Til Odelstinget
Regjeringen foreslår i proposisjonen:
at lov 25. april 1986 nr.
11 om tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven),
samt korresponderende bestemmelser i lov 13. juni 1975
nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. (petroleumsskatteloven) § 3 bokstav g første
ledd, oppheves.
at fjerningsutgifter i stedet behandles som fradragsberettiget
innenfor det ordinære (petroleums)skattesystemet i likhet
med øvrige driftsutgifter i petroleumsvirksomheten.
at staten ved opphør av særskattepliktig
virksomhet skal utbetale skatteverdien av udekket underskudd, som
skriver seg fra utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen.
at det i forbindelse med samlet realisasjon av særskattepliktig
virksomhet gis adgang til å overføre overskytende
friinntekt etter petroleumsskatteloven § 5 sjette
ledd fra det overdragende til det overtakende selskap.
De enkelte forslag og deres begrunnelse er nærmere omtalt
nedenfor og i proposisjonen. I proposisjonen er det bl.a. også gitt
en nærmere beskrivelse av gjeldende norsk rett og departementets
høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig
Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen
og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.
Ved lov 15. juni 2001 nr. 39, jf. Ot.prp. nr. 86 (2000-2001)
og Innst. O. nr. 106 (2000-2001), ble det innført regler
som reduserer behovet for å behandle fjerningsutgifter
etter en egen tilskuddsordning utenfor det ordinære skattesystemet.
For det første ble det gitt regler om fremføring
av underskudd med rente, jf. petroleumsskatteloven § 3 bokstav
c andre ledd. Reglene innebærer at rentene legges til saldoen
ved utgangen av inntektsåret, og dermed øker underskuddet
til fremføring senere år. Formålet med
bestemmelsen er å sikre at den skattemessige verdien av
underskuddet til fremføring i størst mulig grad
skal svare til verdien ved umiddelbar fradragsføring.
Ved lovendringen ble det videre gitt adgang til å overføre
skattemessig underskudd til overtakende selskap ved fusjon eller
samlet overdragelse av virksomhet på norsk sokkel, jf.
petroleumsskatteloven § 3 bokstav c tredje ledd.
Et selskap som har opparbeidet et underskudd som det er liten utsikt
til å få dekket ved fortsatt selvstendig drift,
vil dermed enten kunne videreføre den reelle verdien av
fradraget hos det overtakende selskap i en fusjon, eller i stor
grad få kompensert fradragsverdien gjennom vederlaget for
salget av virksomheten.
Reglene om fremføring av underskudd med rente og adgang
til overføring av underskuddsposisjon sammen med tilhørende
virksomhet, bidrar til at selskapene vil få fradrag for
de utgifter fjerning må antas å føre
med seg selv om selskapene på fjerningstidspunktet ikke
har tilstrekkelige inntekter til å dekke kostnadene.
En viktig begrunnelse for å ha en egen fjerningstilskuddslov
har således falt bort.
Når det gjelder hensynet til å sikre de ansvarlige politiske
organer reell kontroll med kostnadsspørsmålet,
antar Regjeringen at fjerningstilskuddsordningen ikke gir vesentlige
fordeler fremfor alminnelig skattebehandling av fjerningsutgiftene.
Med den usikkerheten som knytter seg til fastsettelse av endelig
tilskuddsandel vil et anslag over rettighetshaverens forventede
fradragsverdi av fjerningsutgiftene ved ligningen antakelig kunne
gi et like godt bilde av de økonomiske virkningene for
staten av utgifter til fjerning.
Myndighetenes kontroll over samfunnsøkonomisk hensiktsmessige
disponeringsbeslutninger må under enhver omstendighet føres
i et bredere perspektiv basert på petroleumslovens bestemmelser
om behandling av avslutningsplan, uavhengig av skattemessige forhold.
Avgjørelser om disponeringsalternativer og gjennomføring
må treffes under hensyn til blant annet internasjonale
forpliktelser og miljømessige hensyn. Beslutning om disponering
av utrangerte offshore-installasjoner, vedtatt på OSPAR-kommisjonens
ministermøte 23. juli 1998, og fremlagt for Stortinget
i St.prp. nr. 8 (1998-1999), innebærer større
forutsigbarhet når det gjelder disponeringsløsning
for installasjoner. Beslutningen innebærer et forbud mot
dumping av utrangerte installasjoner til havs. Fra forbudet gjelder
blant annet unntak for visse installasjoner eller deler av installasjoner
dersom en samlet vurdering i det enkelte tilfellet viser at det er
overveiende grunner for sjødisponering. Beslutningen omfatter
ikke disponering av rørledninger, men behandlingen av St.meld.
nr. 47 (1999-2000) om disponering av utrangerte rørledninger
og kabler på norsk kontinentalsokkel, innebærer økt
forutsigbarhet også når det gjelder disponeringsløsning
for slike. En opphevelse av tilskuddsordningen antas ikke å ha
vesentlig betydning for valg av disponeringsløsning.
