Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine
Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula
Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen
og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad
og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen,
har merket seg at Regjeringens forslag om at de detaljerte klasseorganiseringsreglene
blir erstattet av en mer kortfattet og skjønnsbasert reguleringsform både
for grunnskolen og for den videregående skole.
Komiteen har merket seg at noen høringsinstanser
advarer mot negative virkninger av forslaget om å oppheve
lovbestemmelsene om klassedelingstall, og at de høringsinstansene
som har uttrykt positiv støtte til forslaget, tydelig understreker
at den nye lovformuleringen ikke må medføre at
sparetiltak får et hovedfokus.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, viser til at hensikten med lovendringen er å legge
til rette for effektiv utnyttelse av ressurser og at målet
fortsatt er å bedre elevenes læringsutbytte. Flertallet er
kjent med at land som har innført et mer fleksibelt regelverk
som åpner for større handlingsrom og gjør
at flere spørsmål om organisering og arbeidsformer
blir avgjort lokalt, har oppnådd en bedring i elevenes
læringsutbytte. Flertallet deler Regjeringens
oppfatning om at økt læringsutbytte er viktigere
enn å oppfylle detaljerte organisatoriske bestemmelser. Flertallet deler
også den oppfatning at varierte undervisningsformer og organisering
kan føre til bedre utnyttelse av lærerressursene
og derved også til et bedre faglig arbeidsmiljø for
lærerne.
Flertallet understreker at det er viktig for den enkelte
elev å føle sosial tilhørighet til en
klart definert og stabil gruppe medelever. Flertallet forutsetter
at når klassebegrepet endres, skal den enkelte elev tilhøre
en basisgruppe.
Flertallet er opptatt av at begrepene "pedagogisk
forsvarleg" og "tryggleiksmessig forsvarleg" får et reelt
faglig innhold. Flertallet understreker at den handlefrihet
som innføres, må følges opp av et velfungerende
tilsynsapparat, men peker på at det da må legges
inn beskrivelser av begrepene "pedagogisk forsvarlig" og "trygghetsmessig
forsvarlig". Flertallet understreker at bl.a. elevsammensetning,
aldersblanding, arbeidsform, fysiske rammebetingelser, antall voksne,
pedagogisk kompetanse, tidsaspektet samt lærers skjønn
er momenter som teller med i en vurdering av uttrykket "pedagogisk
forsvarlig". Flertallet peker også på at
lovens og forskriftenes krav om tilpasset opplæring og
spesialundervisning ikke er foreslått endret.
Flertallet støtter at betegnelsen "klassestyrer" erstattes
med betegnelsen "kontaktlærer".
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre,
mener det må stimuleres og legges til rette for et større
mangfold i den offentlige skolen. Dette flertallet er
enig i at sentrale bestemmelser som begrenser skolenes pedagogiske
eller organisatoriske frihet bør fjernes. Dette
flertallet mener at lover og forskrifter må gi
rom for varierte undervisningsformer og ulike måter å organisere grupper
på. Gjeldende regler for klassedeling er både en
regel om organisering av klassene og en sikkerhetsbestemmelse for
ressurstildeling. Klassedelingstallet har derfor minst to ulike
funksjoner.
Dette flertallet viser til at lov og læreplaner understreker
at den enkelte elev har rett til tilpasset opplæring, og
at undervisningen må tilrettelegges slik at dette blir
realisert.
Dette flertallet viser til at en oppheving av klassedelingstallet
vil styrke den lokale handlingsfrihet og den enkelte skoles handlingsrom. Dette flertallet viser
til at elevgruppene ikke må være større
enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig.
Dette flertallet vil understreke at fjerningen av
klassedelingstallet ikke skal være et sparetiltak når det
gjelder ressurstildeling. Inntil begrepene som forutsetter stor
grad av skjønn er nærmere definert, utdypet og
konkretisert, må gjeldende klassedelingstall legges til
grunn som et minstenivå for ressurstildeling til skolene.
