Når det gjelder dagens krav til hvem som bør oppnevnes
som medlemmer, vises det til påtaleinstruksen § 34-1
annet ledd, jf. Ot.prp. nr. 4 (1994-95) om lov om endringer i straffeloven
m.m. hvor departementet uttaler at til organet vil det bli oppnevnt
fortrinnsvis to, men i alle fall ett medlem, som ikke tidligere
har arbeidet i politi eller påtalemyndighet.
Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at det
kan synes uheldig dersom man i en ordning for etterforsking av denne
type saker kun har medlemmer med politi- og påtalebakgrunn.
Det har ut fra hensynet til publikums tillit til ordningen og for å sikre
en uhildet behandling, også vært et mål å rekruttere
personer uten politi- og påtalebakgrunn til etterforskingsorganene.
Bakgrunnen har vært antakelsen om at ikke bare ansatte,
men også tidligere ansatte innen politiet og påtalemyndigheten
har et habilitetsproblem.
Høringsinstansene er overveiende positive til at den
sammensetning av kompetanse man har under dagens ordning, med personer
med bakgrunn som dommere, forsvarsadvokater og politietterforskere, videreføres.
Betydningen av etterforskingskompetanse understrekes av langt de
fleste høringsinstansene.
Departementet ser det slik at Spesialenheten bør kunne
anmode om bistand og bestille tjenester fra ulike kompetansemiljø på de
fagfelt hvor denne selv ikke kan forventes å knytte til
seg egen kompetanse. For eksempel besitter politiets særorganer
særlig god kompetanse innen sine fagområder, noe
som kan være en ressurs også i Spesialenhetens
saker.
Departementet har merket seg de prinsipielle og praktiske argumentene
mot forslaget om karantenetid. Samtidig taler en rekke argumenter
for en slik regel fremfor en regel om at en viss andel skal være uten
erfaring fra politi- og påtalemyndighet. Det sentrale bør,
slik departementet ser det, være å fremskaffe
de best kvalifiserte personene, samtidig som man gjennom karantenetid
kan ivareta hensynet til tilliten. Departementet finner det således
hensiktsmessig å foreslå karantenetid på 2 år
for de av avdelingenes medlemmer som rekrutteres fra stillinger
som dommere eller advokater.
Departementet vurderer det samlet sett dit hen at de regionale
avdelingene i hovedsak bør få politifaglig etterforskingskompetanse
fra tidligere polititjenestemenn. Slik vil man muligens kunne unngå noe kritikk
i form av at polititjenestemenn etterforsker kolleger. De tidligere
polititjenestemennene som rekrutteres til verv, bør derfor
ha en tilsvarende karantenetid som de øvrige medlemmene.
Da det for bemanning av ledelsen og avdelingen som omfatter Østlands-
og Oslofjordområdet vil være tale om stillinger
på heltid, fremstår det ikke som naturlig å operere
med verken karantenetid eller lignende for ansatte med bakgrunn
i politiet eller påtalemyndigheten, da dette ikke forekommer
i andre deler av straffesakssystemet. Det samme gjelder i den grad
en ansetter etterforskere på heltid til de øvrige
avdelingene.
Departementet antar at det vil være behov for om lag
10 personer i full stilling ved avdelingen som omfatter Østlands-
og Oslofjordområdet. Dette bør være både
personer med erfaring som politietterforsker og med erfaring som
dommere eller forsvarsadvokater. Av hensyn til saksmengden anses
det ikke å være behov for ansatte i full stilling
i de øvrige regionale avdelinger. Personer med erfaring
som dommere, advokater og politietterforskere vil fortsatt være
de mest aktuelle gruppene for å inneha denne type verv.
Departementet ser det som helt nødvendig at lederen
av Spesialenheten har juridisk embetseksamen og bred juridisk erfaring
for å kunne utøve påtaleansvaret. I utøvelsen
av påtaleansvaret vil lederen og eventuelt de andre som
tildeles påtalemyndighet være underordnet riksadvokaten.
Lederen av enheten bør etter departementets oppfatning
ikke ta del i etterforskingsledelsen i de konkrete saker, men vurdere påtalespørsmålet
når innstilling foreligger fra en av de regionale avdelinger.
Komiteen ser det som avgjørende
at rekrutteringen til organet ivaretar at det er godt kvalifiserte personer
som ansettes, samtidig som det er nødvendig organisatorisk
avstand til dem som etterforskes.
Komiteen finner det nødvendig å understreke at
målet med omorganiseringen er å sikre en rettsikker
og ensartet behandling av dem som vil anmelde ansatte i politiet
eller påtalemyndigheten. For å oppnå dette
er det avgjørende at de ansatte er uavhengige og at det
er nødvendig organisatorisk avstand mellom etterforsker
og anmeldt embets- eller tjenestemann. Å sikre at allmennheten
har tillitt til etterforskningen av disse sakene er et viktig mål
for omorganiseringen.
Komiteen støtter forslaget om at Spesialenheten
skal kunne anmode om bistand og bestille tjenester fra ulike kompetansemiljø på de
fagfelt hvor denne selv ikke kan forventes å knytte til
seg egen kompetanse.