2.1 Organisering av elever i grupper

Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, har merket seg at Regjeringens forslag om at de detaljerte klasseorganiseringsreglene blir erstattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform både for grunnskolen og for den videregående skole.

Komiteen har merket seg at noen høringsinstanser advarer mot negative virkninger av forslaget om å oppheve lovbestemmelsene om klassedelingstall, og at de høringsinstansene som har uttrykt positiv støtte til forslaget, tydelig understreker at den nye lovformuleringen ikke må medføre at sparetiltak får et hovedfokus.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at hensikten med lovendringen er å legge til rette for effektiv utnyttelse av ressurser og at målet fortsatt er å bedre elevenes læringsutbytte. Flertallet er kjent med at land som har innført et mer fleksibelt regelverk som åpner for større handlingsrom og gjør at flere spørsmål om organisering og arbeidsformer blir avgjort lokalt, har oppnådd en bedring i elevenes læringsutbytte. Flertallet deler Regjeringens oppfatning om at økt læringsutbytte er viktigere enn å oppfylle detaljerte organisatoriske bestemmelser. Flertallet deler også den oppfatning at varierte undervisningsformer og organisering kan føre til bedre utnyttelse av lærerressursene og derved også til et bedre faglig arbeidsmiljø for lærerne.

Flertallet understreker at det er viktig for den enkelte elev å føle sosial tilhørighet til en klart definert og stabil gruppe medelever. Flertallet forutsetter at når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre en basisgruppe.

Flertallet er opptatt av at begrepene "pedagogisk forsvarleg" og "tryggleiksmessig forsvarleg" får et reelt faglig innhold. Flertallet understreker at den handlefrihet som innføres, må følges opp av et velfungerende tilsynsapparat, men peker på at det da må legges inn beskrivelser av begrepene "pedagogisk forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig". Flertallet understreker at bl.a. elevsammensetning, aldersblanding, arbeidsform, fysiske rammebetingelser, antall voksne, pedagogisk kompetanse, tidsaspektet samt lærers skjønn er momenter som teller med i en vurdering av uttrykket "pedagogisk forsvarlig". Flertallet peker også på at lovens og forskriftenes krav om tilpasset opplæring og spesialundervisning ikke er foreslått endret.

Flertallet støtter at betegnelsen "klassestyrer" erstattes med betegnelsen "kontaktlærer".

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener det må stimuleres og legges til rette for et større mangfold i den offentlige skolen. Dette flertallet er enig i at sentrale bestemmelser som begrenser skolenes pedagogiske eller organisatoriske frihet bør fjernes. Dette flertallet mener at lover og forskrifter må gi rom for varierte undervisningsformer og ulike måter å organisere grupper på. Gjeldende regler for klassedeling er både en regel om organisering av klassene og en sikkerhetsbestemmelse for ressurstildeling. Klassedelingstallet har derfor minst to ulike funksjoner.

Dette flertallet viser til at lov og læreplaner understreker at den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring, og at undervisningen må tilrettelegges slik at dette blir realisert.

Dette flertallet viser til at en oppheving av klassedelingstallet vil styrke den lokale handlingsfrihet og den enkelte skoles handlingsrom. Dette flertallet viser til at elevgruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.

Dette flertallet vil understreke at fjerningen av klassedelingstallet ikke skal være et sparetiltak når det gjelder ressurstildeling. Inntil begrepene som forutsetter stor grad av skjønn er nærmere definert, utdypet og konkretisert, må gjeldende klassedelingstall legges til grunn som et minstenivå for ressurstildeling til skolene.

Dette flertallet vil understreke at lovendringen ikke er til hinder for at de skoler som ønsker det, kan fortsette med dagens klassedeling.

Dette flertallet viser også til tilsynsmyndighetenes mulighet til å sikre at det ikke skjer brudd på de skjønnsmessig utformede prinsippene i loven. Dette flertallet mener at de foreslåtte endringer sikrer at disse prinsippene blir overholdt, samtidig som den enkelte kommune og skole får økt frihet til å disponere egne ressurser. Dette flertallet ser det som viktig at tilsynsapparatet er tydelig og velfungerende, og mener derfor at begrepene "pedagogisk forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig" må defineres, utdypes og konkretiseres. Dette flertallet ber departementet behandle dette i meldingen med oppfølginger av kvalitetsutvalgets innstilling.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet.

Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stortingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til skolene."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til departementets forslag til endringer i dagens regler for klasseorganisering. Disse medlemmer støtter på nåværende grunnlag ikke departementets forslag om endringer i dagens regler for klasseorganisering. Disse medlemmer mener det er vanskelig å sikre disse pedagogiske og sosiale formål ved å erstatte klassedelingstallene med et generelt krav om at organiseringen skal være pedagogisk forsvarlig, og om at den skal ivareta elevenes sosiale tilhørighet. Disse medlemmer mener at departementets forslag ikke er fullgod erstatning for dagens klasseorganisering. Disse medlemmer viser til at Opplæringslovutvalget framholder blant annet viktigheten av at klassen skaper gode muligheter for trygghet og identitetsutvikling. Disse medlemmer viser til at det i dag foregår betydelig forsøksvirksomhet i skolen. Disse medlemmer vil understreke at skolen skal ha stor frihet til å organisere undervisningen i store og små grupper og at dagens lovgivning ikke er til hinder for dette. Disse medlemmer merker seg også at departementet i proposisjonen går inn for at skolen kan opprettholde dagens klasseorganisering.

Disse medlemmer viser til at klassedelingsreglene er en ressurssikringsregel som ikke kan behandles uavhengig av nytt finansieringssystem for skolen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke har fremmet andre alternativer som kan gi trygghet om at grunnskolen sikres tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer mener at behandlingen av eventuelle endringer i klassedelingsreglene må utsettes til andre alternativer kan vurderes.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at endringer i klasseorganiseringen først kan vurderes når Stortinget får en stortingsmelding om Kvalitetsutvalgets innstilling til behandling. Fram til den tid mener disse medlemmer at dagens bestemmelse om klasseorganisering må opprettholdes. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7 opprettholdes inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler."

Disse medlemmer mener subsidiært at når et flertall vil fjerne dagens regel om klasseorganisering, er det viktig å beholde denne som en ressurssikringsgaranti inntil Stortinget har fått behandlet oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Disse medlemmer reagerer på at det fremmes forslag om endringer i regelverk og styringssystemer for grunnopplæringa, uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Disse medlemmer mener at endringer i skolen bør behandles under ett av Stortinget, spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutvalget. Disse medlemmer deler bekymringen til en rekke høringsinstanser om at dette kan medføre en mulighet til innsparing på skolens bekostning. Disse medlemmer viser til at det i dag foregår mye forsøksarbeid i skolen og at det i dag er mulig å foreta forsøk på linje med det departementet foreslår. Disse medlemmer er enig i at minstenivået når det gjelder pedagogisk timebruk kan brukes på en annerledes måte. Disse medlemmer synes at forsøksarbeid i skolen er viktig for utvikling av kvalitet, spesielt i forbindelse med nye undervisningsmetoder. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at departementet ikke har noen forslag for å sikre dette, og at uttrykket pedagogisk forsvarlig er for vagt definert. Disse medlemmer ønsker ikke i en slik situasjon å endre klassedelingsreglene.

Disse medlemmer ønsker ikke å avvikle klassestyreren. Disse medlemmer mener at klassestyreren har en viktig funksjon, faglig og sosialt, både overfor elever og foreldre. Disse medlemmer mener videre at klassestyrerfunksjonen ikke får en god nok erstatning gjennom kontaktlærer.

Disse medlemmer er ikke enig i at ansvaret for utarbeidelse av halvårsrapport om elevens utvikling skal flyttes fra klassestyreren til skolen. Disse medlemmer mener at klassestyreren best kan håndtere dette ansvaret gjennom den daglige og jevnlige kontakt med elever og foreldre. Disse medlemmer mener samtidig at klassestyreren er et sentralt bindeledd mellom skole, elever og foreldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen deler Regjeringens ønske om å innføre et mer fleksibelt regelverk som gir større muligheter til å utnytte ressursene mer fleksibelt for å øke elevenes læringsutbytte. Disse medlemmer har også oppfattet ønsket fra Regjeringen om å få en avklarende behandling av saken før sommeren 2003 slik at skoleeierne får en avklaring mht. organisering og ressursbruk for skoleåret 2003/2004. Disse medlemmer viser til at det finnes handlingsrom for skoleeier innenfor dagens lovgivning og i tillegg gjennom adgang til forsøksvirksomhet.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreløpig ikke vil gi en rettledende norm for hva som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, og heller ikke på andre måter gir omtale som kan gi signaler til tilsynsmyndighet.