Dette flertallet vil understreke at lovendringen
ikke er til hinder for at de skoler som ønsker det, kan
fortsette med dagens klassedeling.
Dette flertallet viser også til tilsynsmyndighetenes
mulighet til å sikre at det ikke skjer brudd på de
skjønnsmessig utformede prinsippene i loven. Dette
flertallet mener at de foreslåtte endringer sikrer
at disse prinsippene blir overholdt, samtidig som den enkelte kommune
og skole får økt frihet til å disponere
egne ressurser. Dette flertallet ser det som viktig
at tilsynsapparatet er tydelig og velfungerende, og mener derfor
at begrepene "pedagogisk forsvarlig" og "trygghetsmessig forsvarlig"
må defineres, utdypes og konkretiseres. Dette flertallet ber
departementet behandle dette i meldingen med oppfølginger
av kvalitetsutvalgets innstilling.
Dette flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordningen påse
at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som et sparetiltak.
Klassedelingstallet skal ligge til grunn som minstenivå for
ressurstildeling også etter at bestemmelsen om klassedelingstall
er opphevet.
Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stortingsmelding
på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstilling å vurdere
ulike modeller for ressurstildeling til skolene."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til departementets forslag til endringer i dagens regler for klasseorganisering. Disse medlemmer støtter
på nåværende grunnlag ikke departementets
forslag om endringer i dagens regler for klasseorganisering. Disse
medlemmer mener det er vanskelig å sikre disse
pedagogiske og sosiale formål ved å erstatte klassedelingstallene
med et generelt krav om at organiseringen skal være pedagogisk
forsvarlig, og om at den skal ivareta elevenes sosiale tilhørighet. Disse
medlemmer mener at departementets forslag ikke er fullgod
erstatning for dagens klasseorganisering. Disse medlemmer viser
til at Opplæringslovutvalget framholder blant annet viktigheten
av at klassen skaper gode muligheter for trygghet og identitetsutvikling. Disse
medlemmer viser til at det i dag foregår betydelig
forsøksvirksomhet i skolen. Disse medlemmer vil understreke
at skolen skal ha stor frihet til å organisere undervisningen
i store og små grupper og at dagens lovgivning ikke er
til hinder for dette. Disse medlemmer merker seg
også at departementet i proposisjonen går inn
for at skolen kan opprettholde dagens klasseorganisering.
Disse medlemmer viser til at klassedelingsreglene
er en ressurssikringsregel som ikke kan behandles uavhengig av nytt
finansieringssystem for skolen. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen ikke har fremmet andre alternativer som kan gi trygghet
om at grunnskolen sikres tilstrekkelige ressurser. Disse
medlemmer mener at behandlingen av eventuelle endringer
i klassedelingsreglene må utsettes til andre alternativer
kan vurderes.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn
at endringer i klasseorganiseringen først kan vurderes
når Stortinget får en stortingsmelding om Kvalitetsutvalgets
innstilling til behandling. Fram til den tid mener disse
medlemmer at dagens bestemmelse om klasseorganisering må opprettholdes. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Opplæringsloven § 2-5, § 5-5, § 8-2, § 8-3, § 8-4, § 9-1, § 11-3, § 11-12, § 13-7
opprettholdes inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om
ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m., Regjeringens
oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling og egen sak
om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående
skoler."
Disse medlemmer mener subsidiært at når et
flertall vil fjerne dagens regel om klasseorganisering, er det viktig å beholde
denne som en ressurssikringsgaranti inntil Stortinget har fått
behandlet oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling.