I tillegg til at opprinnelige hensyn bak innføringen
av fjerningstilskuddsloven ikke lenger gjør seg gjeldende,
er det flere ulemper forbundet med å ha en egen fjerningstilskuddslov.
Tilskuddsordningen vil ikke gi et resultat for selskapene som
fullt ut svarer til om de hadde fått fradrag gjennom skattesystemet
etter de alminnelige reglene. Fjerningstilskuddsloven kan dermed
føre til vridninger av beslutninger ved at selskapene har
fordel av å føre utgifter henholdsvis utenfor
eller innenfor tilskuddsordningen, respektive skattesystemet, avhengig
av den aktuelle skattesats og faktisk tilskuddsandel. Videre kan
selskapene ha incentiver til å avslutte produksjonen tidligere
eller for øvrig påvirke produksjonsperioden, fordi
den effektive skatteprosenten i en bestemt bruksperiode er mer gunstig enn
en annen.
Fjerningstilskuddsloven kan også gi incentiver eller
disincentiver til overdragelser av utvinningstillatelser. Når
det har skjedd en overdragelse av en innretning (herunder ved fusjon
av selskaper), kan departementet etter § 5 treffe
vedtak om at en annen brukstid eller tidligere eieres skatteforhold
skal legges til grunn ved beregningen av tilskuddsandel. Kompetansen
er vid og gir stor fleksibilitet, blant annet for å ta
høyde for de ulike faktiske situasjonene som kan oppstå.
Vurderingstemaene er imidlertid kompliserte fordi loven gir få retningslinjer
for utøvelsen av skjønnet. For selskapene
medfører det at tilskuddsordningen er lite forutsigbar.
På tidspunktet for overdragelse av en utvinningstillatelse
vil selskapene ikke vite hvilken tilskuddsandel staten vil dekke av
fremtidige fjerningsutgifter ettersom departementets kompetanse
etter fjerningstilskuddsloven § 5 først
anvendes når fjerning er aktuelt. Dette kan være til
hinder for gjennomføring av transaksjoner som for øvrig
er forretningsmessig ønskelige. Ordningen kan blant annet
gi disincentiver til overdragelser sent i et felts levetid.
Flere av lovens bestemmelser reiser vanskelige avgrensnings-
og tolkningsspørsmål. Det kan blant annet være
komplisert å skille mellom utgifter knyttet til fjerning
og utgifter knyttet til annen disponering av innretningen. Videre
har det oppstått tolkningsspørsmål om
hva som skal anses som en fjerningsenhet, og brukstiden når
det gjelder innretninger som er en del av en større infrastruktur. Også beregningen
av tilskuddet i tilfeller der selskaper omorganiseres, reiser ulike
tolkningsspørsmål.
Senere års erfaringer har vist at fjerningstilskuddsloven
er krevende å administrere for staten og selskapene. Tilskuddsordningen
innebærer at det er nødvendig med egne, parallelle
regler og systemer for fastsettelse og utbetaling av tilskuddet,
i tillegg til de alminnelige reglene som gjelder for utligning og betaling
av skatt (ligningsloven, skattebetalingsloven). Oljeskattekontoret
foretar beregninger av foreløpige tilskuddssatser i forbindelse
med beslutning om fjerning, og endelige satser når fjerning
er aktuelt. Ved senere endringer av tidligere års ligningsansettelser
må også beregnede tilskuddssatser oppdateres fordi
det er endelige skatter som ligger til grunn for fastsettelsen av
tilskuddsandelen, jf. fjerningstilskuddsloven § 2
første ledd første punktum. Olje- og energidepartementet
har ansvaret for utbetaling av tilskuddene, herunder justeringer
og renteberegning av for mye eller for lite utbetalt tilskudd ved
endring av tilskuddssats. Finansdepartementet tar blant annet stilling
til tolkningsspørsmål, og anvender kompetansen
etter fjerningstilskuddsloven § 5. Etter hvert som
flere fjerningssaker blir aktuelle, må det antas at myndighetene
vil bruke stadig mer ressurser på disse oppgavene. Også for
selskapene vil det være ressurssparende om fjerningsutgifter
i stedet utgiftsføres etter de alminnelige skattereglene.
