Regjeringen har av EFTAs overvåkingsorgan ESA blitt
bedt om å redegjøre for BSU-ordningens vilkår
om at fradrag bare gis for innskudd i "innenlandsk bank, samvirkelag
eller fast organisert innenlandsk spareforening". Regjeringen antar
at vilkåret ikke kan opprettholdes uten å komme
i konflikt med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og
foreslår derfor å endre bestemmelsen slik at også innskudd
i spareinstitusjoner i andre EØS-stater kan oppfylle vilkårene
for fradrag. Endringen begrenses til å gjelde innskudd
i andre EØS-stater, jf. forslag til endring av skatteloven § 16-10
første ledd første punktum.
Det er i dag bankene som er ansvarlige for innrapportering av
bevegelser på BSU-konti de har til forvaltning og om eventuelle
brudd på sparevilkårene. Norske skattemyndigheter
har ikke kompetanse til å pålegge utenlandske
spareinstitusjoner denne plikten, og Regjeringen legger derfor opp
til at skattytere som velger å opprette BSU-konto i utlandet, selv
må stå for innrapporteringen.
Da skattyters plikt til å gi opplysninger om konti i
utlandet allerede følger av ligningslovens bestemmelser
med tilhørende forskrifter, har Regjeringen ikke funnet
det nødvendig å foreslå en egen bestemmelse
om dette i skatteloven. Nærmere regulering av hva slags
opplysninger som skal kreves, bør eventuelt gis i Finansdepartementets
forskrift til BSU-reglene. For skattytere som har eller oppretter
BSU-konto i Norge, skal rapporteringen fortsatt gjøres
av spareinstitusjonen.
Det vil være i skattyters egen interesse å melde fra
om eventuelle innskudd som gir rett til skattefradrag. Derimot vil
skattyter ikke ha samme motivasjon for å melde fra om eventuelle
brudd på sparevilkårene. Det er derfor nødvendig å sørge
for at skattyter ikke lar være å gi opplysninger
i disse tilfellene. Regjeringen foreslår derfor at skattyters
brudd på opplysningsplikten tilknyttet BSU-konto i utlandet skal
anses som brudd på sparevilkårene med mindre det
foreligger særlige omstendigheter som har hindret skattyter
i å gi opplysningene. Det må ikke være kurant
for skattyter å påberope seg denne unntaksbestemmelsen,
da ligningen ved sparing i utlandet er basert på at skattyter
fremskaffer denne informasjonen.
Finansdepartementet har i skatteloven § 16-10 siste
ledd hjemmel til å gi utfyllende bestemmelser om BSU-ordningen
i forskrift. Det legges derfor opp til at bestemmelsen om konsekvensen
av brudd på opplysningsplikten ved sparing i utlandet,
tas inn i forskriften.
Endringen forventes ikke å ha provenymessige virkninger
av betydning. I forbindelse med omlegging av rutiner og utforming
av ny veiledning forventes det imidlertid å påløpe
enkelte etableringskostnader. I løpende kostnader antas
ikke regelendringen å innebære noen endring sammenlignet
med dagens ordning.
Lovendringen foreslås å tre i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2004.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.