Likevel mener disse medlemmer det er viktig med en utdypning og konkretisering av de to uttrykkene som foreslås som sikringsbegrep for organisering av elever. En slik utdypning og konkretisering vil etter disse medlemmers mening være avgjørende for et velfungerende tilsyn som skal sikre kvalitet i pedagogisk og sikkerhetsmessig opplegg og i læringsutbytte. En utdypning og konkretisering vil også sikre at foreldre får reelt innsyn og derved reell mulighet til å ivareta elevenes interesser.

Disse medlemmer legger til grunn at det skal være et aktivt tilsyn med skoleeiere som oppnår dårligere resultat i kvalitetsvurdering og som ikke hurtig setter i gang tilfredsstillende tiltak for å bedre kvaliteten. Disse medlemmer er enig i at tilsynsmyndighetene normalt ikke legger føringer på hvilke tiltak som skal settes i verk.

I situasjoner der krav og rettigheter ikke blir innfridd etter at tilsynsmyndighetene har vært i dialog med skoleeier, må tilsynsmyndighet etter disse medlemmers oppfatning om nødvendig også vise hvilke tiltak som er relevante.

Disse medlemmer peker på at det også må etableres sanksjonsmidler som en viktig del av et velfungerende tilsyn. Endelig understreker disse medlemmer at lovendringen ikke er til hinder for at de skoler som ønsker det, kan fortsette med dagens klasseinndeling.

Disse medlemmer understreker imidlertid at det viktigste poenget i en sak som gjelder organisering av elever i grupper - et av de sentrale forhold som påvirker den enkelte elevs læringsresultat - er god sikring av elevens interesser. Det betyr også at foreldre og foresattes interesser må sikres. Etter disse medlemmers syn kan derfor ønsket om avklaring ikke medføre at hensyn til elevers og foreldres interesser settes til side eller svekkes.

Disse medlemmer peker på at dagens bestemmelser i opplæringslovens kapittel 8 virker som en regel om ressursbruk pr. elev. Disse medlemmer deler fullt ut det syn at det ikke synes å være en klar sammenheng mellom ressursbruk og læringsresultat hos den enkelte elev. Disse medlemmer deler også fullt ut det syn at regler om klassestørrelse ikke automatisk sikrer kvalitet i undervisningen. Likevel er dagens regler i opplæringslovens kapittel 8 de eneste klare ressursstyrende regler elever og foreldre har. Et bytte til en ressursstyring basert på uttrykket "pedagogisk forsvarlig" uten nærmere beskrivelse åpner for like mange fortolkninger som landet har kommuner og skoleeiere. Ivaretakelse av elevers og foreldres interesser med en ressursnormering om "pedagogisk forsvarlighet" krever etter disse medlemmers syn et velfungerende tilsynsapparat. En hovedforutsetning for et velfungerende tilsynsapparat er at tilsynet har entydige og avklarte retningslinjer som beskriver uttrykket "pedagogisk forsvarlig". Også for å sikre foreldre og foresattes mulighet til å følge opp skoletilbudet til sine barn er det viktig at begrepet beskrives.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens synspunkter om bedre tilsyn og at skoleeiers oppfølgning av et nasjonalt system for kvalitetsvurdering gjennom lovbestemmelser også vil bli gjort til gjenstand for tilsyn.

Etter disse medlemmers mening er både grunnlaget for tilsyn og organisering av tilsyn uavklart. Disse medlemmer viser til flertallsvedtak i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) om frittstående skoler, til Regjeringens omtale av godkjennings- og tilsynsorgan i RS2003 samt til Regjeringens henvisninger til kommende innstilling fra Kvalitetsutvalget.

Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at tilsyn funderes og organiseres på en måte som sikrer elevenes og foreldrenes interesser. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående skoler."

Disse medlemmer understreker at med innføring av mer fleksible regler for organisering av elever i grupper legges til grunn at undervisning også kan foregå i grupper organisert etter faglig nivå.

Disse medlemmer legger til grunn at lovendring der § 8-2 t.o.m. § 8-4 erstattes av ny § 8-2 om organisering av elever i grupper først trer i kraft når spørsmål om tilsyn og sikring av elevers og foreldres rettigheter er tilfredsstillende avklart og uttrykkene pedagogisk forsvarlig og sikkerhetsmessig forsvarlig er utdypet og konkretisert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2-12 tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2, oppheving av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2 og oppheving av § 11-3 avgjøres ved behandling av ny lovproposisjon og etter at Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående skoler."

2.2 Andre endringer

Komiteen har merket seg at endringen av regler for klassedeling medfører behov for justering av de regler ellers i loven som bygger på klassebegrepet. Komiteen har i denne forbindelse merket seg at rettigheter for mindretall om bruk av målform er videreført med den endring at uttrykket "klasse" er erstattet av "elevgruppe".

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er også enig i at dette ikke er til hinder for at elever med ulike hovedmål får opplæring sammen når dette ikke bryter med formålet knyttet til målform.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til departementets forslag om å modifisere retten til opplæring i et annet mål enn det kommunen har vedtatt. Disse medlemmer støtter derimot dagens ordning, at dersom minst ti elever i ett av klassetrinnene i 1-7 i en kommune ønsker skriftlig opplæring i et annet hovedmål enn kommunen, har de rett til egen klasse.

Komiteen har videre merket seg at Regjeringen foreslår å fjerne ordningen med klasseråd, og at Regjeringen viser til at elevdemokrati skal ivaretas gjennom forskrift samt at spørsmål knyttet til elevdemokrati også vil bli vurdert av Kvalitetsutvalget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og representanten Simonsen, understreker at elevdemokratiet må sikres og videreføres gjennom bestemmelser i lovteksten, og slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag til løsning.

Flertallet peker på at det i dagens grunnskole brukes klassekontakter uten at en slik ordning er hjemlet i loven. Flertallet understreker at bruk av klassekontakter er viktig for å sikre en plattform for felles foreldremedvirkning. Flertallet mener denne ordningen må videreføres og vil sikre ordningen gjennom omtale i loven.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapittel 11 i opplæringslova videreføres inntil videre."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av at elevdemokratiet sikres og finner at det gjøres gjennom de foreslåtte endringer. Disse medlemmer vil peke på at elevrådene sikres som et representativt organ uten at antall medlemmer er nedfelt i loven. Disse medlemmer finner det naturlig at antall medlemmer kan fastsettes lokalt og viser for øvrig til at det tas sikte på å endre forskriftene slik at kravene til elevdemokrati i læreplanen ikke på noen avgjørende måte blir påvirket av endring i klasseorganiseringsreglene. Disse medlemmer viser også til at Kvalitetsutvalget vil vurdere aktuelle sider ved elevdemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dagens elevdemokrati er en styrke i forhold til å utvikle demokratiforståelse og ikke minst innflytelse på utformingen av egen skolehverdag. Disse medlemmer mener at strukturen på dagens elevdemokrati skal opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen ønsker sterkere brukermedvirkning i skolen. Når det gjelder videregående skole, viser disse medlemmer til eget forslag i Dokument nr. 8:111 (2002-2003) som nylig er fremmet i Stortinget.

Disse medlemmer mener en sterk brukermedvirkning også bør medføre at samarbeidsutvalget i grunnskolen får flere foreldrerepresentanter og at skolens ledelse pålegges rapporteringsplikt om ressurssituasjonen og læringsresultatet ved skolen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 11-1 første ledd første punktum skal lyde:

Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, seks for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen.

Annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rapportar frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvaliteten i undervisninga og læringsresultata ved skolen."