På denne bakgrunn er Regjeringen kommet til at tilskuddsordningen
bør oppheves, og at fjerningsutgifter i stedet bør
behandles innenfor det alminnelige (petroleums)skattesystemet.
Regjeringen har også vurdert om fjerningstilskuddsloven
bør videreføres som en valgfri ordning for selskapene,
som et alternativ til ordinær skattemessig behandling av
fjerningsutgiftene.
Etter departementets oppfatning vil en slik valgfri ordning innebære
at en i stor grad viderefører de uheldige sidene ved gjeldende
tilskuddsordning. I tillegg innebærer en slik løsning
at en må benytte to regelverk i tiden framover. Dette vil
antagelig medføre ytterligere administrative kostnader
i forhold til dagens system.
Regjeringen er derfor kommet til at fjerningstilskuddsloven ikke
bør videreføres som en valgfri ordning.
Det vises til forslag til lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven
I.
Komiteen viser til at det ved lov av
15. juni 2001, jf. Ot.prp. nr. 86 (2000-2001) og Innst.
O. nr. 106 (2000-2001), ble innført en rekke endringer
i petroleumsskatteloven som gjør at begrunnelsen for å ha
en egen fjerningstilskuddslov, i stor grad er falt bort. Komiteen er
enig med Regjeringen i at så vel adgangen til fremføring
av underskudd med rente, jf. petroleumsskatteloven § 3
bokstav c andre ledd, som muligheten til å overføre
skattemessig underskudd ved fusjoner og overdragelser, allerede
bidrar til at oljeselskapene vil få fradrag for de utgifter
fjerning fører med seg, selv om selskapene på fjerningstidspunktet
ikke har tilstrekkelige inntekter til å dekke kostnadene.
Komiteen vil også, slik ikke minst bransjen selv
gjør, peke på ulempene og usikkerheten for aktørene
ved dagens fjerningstilskuddslov som bl.a. ikke gir selskapene et
like godt resultat som ved fradrag gjennom skattesystemet, slik
det nå foreslås. Eksisterende ordning kan derfor
føre til beslutningsvridninger og incentiver til å påvirke
produksjonsperioden i negativ retning fordi effektive skattebelastninger
i enkelte perioder er mer gunstige enn i andre.
Komiteen er enig med Regjeringen i at dagens ordning
er for lite forutsigbar for selskapene. Videre nødvendiggjør
dagens ordning egne parallelle regler og systemer for fastsettelse
og utbetaling av tilskuddet, i tillegg til de alminnelige reglene
for utligning og betaling av skatt. Dagens ordning reiser også en rekke
avgrensningsspørsmål. Dette gjør dagens
tilskuddsordning svært byråkratisk og tungvint å administrere,
både for selskapene og myndighetene.
Komiteen mener at det også av den grunn
er viktig ikke å videreføre fjerningstilskuddsloven
som en valgfri ordning, da dette vil bety to kompliserte regelverk
i fremtiden med betydelige administrative kostnader og komiteen støtter
derfor Regjeringens forslag om ikke å videreføre
tilskuddsordningen utover den overgangsregelen som er foreslått
i proposisjonens punkt 1.7, jf. nedenfor under kapittel 3.
Komiteen støtter også Regjeringens
syn på å videreføre petroleumsskatteloven § 3
bokstav g annet ledd, om ikke å gi fradrag for avsetninger
til dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger,
men at man kan fradragsføre først når
utgiftene faktisk er pådratt, selv om også komiteen er
av den oppfatning at dette også følger av skatteloven § 14-4 tredje
ledd.
Komiteen er enig i at en slik avsetningsadgang vil
føre til uoversiktlige skattekreditter, et krevende kontrollarbeid
for ligningsmyndighetene og ikke minst skjønnsavgjørelser
som lettere kan føre til tvister i forbindelse med ligningsarbeidet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om
opphevelse av fjerningstilskuddsloven.
Regjeringen mener at det kan være behov for en overgangsordning
i enkelte spesielle situasjoner. Det gjelder tilfeller der det er
inngått avtale om at kjøper skal overta selgers
fjerningsforpliktelse, og der dette forholdet, samt den tilskuddsmessige
behandlingen etter fjerningstilskuddsloven, har vært vesentlige
elementer i avtalen. I slike tilfeller kan en opphevelse av fjerningstilskuddsloven
endre de forutsetninger partene la til grunn ved avtaleinngåelsen,
og forrykke balansen mellom partene. Det kan derfor av rimelighetshensyn
være grunn til å oppstille en overgangsregel i
disse unntakstilfellene.