Disse medlemmer reagerer på at det fremmes
forslag om endringer i regelverk og styringssystemer for grunnopplæringa,
uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Disse medlemmer mener
at endringer i skolen bør behandles under ett av Stortinget,
spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutvalget. Disse
medlemmer deler bekymringen til en rekke høringsinstanser
om at dette kan medføre en mulighet til innsparing på skolens bekostning. Disse
medlemmer viser til at det i dag foregår mye forsøksarbeid
i skolen og at det i dag er mulig å foreta forsøk
på linje med det departementet foreslår. Disse
medlemmer er enig i at minstenivået når
det gjelder pedagogisk timebruk kan brukes på en annerledes
måte. Disse medlemmer synes at forsøksarbeid
i skolen er viktig for utvikling av kvalitet, spesielt i forbindelse
med nye undervisningsmetoder. Disse medlemmer vil imidlertid
understreke at departementet ikke har noen forslag for å sikre
dette, og at uttrykket pedagogisk forsvarlig er for vagt definert. Disse
medlemmer ønsker ikke i en slik situasjon å endre
klassedelingsreglene.
Disse medlemmer ønsker ikke å avvikle klassestyreren. Disse
medlemmer mener at klassestyreren har en viktig funksjon,
faglig og sosialt, både overfor elever og foreldre. Disse
medlemmer mener videre at klassestyrerfunksjonen ikke får
en god nok erstatning gjennom kontaktlærer.
Disse medlemmer er ikke enig i at ansvaret for
utarbeidelse av halvårsrapport om elevens utvikling skal
flyttes fra klassestyreren til skolen. Disse medlemmer mener
at klassestyreren best kan håndtere dette ansvaret gjennom
den daglige og jevnlige kontakt med elever og foreldre. Disse
medlemmer mener samtidig at klassestyreren er et sentralt
bindeledd mellom skole, elever og foreldre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen deler Regjeringens ønske
om å innføre et mer fleksibelt regelverk som gir
større muligheter til å utnytte ressursene mer
fleksibelt for å øke elevenes læringsutbytte. Disse
medlemmer har også oppfattet ønsket fra
Regjeringen om å få en avklarende behandling av
saken før sommeren 2003 slik at skoleeierne får
en avklaring mht. organisering og ressursbruk for skoleåret
2003/2004. Disse medlemmer viser til at
det finnes handlingsrom for skoleeier innenfor dagens lovgivning
og i tillegg gjennom adgang til forsøksvirksomhet.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen
foreløpig ikke vil gi en rettledende norm for hva som er
pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig, og heller ikke på andre
måter gir omtale som kan gi signaler til tilsynsmyndighet.
Likevel mener disse medlemmer det er viktig med
en utdypning og konkretisering av de to uttrykkene som foreslås
som sikringsbegrep for organisering av elever. En slik utdypning
og konkretisering vil etter disse medlemmers mening
være avgjørende for et velfungerende tilsyn som
skal sikre kvalitet i pedagogisk og sikkerhetsmessig opplegg og
i læringsutbytte. En utdypning og konkretisering vil også sikre
at foreldre får reelt innsyn og derved reell mulighet til å ivareta
elevenes interesser.
Disse medlemmer legger til grunn at det skal være
et aktivt tilsyn med skoleeiere som oppnår dårligere
resultat i kvalitetsvurdering og som ikke hurtig setter i gang tilfredsstillende
tiltak for å bedre kvaliteten. Disse medlemmer er
enig i at tilsynsmyndighetene normalt ikke legger føringer
på hvilke tiltak som skal settes i verk.
I situasjoner der krav og rettigheter ikke blir innfridd etter
at tilsynsmyndighetene har vært i dialog med skoleeier,
må tilsynsmyndighet etter disse medlemmers oppfatning
om nødvendig også vise hvilke tiltak som er relevante.
Disse medlemmer peker på at det også må etableres
sanksjonsmidler som en viktig del av et velfungerende tilsyn. Endelig
understreker disse medlemmer at lovendringen ikke
er til hinder for at de skoler som ønsker det, kan fortsette
med dagens klasseinndeling.
Disse medlemmer understreker imidlertid at det
viktigste poenget i en sak som gjelder organisering av elever i
grupper - et av de sentrale forhold som påvirker den enkelte
elevs læringsresultat - er god sikring av elevens interesser.
Det betyr også at foreldre og foresattes interesser må sikres.
Etter disse medlemmers syn kan derfor ønsket
om avklaring ikke medføre at hensyn til elevers og foreldres interesser
settes til side eller svekkes.