2.3 Skoleledelse

Komiteen har merket seg at Regjeringen etter høringsrunden har justert forslaget om krav til kompetanse for rektorer. Komiteen har spesielt merket seg at når det blir tillatt for skoler å ha felles rektor, er det innført krav om at rektor skal holde seg fortrolig med den daglige virksomheten, og at Regjeringen har lagt inn en dispensasjonsadgang som tenkes brukt i særlige tilfelle dersom loven på dette punkt kan føre til et resultat som oppfattes som lite heldig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at med de utfordringer skolen står overfor, er det viktig at skolene rekrutterer skoleledere med solid utdanningsfaglig og pedagogisk kompetanse.

Flertallet vil dessuten understreke at ved tilsetting i lederstillinger må skolelederutdanning vektlegges.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at formell pedagogisk kompetanse for rektorer er viktig, men det åpnes for at personer som mangler godkjent utdanning for tilsetting i undervisningsstilling, jf. § 10-1 i opplæringslova, kan tilsettes som rektor. Arbeidserfaring fra utdanningsvirksomhet som har gitt god kjennskap til utdanningssektoren, kan erstatte formell pedagogisk utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i å videreføre dagens regler om at alle skoler skal ha en forsvarlig, faglig, pedagogisk administrativ ledelse, men ønsker ikke å oppheve de generelle kompetansekrav til rektor. Disse medlemmer deler oppfatningen om at realkompetanse bør vurderes på lik linje med annen kompetanse, men vil presisere at behovet for sterk og tydelig pedagogisk ledelse er stor i skolen. Disse medlemmer vil understreke at dette er viktig siden rektor er tett knyttet til arbeidet med kvalitet i opplæringen, utviklingsarbeid og faglig veiledning, og dette gjør at faglig og pedagogisk kompetanse hos den øverste leder er nødvendig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen støtter Regjeringens opprinnelige høringsforslag om å oppheve de formelle kompetansekravene som i dag må være oppfylt for å kunne være rektor. Disse medlemmer mener at spørsmålet om hvilken kompetanse det er behov for hos lederen ved den enkelte skole må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Disse medlemmer mener at skolens eier bør kunne foreta denne vurderingen inntil det er etablert en fast ordning med egne driftsstyrer med administrative, økonomiske og pedagogiske fullmakter for alle skoler eiet av det offentlige.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"§ 9-1 skal lyde:

Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Fleire skolar kan ha felles leiing."

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener rektor som øverste ansvarlig for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolen bør ha formell pedagogisk kompetanse. Selv om rektor skal fylle ulike funksjoner som krever tilleggskompetanse som leder, er skolen først og fremst en utdanningsinstitusjon der øverste leder bør inneha spesifikk fagkompetanse. Ut fra denne vurderingen mener dette medlem det er naturlig at hver skole har sin egen rektor, men med mulighet for å søke dispensasjon. Etter dette medlems vurdering vil en ordning med en rektor på flere skoler ikke være vesentlig mer kostnadskrevende da den enkelte skole vil måtte ha en mellomleder som stedfortreder med dertil økte lønnskostnader.

2.4 Organisering av opplæringen i yrkesfaglige studieretninger

Komiteen har merket seg at Regjeringen på dette punktet følger opp merknader fra komiteen da evalueringen av Reform 94 ble drøftet i Innst. S. nr. 246 (1998-1999) om St.meld. nr. 32 (1998-1999) og vedtak fra Stortinget 29. april 2002 om å øke yrkesrettingen i fagopplæringen med tilbud om alternative opplæringsløp frem til praksis/lærekandidat.

Komiteen er tilfreds med at den nye bestemmelsen i § 3-3 åpner for at større deler av opplæringen kan gjennomføres i bedrift i stedet for skole, og at opplæringen kan veksle mellom perioder i skole og i bedrift.

Komiteen viser til Dokument nr. 8:72 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 139 (2001-2002) om alternative veier fram til fagbrev. Stortinget sluttet seg til forslagene i dokumentet. Komiteen støtter forlaget om å lovfeste retten til å ta hele eller større del av opplæringen i bedrift.

