og svaksynte som ikke bruker slike hjelpemidler, kan få tilskudd
til inntil 20 timer lese- og sekretærhjelp per år
for å kunne fungere i dagliglivet. Begrensningen til 20
timer per år foreslås tatt inn i forskrift.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2003.
Forslaget er beregnet å ville medføre utgifter
på ca. 5 mill. kroner per år.
Komiteen deler Regjeringens vurdering
av behovet for å styrke tilbudet til blinde og svaksynte
som ikke er i stand til å benytte data eller andre skrivehjelpemidler.
Dette vil gjøre dagliglivet lettere for blinde og svaksynte. Komiteen viser
til at Norges Blindeforbund har pekt på dette ved flere
anledninger, og slutter seg til forslaget.
Komiteen vil vise til sosialministerens svar av 18.
november 2002 på spørsmål fra representanten Britt
Hildeng. Der redegjør sosialministeren for at ordningen
vil kunne gi en person som er blind eller svaksynt opptil 80 timer
lese- og sekretærhjelp per måned gjennom en kombinasjon
av ordningene. Komiteen støtter at det i
forskriften blir presisert at begrensingen for antall timer på henholdsvis
20 og 30 timer per måned kun gjelder i forhold til det
enkelte formål og ikke i sum.
Etter folketrygdloven § 15-6 andre ledd kan overgangsstønad
til enslige forsørgere gis til det yngste barnet fyller åtte år,
men ikke i mer enn tre år i denne perioden. Når
det yngste barnet fyller tre år, er det et vilkår
for stønad at forsørgeren er i arbeid, under utdanning
eller er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.
Etter § 15-6 tredje ledd kan perioden med overgangsstønad
forlenges fra tre til fem år dersom forsørgeren
trenger utdanning for å komme i arbeid.
Departementet har merket seg at en del stønadsmottakere
som tar utdanning, har problemer med å fullføre
utdanningen innenfor dagens stønadssystem, og at dette
begrenser enkeltes muligheter til å bli selvforsørget.
Departementet forstår det videre slik at problemet i noen
grad skyldes at stønadsperioden ofte er i utakt med oppstart
og avslutning av skoleåret. På denne bakgrunn
foreslår departementet at folketrygdens overgangsstønad
skal kunne gis ut skoleåret, selv om den ordinære
stønadsperioden er utløpt.
Det foreslås å supplere bestemmelsene i folketrygdloven § 15-6
fjerde ledd om forlengelse av perioden med overgangsstønad
til også å omfatte fullføring av påbegynt
skoleår.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2003 og gis virkning for tilfelle der ordinær stønadstid
utløper tidligst nevnte dato.
Årlige merutgifter anslås til om lag 35 mill.
kroner.
Endringen vil ikke ha nevneverdige administrative konsekvenser.
Komiteen viser til at stønadsordningen
for enslige forsørgere ble endret i 1998 for å stimulere flest
mulig til utdanning og arbeid slik at de kunne bli selvforsørget
etter en omstillingstid. Komiteen viser til at Rokkan-senteret
i Bergen har evaluert reformen for enslige forsørgere på oppdrag
fra departementet. Reformen med redusert stønadsperiode
kombinert med økt stønadsnivå og forbedringer
i stønaden til barnetilsyn har virket godt når
det gjelder å få enslige forsørgere tidligere
ut i arbeid og utdanning. Evalueringsrapporten viser til at det
er en dominerende positiv holdning til reformen blant de vel 400
spurte, samtidig som mange opplever stønadsordningen som
for lite fleksibel og med for stramme frister når stønadsperioden
går ut.
Komiteen deler vurderingen av at dagens regelverk
er for lite fleksibelt på grunn av at stønadsåret
ikke er tilpasset studieåret. Dermed kan enkelte mottakere
risikere at perioden utløper midt i skoleåret.
Dette er ikke i samsvar med intensjonen i reformen. På denne
bakgrunn støtter komiteen forslagene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at omlegging av
regelverket for overgangsstønad som fikk full virkning
fra 2001, medførte en nedgang i antall personer med overgangsstønad
på 35,4 pst. fra 2000 til 2001. Disse medlemmer viser
videre til den evalueringen som SEFOS har gjort av reformen for
enslige forsørgere på oppdrag fra Sosialdepartementet.