Disse medlemmer peker på at dagens bestemmelser
i opplæringslovens kapittel 8 virker som en regel om ressursbruk
pr. elev. Disse medlemmer deler fullt ut det syn
at det ikke synes å være en klar sammenheng mellom
ressursbruk og læringsresultat hos den enkelte elev. Disse
medlemmer deler også fullt ut det syn at regler
om klassestørrelse ikke automatisk sikrer kvalitet i undervisningen.
Likevel er dagens regler i opplæringslovens kapittel 8 de
eneste klare ressursstyrende regler elever og foreldre har. Et bytte
til en ressursstyring basert på uttrykket "pedagogisk forsvarlig"
uten nærmere beskrivelse åpner for like mange
fortolkninger som landet har kommuner og skoleeiere. Ivaretakelse
av elevers og foreldres interesser med en ressursnormering om "pedagogisk
forsvarlighet" krever etter disse medlemmers syn
et velfungerende tilsynsapparat. En hovedforutsetning for et velfungerende
tilsynsapparat er at tilsynet har entydige og avklarte retningslinjer
som beskriver uttrykket "pedagogisk forsvarlig". Også for å sikre
foreldre og foresattes mulighet til å følge opp
skoletilbudet til sine barn er det viktig at begrepet beskrives.
Disse medlemmer har merket seg Regjeringens synspunkter
om bedre tilsyn og at skoleeiers oppfølgning av et nasjonalt
system for kvalitetsvurdering gjennom lovbestemmelser også vil
bli gjort til gjenstand for tilsyn.
Etter disse medlemmers mening er både grunnlaget
for tilsyn og organisering av tilsyn uavklart. Disse medlemmer viser
til flertallsvedtak i Innst. O. nr. 80 (2002-2003) om frittstående
skoler, til Regjeringens omtale av godkjennings- og tilsynsorgan
i RS2003 samt til Regjeringens henvisninger til kommende innstilling
fra Kvalitetsutvalget.
Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at
tilsyn funderes og organiseres på en måte som sikrer
elevenes og foreldrenes interesser. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om organisering
av godkjenning og tilsyn med alle grunnskoler og videregående
skoler."
Disse medlemmer understreker at med innføring
av mer fleksible regler for organisering av elever i grupper legges
til grunn at undervisning også kan foregå i grupper
organisert etter faglig nivå.
Disse medlemmer legger til grunn at lovendring
der § 8-2 t.o.m. § 8-4 erstattes
av ny § 8-2 om organisering av elever i grupper
først trer i kraft når spørsmål
om tilsyn og sikring av elevers og foreldres rettigheter er tilfredsstillende
avklart og uttrykkene pedagogisk forsvarlig og sikkerhetsmessig forsvarlig
er utdypet og konkretisert.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Ikrafttredelse av endring i § 2-5 fjerde ledd, § 2-12
tredje ledd, § 5-5 andre ledd, ny § 8-2,
oppheving av §§ 8-3 og 8-4, endring i § 11-2
og oppheving av § 11-3 avgjøres ved behandling
av ny lovproposisjon og etter at Stortinget har behandlet St.meld.
nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen
m.m., Regjeringens oppfølging av Kvalitetsutvalgets innstilling
og egen sak om godkjenning og tilsyn for alle grunnskoler og videregående
skoler."
Komiteen har merket seg at endringen
av regler for klassedeling medfører behov for justering
av de regler ellers i loven som bygger på klassebegrepet. Komiteen har
i denne forbindelse merket seg at rettigheter for mindretall om
bruk av målform er videreført med den endring
at uttrykket "klasse" er erstattet av "elevgruppe".