Etter Regjeringens syn må det oppstilles som minstevilkår
for anvendelse av fjerningstilskuddsloven at det er truffet vedtak
om fjerning etter petroleumsloven. I tillegg bør det kreves
at Finansdepartementet har truffet vedtak etter fjerningstilskuddsloven § 5
om at kjøperen av innretningen kan legge selgerens inntekts-
og skatteforhold til grunn ved beregningen av statens tilskuddsandel.
Videre bør overgangsregelen bare gjelde der vedtaket etter
fjerningstilskuddsloven § 5 skyldes en overdragelse
av en utvinningstillatelse, og ikke de tilfeller der overdragelsen
er en konsekvens av en fusjon mellom selskaper. I sistnevnte tilfelle
antas ikke fjerningsforpliktelsen eller utsikter til fjerningstilskudd å ha
vært motiverende for overdragelsen.
Regjeringen foreslår at selskapene i tilfeller som nevnt
skal kunne velge om fjerningsutgiftene skal behandles etter reglene
i fjerningstilskuddsloven. Regjeringen foreslår at selskapene
må gi skriftlig melding til Oljeskattekontoret senest ved
innlevering av selvangivelsen for 2003 dersom fjerningstilskuddsloven
skal legges til grunn for behandlingen av fjerningsutgiftene.
Det vises til forslag til lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven
II.
Komiteen viser til sine merknader under
punkt 2.2 ovenfor og slutter seg til Regjeringens forslag til overgangsregel.
I gjeldende § 3 bokstav g første ledd
første punktum i petroleumsskatteloven er det tatt inn
en bestemmelse som korresponderer med fjerningstilskuddsloven, og
som går ut på at utgifter ved fjerningen ikke skal
komme til fradrag ved ligningen når innretninger brukt
i utvinning eller rørledningstransport kreves fjernet i
medhold av petroleumsloven § 5-3. Videre er det
i § 3 bokstav g første ledd andre punktum
gjort et unntak fra dette for fjerningsutgifter pådratt
før det er truffet vedtak om fjerning, jf. tilsvarende
bestemmelse i fjerningstilskuddsloven § 1 første
ledd andre punktum. Etter petroleumsskatteloven § 3
bokstav g første ledd tredje punktum er statens tilskudd
til fjerning ikke skattepliktig inntekt.
Dersom fjerningstilskuddsloven oppheves, er det nødvendig å oppheve
også nevnte regler. Det vises til forslag til lov om endringer
i petroleumsskatteloven III.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av petroleumsskatteloven § 3
bokstav g.
Regjeringen viser til at formålet med reglene om fremføring
av underskudd med rente og overføring av underskudd ved
fusjon eller samlet realisasjon av virksomheten, er at selskapene
reelt skal få skattemessig fradrag for alle utgiftene som
påløper i utvinningsvirksomheten på norsk
sokkel. En situasjon med svært få aktører
igjen på norsk sokkel, vil høyst sannsynlig ligge
langt frem i tid. Det er grunn til å anta at det for selskaper
som ønsker å trekke seg ut fra norsk sokkel, i
overskuelig fremtid vil foreligge et marked for underskudd som fungerer
effektivt, og derved vil gi tilnærmet full sikkerhet for å beholde skatteverdien
av underskuddet. Fjerningsutgifter skiller seg imidlertid fra andre
driftsutgifter ved at de kan utgjøre svært betydelige
beløp som først kommer til fradrag skattemessig
i en sen fase av virksomheten. For å øke sikkerheten
for å få effektivt skattemessig fradrag for slike
utgifter, foreslår Regjeringen derfor at det gis en særregel
for udekket underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter. Det
foreslås at et selskap som ved opphør av særskattepliktig
virksomhet på norsk sokkel har et udekket underskudd som
skriver seg fra fjerningsutgifter, skal få utbetalt fra
staten et beløp som svarer til skatteverdien av nevnte
underskudd. En slik utbetalingsordning vil i motsetning til en utvidet
omligningsadgang, være fordelaktig også for selskaper
som ikke har hatt tilstrekkelige overskudd i tidligere år
til å få dekket fjerningsutgiftene.
Utbetalingen fra staten skal etter forslaget bare gjelde underskudd
som skriver seg fra fjerningsutgifter. For å unngå vanskelige
avgrensningsspørsmål, foreslås det at
bare fjerningsutgifter pådratt etter at det er truffet
fjerningsvedtak etter petroleumsloven, skal omfattes. Ellers vil
det kunne være vanskelig å ta stilling til om
for eksempel planleggingsutgifter pådratt mange år
før avslutning av produksjonen, skal anses som fjerningsutgifter.
