Det legges i proposisjonen fram forslag til lov om endringer
i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
og lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven). Forslagene
omfatter:
hjemmel i legemiddelloven til i forskrift å fastsette
markedsbaserte indekspriser for utvalgte generiske legemidler
forbud i legemiddelloven mot etterskuddsvise rabatter ved
salg av legemidler
endring av apoteklovens bestemmelse om apotekets meldeplikt
til legen når apoteket bytter et forskrevet legemiddel
med et kopipreparat
hjemmel i apotekloven til i forskrift å pålegge
rekvirent å journalføre begrunnelsen for bruk
av reservasjonsrett mot bytte av forskrevet legemiddel med et generisk
alternativ
Det framholdes at dagens regelverk gjør det mulig for
grossistene som alle kontrollerer et betydelig antall apotek, å hindre
at de faktiske markedsprisene i transaksjonene mellom legemiddelgrossister
og legemiddelprodusenter forplanter seg videre til apotek og sluttkjøper.
Departementet mener at på denne måten undergraves
intensjonene bak dagens prisregulering av legemidler som er å sikre
lavest mulig priser på legemidler.
Formålet med proposisjonen er å avvikle den utilsiktede
anledningen grossistene har til å holde rabatter gitt av
leverandørene tilbake i grossistleddet, samt å legge
til rette for at prisnedgangen som følge av generisk konkurranse
i større grad også kommer den enkelte sluttkjøper
til gode. Det uttales at forslaget dessuten vil fremme salget av
de billigste legemidlene innenfor de forskjellige gruppene av byttbare
legemidler, og at de således vil medvirke til ytterligere
prisnedgang i generikamarkedet. Departementet tror videre at det
som en konsekvens av forslagene vil bli enklere enn i dag for produsenter av
de rimeligste kopipreparatene å få markedsadgang.
Det vises til at det i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Helsedepartementet
under kapittel 2751 post 70 er fremmet forslag om å opprette
et indeksprisbasert refusjonssystem for en nærmere avgrenset
gruppe av legemidler innenfor Legemiddelverkets liste over generisk
likeverdige legemidler. Indeksprissystemet og forbudet mot ikke-samtidige
(etterskuddsvise) rabatter forutsettes å gi en innsparing
for folketrygden på 93 mill. kroner i 2003.
Da forslaget i spesielle tilfeller vil kunne medføre at
apotekene må utlevere legemidler til en pris som er for
lav til at apoteket tjener penger på utleveringen, anser
departementet at en klar hjemmel for tiltaket i lov er nødvendig
før forslaget i statsbudsjettet eventuelt kan settes i
kraft.
Helsedepartementet sendte den 16. august 2002 på høring
et forslag om markedsbasert indeksprisregulering av utvalgte generiske
legemidler samt forbud mot annet enn samtidige rabatter ved salg
av legemidler. I brev av 27. august 2002 ble høringen supplert
med et forslag om å oppheve eller begrense apotekets plikt
etter gjeldende rett til å melde fra til rekvirerende lege
hver gang apoteket har byttet et rekvirert legemiddel med et kopipreparat.
Høringsfristen ble satt til 13. september 2002. Det er
mottatt svar fra 40 høringsinstanser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, viser til den fremlagte Ot.prp. nr.
16 (2002-2003) om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven
(konkurransestimulerende tiltak i markedet for generiske legemidler).
Komiteen viser til at Stortinget i Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2001-2002) uttrykte utilfredshet med situasjonen på markedet
for generiske legemidler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at departementet på bakgrunn
av dette har vurdert ulike tiltak i generikamarkedet med sikte på å styrke
apotekenes incentiver til å selge det billigste av ellers
likeverdige legemidler.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, er tilfreds med at
dagens ordning for generisk bytte gir gode resultater. Etter innføringen
av ordningen 1. mars 2001 er markedsandelen for de billigste generiske
kopipreparatene blitt fordoblet fra ca. 25 pst. til ca.
50 pst. Dette er etter dette flertallets syn bra
tatt i betraktning den korte virketiden, noe som også har
gitt innsparingseffekter for folketrygden på om lag 150 mill.
kroner gjennom generisk bytte i 2002.