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, er også enig i at dette ikke er til
hinder for at elever med ulike hovedmål får opplæring
sammen når dette ikke bryter med formålet knyttet
til målform.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til departementets forslag om å modifisere retten til opplæring
i et annet mål enn det kommunen har vedtatt. Disse
medlemmer støtter derimot dagens ordning, at dersom
minst ti elever i ett av klassetrinnene i 1-7 i en kommune ønsker skriftlig
opplæring i et annet hovedmål enn kommunen, har
de rett til egen klasse.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen
foreslår å fjerne ordningen med klasseråd,
og at Regjeringen viser til at elevdemokrati skal ivaretas gjennom
forskrift samt at spørsmål knyttet til elevdemokrati
også vil bli vurdert av Kvalitetsutvalget.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representanten Simonsen, understreker at elevdemokratiet
må sikres og videreføres gjennom bestemmelser
i lovteksten, og slutter seg derfor ikke til Regjeringens forslag
til løsning.
Flertallet peker på at det i dagens grunnskole brukes
klassekontakter uten at en slik ordning er hjemlet i loven. Flertallet understreker
at bruk av klassekontakter er viktig for å sikre en plattform
for felles foreldremedvirkning. Flertallet mener
denne ordningen må videreføres og vil sikre ordningen gjennom
omtale i loven.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lovforslag om elevdemokrati
og foreldremedvirkning og forutsetter at intensjon og bestemmelser
i dagens kapittel 11 i opplæringslova videreføres
inntil videre."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre understreker viktigheten av at elevdemokratiet
sikres og finner at det gjøres gjennom de foreslåtte
endringer. Disse medlemmer vil peke på at
elevrådene sikres som et representativt organ uten at antall
medlemmer er nedfelt i loven. Disse medlemmer finner det
naturlig at antall medlemmer kan fastsettes lokalt og viser for øvrig
til at det tas sikte på å endre forskriftene slik
at kravene til elevdemokrati i læreplanen ikke på noen
avgjørende måte blir påvirket av endring
i klasseorganiseringsreglene. Disse medlemmer viser
også til at Kvalitetsutvalget vil vurdere aktuelle sider
ved elevdemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at dagens elevdemokrati er en styrke i forhold til å utvikle
demokratiforståelse og ikke minst innflytelse på utformingen
av egen skolehverdag. Disse medlemmer mener at strukturen på dagens
elevdemokrati skal opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen ønsker sterkere brukermedvirkning
i skolen. Når det gjelder videregående skole,
viser disse medlemmer til eget forslag i Dokument
nr. 8:111 (2002-2003) som nylig er fremmet i Stortinget.
Disse medlemmer mener en sterk brukermedvirkning
også bør medføre at samarbeidsutvalget i
grunnskolen får flere foreldrerepresentanter og at skolens
ledelse pålegges rapporteringsplikt om ressurssituasjonen
og læringsresultatet ved skolen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 11-1 første ledd første
punktum skal lyde:
Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med
to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette,
seks for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen.
Annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Samarbeidsutvalet skal behandle halvårlege rapportar
frå skoleleiinga om ressurssituasjonen, kvaliteten i undervisninga
og læringsresultata ved skolen."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
etter høringsrunden har justert forslaget om krav til kompetanse
for rektorer. Komiteen har spesielt merket seg at
når det blir tillatt for skoler å ha felles rektor, er
det innført krav om at rektor skal holde seg fortrolig
med den daglige virksomheten, og at Regjeringen har lagt inn en
dispensasjonsadgang som tenkes brukt i særlige tilfelle
dersom loven på dette punkt kan føre til et resultat
som oppfattes som lite heldig.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, mener at med de utfordringer skolen står
overfor, er det viktig at skolene rekrutterer skoleledere med solid
utdanningsfaglig og pedagogisk kompetanse.