En tilsvarende begrensning gjelder i dag med hensyn til virkeområdet for
fjerningstilskuddsloven.
Den foreslåtte regel vil innebære at selskapet
må skille underskudd som skriver seg fra fjerning fra øvrig
underskudd etter tidspunktet for vedtak om fjerning. Når
et selskap et inntektsår både har underskudd,
samt krav på skattemessig fradrag for fjerningsutgifter,
må fjerningsutgiftene, opp til størrelsen på samlet
underskudd dette inntektsåret, fremføres som sådanne.
Overskytende underskudd fremføres for seg. Fastsettelse
av underskuddene foretas både i grunnlaget for særskatt
og alminnelig inntekt. Både fjerningsunderskudd og øvrig
underskudd fremføres med rente.
Hvis selskapet i etterfølgende inntektsår får
skattepliktig inntekt som udekket underskudd kan føres mot,
fratrekkes først øvrig udekket underskudd og deretter
udekket fjerningsunderskudd. Underskudd (både fjerningsunderskudd
og øvrig underskudd) i et tidligere inntektsår
skal være fratrukket i sin helhet før det gis
fradrag for underskudd i senere år.
Det kan tenkes at et selskap ved opphør av særskattepliktig
virksomhet på norsk sokkel fortsatt har udekket underskudd.
Når det gjelder underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter,
kan selskapet etter forslaget kreve at staten utbetaler skatteverdien
av underskuddet. Skatteverdien fremkommer ved å multiplisere
udekket fjerningsunderskudd i alminnelig inntekt og grunnlaget for
særskatt med den respektive skattesatsen i opphørsåret.
Ved beregningen anvendes gjeldende skattesats i opphørsåret
for virksomheten. Skatteverdien beregnes separat i grunnlaget for
alminnelig inntekt og særskattegrunnlaget.
Den nærmere fastsettelse av beløpet som skal
utbetales av staten, foretas av ligningsmyndighetene ved behandlingen
av ligningen for opphørsåret. Ligningsmyndighetene
tar også stilling til om virksomheten er opphørt.
Regjeringen legger til grunn at spørsmålet om
den særskattepliktige virksomheten er opphørt,
i utgangspunktet skal vurderes på samme måte etter
forslaget som ved anvendelse av skatteloven § 14-7.
Et selskap som har opparbeidet et underskudd som det er liten
utsikt til å få dekket ved fortsatt selvstendig
drift, kan dermed velge å overføre underskuddet
til overtakende selskap ved fusjon eller samlet realisasjon av virksomheten.
Udekket underskudd som forblir i selskapet, kan gi grunnlag for
utbetaling av skatteverdien fra staten, under forutsetning av at underskuddet
skriver seg fra utgifter til fjerning, og den særskattepliktige
virksomheten i selskapet anses opphørt.
I medhold av petroleumsskatteloven § 8 kan
departementet gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring
av de foreslåtte reglene.
Det vises til forslag til lov om endringer i petroleumsskatteloven
II. Regjeringen viser til at særregelen for udekket underskudd
som skriver seg fra fjerningsutgifter, fører til at det
ikke lenger er noen usikkerhet knyttet til hvorvidt selskapene får
effektivt fradrag for fjerningsutgiftene. Det tilsier isolert sett at
en bør benytte en tilnærmet risikofri rente ved
slik underskuddsfremføring, men det foreslås ingen
endringer i fastsettelsen av fremføringsrenten her.
Etter § 3 bokstav d om fordeling av finansielle inntekter
og utgifter mellom sokkel og land, skal et utvinningsselskaps samlede
finansielle kostnader fordeles mellom sokkelskattedistrikt og landskattedistrikt
etter skattemessig nedskrevet verdi av driftsmidlene i de to skattedistriktene.
I grunnlaget for fordeling til sokkeldistriktet regnes etter petroleumsskatteloven § 3
bokstav d tredje ledd bokstav i, krav på tilskudd fra staten
for påløpte fjerningsutgifter. Dersom fjerningstilskuddsloven
bortfaller, vil det bli stadig mindre aktuelt at selskapene har
slike krav på staten. Bestemmelsen i § 3
bokstav d tredje ledd bokstav i, vil likevel fortsatt kunne ha betydning
en tid fremover, og det foreslås at bestemmelsen videreføres
inntil videre.