Evalueringen viser bl.a. at 2/3 av de spurte oppgir å ha
problemer med å klare uforutsette utgifter, og at økningen
i stønadsnivå ikke holdt tritt med kostnadsøkningen
til bolig og andre faste utgifter. Evalueringen viser videre at
mange har problemer med å fullføre utdanning. Slik disse
medlemmer ser det, viser denne evalueringen at reformen
har hatt en del uheldige sider som gjør det vanskelig for
enslige forsørgere å skaffe seg utdannelse og
skaffe seg en jobb som gir et trygt økonomisk fundament
for å klare sine forpliktelser. Disse medlemmer mener
derfor at det må foretas en fullstendig gjennomgang av
reformen.
Disse medlemmer vil samtidig be om en evaluering
av om hvorvidt denne endringen gir tilstrekkelig fleksibilitet i
forhold til å realisere målsettingen om utdanning
og arbeid.
Disse medlemmer vil også understreke
at det fortsatt er grunn til å følge levekårsutviklingen blant
enslige forsørgere, og viser til at det i desember 2000
fortsatt var 18,3 pst. av de med overgangsstønad som var
på sosialhjelp, noe disse medlemmer finner
bekymringsfullt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket
og den fremforhandlede avtalen for ramme 15 mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om å redusere
satsen for folketrygdens stønad til barnetilsyn fra 70
pst. av dokumenterte utgifter til 66 pst. Stønaden halveres
i dag ved inntekter på mellom 6 og 8 ganger grunnbeløpet.
Det legges til grunn at dette videreføres, slik at halv
sats etter endringen vil være 33 pst. av utgiftene. Som
i dag vil stønaden bortfalle ved inntekter over 8 ganger
grunnbeløpet.
Flertallet viser til at den reduserte stønadssatsen
må sees i sammenheng med den sterke satsingen på barnehager
i neste års budsjett som vil gi lavere foreldrebetaling
og lavere utgifter til barnetilsyn også for enslige forsørgere. Flertallet viser
til at personer som har så høye barnehageutgifter
at de kommer over maksimalsatsene i stønad, ikke vil bli
berørt av stønadsreduksjonen.
Flertallet forutsetter at trygdeetaten informerer
samtlige stønadsmottakere om endringen før nyttår.
Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2003,
og at reduksjonen også gis virkning for løpende
stønadstilfelle.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 15-11
femte ledd første punktum lyde:
Stønaden er 66 prosent av
utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget
fastsetter.
Endringen i folketrygdloven § 15-11 femte ledd trer
i kraft 1. januar 2003 og gis virkning også for løpende
stønadstilfelle."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringspartia
og Fremskrittspartiet gjennom å redusere folketrygdens stønad
til barnetilsyn svekker økonomien for enslige forsørgere
med små barn. Mange av disse har fra før en svært
anstrengt økonomi og strever med å klare sine økonomiske
forpliktelser. Disse medlemmer er sterkt imot en
politikk som strammer inn for dem som har det vanskeligst i vårt
samfunn. Spesielt er disse medlemmer bekymra over
at denne innstramminga rammer barna på en svært
uheldig måte. For disse medlemmer er det
et svært viktig politisk mål å sørge
for å avskaffe fattigdom i Norge, og vil aller først
sørge for at fattigdom i barnefamilier ikke lenger forekommer
i vårt land.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme
imot den foreslåtte endringen i folketrygdlovens § 15-11
femte ledd første punktum.
Ved lov av 13. juni 1997 nr. 59 ble trygderettsloven tilføyd
en bestemmelse som etablerte hjemmel for en ny stillingskategori
i Trygderetten – rettsfullmektiger. Det stilles de samme
formelle krav til å være rettsfullmektig som til å være
dommerfullmektig, og tilsettingsprosedyren for dommerfullmektiger ble
forutsatt å skulle gjelde tilsvarende gjennom henvisninger
til domstolloven § 54 og 55.
Departementet bestemmer hvor mange rettsfullmektiger Trygderetten
skal ha. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder etter
delegasjon for en periode på inntil tre år.
Departementet foreslår at trygderettsloven § 3 tredje
ledd endres med henblikk på at funksjonstiden for rettsfullmektigene
i Trygderetten skal kunne forlenges med inntil 2 år utover
den treårsperiode som følger av loven i dag.
På bakgrunn av endringer i domstolloven foreslås
at trygderettsloven § 3 tredje ledd suppleres
med en direkte bestemmelse om at rettsfullmektiger tilsettes av
Trygderettens leder.
Videre foreslås at § 3 tredje ledd
første punktum endres slik at Trygderettens leder gis myndighet
til å bestemme hvor mange rettsfullmektiger Trygderetten
skal ha.
Endringene foreslås å tre i kraft straks.
Endringene har ikke administrative eller økonomiske
konsekvenser av budsjettmessig betydning, men forslaget om forlenget
funksjonstid for rettsfullmektiger vil kunne bidra til å styrke
rettens kapasitet.