Flertallet vil dessuten understreke at ved tilsetting
i lederstillinger må skolelederutdanning vektlegges.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at formell pedagogisk kompetanse for rektorer er viktig, men
det åpnes for at personer som mangler godkjent utdanning
for tilsetting i undervisningsstilling, jf. § 10-1
i opplæringslova, kan tilsettes som rektor. Arbeidserfaring
fra utdanningsvirksomhet som har gitt god kjennskap til utdanningssektoren,
kan erstatte formell pedagogisk utdanning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er
enig i å videreføre dagens regler om at alle skoler
skal ha en forsvarlig, faglig, pedagogisk administrativ ledelse,
men ønsker ikke å oppheve de generelle kompetansekrav
til rektor. Disse medlemmer deler oppfatningen om
at realkompetanse bør vurderes på lik linje med
annen kompetanse, men vil presisere at behovet for sterk og tydelig
pedagogisk ledelse er stor i skolen. Disse medlemmer vil
understreke at dette er viktig siden rektor er tett knyttet til
arbeidet med kvalitet i opplæringen, utviklingsarbeid og
faglig veiledning, og dette gjør at faglig og pedagogisk
kompetanse hos den øverste leder er nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen støtter Regjeringens
opprinnelige høringsforslag om å oppheve de formelle
kompetansekravene som i dag må være oppfylt for å kunne
være rektor. Disse medlemmer mener at spørsmålet om
hvilken kompetanse det er behov for hos lederen ved den enkelte
skole må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Disse
medlemmer mener at skolens eier bør kunne foreta
denne vurderingen inntil det er etablert en fast ordning med egne
driftsstyrer med administrative, økonomiske og pedagogiske fullmakter
for alle skoler eiet av det offentlige.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 9-1 skal lyde:
Kvar skole skal ha ein forsvarleg fagleg, pedagogisk og
administrativ leiing. Fleire skolar kan ha felles leiing."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
rektor som øverste ansvarlig for det pedagogiske utviklingsarbeidet
ved skolen bør ha formell pedagogisk kompetanse. Selv om
rektor skal fylle ulike funksjoner som krever tilleggskompetanse
som leder, er skolen først og fremst en utdanningsinstitusjon
der øverste leder bør inneha spesifikk fagkompetanse.
Ut fra denne vurderingen mener dette medlem det er
naturlig at hver skole har sin egen rektor, men med mulighet for å søke
dispensasjon. Etter dette medlems vurdering vil en
ordning med en rektor på flere skoler ikke være
vesentlig mer kostnadskrevende da den enkelte skole vil måtte
ha en mellomleder som stedfortreder med dertil økte lønnskostnader.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
på dette punktet følger opp merknader fra komiteen
da evalueringen av Reform 94 ble drøftet i Innst. S. nr. 246
(1998-1999) om St.meld. nr. 32 (1998-1999) og vedtak fra Stortinget
29. april 2002 om å øke yrkesrettingen
i fagopplæringen med tilbud om alternative opplæringsløp
frem til praksis/lærekandidat.
Komiteen er tilfreds med at den nye bestemmelsen
i § 3-3 åpner for at større
deler av opplæringen kan gjennomføres i bedrift
i stedet for skole, og at opplæringen kan veksle mellom
perioder i skole og i bedrift.
Komiteen viser til Dokument nr. 8:72 (2001-2002),
jf. Innst. S. nr. 139 (2001-2002) om alternative veier fram til
fagbrev. Stortinget sluttet seg til forslagene i dokumentet. Komiteen støtter
forlaget om å lovfeste retten til å ta hele eller
større del av opplæringen i bedrift.
Komiteen mener at lærlingen, fylkeskommunen
og bedriften i samarbeid må lage opplæringsløp som
tilpasses den enkelte lærling. Komiteen vil minne
om at kandidater som trenger alternative løp i forhold
til hovedmodellen, ofte vil ha problemer med å fungere
i en tradisjonell skolesituasjon. Det er derfor viktig at det blir
lagt til rette for ulike læringsarenaer også for
denne delen av opplæringen. Komiteen mener
at opplæringen i størst mulig grad bør legges
til bedriften om har tegnet lærekontrakten. Med en slik
tilrettelegging vil lærlingen lettere se sammenhengen mellom
praksis og teori.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, vil understreke
at læreplanenes faglige krav også gjelder for
kandidater som velger andre løp enn hovedmodellen 2+2.
Det er fylkeskommunen som har det faglige ansvaret for den del av
opplæringen som omfatter Grunnkurs og VKI. Dette ansvaret
kan ikke overlates bedrifter som tegner kontrakt for hele eller
større deler av utdanningsløpet.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, mener det blir for detaljstyrende å legge
godkjenningsretten til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.