Komiteen er enig med Regjeringen i
at det er grunn til å anta at det i overskuelig fremtid
vil foreligge et velfungerende marked for underskudd for selskaper
som ønsker å trekke seg ut fra norsk sokkel slik
at skatteverdien av underskuddene kan beholdes. Komiteen ser
det allikevel som viktig å øke sikkerheten for
effektivt skattemessig fradrag for de betydelige beløp
fjerningsutgifter utgjør, og støtter derfor Regjeringens
forslag om at selskaper med udekkede underskudd ved opphør
av særskattepliktig virksomhet kan få skatteverdien
av underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter utbetalt fra
staten.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til
petroleumsskatteloven § 3 bokstav c nytt fjerde, femte,
sjette og syvende ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg fullt ut til forslaget om at skattefordelen av underskudd som
skriver seg fra fjerningsutgifter skal utbetales fra staten når
selskapet avvikler sin skattepliktige virksomhet. Dette er en viktig
regel som legger forholdene bedre til rette for økt utvinning
på norsk sokkel. Dette fordi regelen fjerner et økonomisk
incitament til å stenge ned produksjonen mens inntektene
er store nok til å dekke fjerningsutgiftene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at en tilsvarende
regel burde gjelde der fjerningskostnader medfører underskudd
det enkelte år. En slik regel ville etter disse
medlemmers oppfatning ytterligere bidratt til maksimal resursutnyttelse.
Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning
at det ikke er flertall for en slik endring og slutter seg på bakgrunn
av dette til flertallet.
Regjeringen foreslår at det i forbindelse med samlet
realisasjon av særskattepliktig virksomhet og fusjon gis
adgang til å overføre overskytende friinntekt
etter petroleumsskatteloven § 5 sjette ledd fra
det overdragende til det overtakende selskap.
Regjeringen er kommet til at hensynet til å oppnå størst
mulig grad av skattemessig likebehandling av selskaper i og utenfor
skatteposisjon, tilsier at også overskytende friinntekt
bør tillates overført ved samlet realisasjon (og
fusjon) av virksomhet. Regjeringen foreslår på denne
bakgrunn at overskytende friinntekt tillates overført på tilsvarende
måte som udekket underskudd etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav
c tredje ledd. Dette innebærer en ytterligere styrking
av incentivene til å gjennomføre hensiktsmessige
strukturendringer på sokkelen, uavhengig av om omorganiseringen
skjer i form av fusjon mellom selskaper eller ved samlet realisasjon
av særskattepliktig virksomhet.
Den foreslåtte bestemmelsen er en særregel
som går foran eventuelle andre regler i skatteretten som kan
medføre bortfall av rett til overføring av overskytende
friinntekt ved samlet realisasjon av virksomhet og fusjon. Regelen
innebærer også at det ikke skal nøytraliseres
for overføring av overskytende friinntekt ved anvendelse
av petroleumsskatteloven § 10 (samtykke til overdragelse
av utvinningstillatelser mv.).
Det vises til forslag til lov om endring i petroleumsskatteloven
I.
Regjeringen foreslår at endringen gis anvendelse på overskytende
friinntekt oppstått i inntektsåret 2002 eller
senere. Det sikrer likebehandling av henholdsvis udekket underskudd
og overskytende friinntekt oppstått allerede i nevnte inntektsår.
Adgangen til å overføre overskytende friinntekt
vil omfatte rentetillegg som nevnt i § 5 sjette
ledd andre punktum.
Det vises til forslag til lov om endring i petroleumsskatteloven
IV.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til endring av petroleumsskatteloven § 3
bokstav c tredje ledd og at fjerde ledd blir nytt åttende
ledd samt endring av § 5 sjette ledd andre punktum.
Fjerningstilskuddsloven kommer til anvendelse på utgifter
til fjerning pådratt etter at det er truffet vedtak om
fjerning i medhold av petroleumsloven. Regjeringen har vurdert om
alminnelig fradragsrett for fjerningsutgifter innenfor skattesystemet
først bør få virkning for fjerningsutgifter
omfattet av fjerningsvedtak truffet etter at fjerningstilskuddsloven
er vedtatt opphevet. Det kan gå lang tid fra fjerningsvedtak
treffes og til fjerning faktisk gjennomføres. Et virkningstidspunkt
som nevnt ville i så fall medføre at tilskuddsreglene
måtte anvendes i lang tid fremover. Dette vil være
svært uheldig ut fra de begrunnelser for å oppheve
fjerningstilskuddsloven som det er redegjort for ovenfor. Regjeringen
er i stedet kommet til at loven bør oppheves med virkning
for fjerningsutgifter pådratt etter at loven er vedtatt
opphevet. Alminnelig fradragsrett ved ligningen kan dermed i utgangspunktet
gjelde også for fjerningsutgifter omfattet av vedtak om
fjerning etter petroleumsloven § 5-3 truffet før
vedtakelsestidspunktet. Det avgjørende er om fjerningsutgiftene
er pådratt etter dette tidspunkt. Den nærmere
fastsettelse av når en fjerningsutgift er pådratt,
må avgjøres etter skattelovens hovedregel om tidfestning,
jf. skatteloven § 14-2 andre ledd. For fjerningsutgifter
pådratt før vedtakelsestidspunktet, kommer bestemmelsene
i fjerningstilskuddsloven til anvendelse. Det vises til forslag
til lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven III første
alternativ.
