Forslaget til nye eierkontrollregler innebærer en endring
fra et forbudsbasert system til et mer skjønnsbasert system.
Denne omleggingen i forhold til gjeldende eierbegrensningsregler åpner
for at erverver kan søke om å eie mer enn ti pst.
av en finansinstitusjon og i den forbindelse bli underlagt en egnethetsvurdering.
Forslaget antas å medføre noe økt
ressursbruk hos myndighetene. Nærmere regler om hvilke
opplysninger søknaden skal inneholde og de nærmere kriterier
for skjønnsutøvelsen antas å bidra til
effektivisering av saksbehandlingen. Behovet for økt ressursbruk
vil både avhenge av søknadsmengden og av de ressurser
som en forsvarlig behandling av den enkelte sak vil kreve. Regjeringen
venter ikke at den økte ressursbruken vil være
av en slik størrelsesorden at det vil få budsjettmessige
konsekvenser. Det forutsettes videre at en søknad bare
vil bli vurdert dersom det antas å foreligge en tilstrekkelig
aktuell situasjon.
Når det gjelder ressursbruken for private skal det presiseres
at en erverver som sikter mot en gitt eierandel innen en gitt tidshorisont,
forutsettes å søke om tillatelse for denne andelen
direkte. Det er altså ikke nødvendig med suksessive
søknader før passering av hver fastsatte terskelverdi.
Søknaden må tilfredsstille myndighetenes informasjonsbehov
slik det foreslås beskrevet i forslaget til § 2-2
med tilhørende forskrifter, slik at det kan foretas en
forsvarlig egnethetsvurdering. De lovfastsatte skjønnskriteriene
antas å bidra til ytterligere forutberegnelighet i søkeprosessen. I
kurante saker må ressursbruken således antas å være beskjeden.
Komiteen tar beskrivelsen av de økonomiske og
administrative konsekvensene til etterretning.