Fylkeskommunen må få stå fritt til å legge
godkjenningsmyndigheten til det organ som ut fra lokale forhold
er mest egnet. Dette flertallet forutsetter medvirkning
fra partene i arbeidslivet i organet. Dette flertallet foreslår:
"§ 3-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Fylkeskommunen kan i det enkelte tilfellet godkjenne lærekontrakt/opplæringskontrakt
som fastset at heile opplæringa, eller ein større
del av opplæringa enn det som følgjer av læreplanen,
skal skje i bedrift."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til at partiet primært ønsker
fylkeskommunen nedlagt, at yrkesopplæringsnemnda bør organiseres
under NOKUT og at lærlingetilskuddet bør baseres
på statlige tilskudd som betales direkte til den bedriften
som lærlingen har kontrakt med. Disse medlemmer konstaterer
at det foreløpig ikke er flertall for en slik løsning.
Innenfor en ordning med yrkesopplæringsnemnd lagt til
fylkeskommunen understreker disse medlemmer at næringsliv
bør være godt representert for å sikre
praktisk yrkesretting.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
nå følger opp vedtak i Innst. S. nr. 253 (2001-2002)
som er basert på Kommuneøkonomiproposisjonen for 2003
(St.prp. nr. 64 (2001-2002)) og som medfører at statlig
tilskudd til skolefritidsordning innlemmes i det ordinære
rammetilskuddet. Komiteen har merket seg at Regjeringen
ikke foreslår noen grense for hva som kan kreves av foreldrebetaling
for å dekke de utgiftene kommunen har til skolefritidsordning, og
videre at Regjeringen foreslår at kommunen kan benytte
andre til å oppfylle kommunens plikt til å gi tilbud
om skolefritidsordning.
Komiteen legger til grunn at også frittstående skoler
som oppfyller kravene til slik virksomhet, må kunne drive
skolefritidsordning og at disse får et tilskudd pr. barn
som tilsvarer gjennomsnittet av kommunens egne utgifter til skolefritidsordning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet
først vedtok å redusere tilskuddet til skolefritidsordningen (SFO)
til det halve, for deretter å innlemme det i rammetilskuddet
til kommunene fra 1. august 2003.
Disse medlemmer mener at kommunenes dårlige økonomi
og svært varierende dekningsgrad av SFO-tilbud vil føre
til en svekkelse av skolefritidsordningen. Regningen vil komme i
form av flere kutt i tilbudet og økte egenandeler, noe
som vil ramme fattige barnefamilier og familier med funksjonshemmede
barn særlig hardt. Disse medlemmer ønsker
en utbygging, og ikke nedbygging, av dette viktige velferdstilbudet,
og mener skolefritidsordningen må styrkes og foreldrebetalingen
reduseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mener at tilskuddet til skolefritidsordningen
fortsatt bør opprettholdes som øremerket tilskudd,
og går som en følge av dette imot Regjeringens
forslag til ny § 13-7 i opplæringslova.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen er fornøyd med forslaget
om at kommunen kan bruke andre til å oppfylle plikten til å gi
tilbud om skolefritidsordning og at statstilskuddet til skolefritidsordningen
som nå innlemmes i rammetilskuddet til kommunene også omfatter
tilskudd til private skolefritidsordninger og til skolefritidsordninger
ved frittstående skoler, drevet av slike skoler. Disse medlemmer peker
på at dette bl.a. gir foreldre og/eller foreldreutvalg
muligheten til å drive skolefritidsordning. Disse
medlemmer forutsetter at en egen sak om tilsyn også avklarer
tilsynsordningen for skolefritidsordning som etter disse
medlemmers syn ikke bør plasseres hos kommunen.
Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens
forslag til ny § 13-7.
Komiteen har merket seg Regjeringens
redegjørelse om at lovforslaget ikke medfører økonomiske
konsekvenser for kommuner eller fylkeskommuner.