Regjeringen foreslår at bestemmelsen om overgangsregel
i forbindelse med opphevelse av fjerningstilskuddsloven trer i kraft
straks med virkning for fjerningsutgifter pådratt fra og
med lovens vedtakelse. Det vises til forslag til lov om opphevelse
av fjerningstilskuddsloven III andre alternativ.
Reglene i petroleumsskatteloven § 3 bokstav
g første ledd korresponderer med fjerningstilskuddsloven.
Ikrafttredelsesreglene ved opphevelse av disse bestemmelsene må derfor
være tilsvarende de som gjelder for opphevelse av fjerningstilskuddsloven. Det
vises til forslag til lov om endringer i petroleumsskatteloven romertall
V tredje ledd.
Regjeringen foreslår at bestemmelsen om utbetaling av
skatteverdien av udekket underskudd som skriver seg fra fjerningsutgifter,
jf. forslag til § 3 bokstav c nytt fjerde, femte,
sjette og syvende ledd i petroleumsskatteloven, trer i kraft straks
med virkning for underskudd oppstått fra og med inntektsåret 2003.
Det vises til forslag til lov om endringer i petroleumsskatteloven
V andre ledd.
Regjeringen foreslår at endringene i petroleumsskatteloven § 3
bokstav c tredje ledd trer i kraft straks. Det vises til forslag
til lov om endringer i petroleumsskatteloven V første ledd.
Regjeringen foreslår at endringene i petroleumsskatteloven § 5
sjette ledd andre punktum trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2002. Det vises til forslag til lov om
endringer i petroleumsskatteloven V fjerde ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til ikrafttredelsesbestemmelser.
En opphevelse av ordningen med fjerningstilskudd i stedet for
fradrag for fjerningsutgifter innenfor det ordinære skattesystemet,
antas å medføre administrative besparelser for
myndighetene og selskapene.
De økonomiske virkningene for staten av å oppheve
fjerningstilskuddsloven antas å være begrensede.
Det er vanskelig å angi noe provenyanslag fordi tilskuddsandelen
kan variere mye fra innretning til innretning. Tilskuddsandelen
avhenger av selskapets skatteposisjon og den gjeldende skattesatsen
gjennom brukstiden.
Som følge av friinntekten vil et selskaps gjennomsnittlige
skatteprosent, og derved tilskuddsandelen, alltid bli noe lavere
enn marginalskatten. Dersom selskapet ikke har vært i (sær)skatteposisjon
i deler av brukstiden, vil tilskuddsandelen bli ytterligere redusert.
Statens inntekter vil derved isolert sett bli lavere ved en opphevelse
av fjerningstilskuddsloven fordi verdien av skattefradraget normalt
vil være høyere enn verdien av tilskuddet. For
2003 antas det at statens inntekter kan bli redusert med i størrelsesorden
10 mill. kroner. Nåverdien av inntektstapet kan isolert
sett være i størrelsesorden 500 mill. kroner i perioden
fram til 2010 og om lag 1,8 mrd. kroner fram til 2030. Det er betydelig
usikkerhet knyttet til disse anslagene.
En ordinær skattemessig behandling av fjerningsutgiftene
antas imidlertid å føre til mer nøytrale beslutninger
for selskapene. Dette vil kunne gi høyere samlet verdiskaping
og derved økte inntekter for staten. Samlet sett antas
dermed ikke opphevelsen av fjerningstilskuddsloven å ha
så store økonomiske virkninger for staten at dette
tilsier at en bør videreføre loven.
Forslagene om statlig utbetaling av skatteverdien av fjerningsunderskudd
ved opphør av særskattepliktig virksomhet, og
adgang til å overføre ubenyttet friinntekt ved
samlet overdragelse av virksomhet, antas isolert sett ikke å ha
vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Men en ordning med utbetaling av skatteverdien av fjerningsunderskudd
kan gi noe merarbeid ved ligningen ved at en må skille mellom
nevnte underskudd og øvrig underskudd.