Komiteen mener at lærlingen, fylkeskommunen og bedriften i samarbeid må lage opplæringsløp som tilpasses den enkelte lærling. Komiteen vil minne om at kandidater som trenger alternative løp i forhold til hovedmodellen, ofte vil ha problemer med å fungere i en tradisjonell skolesituasjon. Det er derfor viktig at det blir lagt til rette for ulike læringsarenaer også for denne delen av opplæringen. Komiteen mener at opplæringen i størst mulig grad bør legges til bedriften om har tegnet lærekontrakten. Med en slik tilrettelegging vil lærlingen lettere se sammenhengen mellom praksis og teori.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke at læreplanenes faglige krav også gjelder for kandidater som velger andre løp enn hovedmodellen 2+2. Det er fylkeskommunen som har det faglige ansvaret for den del av opplæringen som omfatter Grunnkurs og VKI. Dette ansvaret kan ikke overlates bedrifter som tegner kontrakt for hele eller større deler av utdanningsløpet.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det blir for detaljstyrende å legge godkjenningsretten til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda. Fylkeskommunen må få stå fritt til å legge godkjenningsmyndigheten til det organ som ut fra lokale forhold er mest egnet. Dette flertallet forutsetter medvirkning fra partene i arbeidslivet i organet. Dette flertallet foreslår:

"§ 3-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt/opplæringskontrakt som fastset at heile opplæringa, eller ein større del av opplæringa enn det som følgjer av læreplanen, skal skje i bedrift."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at partiet primært ønsker fylkeskommunen nedlagt, at yrkesopplæringsnemnda bør organiseres under NOKUT og at lærlingetilskuddet bør baseres på statlige tilskudd som betales direkte til den bedriften som lærlingen har kontrakt med. Disse medlemmer konstaterer at det foreløpig ikke er flertall for en slik løsning.

Innenfor en ordning med yrkesopplæringsnemnd lagt til fylkeskommunen understreker disse medlemmer at næringsliv bør være godt representert for å sikre praktisk yrkesretting.

2.5 Skolefritidsordningen

Komiteen har merket seg at Regjeringen nå følger opp vedtak i Innst. S. nr. 253 (2001-2002) som er basert på Kommuneøkonomiproposisjonen for 2003 (St.prp. nr. 64 (2001-2002)) og som medfører at statlig tilskudd til skolefritidsordning innlemmes i det ordinære rammetilskuddet. Komiteen har merket seg at Regjeringen ikke foreslår noen grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling for å dekke de utgiftene kommunen har til skolefritidsordning, og videre at Regjeringen foreslår at kommunen kan benytte andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbud om skolefritidsordning.

Komiteen legger til grunn at også frittstående skoler som oppfyller kravene til slik virksomhet, må kunne drive skolefritidsordning og at disse får et tilskudd pr. barn som tilsvarer gjennomsnittet av kommunens egne utgifter til skolefritidsordning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet først vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO) til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003.

Disse medlemmer mener at kommunenes dårlige økonomi og svært varierende dekningsgrad av SFO-tilbud vil føre til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen vil komme i form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler, noe som vil ramme fattige barnefamilier og familier med funksjonshemmede barn særlig hardt. Disse medlemmer ønsker en utbygging, og ikke nedbygging, av dette viktige velferdstilbudet, og mener skolefritidsordningen må styrkes og foreldrebetalingen reduseres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddet til skolefritidsordningen fortsatt bør opprettholdes som øremerket tilskudd, og går som en følge av dette imot Regjeringens forslag til ny § 13-7 i opplæringslova.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen er fornøyd med forslaget om at kommunen kan bruke andre til å oppfylle plikten til å gi tilbud om skolefritidsordning og at statstilskuddet til skolefritidsordningen som nå innlemmes i rammetilskuddet til kommunene også omfatter tilskudd til private skolefritidsordninger og til skolefritidsordninger ved frittstående skoler, drevet av slike skoler. Disse medlemmer peker på at dette bl.a. gir foreldre og/eller foreldreutvalg muligheten til å drive skolefritidsordning. Disse medlemmer forutsetter at en egen sak om tilsyn også avklarer tilsynsordningen for skolefritidsordning som etter disse medlemmers syn ikke bør plasseres hos kommunen.

Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag til ny § 13-7.

2.6 Økonomiske og administrative følger av lovforslaget

Komiteen har merket seg Regjeringens redegjørelse om at lovforslaget ikke medfører økonomiske konsekvenser for kommuner eller fylkeskommuner.