Komiteen viser til at formålet
med den framlagte proposisjonen er å bidra til å redusere
veksten i det offentliges utgifter til legemidler.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at formålet
med den fremlagte proposisjonen også er å legge
grunnlaget for en prisregulering av bestemte generiske legemidler
som sikrer at enhver rabatt fra legemiddelprodusentene blir brakt
gjennom hele legemiddelforsyningskjeden frem til sluttkjøper.
Rabatter fra legemiddelprodusentene er først og fremst
vanlig ved salg av generisk likeverdige legemidler.
Komiteen er kjent med at generiske
legemidler er legemidler som har samme virkestoff, samme legemiddelform
og samme styrke, men normalt med forskjellig produsent.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at dagens regelverk har utilsiktede virkninger som både
muliggjør at grossistene kan skjule rabattene fra produsent,
og bestemme at oppnådde rabatter helt eller delvis ikke
bringes videre i kjeden. Flertallet viser til at
dette gjør det mulig for grossistene, som i dag kontrollerer
et betydelig antall apotek, å hindre at de faktiske markedsprisene forplanter
seg videre til apotek og sluttkjøper.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, merker seg imidlertid
at departementet ikke legger fram noen dokumentasjon på at dette
faktisk skjer, eller noen vurdering av hvilket omfang det eventuelt
har.
Komiteen har merket seg at det fremlagte
forslaget innebærer en ny type prisregulering og oppgjørsrutine
mellom apotek og folketrygd for de legemidler som omfattes av systemet.
Dette tilsvarer ikke det tidligere referanseprissystemet. Prisen
folketrygden betaler (indeksprisen) vil bli fastsatt som et vektet
gjennomsnitt av observerte salgspriser (markedspris) fra legemiddelprodusent
for samtlige legemidler innenfor hver kategori av byttbare legemidler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til at Regjeringen
i Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) foreslår endringer i legemiddelloven
og apotekloven bl.a. for å oppnå billigere legemiddelpriser
for forbruker og lavere kostnader for staten.
Flertallet finner det ikke godtgjort at den valgte
modellen fører til den ønskede effekt, og mener
at andre modeller burde ha vært utredet for å sammenligne
effekter ved ulike modeller.
Hvis en skal legge om til et helt annet system enn dagens, er
det viktig at en eventuelt ny modell vil være et effektivt
virkemiddel for å få legemiddelprisene nedover.
Flertallet viser til Regjeringens forslag om omlegging
av incitamentene for generisk bytte på legemiddelfeltet
og er enig i at ordningen kan forbedres for å gi økte
innsparingseffekter. Flertallet mener imidlertid
at konsekvensene av indekspris ikke er tilstrekkelig utredet og ønsker
derfor å opprettholde dagens gevinstdelingsmodell. Videre
mener flertallet at byttelisten kan utvides og dermed
gi betydelige innsparinger. I tillegg mener flertallet at
det kan være realistisk å øke andelen
generisk forskriving. Opprettholdelsen av dagens gevinstdelingsmodell
sammenlignet med et indeksprissystem vil kunne ha en netto innsparingseffekt.
Flertallet viser til spørsmålene
som ble reist av Arbeiderpartiets finansfraksjon om spørsmål
som knyttet seg til Regjeringens forslag om innføring av indekspris,
ulike sider ved generisk bytte, generisk forskriving, tiltak for å få til
raskere prisnedgang etter at patenttiden utløper, redusering/kutt
av leveringsplikten for apotek m.m.
Flertallet viser til at det under finanskomiteens
arbeid med finansinnstillingen ble reist en rekke spørsmål
om hvilken økonomisk gevinst en kunne få ved å vurdere
andre modeller enn modellen basert på indeksprissystem.
Ut fra departementets svar går det fram at departementet
ikke ønsket å gjøre slike beregninger
og begrunnet dette bl.a med:
"det vil … være nødvendig med
lengre utredningsarbeid for å gi fullgode, tilfredsstillende
svar på hvilke besparelser som kan oppnås …"
Flertallet kan ha forståelse for dette,
men peker samtidig på at en av innvendingene fra flertallet til å gå i
mot innføring av et indeksprissystem nå, er nettopp
at verken alternative modeller eller justeringer innenfor gjeldende
system er tilstrekkelig utredet. Flertallet mener
at en så betydelig forandring av legemiddelloven og apotekloven
som foreslås, skulle tilsi ei betydelig bredere vurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at departementet
ikke har gitt utrykk for at de ikke ønsket å beregne
de økonomiske konsekvensene av alternative modeller, men
at dette ville ta mer tid. Dette kommer frem hvis en bruker hele
sitatet fra departementets svar til Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Det korrekte sitatet er:
"Det vil etter departementets vurdering være nødvendig
med et lengre utredningsarbeid for å kunne gi fullgode,
tilfredsstillende svar på hvilke besparelser som kan oppnås
for de alternativene som oppgis i spørsmålene."