Komiteen tar dette til orientering
og peker på at ordningen med fradrag innenfor det ordinære
skattesystem medfører administrative lettelser både
for myndighetene og selskapene, og at også dette kan være
ett av bidragene til at flere operatører og både nye
og mindre selskaper finner det lettere å engasjere seg
i oljeutvinning i senfaseproduksjon på norsk sokkel.
Komiteen ser det også som viktig at ordinær skattemessig
behandling vil gi mer nøytrale beslutninger for aktørene
på sokkelen og derved øke den samlede verdiskapingen
for samfunnet.
Komiteen viser til proposisjonen og
det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
(petroleumsskatteloven)
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer:
I
§ 3 bokstav c tredje ledd
skal lyde:
Ved samlet realisasjon av den virksomhet som underskuddet
er oppstått i, eller ved sammenslutning av selskapet med
annet selskap, kan samlet udekket underskudd
som nevnt i annet ledd kreves overført fra det overdragende
til det overtakende selskap.
§ 3 bokstav c fjerde ledd blir nytt åttende
ledd.
II
§ 3 bokstav c nytt fjerde,
femte, sjette og syvende ledd skal lyde:
Hvis en skattepliktig etter § 5 i et
inntektsår har underskudd som omfatter utgifter til fjerning
av innretninger brukt i utvinning, behandling eller rørledningstransport
(fjerningsutgifter), skal fjerningsutgiftene, begrenset oppad til
samlet underskudd i inntektsåret, fremføres særskilt
(fjerningsunderskudd). Forrige punktum gjelder likevel ikke fjerningsutgifter pådratt
før det er truffet vedtak om fjerning i medhold av petroleumsloven.
Annet ledd i denne bokstav gjelder tilsvarende for fjerningsunderskudd.
Fjerningsunderskudd og øvrig underskudd
i et tidligere år skal være fratrukket i sin helhet
før det gis fradrag for underskudd i et senere år.
Fjerningsunderskuddet fratrekkes etter øvrig underskudd
samme år.
Når det ved opphør av særskattepliktig
virksomhet foreligger et udekket fjerningsunderskudd, kan den skattepliktige
kreve utbetalt fra staten skatteverdien av slikt underskudd. Skatteverdien
fastsettes ved å multiplisere udekket fjerningsunderskudd
i alminnelig inntekt og i grunnlaget for særskatt med gjeldende
skattesatser på opphørstidspunktet. Beløpet fastsettes
av ligningsmyndighetene ved ligningen for det året den
særskattepliktige virksomheten opphører.
Sjette ledd gjelder tilsvarende når et
fjerningsunderskudd står udekket ved oppløsning
av et selskap eller annen skattepliktig innretning.
III
§ 3 bokstav g skal lyde:
Det gis ikke i noe tilfelle fradrag for avsetninger til
dekning av fremtidige utgifter til fjerning av innretninger brukt
i utvinning, behandling eller rørledningstransport.
IV
§ 5 sjette ledd annet punktum
skal lyde:
Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første
og tredje punktum samt tredje ledd får
tilsvarende anvendelse på overskytende friinntekt etter
foregående punktum.
V
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning for underskudd
oppstått fra og med inntektsåret 2003.
Endringen under III trer i kraft straks med virkning for fjerningsutgifter
pådratt fra og med lovens vedtakelse.
Endringen under IV trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2002.
B.
Vedtak til lov
om opphevelse av lov 25. april 1986 nr. 11 om
tilskudd til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen
(fjerningstilskuddsloven)
I
Lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjerning av innretninger
på kontinentalsokkelen oppheves.
II
Ved opphevelsen av lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til
fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen (fjerningstilskuddsloven)
skal følgende overgangsregel gjelde:
Utgifter til fjerning av innretninger brukt til utvinning, behandling
eller rørledningstransport av petroleum kan likevel kreves
behandlet etter reglene i fjerningstilskuddsloven dersom de er omfattet
av vedtak om fjerning etter petroleumsloven § 5-3 truffet
før vedtakelse av lov om opphevelse av fjerningstilskuddsloven,
og vedtak etter fjerningstilskuddsloven § 5 femte punktum
som innebærer at kjøperen av innretningen kan
legge selgerens inntekts- og skatteforhold til grunn ved beregningen
av statens tilskuddsandel.
For at fjerningstilskuddsloven i slike tilfeller skal gjelde,
må eieren av innretningen gi skriftlig melding om dette
til Oljeskattekontoret senest ved innlevering av selvangivelsen
for 2003.
III
Opphevelsen under I og overgangsregelen under II trer i kraft
straks med virkning for fjerningsutgifter pådratt fra og
med lovens vedtakelse.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. juni 2003
Siv Jensen |
Svein Flåtten |
leder |
ordfører |