Komiteen finner forslagene hensiktsmessige og
slutter seg dermed til endringene.
Komiteen viser til merknadene og til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og trygderettsloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-24 første og andre ledd skal lyde:
Et medlem gis stønad til nødvendige utgifter til helsetjenester i utlandet etter reglene i denne paragrafen. Utgiftene dekkes etter bestemmelsene i dette kapitlet, men med følgende særregler:
a) Utgiftene dekkes etter særskilte satser.
b) Utgiftene til ambulansetransport dekkes fullt ut.
c) Utgiftene til sykehusopphold dekkes med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget.
En person som er medlem etter §§ 2-1 eller 2-3 har ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling får likevel dekket nødvendige utgifter til slik behandling. Videre dekkes utgiftene til helsetjenester når et medlem reiser til utlandet for å føde.
§ 5-24 nytt fjerde ledd skal lyde:
Utvidet stønad til helsetjenester etter tredje ledd gis også til en person som er medlem som arbeidstaker etter § 2-2. Forsørget ektefelle eller barn som ikke selv er medlemmer i trygden, gis imidlertid bare stønad i den utstrekning det følger av bestemmelsene i § 5-2 andre ledd.
§ 5-24 fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.
§ 5-24 sjette ledd oppheves.
§ 6-3 første ledd bokstav f skal lyde:
f) på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
§ 7-2 skal lyde:
Når et medlem i trygden dør, ytes det behovsprøvd gravferdsstønad med opptil et beløp som fastsettes av Stortinget (full gravferdsstønad). Stønaden kan ikke settes høyere enn de faktiske utgiftene til begravelsen.
Gravferdsstønad etter første ledd gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. For øvrig settes stønaden ned etter følgende regler:
a) Når den avdøde ikke var gift, reduseres stønaden med formue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
b) Når den avdøde var gift, reduseres stønaden med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.
Formue som nevnt i andre ledd bokstav a og b skal være den formue som framgår av siste likning eller av siste selvangivelse dersom den er nyere.
Når et medlem nedkommer med et eller flere dødfødte barn, ytes det stønad til dekning av nødvendige utgifter til gravlegging. Stønaden kan likevel ikke overstige full gravferdsstønad.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for et medlems ektefelle og barn som blir forsørget av medlemmet og oppholder seg i Norge.
Departementet gir forskrifter om ytterligere vilkår for gravferdsstønaden.
§ 7-3 tredje ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.
§ 7-5 andre ledd skal lyde:
Stønaden skal dekke de nødvendige utgiftene med fradrag av en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.
§ 10-7 første ledd bokstav e skal lyde.
e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte,
§ 15-6 fjerde ledd nytt første punktum skal lyde:
Dersom den enslige moren eller faren tar nødvendig utdanning og stønadsperioden etter andre og tredje ledd utløper før et skoleår er avsluttet, kan overgangsstønad gis til og med den måned skoleåret avsluttes.
§ 15-6 fjerde ledd første, andre og tredje punktum blir nye andre, tredje og fjerde punktum.
§ 15-11 femte ledd første punktum skal lyde:
Stønaden er 66 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter.
II
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal § 3 tredje ledd lyde:
Trygderetten skal ha så mange rettsfullmektiger som Trygderettens leder bestemmer. Rettsfullmektigene tilsettes av Trygderettens leder for en periode på inntil tre år, med mulighet for forlengelse med inntil to år. Rettsfullmektigene kan være administrator ved behandlingen av en ankesak og for øvrig utføre de oppgaver i ankebehandlingen som etter loven her er tillagt de juridisk kyndige medlemmer av Trygderetten. Domstolloven § 54 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
III
Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven § 6-3 første ledd bokstav f trer i kraft straks. De øvrige endringene i folketrygdloven trer i kraft 1. januar 2003.
Endringene i § 5-24 gis virkning for helsetjenester under utenlandsopphold som tar til tidligst 1. januar 2003.
Endringene i §§ 7-2, 7-3 og 7-5 gis virkning for dødsfall som finner sted tidligst 1. januar 2003.
Endringen i § 15-6 fjerde ledd gis virkning for tilfelle der stønadstiden utløper tidligst 1. januar 2003.
Endringen i § 15-11 femte ledd gis virkning også for løpende stønadstilfelle.
2. Endringen i trygderettsloven § 3 tredje ledd trer i kraft straks.
Oslo, i sosialkomiteen, den 10. desember 2002
John I. Alvheim |
Bent Høie |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører |
sekretær |