Når det gjelder tallfestingen av de økonomiske konsekvensene
av systemet, vil disse medlemmer vise til St.prp.
nr. 1 (2002-2003), s. 230:
"Departementet anslår denne innsparingen på 93 mill.
kroner."
Videre vil disse medlemmer vise til brev av 2. desember
2002 fra statsråd Dagfinn Høybråten til stortingsrepresentant
Bent Høie som bekrefter dette tallet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, mener at det i beste
fall er høyst usikkert hvilke økonomiske effekter
en omlegging vil ha både for pasientene og bransjens ulike
aktører (apotek, grossister og legemiddelprodusenter).
Flertallet mener at før en vurderer å legge
om hele systemet for legemiddelpolitikken, så bør
det gjøres grundige vurderinger og analyser på flere
områder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
som eksempler på slike områder nevne:
Utviding av den generiske byttelisten.
Innføring av generisk foreskriving.
Reduksjon av leveringsplikten for apotek for generiske legemidler.
Tiltak for å få til raskere prisnedgang
etter at patenttiden er utløpt.
Innføring av maksimal refusjonspris for legemidler
på blå resept.
Disse medlemmer vil til det siste strekpunkt begrunne
en mulig positiv økonomisk effekt. Et tiltak for å redusere
statens utgifter kan være at det for hvert enkelt blåreseptpreparat
fastsettes en refusjonspris som er det maksimale beløp
staten refunderer. Et slikt tiltak vil gi en direkte budsjetteffekt
i takt med hvor høyt eller hvor lavt man setter statens
refusjonspris. Statens samlede utgifter til medisiner på blå resept
er om lag 6 mrd. kroner. Dersom staten fastsetter refusjonsprisen
i gjennomsnitt 10 pst. under maksimalpris på blåreseptpreparatene,
vil det kunne gi en innsparing på 600 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer mener at dette er eksempler som
tydeliggjør behovet for en mer grundig gjennomgang av hele
forvaltningen av legemiddelpolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, konstaterer at et flertall
ikke ønsker en slik gjennomgang av legemiddelpolitikken og
forvaltningen av denne, og flertallet går
derfor inn i behandlingen av denne proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at utviklingen
innenfor dette området må følges kontinuerlig
opp, på grunn av at staten er så enerådende
som kunde, men med begrensende muligheter til å styre etterspørselen. Disse medlemmer er
også oppmerksom på de problemstillingene som reises
ved at Stortinget i siste runde må ta stilling til enkeltpreparater,
på grunn av de store økonomiske konsekvensene
refusjon noen medisiner kan ha. Disse medlemmer mener
at en evaluering må legge spesielt vekt på en
vurdering av de økonomiske konsekvensene for apotekene
ved at de skal betale mellomlegget når legen reserverer
seg mot bytte.
Derfor vil disse medlemmer foreslå følgende:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2004
komme tilbake med en evaluering av indeksprissystemet, herunder
blåreseptordningen."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Senterpartiet vil stemme mot de foreliggende forslag til
endring av legemiddelloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
stemme mot de foreliggende forslag til endring av legemiddelloven
og apotekloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer i samsvar med
proposisjonen følgende forslag:
"I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd skal lyde:
Det er forbudt å gi rabatter som ikke er fastlagt
på tidspunktet for salget av et legemiddel. Kongen kan
i forskrift gi utfyllende bestemmelser om forbudet.
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift pålegge apotekene å levere
utvalgte byttbare legemidler til en fastsatt indekspris. Indeksprisen
fastsettes av departementet og skal være et volumveid gjennomsnitt
av grossistenes faktiske innkjøpspriser for de legemidler
som inngår i beregningsgrunnlaget, med tillegg av den grossist- og
apotekavanse som er fastsatt. Kongen kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om prisfastsettelsen, hvilke legemidler som kan gis
indekspris og leveringsplikt for de legemidler som omfattes.
Nåværende annet ledd blir nytt fjerde
ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid."